;;; location.php?ac_id=11022&lo_id=NO_narvi [140010] |Narvikfjellene [140020] |

[140030] |Det står et sus av malm og rallare over Narvik. [140040] |En av de fineste måtene å bli kjent med fjellene rundt malmbyen på er å følge i rallarnes spor langs den gamle anleggsveien mellom Bjørnfjell og Rombaksbotn. [140050] |Med sine sirlige oppmurte kanter minner den lite om nåtidens anleggsveier. [140060] |Rallarene bygde denne veien for å anlegge den imponerende Ofotbanen fra Narvik til Sverige. [140070] |

[140080] |Fjellplatået som møter deg over tregrensen ligger for en stor del mellom 650 og 1000 meter over havet. [140090] |Landskapet er brutt av storslagne fjellformasjoner med spisse topper der breene står i slående kontrast til de frodige dalgangene. [140110] |Nordkalottruta krysser over fra Hukejaure i Sverige til Gautelishytta og fortsetter sørover etter hyttene i Norge. [140120] |Ved Hellemobotn tar den østover igjen inn i Sverige. [140130] |

[140140] |Ut mot kysten byr imponerende topper som Stetinden, Kuglhornet og Eidetind på kongelige muligheter for de klatreinteresserte. [140150] |

[140160] |Mest populære ruter: [140170] |

[140180] |Fra Katterat til Hunddalshytta og videre til Beisfjord eller Cunojavvrehytta. [140190] |Fra Sitashytta til Paurohytta og fra Cunojavrrehytta til Chainavaggehytta og Skjomdalen-Losistua-Cainhavaggehytta-Skjomdalen. [140210] |Gode startsteder: [140220] |

[140230] |Bjørnfjell, Katterat på Ofotbanen, Sørskjomen. [140240] |Norddalen og Sørdalen i Skjomen. [140250] |Gautelisvatnet og Kjårda er endesteder for veiene fra Sørdalen. [140260] |

[140270] |Kart: [140280] |

[140290] |I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000 fins Läntmäteriets Fjällkarta BD 6 Abisko-Kebnekaise-Narvik og BD 7 Sitasjaure-Ritsem i målestokk 1:100 000. ;;; location.php?ac_id=11022&lo_id=NO_nord [140310] |

[140320] |Nord-Norge Nord-Norges eventyrlige fjellverden har ikke bare med tinder og breer å gjøre. [140330] |Kanskje vel så mye hav og holmer og vakker utsikt. [140340] |Hvis du vil gå i fred i blendende vakre turområder, besøk Nord-Norge. ;;; location.php?ac_id=11022&lo_id=NO_sulit [140350] |

[140360] |Sulitjelmafjellene Fjellområdet mellom Junkerdalen og Sulitjelma og fjellene rundt Sulitjelma har lenge ligget i skyggen av sine mer kjente slektninger på Saltfjellet. [140370] |Det er det ingen grunn til. [140380] |Med tinder på over 1900 meter, majestetiske breer, åpne flyer og brede daler har Sulitjelmaområdet mye å by fjellvandreren. [140390] |Midt i området ligger det store Balvatnet med rolige fjellformasjoner rundt og i sør skjærer frodige skogkledde daler seg inn som Storengdalen og Junkerdalen. [140410] |

[140420] |Tidligere var det gruvevirksomheten Sulitjelma var mest kjent for. [140430] |1887 regnes som hovedstarten på kobberutvinningen i fjellene ved Sulitjelma. [140440] |Sommeren 1991 smalt siste salva i gruva og 104 års bergverksdrift var over. [140450] |

[140460] |Mest populære ruter: [140470] |

[140480] |Fra Sulitjelma til Sorjus og videre til Staloluokta, fra Balvatnet til Argaladhytta og Junkerdalen og motsatt vei fra Trygvebu til Balvatnet, og fra Storengstua til Junkerdalen. [140490] |

[140510] |

[140520] |Sulitjelma, Balvatnet, Storengstua og Junkerdalen. [140530] |

[140540] |Kart: [140550] |

[140560] |I tillegg til hovedkartserien Norge i 1:50 000, fins svenske Lantmäteriets Fjällkarta BD 9 - Padjelanta-Sulitelma og BD 14 Kvikkjokk-Jäkkvik i 1:100 000 som dekker grensestrøkene bra. ;;; location.php?ac_id=11022&lo_id=NO_troms [140570] |

[140580] |Troms [140590] |

[140610] |Få steder finner du mer variert natur enn her. [140620] |Fjelleventyret kan begynne i Tromsø. [140630] |Du kan starte turen fra byen om du vil. [140640] |Lenger øst kan du oppleve de fantastiske Lyngsfjellan. [140650] |Samlingen av alpine formasjoner er blant Norges fineste. [140660] |Tindemassivet byr på muligheter for flotte toppturer både sommer og vinter. [140670] |Vil du vandre i en canyon, kan du ta turen opp gjennom Sørdalen i Bardu eller gjennom Reisadalen i Nordreisa. [140680] |Vil du heller vandre i storslagent høyfjell med brede skogkledde daler, er Indre Troms stedet. [140690] |

[140710] |Ruta gjennom Troms langs grensen mot Sverige er en del av den 50 mil lange Nordkalottruta som starter i Kautokeino og fortsetter sørover gjennom Norge, Finland og Sverige til Sulitjelma og Kvikkjokk. [140720] |

[140730] |Rutene i Nord-Troms, nord for Skibotndalen og Kilpisjärvi, finner du omtalt under Finnmark sammen med opplysninger om hyttene der. [140740] |

[140750] |Mest populære ruter: [140760] |

[140770] |Nordkalottruta og toppturer i Lyngen. [140780] |

[140790] |Gode startsteder: [140810] |Tromsø, Galgojavri, Kilpisjärvi, Innset i Rostadalen, Frihetsli, Altevatnet, Øse og Tjeldsundbrua. [140820] |

[140830] |Kart: [140840] |

[140850] |I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins turkartene Tromsdalstinden/Sálasoaivi 1:25 000, Kvaløya, Tromsø fastland/Stuoranjárga og Lyngenhalvøya i 1:50 000 og Bardu og Karlsøy 1:100 000, alle godt oppdaterte. [140860] |Dessuten fins Halti-Kilpisjärvi 1:50 000 (finsk, godt oppdatert), Indre Troms (ikke oppdatert), Käsivärsi (finsk, godt oppdatert) og Lantmäteriet Fjällkarta BD 1 Treriksröset (svensk, godt oppdatert), alle i 1:100 000. ;;; location.php?ac_id=11022&lo_id=UTL [140870] |

[140880] |Utlandet [140890] |

[140910] |Langs hele grensa går rute- og hyttenettet på kryss og tvers og gir muligheter for grenseløse vandringer i alt fra dype skoger til høyreiste fjell både sommer og vinter. [140920] |Bare i Sylan er det 760 km med permanent vintermerkede ruter, 310 km på norsk side og 450 km på svensk side. [140930] |Antageligvis er dette det største sammenhengende rutenettet med vintermerkede ruter i fjellet i hele verden. [140940] |Rutene, som er helårsmerket, leder deg inn i fjellet og mellom et tyvetalls hytter. [140950] |

[140960] |Liker du å vandre langt bør Finnskogleden, Nordkalottruta eller Grensesømmen, ruta som strekker seg langs hele grensa mellom Sverige og Norge, være fristende alternativer. [140970] |

[140980] |I tillegg til Svenska Turistföreningen, samarbeider DNT med de øvrige nordiske turistforeningene, slik at du som DNT-medlem kan få rabatt på overnatting på turisthyttene i Finland og på Island. [140990] |

[141010] |

[141020] |DNTs medlemsforeninger over hele landet arrangerer en rekke fellesturer til spennende turmål i utlandet, som for eksempel bestigning av Kilimanjaro, fottur på Madeira eller klatresamling i Spania. [141030] |

[141040] |Se en oversikt over alle utenlandsturene ;;; location.php?ac_id=12044&lo_id=NO_vest [141050] |

[141060] |Vest-Norge [141070] |

[141080] |Fjord og fjell, bre og spisse tinder. [141090] |Bergensere. [141110] |De ulike områdene tilbyr et vell av spennende turmuligheter for vandrere, klatrere og andre som føler seg fristet til utforskning. ;;; location.php?ac_id=7465&lo_id=NO_gausd [141120] |

[141130] |Huldreheimen (Gausdal Vestfjell) [141140] |

[141150] |Mellom Valdres og Gausdal finner vi Huldreheimen, som rommer granskoger og furumoer, bjørkelier og steinflyer, topper og - tinder. [141160] |Få fjellområder i Norge kan måle seg med Huldreheimen når det gjelder frodighet høyt til fjells. [141170] |

[141180] |Det var ikke unaturlig at Theodor Caspari, en av våre fremste høyfjellsdiktere, mente at deler av området burde inngå i landets første nasjonalpark. [141190] |Nå gikk det ikke slik, men på tross av at kraftutbyggere har vært på ferde, er fremdeles Huldreheimen et område som har den rette blandingen av uberørt natur og fredelige setermiljøer. [141210] |

[141220] |Fra gammelt av har området ofte vært nevnt som Jotunheimens forgård. [141230] |Fr jernbanens tid var veien til Jotunheimen lang, og mange la veien om «forgården». [141240] |Da Henrik Wergeland i 1832 gikk over Sognefjell, dro han om Toten og Gausdal til Gudbrandsdalen. [141250] |Engelskmennene i boka Tre i Norge, delvis gikk, delvis padlet om Gausdal-Espedalen-Sikkilsdalen til Jotunheimen. [141260] |

[141270] |Fra 1950-årene har DNT vedlikeholdt et nett av - varderuter i området og bygd flere selvbetjeningshytter. [141280] |

[141290] |Mest populære rute: [141310] |Turen fra Liomseter til Storkvelvbu. [141320] |Fra Liomseter til Haldorbu, Storhøliseter til Storkvelvbu og Storholiseter til Skriurusten. [141330] |

[141340] |Gode startsteder: [141350] |

[141360] |Liomseter, Storhøliseter, Storeskog, Nytun, Nysetra, Espedalen fjellstue og Gjendesheim. [141370] |

[141380] |Kart: [141390] |

[141410] |

[141420] |1:100 000 som dekker hele området (ikke helt oppdatert) og Skåbu-Espedalen-Fefor og Beitostølen i 1:50 000, som dekker deler av området og er godt oppdaterte. [141430] |

[141440] |Last ned turguide for Huldreheimen (åpnes i nytt vindu) [141450] |

[141460] |Ormtjernkampen nasjonalpark er Norges minste og ligger i Huldreheimen. [141470] |

[141480] |Topper i Huldreheimen ;;; location.php?ac_id=7465&lo_id=NO_jotun [141490] |

[141510] |

[141520] |Føremelding [141530] |

[141540] |29.08.2007: [141550] |Nå er det lite vann i vassdrag i Jotunheimen, så bekker er greie å forsere. [141560] |Gjendebu melder om at det har falt noe snø de siste dagene, men at det har smeltet igjen. [141570] |På toppene er det tid om annet nysnø, og det har derfor vært noe glatt å gå på for eksempel Svartdalspiggane. [141580] |

[141590] |Jotunheimen, fastlands-Norges mektigste fjellmassiv, grenser i øst til Sjodalen og Valdresflye, i sør til Skarvheimen, og i vest og nord til Sognefjellet og Bøverdalen. [141610] |Her er grupper av skarpe fjellrygger, mange ender i høyreiste tinder, her er høye platåer og flyer, og her er breer, mange bratte og utilgjengelige, andre fyller opp daler og botner mellom tindene, og er turmål for fotturister og skiløpere. [141620] |Mellom tinder og rygger går dype daler, mange frodige med elver, fosser og sjøer. [141630] |Alle norske topper over 2300 moh. ligger i Jotunheimen, med Galdhøpiggen 2469 moh. og Glittertind 2452 moh. (brehøyden i 1999: 2472 moh.) [141640] |

[141650] |«Jotunfjeldene» var navnet som ble lansert av Boeck og Keilhau. [141660] |Aasmund Olavsson Vinje, som gikk mye i Jotunheimen i 1860-årene, og som sammen med venner fikk bygget hytte på Eidsbugarden, tok navnet Jotunheimen i bruk. [141670] |

[141680] |Den Norske Turistforening ble stiftet i 1868, og vendte tidlig blikket mot Jotunheimen. [141690] |Alt i stiftelsesåret ble det foreslått en hytte på Tvindehougen ved Tyin, den sto ferdig i 1870. [141710] |Det var også DNT som bygde de første turistbuene på Memurubu og Leirvassbu. [141720] |

[141730] |I Jotunheimen ferdes både førstegangsvandrere og erfarne klatrere. [141740] |Særlig Hurrungane og tindene mellom Bygdin og Gjende blir ofte besøkt av klatrere. [141750] |

[141760] |Mest populære rute: [141770] |

[141780] |Er utvilsomt turen over Veslefjellet og Besseggen mellom Gjendesheim og Memurubu, men turen til Galdhøpiggen fra Juvasshytta er en god nummer to. [141790] |

[141810] |

[141820] |Gjendesheim, Fondsbu, Hjelle i Utladalen, Sognefjellet, Leirvassbu, Spiterstulen og Juvasshytta. [141830] |

[141840] |Kart: [141850] |

[141860] |I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, er turkartet Jotunheimen i målestokk 1:100 000 fra Cappelens forlag og turkartene Jotunheimen Aust og Vest i målestokk 1:50 000, godt oppdaterte. [141870] |Dessuten er turkartene Beitostølen, Vang i Valdres og Årdal i målestokk 1:50 000, som er gode over det de dekker. [141880] |

[141890] |Last ned turguide for Jotunheimen ;;; location.php?lo_id=NO_austh [141910] |Austheiane [141920] |

[141930] |Austheiane er navnet på fjell- og heistrøkene mellom Setesdal i vest og Arendals- og Skiensvass-draget i øst. [141940] |

[141950] |I nord er det mest høyfjell med flere topper over 1500 m. Den høyeste er Kvannefjellet, 1537 moh. [141960] |Denne toppen ligger i Telemark, mens Aust-Agders høyeste, Sæbyggjenuten på 1507 moh, finnes i samme området litt lengre sør. [141970] |Fra Telemark skjærer det seg inn flere dype daler med 5-600 m stupbratte sider, mens det på Setesdalssiden er mer rolige formasjoner. [141980] |Sør for RV 45 faller terrenget gradvis nedover mot Sørlandskysten. [141990] |Samtidig fortsetter det litt uryddige landskapet med tusenvis av store og små vann, daler på kryss og tvers, bratte ufser og langstrakte lier om hverandre. [142010] |

[142020] |Skoggrensen i Austheiane går ved omkring 1000 m, men magert jordsmonn mange steder gir en glissen heiskog som dominerer også i de sørlige og lavereliggende delene. [142030] |Her går stiene i 500-1000 meters høyde. [142040] |Ofte kan du gå fotturer i oktober og november. [142050] |Og så er det samme terrenget gjerne farbart til fots i mai eller først i juni. [142060] |

[142070] |Populære ruter [142080] |

[142090] |Hovden til Tjørnbrotbu og videre til Berdalsbu og Berdalen bru. [142110] |

[142120] |Gode startsteder [142130] |

[142140] |Dølemo, Øvre Ramse og Austenå i Tovdal, Gjevden og Vindilhytta i Gjøvdal, Birtedalen, Torsdalsbu eller Nos (bomvei fra Kleivgrend i Fyresdal), Bjørnevasshytta, Hovden og Bjåen. [142150] |

[142160] |Kart [142170] |

[142180] |I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins turkartene Setesdal Austhei Nord og Sør i målestokk 1:80 000. [142190] |Men her er stiene ikke helt riktig inntegnet og enkelte mangler helt. [142210] |

[142220] |Bildet over [142230] |

[142240] |Utsyn nordover og mot Hengeltjørn. [142250] |Fra turruta mellom Hengeltjørnloftet og Mjåvasshytta/Vindilhytta. [142260] |Fotograf er Jens Ragnar Larsen. ;;; location.php?lo_id=NO_ertem [142270] |

[142280] |Ertemarka og Ankerfjella [142290] |

[142310] |

[142320] |Øst for Tistedal i Halden kommune ligger Ertemarka og Ankerfjella. [142330] |I vest og nord avgrenses området av Iddefjorden, Haldenvassdraget og Rv 106 og i Ø og S av grensen mot Sverige. [142340] |Vi har også tatt med området opp til Otteid lenger nord i Haldenvassdraget her. [142350] |Særlig den østre delen av Ankerfjella er preget av lange åser i retning nordvest/sørøst og utallige små og store vann innimellom. [142360] |Det gjør området velegnet for kanopadling i likhet med resten av indre Østfold. [142370] |Her er også den sørlige starten for Grensesømmen der man kan vandre langsetter grensa nordover helt til Treriksrøysa i Troms. [142380] |

[142390] |Mest populære ruter: [142410] |Fra Remnevannet til Budalsvika og fra Råbocken til Budalsvika. [142420] |

[142430] |Gode startsteder: [142440] |

[142450] |Fjell bro, Kruseter, Råbocken og Ed. [142460] |

[142470] |Kart: [142480] |

[142490] |I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins kartpakken Fritidskart og kulturminner grenseområdet Dals-Ed, Aremark og Halden i målestokk 1:35 000 med to kart som er meget godt oppdaterte. ;;; location.php?lo_id=NO_etne [142510] |Etne- Saudafjellene og Folgefonna [142520] |

[142530] |Området er todelt. [142540] |Etne- Saudafjellene ligger sør for Åkrafjorden og E 134 mens Folgefonna ligger på nordsiden. [142550] |

[142560] |Den brede fjellryggen fra Seljestad til Ølen inneholder mye spennende. [142570] |Nede fra E 134 og Åkrafjorden virker terrenget utilnærmelig med sine bratte fjellsider, men når du kommer opp i høyden vil du se at Etne-fjellene byr på et variert lettgått terreng med saftiggrønne fjelldaler og topper opp mot 1400 meter. [142580] |I sør og vest ligger Saudafjellene. [142590] |Her er terrenget mer preget av store dalfører som Slettedalen, Åbødalen og Nordstølsdalen. [142610] |Kombinasjonen mye nedbør og bratte fjellsider gir praktfulle fossefall som for det meste har gått klar av kraftutbygging. [142620] |

[142630] |For den historisk interesserte fins det flere gravrøyser fra vikingtiden det er verdt å kikke nærmere på. [142640] |For eksempel er røysa 1 km nord for Sandvasshytta spesielt godt bevart. [142650] |Minneplaten ved vannet Vaulo mellom Simlebu og Sandvasshytta forteller også at Etnefjellene rommer mye dramatisk historie fra krigens dager. [142660] |

[142670] |Folgefonna er egentlig tre breer. [142680] |Søre Folgefonna er størst med 168 kvadratkilometer og den tredje største breen på det norske fastlandet, etter Jostedalsbreen og Vestre Svartisen. [142690] |Turer på bre er ofte krevende, med mange hundre meter stigning for å komme opp på breplatået. [142710] |Høyder opp mot 1700 meter sikrer deg til gjengjeld storslåtte rundskuer. [142720] |Fra - toppen av - Folgefonna ser man store deler av Hardangervidda med Hårteigen og Hardangerjøkulen i øst og nord og kystfjellene, Marstein fyr og Nordsjøen i vest. [142730] |I gamle dager var breen en viktig ferdselsvei mellom bygdene i Ytre Hardanger og Sørfjorden. [142740] |Allerede for over hundre år siden ble det bygd rideveier opp fjellsidene for å hjelpe turistene opp på Folgefonna. [142750] |

[142760] |I våre dager er det først og fremst skiløping i vårmånedene og brevandring om sommeren som er populært. [142770] |Kontrastene lokker; først skitur på breen, senere kanskje en frisk dukkert i fjorden ved Sunndal eller en rolig stund ved Baroniet i Rosendal for å nyte blomsterprakten - man får både vinter og vår samme dag. [142780] |

[142790] |Mest populære ruter: [142810] |Fra Seljestad til Simlebu og videre via Sandvasshytta og Blomstølen til Øyno i Etnefjellene. [142820] |

[142830] |Sunndal via Breidablikk til Fonnabu og Tokheim til Holmaskjerbu ved Folgefonna. [142840] |

[142850] |Gode startsteder: [142860] |

[142870] |Seljestad, Rullestadjuvet, Øyno, Markhus, Oppheim og Sauda. [142880] |

[142890] |Og Rosendal, Sunndal, Jondal, Buer og Tokheim for Folgefonna. [142910] |Kart: [142920] |

[142930] |I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, dekker turkartene Etne-Saudafjella i målestokk 1:100 000 det sørlige området og Folgefonna-Hardangerfjorden i målestokk 1:100 000 det nordlige. ;;; location.php?lo_id=NO_finne [142940] |Finnemarka, Ringerike og Vassfaret [142950] |

[142960] |Finnemarka og Holleia er typiske østlandske skogtrakter med mye stor granskog og furu i de høyestliggende partiene. [142970] |Her er myrområder, vann og utsiktstopper. [142980] |Dette terrenget fortsetter over i Ådalaskogene sør for Vikerfjell og inn på Vikerfjell, men her blir toppene etter hvert så høye at de blir snaue. [142990] |I den nordlige og vestlige delen av Vikerfjell er det til dels rent snaufjell, med skogkledde daler i mellom. [143010] |Finnemarka nord for Drammen har et omfattende rutenett og to turisthytter. [143020] |Områdene blir først og fremst brukt til dagsturer og helgeturer, men det er mulig å ta lengre turer her også. [143030] |

[143040] |Høgfjell sør på Vikerfjell er Oslos nærmeste høyfjellsområde med sine 1009 meter, men er langt mindre brukt enn Norefjell og Blefjell som ligger litt lenger unna. [143050] |

[143060] |I nordvest glir Vikerfjell over i Vassfartraktene. [143070] |Der er det ingen overnattingshytter eller DNT-stier, men Flå kommune har merket stier i de sentrale delene av dalen. [143080] |

[143090] |Mest populære ruter: [143110] |

[143120] |Gode startsteder: [143130] |

[143140] |Finnemarka: [143150] |Landfalltjern og Eiksetra [143160] |

[143170] |Holleia: [143180] |Ask, Tyristrand, Bårnås og Hervika v/Krøderen [143190] |

[143210] |Strømsoddbygda, Vikerkoia og - Hedalen [143220] |

[143230] |Kart: [143240] |

[143250] |I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins turkartene Holleia (meget godt oppdatert), og Finnemarka og Vikerfjellet som ikke er helt oppdaterte, alle i målestokk 1:50 000. [143260] |

[143270] |Les mer om Vassfaret på Ringerikes Turistforenings nettsider ;;; location.php?lo_id=NO_finnm [143280] |

[143290] |Finnmark [143310] |Finnmarksvidda er Norges største vidde med et flateinnhold på mer enn 22 000 kvadratkilometer. [143320] |Fra Alta i vest til Varangerhalvøya i øst er det vel 33 mil, og fra nord til sør er det minst like langt. [143330] |Her er mye kjerr og myr, men også fantastiske muligheter for dem som vil oppleve den store villmarka. [143340] |Utenfor fastlandet ligger de store øyene Stjernøya, Seiland, Sørøya og Magerøya med Nordkapp. [143350] |Her er det unike turmuligheter med fjell, jøkler og vann. [143360] |

[143370] |Til å ligge så langt mot nord er det også en enorm frodighet av blomster og planter. [143380] |Miljøet rundt de gamle fjellstuene inne på vidda er helt spesielt og må oppleves. [143390] |Fjellstuene ble opprinnelig bygd langs de gamle ferdselsveiene for å huse embetsmenn og andre på reise. [143410] |En og annen skiløper og fotturist overnatter også her, men mange som besøker Finnmarksvidda bruker telt for å få den store villmarksfølelsen. [143420] |

[143430] |Turistforeningens røde T-er gjør ikke mye ut av seg på Finnmarksvidda. [143440] |I forhold til flateinnholdet er det ikke mye merking å snakke om i dette området. [143450] |

[143460] |Nord-Troms fra Skobotndalen og Kilpisjärvi, finner du også omtalt under Finnmark. [143470] |Dette området preges av den canyonliknende Reisadalen med flotte fosser og elvegjel. [143480] |

[143490] |Mest populære ruter: [143510] |Fra Stuorajávri til Joatkajávri fjellstue, til Knivskjellodden og fra Saraelv til Nedrefosshytta. [143520] |

[143530] |Gode startsteder: [143540] |

[143550] |Stuorajávri, Ássebákti, Kautokeino, E 69 sør for Nordkapp og Saraelv. [143560] |

[143570] |Kart: [143580] |

[143590] |I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000 turkart over enkelte områder som Kaløya, Seiland og Sørøya (1:50 000, godt oppdatert) og Nordkapp (1:80 000, ikke helt oppdatert), Halti-Kilpisjauri 1:50 000 (finsk godt oppdatert) samt Käsivärsi (finsk, godt oppdatert) i 1:100 000. ;;; location.php?lo_id=NO_finns [143610] |Finnskogen [143620] |

[143630] |Finnskogen er et spennende natur- og kulturområde på begge sider av riksgrensen i Hedmark og Värmland. [143640] |Her møter du bølgende, skogkledde åser med elvedaler, store og små innsjøer og myrområder. [143650] |Og hele veien kan du finne gamle kulturminner fra den skogfinske kulturen. [143660] |Sammen med et rikt dyre- og fugleliv, gjør dette Finnskogen til et spennende terreng å vandre i både for milslukeren og småbarnsfamilien. [143670] |

[143680] |Finnskogen heter det fordi området fra rundt år 1600 ble befolket av innvandrere fra Finland. [143690] |Innvandrerne hadde en særpreget kultur med bl.a. røykbadstu og svedjebruk. [143710] |Hundrevis av stedsnavn, både de som står på kartet og de som lever i dagligtalen, er av finsk opprinnelse. [143720] |

[143730] |Her kan Finnskogen turistforening sammen med sine samarbeidspartnere by på rundt 1100 km blåmerket stier. [143740] |Velkommen til en vandring blant kulturminner og levende kultur, innbakt i en variert natur, der sjansene til å oppleve et møte med bjørn og ulv er til stede. [143750] |Elg kan vi i alle fall nesten love deg å møte! [143760] |

[143770] |Mange stengte veier gir meget gode sykkelmuligheter på Finnskogen og området gir også mange gode padlemuligheter med kano. [143780] |

[143790] |Mest populære ruter: [143810] |Sjutorpvandringen. [143820] |

[143830] |Gode startsteder: [143840] |

[143850] |Søre Osen, Gravberget, Kirkenær, Svullrya, Øiermoen og Morokulien. [143860] |

[143870] |Kart [143880] |

[143890] |I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins kartheftet Finnskogleden med kart i målestokk 1:50 000 med leden inntegnet, detaljerte rutebeskrivelser og opplysninger om overnattingssteder, alt meget godt oppdatert. ;;; location.php?lo_id=NO_harda [143910] |Hardangervidda [143920] |

[143930] |Føremelding [143940] |

[143950] |31.08.2007: [143960] |Det har vært noen snøbyger på Hardangervidda den siste tiden, men det har kun blitt liggende litt på de høyest beliggende områdene. [143970] |Vær uansett forbredt på at det kan være litt hustrig på denne tiden av året. [143980] |I vassdragene er vannføringen normal eller liten. [143990] |Det meldes enda om fine forhold for vandring. [144010] |

[144020] |Da Den Norske Turistforening ble stiftet, kastet den tidlig sine øyne på Nord-Europas største høyfjellsplatå. [144030] |Foreningens første hytte var Krokan ved Rjukanfossen, og Krækkja nord på vidda, ble åpnet i 1878. [144040] |

[144050] |Det var sannsynligvis noe av det samme som virket tiltrekkende på den tids turister som våre dagers - de store viddene, fiskemulighetene, dyrelivet og blomstene. [144060] |Mellom Haukelifjell i sør, Sørfjorden i vest, Bergensbanen i nord og Numedal og Rjukan i øst finner vi i dag ca. 100 forskjellige fuglearter og 21 forskjellige dyrearter. [144070] |Ikke minst Nord-Europas største villreinstamme gjør inntrykk på alle som er så heldige å møte bølgende villreinflokker på turen over Hardangervidda. [144080] |

[144090] |Selv om viddenaturen er dominerende trekk i Hardangerviddas furede ansikt, byr den også på store variasjoner. [144110] |

[144120] |Hårteigen er selve veiviseren. [144130] |Dens karakteristiske, høyreiste form ser du i synsranden nesten uansett hvor du går på Hardangervidda, selv om Sandfloegga i sør rager noen meter høyere. [144140] |

[144150] |Flere av de store vannene på Hardangervidda er regulert, men etter at store deler av Vidda ble nasjonalpark i 1981 slipper vi flere slike inngrep. [144160] |

[144170] |Mest populære ruter: [144180] |

[144190] |Kinsarvik til Stavali (Husedalen). [144210] |Trondsbu/Tinnhølen til Sandhaug. [144220] |Tuva til Heinseter. [144230] |Haukeliseter til Hellevassbu og Litlos. [144240] |Finse til Blåisen. [144250] |Stavsro til Gaustatoppen. [144260] |

[144270] |Sykkeltur på Rallarvegen. [144280] |

[144290] |Gode startsteder: [144310] |Haukeliseter, Kinsarvik, Hjølmo, Finse, Trondsbu/Tinnhølen - Haugastøl, Tuva, Solheimstulen, Mogen, Kalhovd og Rjukan. [144320] |

[144330] |Rauhellern [144340] |

[144350] |Kart [144360] |

[144370] |I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, er Vidda dekket av godt oppdaterte turkart: [144380] |

[144390] |1:100 000-kartene Hardangervidda Øst og Vest fra Cappelens forlag og tilsvarende kart fra Ugland It, dekker hele området, mens 1:50 000-turkartene Haukelifjell, Finse og Geilo dekker deler av vidda. [144410] |

[144420] |1:50 000 dekker det sørvestre hjørnet og Tur- og turistkartene Tuddal-Gaustatoppen Rjukan vest-Møsvatn i 1:30 000 (godt oppdaterte), dekker det sørøstre hjørnet. [144430] |

[144440] |Last ned turguide for Hardangervidda [144450] |

[144460] |Topper på Hardangervidda [144470] |

[144480] |Hardangervidda nasjonalpark ;;; location.php?lo_id=NO_har [144490] |

[144510] |Er du heldig, kan du vinterstid få se villreinflokker på flere tusen dyr. [144520] |Men vis respekt, og forstyrr ikke reinen. [144530] |Fra Gaustatoppen ser du 1/6 av Norge. [144540] |Noen bedre? [144550] |Hvis du vil til Jotunheimen, kan du bare ta toget til Finse og gå gjennom Skarvheimen. ;;; location.php?lo_id=NO_hedem [144560] |Hedemarken med Hedemarksvidda [144570] |

[144580] |Hedemarksvidda er den sørligste utløperen av fjellryggen mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen. [144590] |Sørover mot Hamar glir snaufjellet over i høytliggende skogkledde åser som fortsetter videre sørover mellom Mjøsa og Glomma helt til Romerike. [144610] |Ta en titt under de skjeggete granene eller på de åpne myrene så vil du finne en florarikdom som er verdt mer enn ett stopp. [144620] |Fuglelivet og dyrelivet er rikt, sjansen er der for å se alle de fire store rovdyrene og villreinen ferdes i de nordligste traktene. [144630] |

[144640] |Hedemarksvidda er kanskje mest kjent for sine dagsturområder, men her passerer også Rondanestien og Birkebeinerstien og det er mange hytter som gjør det mulig å legge ut på lengre turer. [144650] |

[144660] |Mosjømarka i Løten byr på idyllisk furuskog og blanke skogsvann. [144670] |Lett adkomst fra Løten - sentrum og Myklegard ved Hamar-Elverumveien. [144680] |Søndre Hedemarksvidda er området mellom Hamar og elva Åsta, et friluftseldorado for befolkningen sommer som vinter. [144690] |Fine rundturer på blåmerkete stier kan du gjøre fra Budor, Gåsbu og Vollkoia. [144710] |

[144720] |På Raudfjellet og i Ringsakerfjellet er området rundt Øyungen og - Godlidalshytta populært, en skikkelig fjellvidde på over 1000 moh., villreinen og rypas rike! [144730] |

[144740] |Mest populære ruter: [144750] |

[144760] |Fra Gåsbu nordover mot Målia, Sandfløten og Halgutusveen og almenningskoiene i Mosjømarka i Løten. [144770] |

[144780] |Gode startsteder: [144790] |

[144810] |

[144820] |Kart: [144830] |

[144840] |I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins turkartene Hedemarksvidda, Øyer-Lillehammer, Birkebeineren, Åstdalen og Stange kommune med tettsteder i 1:50 000 og Mosjømarka i Løten, turkart 1:25 000, som alle er bra oppdaterte. ;;; location.php?lo_id=NO_lille [144850] |Lillehammer-Rondane [144860] |

[144870] |Fra Rondane strekker en bred, mektig fjellrygg seg sørover. [144880] |Nord i Øyerfjellet skjærer Åstadalen seg ned og deler området i to. [144890] |På vestsiden bølger fjellet sørover Øyerfjellet - med myrer, grassletter, vann og høydedrag - til det går over i skog noen kilometer sør for Sjusjøen. [144910] |Også barskogområdene videre sørover fra Åstadalen mot Hamar, som gjerne kalles Hedemarksvidda, ligger såpass høyt som 600-700 m. [144920] |

[144930] |Jo nærmere Rondane, jo høyere er fjelltoppene i området. [144940] |I Ringebufjellet er flere over 1400 m. Men også i Øyer- og Lillehammerfjellet er det mange fine utsiktstopper, selv om de bare når 1100 m. [144950] |

[144960] |

[144970] |Lyngbua [144980] |

[144990] |Sporene etter menneskets bruk av disse fjellene er mange. [145010] |Og særlig i Øyerfjellet ligger setrene tett. [145020] |Goppollen, på grensa mellom Ringebu og Øyer, var visstnok den største setergrenda i landet. [145030] |En og annen seter drives fortsatt på tradisjonelt vis, med budeier og melkekyr. [145040] |Men på de fleste nøyer bonden seg med å slå gresset og kjøre det til bygds. [145050] |Ved flere av setrene er det for øvrig store nydyrkingsfelt, som gir bra fôrtilskudd til krøttera i bygda. [145060] |

[145070] |Fjellet sørover fra Rondane har vært brukt av vandrere og skiløpere så lenge det har vært folk i dalene rundt. [145080] |Rutenettet er så godt at den som vil kan starte eller slutte Rondaneturen på Hamar, og spesielt i påsken er det en del som gjør nettopp det. [145090] |Med utbredelsen av terrengsykler har flere fått øynene opp for de mange idylliske seterveiene i området. [145110] |

[145120] |Mest populære ruter: [145130] |

[145140] |Djupslia-Vetåbua-Jammerdalsbu-Gråhøgdbu. [145150] |

[145160] |Gode startsteder: [145170] |

[145180] |Mysuseter, veien over Ringebufjellet, Friisvegen, Goppollen, Nordseter og Sjusjøen. [145190] |

[145210] |

[145220] |I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000-kartene, fins turkartene Rondane Sør, Ringebu og Øyer-Lille-hammer, alle godt oppdaterte med målestokk 1:50 000. ;;; location.php?lo_id=NO_lofot [145230] |

[145240] |Lofoten, Vesterålen og Hinnøya [145250] |

[145260] |LOFOTEN [145270] |

[145280] |Lofoten er et øy- og fjellrike som strekker seg Austvågøya i øst til Værøy og Røst i vest. [145290] |Lofotfjellene er gamle, ca. 3,5 milliarder år, og bergartene er blant verdens eldste. [145310] |Den siste istiden sluttet her for ca. 20 000 år siden. [145320] |Lofoten lå da i ytterkanten av det store isskjoldet som dekket Skandinavia. [145330] |Mindre breer grov ut de dype dalene og lot de spisse tindene bli stående igjen. [145340] |Dalene ble etter hvert fylt opp av flere vann, såkalte botnvatn, og løsmasser i form av morener. [145350] |

[145360] |Selv i Lofotens bratte terreng fins det lette turer. [145370] |Lofoten gir vandremuligheter for alle fjellvandrere. [145380] |

[145390] |VESTERÅLEN [145410] |Variasjonen i landskapstyper er det som kjennetegner Vesterålen. [145420] |I sør ligger Hadsel kommune på fire øyer, med den ville Trollfjorden og den gjestmilde Hadseløya. [145430] |Vest i havet ligger Bø kommune ytterst på Langøya med unikt fugleliv, hvite sandstrender og 3 milliarder år gamle fjell. [145440] |Lenger nord ligger Øksnes kommune, Herbjørg Wassmos barndomsbygd, med sin skjærgård og sine mange fiskevær, blant annet Nyksund, som ivrige sjeler fra inn- og utland forsøker å puste liv i. [145450] |Lengst nord ligger Andøy kommune, kjent for rakettskytefelt og hvalsafari. [145460] |Men også for sine vide, molterike myrer. [145470] |I hjertet av Vesterålen ligger Sortland kommune, med myke heier på Langøya og sylskarpe tinder på Hinnøya. [145480] |

[145490] |HINNØYA [145510] |Hinnøyas er fastlandsnorges største øy med store fjellpartier, brede daler og topper på over 1000 meter. [145520] |To lange fjorder, Gullesfjorden og Øksfjorden, deler Hinnøya nesten i to. [145530] |Det er bare ca. 5 km mellom fjordbotnene. [145540] |På vestsiden av øya er terrenget alpint. [145550] |Her ligger de høyeste toppene: Møysalen på 1262 moh. med flere breer, Tverrelvtindan 1118 moh. [145560] |, Stortinden 1021 moh. og andre tinder på oppunder 1000 meter. [145570] |

[145580] |De fleste merkete rutene ligger på den østlige delen av øya. [145590] |Her er ikke terrenget like bratt, men toppene er likevel på over 1000 meter med Strandtinden, 1076 moh., og Sætertinden, 1095 moh., som de høyeste. [145610] |Hinnøya [145620] |

[145630] |Mest populære ruter: [145640] |

[145650] |Lofoten: [145660] |Sørvågen til Munkebu. [145670] |

[145680] |Vesterålen: [145690] |Guvåg til Guvåghytta, Stø til Nyksund, Sigerfjord til Snytindhyta, topptur på Møysalen. [145710] |Hinnøya: [145720] |Kanstadbotnen til Bjørnhaugen eller til Harstad. [145730] |

[145740] |Gode startsteder: [145750] |

[145760] |Lofoten: [145770] |Sørvågen og Moskenesvågen. [145780] |

[145790] |Vesterålen: [145810] |

[145820] |Hinnøya: [145830] |Kanstadbotnen og Bjørnhaugen. [145840] |

[145850] |Kart: [145860] |

[145870] |I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins turkartene Lofoten og Vesterålen-Hinnøya i målestokk 1:100 000, som er godt oppdaterte. [145880] |Terrenget er bratt og forrevet så er best å bruke 1:50 000-kart til å orientere etter. ;;; location.php?lo_id=NO_midt [145890] |

[145910] |

[145920] |Alt du kan ønske deg av turopplevelser mellom himmel og hav. [145930] |Ytterpunktene er mange mellom Innerdalen og Storsylen. [145940] |Fellesbetegnelsene er tradisjon og historie. ;;; location.php?lo_id=NO_nordh [145950] |

[145960] |Rana og Nord-Helgeland [145970] |

[145980] |Okstindan dominerer de indre deler av Nord-Helgeland. [145990] |Selve breen, og ikke minst de 11 toppene i Okstindmassivet, har lenge tiltrukket seg fjellvandrere. [146010] |Røssvatnet, Norges nest største innsjø, preger området sør for Okstindan. [146020] |Like over synsranden i øst ligger Sverige. [146030] |Der finner vi Vindelfjällens naturreservat. [146040] |Det er det største naturreservatet i Sverige, større enn nasjonalparkene Sarek, Padjelanta og Stora Sjöfallet til sammen. [146050] |

[146060] |Nord for Okstindan ligger fjellene i Rana. [146070] |Her er det vidde og frodige fjell mot grensestrøkene i øst. [146080] |Her har det vært ferdsel i uminnelige tider. [146090] |Gjennom Virvassdalen gikk den gamle ferdselsveien til Sverige via Dalovardo til Ammarnäs. [146110] |Mest populære ruter: [146120] |

[146130] |Fra Leirskarddalen til Kjennsvasshytta, fra Grasvatnet til Gressvasshytta og Steikvasselva, fra Jordbrudalen til Sauvasshytta og fra Virvassdalen til Virvasshytta. [146140] |

[146150] |Gode startsteder: [146160] |

[146170] |Umbukta, Steikvasselv og Leirskarddalen, Bolna, Virvassdalen og Kallvatnet. [146180] |

[146190] |Kart: [146210] |I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins turkartene Rana Øst i 1:50 000 og Hemnes i 1:85 000, begge godt oppdaterte. [146220] |Lantmäteriet Fjällkarta AC 2 Tärnaby-Hemavan-Ammarnäs og BD 16 Vuoggatjalme-Ammarnäs i 1:100 000 dekker svensk side. ;;; location.php?lo_id=NO_noref [146230] |

[146240] |Norefjell og Eggedalsfjella [146250] |

[146260] |Norefjell ruver i terrenget mellom Krøderen og Eggedal, og fra Høgevards 1459 meter skal du en klar dag ha utsikt over vel 40 000 km 2. Den utsikten overgås bare av Gaustatoppens i Sør-Norge. [146270] |

[146280] |Selv om man lenge trodde det, er ikke Høgevard høyeste punktet på Norefjell. [146290] |Gråfjell noen kilometer lenger nord rager sju meter høyere. [146310] |Norefjellryggen byr på mer enn god utsikt, den gir en fin blanding av høyfjell, skog og seterområder og er et interessant bekjentskap for vandreren. [146320] |

[146330] |Til Norefjellområdet regner vi også fjelltraktene fra Eggedal over mot Tunhovd og fram til veien Uvdal-Dagali. [146340] |Her er det større partier med typisk østlandsskog i tillegg til snaufjell. [146350] |Lengst i vest glir området umerkelig over i Hardangervidda med sitt store nett av hytter og ruter. [146360] |

[146370] |Mest populære ruter: [146380] |

[146390] |Tempelseter til Høgevarde. [146410] |

[146420] |Gode startsteder: [146430] |

[146440] |Fjellhvil og Norefjellstua, Tempelseter, Sandvasseter og Haglebu i Eggedal. [146450] |

[146460] |Kart: [146470] |

[146480] |I tillegg til hovedkartserien Norge målestokk [146490] |

;;; location.php?lo_id=NO_norfj [146510] |

[146520] |Fjordane Vest for Jostedalsbreen, i Nordfjord og Sunnfjord, ligger en rekke større og mindre turområder. [146530] |Naustdal-/Gjengedalsområdet [146540] |Omfatter deler av kommunene Gloppen, Naustdal, Førde og Jølster, og er det største sammenhengende, stort sett urørte friluftsområdet i regionen. [146550] |Naturen i området er svært variert, med lett tilgjengelige familievennlige deler og områder med krevende terreng og breer for dem som søker større utfordringer. [146560] |

[146570] |Ålfotbreområdet: [146580] |Området omfatter deler av kommunene Flora, Bremanger og Gloppen, og er avgrenset av Nordfjord i nord, Norddalsfjorden i sør og Hyefjorden i øst. [146590] |Ålfotbreen og Gjegnalundsbreen er de største breene, i tillegg er det mange mindre. [146610] |Geologien og naturen som er resultat av den, gjør dette til et særpreget og delvis nokså krevende område å ferdes i. [146620] |Høyeste topp i området er Blånibba (Gjegnen, 1670 moh). [146630] |

[146640] |Kart: [146650] |

[146660] |I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins turkartene Ålfotbreen i 1:80 000 og Indre Sunnfjord målestokk 1:100 000 som har ruter og turforslag inntegnet. [146670] |Friluftskart Selje og Vågsøy kommuner i :50 000, dekker ytre Nordfjord. [146680] |Kart i målestokk 1:50 000 bør brukes til å orientere etter på tur i dette terrenget. ;;; location.php?lo_id=NO_nortr [146690] |

[146710] |Gjestfrie fjellgårder tar imot turister. [146720] |Derfor var det tidligere ikke like stort behov for organisert friluftsliv her som andre steder i landet. [146730] |

[146740] |I 1972 ble Nord-Trøndelag Turistforening stiftet, og foreningen har arbeidet meget aktivt med rydding og merking av stier, staking av vinterløyper og bygging og drift av hytter. [146750] |

[146760] |Nord-Trøndelag Turistforening har sammenhengende ruter fra Sør-Trøndelag og Trondhjems Turistforenings område til Snåsa i nord. [146770] |Også i Namsskogan finnes det merkede ruter og overnattingsmuligheter. [146780] |

[146790] |Med sin varierte natur, fra kystområder gjennom tett granskog med myrer til høyfjell har Nord-Trøndelag mye å by på for vandrere. [146810] |Mest populære ruter: [146820] |

[146830] |Teveldal-Angeltjønnhytta-Ferslia-Sandvika og Gaulstad-Setertjønnhytta-Skjækerdalshytta-Gaulstad. [146840] |

[146850] |Gode startsteder: [146860] |

[146870] |Teveldal, Sandvika, Vera, Gaulstad, Björkede (Sverige), Berg i Sanddøldalen og Skorovatn. [146880] |

[146890] |Kart: [146910] |I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins turkart Skjækra i 1:50 000, som dekker den nordligste delen av området og er godt oppdatert. [146920] |Svenska fjällkartan Z 5 Åkersjön-Kall og Z 6 Storlien-Ljungdalen i 1:100 000 dekker områdene langs grensen. ;;; location.php?lo_id=NO_romsd [146930] |

[146940] |Romsdalen og Eikesdalen [146950] |

[146960] |Alle har hørt om storslagne Romsdalen med Trollveggen, Trolltindene og Romsdalshornet og Vengjetindane. [146970] |Hit kommer noen av verdens beste fjellklatrere for å prøve seg på de imponerende stupene. [146980] |

[146990] |Men en trenger ikke å kunne klatre for å oppsøke fjellene rundt Romsdalen. [147010] |

[147020] |Øst for Romsdalen ligger den ville og vakre Eikesdalen. [147030] |Det langstrakte Eikesdalsvatnet ligger 26 meter over havets overflate, men fjellene rundt rager 1700-1800 meter rett til værs opp fra vannet. [147040] |Langs breddene klorer det seg likevel fast en sann frodighet av planter og trær som er langt sørligere breddegrader verdig. [147050] |Hasselskogen skal for eksempel være den største i Europa. [147060] |Mardalsfossen stuper 297 meter fritt fall ned i Eikesdalen og er Nord-Europas høyeste. [147070] |Fossen er tørrlagt mesteparten av året, men fra 20. juni til 20. august slipper kraftutbyggerne vann i fossen til ære for turistene. [147080] |

[147090] |Mest populære ruter: [147110] |Turer til Måsvassbu, Vasstindbu og Svartvassbu. [147120] |

[147130] |Gode startsteder: [147140] |

[147150] |Isfjorden, Øverås, Vike, Brandstad, Vistdalen og Mittet. [147160] |

[147170] |Kart: [147180] |

[147190] |I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins turkartene Romsdalen 1:80 000 (ikke helt oppdatert) og Dovrefjell i 1:100 000 (godt oppdatert), som dekker deler av området. ;;; location.php?lo_id=NO_ronda&action=Velg [147210] |Rondane og Alvdal Vestfjell [147220] |

[147230] |Føremelding [147240] |

[147250] |29.08.2007: [147260] |I Rondane har det vært noe snø i lufta innimellom, men det har ikke lagt seg under 1500 meter. [147270] |Det har vært lite nedbør de siste to ukene, og vannføringen er som normalt for årstiden. [147280] |

[147290] |Landets første nasjonalpark ble opprettet i Rondane i 1962 og utvidet til 963 km 2 i 2003. [147310] |

[147320] |Rondane er et praktfullt fjellområde, det ligger sentralt og er et viktig rekreasjonsområde for store deler av Sør-Norge. [147330] |Det er delt i tre markerte fjellgrupper, alle med topper på over 2000 meter. [147340] |I øst ligger Rondvasshøgde med Storronden og Rondslottet, den høyeste av alle, 2178 moh. [147350] |I vest ligger Smiubelgin med de jevnhøye toppene Veslesmeden, Storsmeden og Trolltinden, bundet sammen av smale band. [147360] |Rondvatnet skjærer seg som en dyp renne inn mellom disse ville fjellpartiene. [147370] |Den tredje gruppen, skilt fra Rondvasshøgde og Rondslottet av den dype Langglupdalen, er Høgronden, Midtronden og Digerronden. [147380] |

[147390] |Rondanes fjell består av en sandsteinsart, lys sparagmitt, som gir næringsfattig jord. [147410] |Men reinen finner næring i de mange lavarter som reinlav, skjegglav og islandslav. [147420] |

[147430] |Enkelte steder fins andre bergarter, som gir bedre næring for plantelivet, for eksempel omkring Musvolsætra og Bjørnhollia. [147440] |Her er vegetasjonen friskere og mer fargerik enn ellers i Rondane med innslag av blant annet geiterams. [147450] |Flere sildrearter, som krever kalkholdig grunn, finner vi i Skjerdalen nær Bjørnhollia, der er også snøsøte og bjønnbrodd. [147460] |Flere lavlandsarter vokser også i Skjerdalen: bitter bergknapp, hegg og myrhatt. [147470] |Linnea fins i Musvoldalen, og tyrihjelm vokser ved Bjørnhollia. [147480] |

[147490] |Nettet av hytter og ruter i Rondane fortsetter østover inn i Alvdal Vestfjell. [147510] |

[147520] |Mest populære ruter: [147530] |

[147540] |Rondane: [147550] |Turen fra Mysusæter via Spranget til Rondvassbu, og turen til Peer Gynthytta fra - Høvringen. [147560] |

[147570] |Alvdal Vestfjell: [147580] |Turen fra Straumbu til Breisjøseter. [147590] |

[147610] |

[147620] |Rondane: [147630] |Mysusæter, Høvringen, Hjerkinn, Grimsdalen, Dørålseter, Straumbu og Rondetunet. [147640] |

[147650] |Alvdal Vestfjell: [147660] |Atnbrua, Straumbu, Stodsbuøya, Frankseter, Flatseter og Kvislåseter. [147670] |

[147680] |Kart: [147690] |

[147710] |Sølnkletten 1:75 000 er ikke godt oppdatert. [147720] |

[147730] |Topper over 2000 moh i Rondane [147740] |

[147750] |Rondane Nasjonalpark [147760] |

[147770] |Rondanestien [147780] |

[147790] |Last ned turguide for Rondane ;;; location.php?lo_id=NO_ryfyl [147810] |Ryfylkeheiane [147820] |

[147830] |Forrevet og storslått. [147840] |Grått og grønt. [147850] |Kontrastene er store i Ryfylkeheiene. [147860] |Fra de mektige fjordene i Ryfylke til de vidstrakte fjellviddene østover mot Setesdalsheiane er det alt fra åpne daler med frodige stølsområder og - saftige grønne beiter til nakne, grå fjellvidder overstrødd med stein. [147870] |Mektige fjell som Snønuten med sine 1604 meter over havet og Vassdalsegga på 1658 meter ligger som merkesteiner i landskapet. [147880] |

[147890] |I nord henger Ryfylkeheiene sammen med Hardangervidda ved Haukeliseter. [147910] |I disse fjellområdene er det i de siste årene bygd ut et nett av ubetjente hytter som ligger spesielt lagelig til for folk fra Stavangerområdet. [147920] |I øst går Ryfylkeheiene umerkelig over i Setesdalsheiane. [147930] |

[147940] |Kraftutbyggerne kastet tidlig sine øyne på Ryfylkeheiene og i dag er de aller fleste vassdragene regulert. [147950] |Da de gigantiske magasinene Blåsjø og Svartevatn ble oppført midt i området, måtte foreningen flytte en rekke av hyttene sine. [147960] |Men det nye rutenettet byr på flotte turopplevelser både vinters- og sommerstid. [147970] |Mest populære ruter: [147980] |

[147990] |Er utvilsomt turene til Preikestolen og Kjerag, men i selve Ryfylkeheiene er det Sandsa til Stranddalen og Viglesdalen til Nilsebu som har størst trafikk. [148010] |Gode startsteder: [148020] |

[148030] |Haukeliseter, Suldalsosen, anleggsveien mot Blåsjø, Årdal, Hunnedalen, Ådneram og Lysefjord-området. [148040] |

[148050] |Kart [148060] |

[148070] |I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins turkartene Suldal-Setesdalsheiene, og Sirdal-Setesdalsheiene i 1:80 000, ikke helt oppdaterte, og Etne-Saudafjella i 1:100 000, Haukelifjell, Sirdalsheiane, Frafjord- og Bjerkreimsheiane og Dalane i 1:50 000, som er godt oppdaterte. ;;; location.php?lo_id=NO_saltf [148080] |

[148090] |Saltfjellet og Svartisen [148110] |Mellom Ranfjorden, Dunderlandsdalen og Nasafjellet i sør og Saltfjorden-Skjerstadfjorden i nord ligger det store fjellområdet Saltfjellet-Svartisen. [148120] |I vest når området ut til havet og i øst er Saltdalen og Sverige grensen. [148130] |

[148140] |I øst og på Saltfjellets østlige og midtre deler er det de rolige terrengformasjonene med mektige topper. [148150] |De fleste hyttene og rutene ligger i dette området der terrenget er rolig og lettgått. [148160] |Toppene når opp i 16-1700 meters høyde og flere frodige daler skjærer seg inn fra sør og nord, som Bjøllådalen, Blakkådalen, Tollådalen og Beiardalen. [148170] |

[148180] |Ut mot kysten blir terrenget mer alpint og forrevet. [148190] |Børvasstindan sør for Saltstraumen inneholder atskillige perler for folk som vil ha luft under seg. [148210] |Saltfjellet [148220] |

[148230] |Saltfjellets østlige deler, hvor de fleste hyttene og rutene ligger, er et flatt og stort sett meget lettgått høyfjellsplatå. [148240] |En del meget frodige daler skjærer seg inn fra både sør og nord, for eksempel Stormdalen, Blakkådalen, Tollådalen og Beiardalen. [148250] |

[148260] |Svartisen og kystområdene [148270] |

[148280] |I sørvest ligger Svartisen, vestre del er Norges nest største bre og østre del er nummer fire på lista. [148290] |Ute mot kysten blir terrenget enda mer alpint og forrevet. [148310] |Mangfoldet går også igjen i dyre- og plantelivet. [148320] |

[148330] |Dyr og planter [148340] |

[148350] |Frodigheten er stor i mange av fjelldalene, og over fjellviddene trekker flere av de store pattedyrene som trenger godt med plass rundt seg for å trives. [148360] |

[148370] |Geologi [148380] |

[148390] |En spesialitet for Saltfjellet er store forekomster av marmor. [148410] |På Saltfjellet kan du derfor finne utfordringer både over og under bakken. [148420] |

[148430] |Mest populære ruter og startsteder [148440] |

[148450] |Fra Lønsstua til Saltfjellstua, videre til Bjellåvasstua og så til Tollådalen. [148460] |Gode startsteder: Beiarfjellet, Lønsstua og Storengstua. ;;; location.php?lo_id=NO_setes [148470] |

[148480] |Setesdalsheiane [148490] |

[148510] |Det ligger hele veien mellom Haukelifjell i nord og Ljosland/Knaben i sør. [148520] |I vest går Setesdalsheiane gradvis over i Sirdals- og Ryfylkeheiene. [148530] |

[148540] |Naturgrunnlaget er meget variert. [148550] |I den ene enden av skalaen er traktene omkring rutene Hovden-Bleskestadmoen og Hovden-Sloaros dominert av kalkrike bergarter som byr på områder med rikt planteliv og rikt ørretfiske. [148560] |I den andre enden byr store heieområder på hard granitt med sure lyng- og torvmatter på. [148570] |Det er noe av det mest artsfattige som finnes når det gjelder planteliv. [148580] |Og det er sårbart for sur nedbør. [148590] |Det har og medført at mange vann ble fisketomme i 1960-årene. [148610] |Dessuten er nedbøren nå mindre sur enn den var. [148620] |

[148630] |De fleste rutene går over tregrensen ca. 800-1000 moh. og er forholdsvis lettgåtte. [148640] |Flere av rutene følger gamle tradisjonsrike ferdselsveier fra Setesdalen over fjellet til Sirdalen og Stavanger. [148650] |Det er ikke de helt store høydeforskjeller, selv om enkelte topper går opp imot 1500 moh. [148660] |Det er også godt å glede seg over at Setesdalsheiane har Europas sørligste reinsdyrstamme, og det er gode muligheter for å se reinsdyr både sommer og vinter. [148670] |Reinsdyrene og den spesielle naturen er noen av grunnene til at store deler nå er vernet. [148680] |

[148690] |Gode startsteder: [148710] |Berg i Valle, Langeid, Ljosland/Bortelid og Hovden. [148720] |

[148730] |Kart [148740] |

[148750] |I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins turkartene: Sirdal-Setesdalsheiane i 1:80 000 (ikke helt oppdatert), Tur- og opplevelseskart for Region Mandal i 1:60 000, og - Haukelifjell og Hovden i målestokk 1:50 000. [148760] |Mest populære ruter: [148770] |

[148780] |Berg i Valle til Bossbu videre til Svartenut, Øyuvsbu, Gaukhei og til Ljosland eller Bortelid. ;;; location.php?lo_id=NO_skarv [148790] |

[148810] |

[148820] |I fjellområdet som fikk navnet Skarvheimen så sent som i 1995, er naturen svært variert. [148830] |Fra Hemsedal i øst til Aurland i vest, fra Tyin og Filefjell i nord til Hallingdal og Bergensbanen i sør fins alt fra brede daler og vide flyer til spisse tinder og stupbratte lier. [148840] |Her møtes øst- og vestland i et mektig favntak. [148850] |

[148860] |Fra gammelt av gikk flere av de mest brukte ferdselsveiene mellom Østlandet og Vestlandet gjennom Skarvheimen. [148870] |Den eldste gikk trolig over Filefjell. [148880] |

[148890] |DNT ble tidlig oppmerksom på herlighetene i Skarvheimen, og i de første årbøkene kan en lese engasjerte artikler om fantastiske muligheter for vandrere og skiløpere i disse fjellstrøkene. [148910] |Behovet for steder å overnatte for turistene var imidlertid stort, og i 1895 bygde DNT sin første turisthytte i området, Steinbergdalshytta, øverst i Aurlandsdalen. [148920] |

[148930] |Etter at Bergensbanen ble åpnet i 1909, økte interessen for området nord for jernbanen, og i 1914 ble Geiterygghytta reist. [148940] |Fire år senere var neste etappe nordover fullført med Iungsdalshytta. [148950] |

[148960] |Etter krigen kortet Turistforeningen ned dagsetappene med selvbetjeningshyttene Bjordalsbu, Sulebu, Slettningsbu og Kongshelleren, i tillegg til Kljåen. [148970] |En rekke private hytter i Aurlandsdalen og ellers i området er med på å dele opp etappene i lengder som også de mer makelige av oss burde finne passe. [148980] |

[148990] |Mest populære rute: [149010] |Er utvilsomt turen fra Finse ned - Aurlandsdalen, særlig nederste del Østerbø-Vassbygdi. [149020] |

[149030] |Gode startsteder: [149040] |

[149050] |Finse, Aurlandsdalen, Storestølen, Hemsedalsfjellet og Filefjell. [149060] |

[149070] |Kart [149080] |

[149090] |I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, er området dekket av godt oppdaterte turkart: [149110] |

[149120] |Last ned turguide for Skarvheimen [149130] |

[149140] |Toppturer i Skarvheimen [149150] |

[149160] |Folarskarsnuten (1933 m.o.h. / Hallingskarvet) [149170] |

[149180] |Kyrkjedørsnuten (1796 m.o.h.) [149190] |

[149210] |

[149220] |Finsenuten (1599 m. o. h [149230] |

[149240] |Raudbergskarvet (1819 m.o.h.) [149250] |

[149260] |Reineskarvet (1809 m.o.h.) [149270] |

[149280] |Iungsdalsnuten (1300 m.o.h.) [149290] |

[149310] |

[149320] |Halldalsnuten (1700 m. o. h) [149330] |

[149340] |Skorpetind (1698 m.o.h.) [149350] |

[149360] |Blåbærsnuten (1803 moh.) [149370] |

[149380] |Urevassnuten (1760 moh.) ;;; location.php?lo_id=NO_sorhe [149390] |

[149410] |

[149420] |Sør-Helgeland slik vi skriver om det er øy-, fjord- og fjellområdene mellom grensen til Nord-Trøndelag i sør og Vefsnfjorden i nord. [149430] |

[149440] |Her er det mange områder med gode muligheter for flerdagsturer: [149450] |Lomsdalen, Visten, Åbjøra, Velfjord/Vassbygda og Helgelandsøyene. [149460] |Her er det mulighet for nasjonalpark tvers over landet - Børgefjell, Lomsdalen/Visten og Helgelandsøyene. [149470] |Lomsdalen har fått følgende beskrivelse: [149480] |«Enestående i landet og sannsynligvis i hele Vest-Europa». [149490] |

[149510] |Det er ingen DNT-hytter og knapt noen DNT-merking, men noen få primitive åpne buer fins. [149520] |

[149530] |Mest populære ruter: [149540] |

[149550] |Torghatten, toppturer i kystfjellene og flerdagsturer i Lomsdalen, Visten og Åbjøra. [149560] |

[149570] |Gode startsteder: [149580] |

[149590] |Brønnøysund, Sandnessjøen, Anddalsvågen, Bønnåa, Eiterådalen, Tosenfjellet, Tosbotn, Vassbygda, Nevernes og Åbygda. [149610] |Kart: [149620] |

[149630] |I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins turkartene Børgefjell Nord og Sør i 1:50 000 (utgis høsten 2005, meget godt oppdaterte), turkart for Hattfjelldal i 1:75 000 (godt oppdatert) samt Lantmäteriet Fjällkarta Z 1 Stekenjokk-Gäddede og AC 4 Fatomakke-Saxnäs i 1:100 000 som dekker Sverige og grensestrøkene. ;;; location.php?lo_id=NO_sor [149640] |

[149650] |Sør-Norge [149660] |

[149670] |Heiane i Sør-Norge byr på mange spreke turopplevelser. [149680] |Du finner blant annet vår sørligste villreinstamme i Setesdalsheiane, og Norges mest besøkte friluftsmål: Prekestolen. ;;; location.php?lo_id=NO_stols [149690] |

[149710] |

[149720] |Fjellene mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden byr på opplevelser både for naturelskeren og den historisk interesserte. [149730] |Det er en rekke frodige daler i 5-600 meters høyde, men største delen av området - ligger mellom 900 og 1200 meter over havet. [149740] |Topper som Vossaskavlen og Kvitanosi byr på imponerende rundskuer. [149750] |I området finner man mange spor etter tidligere tiders mennesker. [149760] |Gamle hustufter og rester etter fangstanlegg vitner om at fjellene har hatt stor verdi for folket i bygdene rundt. [149770] |

[149780] |Vossefjellene er fjellene rundt Voss fra Hamlagrø i sørvest til Flåmsdalen i øst og fra Nærøyfjorden i nordøst til Granvin i sør. [149790] |Det er typisk vestlandsterreng med bratte frodige daler og topper med enkelt småbreer. [149810] |Støls-heimen ligger mellom Sognefjorden i nord og - Voss i sør, Masfjorden i vest og Vikafjellveien i øst. [149820] |Det er et mektig og mangfoldig fjellandskap med dype fjorder og daler og blå-grått snaufjell opp i 1200-1300 meters høyde. [149830] |Navnet ble - foreslått av Bergen Turlag på grunn av alle stølene her. [149840] |I våre dager er det lite stølsdrift, men mange av de merkede rutene følger de gamle støls- og ferdselsveiene. [149850] |Naturen er vekslende. [149860] |Mange steder er grunnen svært næringsrik. [149870] |Plantelivet er derfor spennende, og den botanisk interesserte vil finne mange sjeldne fjellplanter i Stølsheimen. [149880] |Etter hvert som stølsdriften opphørte, ble det nødvendig å bygge opp et nett av turisthytter til erstatning for seterlosjiene. [149890] |- Verdens første selvbetjente hytte, Skjerjevasshytta, ble bygget av Bergen Turlag i 1937 vest i Stølsheimen. [149910] |

[149920] |Mest populære ruter: [149930] |

[149940] |Fra Vikafjell/Bjergane til Selhamar og videre til Åsedalen eller - Solrenningen. [149950] |

[149960] |Fra Voss til Volahytta og videre til Torvedalen i Vosse-fjellene. [149970] |

[149980] |Fra Li til Høgabu og videre til Vaksdal i Bergsdalen. [149990] |

[150010] |

[150020] |Voss, Vikafjellet, Eksingedalen, Modalen, Stordalen, Li, Vaksdal, Mjølfjell, Uppsete og Hallingskeid. [150030] |

[150040] |Kart: [150050] |

[150060] |I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins turkartene Stølsheimen-Nærøyfjorden i målestokk 1:100 000. [150070] |I 1:50 000 fins Kvamskogen og Bergsdalen, Raundalen og Flåmsdalen, Vik kommune og friluftskart Lindås, men ingen av kartene er helt oppdaterte. ;;; location.php?lo_id=NO_sylan [150080] |

[150090] |Sylan [150110] |Sylan er fjellene i grensestrøkene av Trøndelag over mot Jämtlandsfjellene. [150120] |I eldre tider gikk handels- og pilegrimsruter fra Sverige over Stugudal og langs Neadalføret til Trondheim. [150130] |I 1878 ble det i Græsligrenda i Tydal gjort det største myntfunn i landet. [150140] |2263 mynter fra tidsrommet 1022-1069. [150150] |I dag er det fotturister og skiløpere som representerer gjennomgangstrafikken. [150160] |Her er det bygd ut et nett av turisthytter og ruter. [150170] |

[150180] |Det ruvende fjellpartiet her er Sylmassivet, beskjedent i omfang, men desto mer imponerende i høyde. [150190] |Storsylen er på 1762 moh og ligger noen meter inne i Norge. [150210] |Selve fjellturområdet Sylan er langt videre enn selve tindemassivet. [150220] |Det strekker seg ubrutt av vei vel 15 mil fra Storsjön i øst og fram til Selbu og Stjørdal i vest og fra Meråker og Storlien i nord til Røros og Funesdalen i sør. [150230] |

[150240] |Trondhjems Turistforening, Svenska Turistföreningen og Nord-Trøndelag Turistforening driver en rekke hytter i Sylan. [150250] |Totalt er det her ca. tretti hytter og kvarterer knyttet til rutenettet, omtrent likt fordelt mellom norsk og svensk side. [150260] |Den lengste gjennomgående turen som kan gås er turen fra Bydalen i øst til Stjørdal i vest, en tur på 11 dagsmarsjer. [150270] |

[150280] |I Sylan er det 760 km med permanent vintermerkede ruter, 310 km på norsk side og 450 km på svensk side. [150290] |Antageligvis er dette det største sammenhengende rutenettet med vintermerkede ruter i hele verden. [150310] |

[150320] |Mest populære ruter: [150330] |Turer rundt Sylmassivet, f.eks. «firkanten» Nedalshytta, Sylstationen, Blåhammarstugan, Storerikvollen med og uten Storsylen er populære sammen med noen dagers gjennomgangsturer f.eks. fra Nedalshytta om Storerikvollen og Ramsjøhytta og videre mot Schulzhytta og Selbu eller omvendt vei. [150340] |

[150350] |Gode startsteder i Sylan: [150360] |Nedalshytta og Sankåvika ved Storerikvollen og Bleikåa i Selbu. [150370] |Neadalføret med riksvei 705 fra Stjørdal om Selbu til Tydal og Røros med bussforbindelser, Stjørdalen med E 14 og tog og buss mot Meråker og Storlien og videre inn i Sverige, og Gauldalen med riksvei 30 og tog og buss utgjør alle gode atkomster til en rekke gode startsteder for turer i Sylan. [150380] |

[150390] |Værvarsel for Sylan [150410] |I boka "TURGLEDE" finner du 118 turbeskrivelser fra Midt-Norge, hvor 25 av turforslagene er fra Sylan. [150420] |Her er en liten presentasjon av boka. ;;; location.php?lo_id=NO_troll [150430] |

[150440] |Trollheimen og Nordmøre med Fjordruta [150450] |

[150460] |Trollheimen - perlen blant norske fjelltrakter [150470] |

[150480] |Perlen blant norske fjelltrakter er Trollheimen blitt kalt. [150490] |Alpine topper og lune daler med tradisjonsrike hytter, danner en fin ramme for fjellturer både sommer og vinter. [150510] |

[150520] |Mange omtaler bare fjellplatået rundt Blåhø og Folldalen som Trollheimen, men i videste forstand avgrenses Trollheimen av Surnadalen og Rindal i nord, Orkdalen og Dovrebanen/E i øst, Sunndalen og Oppdal i sør og fjordene i vest. [150530] |Dermed omfatter området både den praktfulle Innerdalen i vest med toppen Trolla på 1850 m og Trollhetta på 1616 m i øst. [150540] |Landskapet i øst er preget av rolige og forholdsvis myke linjer, men etter hvert som vi kommer vestover blir det stadig villere, mer alpint og monumentalt. [150550] |

[150560] |De som vil i høyden finner mye interessant i Trollheimen. [150570] |Turen til Snota er av de fineste toppturene som kan gås. [150580] |Innerdalstårnet har blitt kalt for Norges Matterhorn, men toppen kan nås uten klatring. [150590] |Siden hoveddalene ligger på 500-700 meter, får mange av de rutene som går over fjellet mellom dalene ganske store høydeforskjeller. [150610] |Er du interessert i blomster, finner du knapt et område med mer interessant fjellflora. [150620] |

[150630] |"Sjelden ser du hytter og setre som harmonerer så godt med sine omgivelser," skrev Per Roger Lauritzen i DNTs årbok om Trollheimen i 1996. [150640] |Og det er så sant som det er sagt. [150650] |Trondhjems Turistforenings (TTs) hytter i Trollheimen er blant fjellvandrere flest kjent for sin unike arkitektur og sitt særpregede miljø. [150660] |Hyttene har grovt tømmer i veggene, store og solide peiser, som skal gi både varme og lys, og en innredning for øvrig som minner ikke så lite om gamle bondestuer. [150670] |Hyttenes "gammelmodige" preg er helt bevisst fra foreningens side, og er noe den har lagt vekt på til alle tider. [150680] |Hyttene er forsøkt bygget mest mulig i tråd med gammel byggeskikk i de enkelte bygdelag, og dette går igjen også i innbo, inventar og fargevalg. [150690] |Det er lagt vekt på å gjøre hyttene intime og koselige, preget av en enkel, gammeldags, god stil, som har vist seg å falle i smak hos de fleste. [150710] |Et besøk i Trollheimen er med andre ord ikke bare en storslått naturopplevelse. [150720] |Turisthyttene, fjellgårdene og den varierte naturen gjør sitt til at turen også blir en uforglemmelig kulturopplevelse. [150730] |Jo, Trollheimen er kontrastrik og storslått - og få er de som angrer på at de lot seg friste til et møte med trollene. [150740] |

[150750] |Mest populære ruter i Trollheimen: [150760] |

[150770] |"Trekanten i Trollheimen" med og uten Snota er den store klassikeren Gjevilvasshytta - Trollheimshytta - Jøldalshytta. [150780] |Fra Gjevilvasshytta til Jøldalshytta, Trollheimshytta, Kårvatn og Innerdalen til Sunndalen er den klassiske flerdagersturen. [150790] |

[150810] |

[150820] |"Trekanten i Trollheimen", ruta mellom Gjevilvasshytta, Jøldalshytta og Trollheimshytta blir kvistet til påske. [150830] |

[150840] |Gode startsteder i Trollheimen: [150850] |

[150860] |Oppdal, Gjevilvassdalen, Storlidalen, Sunndalen, Nerskogen, Resdalen, Jølhaugen, Rindalen, Folldalen, Todalshytta, Kårvatn og Innerdalen. [150870] |

[150880] |Kart: [150890] |

[150910] |

[150920] |Mer informasjon [150930] |

[150940] |På nettsidene til Trondhjems Turistforening (åpnes i nytt vindu) finner du mye nyttig informasjon om Midt-Norge og Trollheimen. [150950] |

[150960] |Her finner du værvarselet for Trollheimen (åpnes i nytt vindu) [150970] |

[150980] |Nordmøre - kontraster mot vest [150990] |

[151010] |Her er toppene og skoggrensa lavere enn i Trollheimen og kontrastene store mellom fjell, fjord og hav. [151020] |Barmarksesongen er også lenger i de vestlige delene fordi man er så langt ute på kysten. [151030] |Nesten alle rutene her gir flotte utsyn uten å være for krevende. [151040] |

[151050] |Mest populære ruter på Nordmøre: [151060] |

[151070] |Fjordruta, en vandrerute med 14 overnattingssteder fra Tømmervåg på Tustna østover rundt Vinjefjorden og deretter vestover til Halsa, lar deg få oppleve Nordmøre på sitt beste. [151080] |

[151090] |Gode startsteder på Nordmøre: [151110] |Bøvofjorden, Valsøybotn, Kårøyan, Vinjeøra og Rindal. [151120] |

[151130] |Mer informasjon [151140] |

[151150] |Besøk også nettsidene til Kristiansund og Nordmøre Turistforening (åpnes i nytt vindu) for mer informasjon om KNTs hytter, ruter og aktiviteter. [151160] |

[151170] |I boka "TURGLEDE" finner du 118 turbeskrivelser fra Midt-Norge, hvor 26 av turforslagene er fra Trollheimen. [151180] |Her er en liten presentasjon av boka. ;;; location.php?lo_id=NO_vestf [151190] |

[151210] |

[151220] |Vestfold byr på mange merkete stier. [151230] |Her har vi bare tatt med et lite utvalg. [151240] |Området spenner over alt fra kyst- og skogstier i lavlandet til Skrim med høytliggende skoger og åser. [151250] |Ja det blir til og med så vidt snautt på de høyeste toppene. [151260] |Vest for disse områdene ligger det vi har kalt Telemark. [151270] |Egentlig er Telemark større, men her har vi bare tatt med Lifjell, skogsområdene rundt Skien, Luksefjell og skogtraktene nordover til Bolkesjø. [151280] |Vi har tatt med skogsområdene sørøstover til Kongsberg under dette området. [151290] |Også her stikker det opp noen bare rygger som gir fin utsikt, men for øvrig er dette typisk østnorsk skogsterreng. [151310] |Mest populære ruter: [151320] |

[151330] |Fra Omholtsetra til Darrebu, Ivarsbu og Sørmyrsetra og fra Nordagutu til Svanstul. [151340] |Turer til topps på Styggemann på Skrim eller til Nare i Sauheradfjella. [151350] |

[151360] |Gode startsteder: [151370] |

[151380] |Meheia, Vindfjelltunet, Grorud, Omholtsætra, Rajesætra, Godal øverst i Luksefjell, eller Nordagutu for dem som kommer med jernbanen. [151390] |

[151410] |

[151420] |I tillegg til hovedkartserien i Norge 1:50 000, fins følgende turkart: Skrim-Vindfjell 1:50 000, Grenland, Skien Vest og Skien Øst i målestokk 1:25 00, og Flesberg-Kongsberg-Notodden i målestokk 1:60 000. [151430] |Dessuten - fins turkartene Heia-Svartåa utgitt av SOTF, og Skrim utgitt av TOT, begge 1:25 000. [151440] |Med unntak av Skrim-Vindfjell, er turkartene oppdaterte. ;;; location.php?tp_id=10225&lo_id=NO_sunnm [151450] |

[151460] |Sunnmørs- og Tafjordsfjella [151470] |

[151480] |«Sunnmøre er et Nordland som er flyttet mot syd og en Jotunheimen som svømmer på bølgene.» [151490] |Slik ble Sunnmøre karakterisert av Kristofer Randers. [151510] |På østsiden kneiser den høyeste, Råna 1593 moh. [151520] |Den mest berømte er Slogen. [151530] |«Kan man elske en tind, elsker man denne», skrev Randers. [151540] |Vest for Hjørundfjorden finner vi den kjegleformede Kolåstinden 1432 moh., med steile, svarte sider mot Follestaddalen og Romedalen i sør og vest og med brehvite skråninger mot øst. [151550] |

[151560] |Noen av tindene er klatretinder. [151570] |Andre kan bestiges av fotturister uten spesielt utstyr. [151580] |Inne mellom tindene går flere fotturruter. [151590] |Sentralt i tinderekkene ligger Ålesund-Sunnmøre Turistforenings - Patchellhytta og Velleseterhytta. [151610] |Lenger inne i landet ligger Tafjordfjella som er det største fotturområdet på Sunnmøre. [151620] |Her er naturen variert med bratte vestlandsfjell i vest og slakere fjell i øst med rent viddepreg i sørøst. [151630] |Det er mange fine topper med Pyttegga på 1999 meter som den høyeste. [151640] |

[151650] |I nord henger området sammen med Romsdalsfjella som er bratte og ville. [151660] |Også her er det flere merkete ruter og en overnattingshytte. [151670] |

[151680] |Mest populære ruter: [151690] |

[151710] |

[151720] |I Tafjordfjella: [151730] |Fra Zakariasvatnet via Reindalseter til Pyttbua og Veltdalshytta og fra Tunga til - Vakkerstøylen. [151740] |

[151750] |Gode startsteder: [151760] |

[151770] |Stranda, Urke, Kaldhusseter, Zakariasvatnet, Tunga, Grotli. [151780] |Trollstigen, Pjusken/Kvittlen og [151790] |

[151810] |

[151820] |Kart: [151830] |

[151840] |I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000 fins turkartene Tafjordfjella, Sunnmørsalpane, - Sykkylven og Ørskogfjellet i målestokk 1:50 000, som er godt oppdaterte og turkartet Romsdalen 1:80 000 (ikke helt oppdatert). ;;; location.php?tp_id=10346&lo_id=NO_brehe [151850] |

[151860] |Breheimen og Jostedalsbreen [151870] |

[151880] |Føremelding [151890] |

[151910] |I Breheimen er det kun et lite snødryss over 1600 meter. [151920] |Det har vært kaldt og lite nedbør i det siste, så bresmeltingen har avtatt, og vannføringen i vassdragene har gått mye ned. [151930] |Breheimen har nå sesongens hittil fineste forhold. [151940] |

[151950] |Vest for Jotunheimen mellom Sognefjorden, Nordfjord og Ottadalen ligger Breheimen og Jostedalsbreen. [151960] |Navnene oser av snø og kulde og barske menn i tau over gapende bresprekker, men rommer også mye mer. [151970] |Den største breen på Europas fastland og et pent utvalg av andre bredekte flater byr på et vell av opplevelser. [151980] |Men sant å si er frodigheten i dalene vel så iøynefallende som karrigheten på toppene. [151990] |

[152010] |Du kan oppleve vinterforhold på breene og toppene, vår nede i lia og sommer i dalene. [152020] |Spennvidden i rutenettet er også så stor at de fleste burde kunne finne dagsetapper som passer. [152030] |Du trenger ikke gå mellom hyttene eller i tau over breer for å oppleve Breheimen. [152040] |Ta for eksempel turen til idylliske Vigdalstøl ved Jostedalen, eller ta en tur på Vongsen, sjelden får du videre utsikt enn derfra. [152050] |

[152060] |I dag er Breheimen og Jostedalsbreen stort sett bare benyttet til friluftsliv, jakt, fiske og brevandring. [152070] |I tidligere tider gikk det viktige ferdselsveier gjennom området og fjellene ga næring til folket i bygdene rundt. [152080] |Alle de kulturhistoriske sporene gjør det ekstra interessant å besøke disse traktene. [152090] |

[152110] |

[152120] |Fra Sota Sæter via Sprongdalshytta og Arentzbu til Nørdstedalseter. [152130] |

[152140] |På Jostedalsbreen er turer på langs av breen om våren mest populært. [152150] |Men sannsynligvis er ruta opp Austerdalsbreen, forbi Kvitesteinsvarden til Brigsdal via Kattanakken den flotteste av turene tvers over selve storbreen. [152160] |

[152170] |Gode startsteder: [152180] |

[152190] |Gaupne, Mørkrisdalen, Sota Sæter, Sognefjellet og Nørdstedalseter. [152210] |Kart: [152220] |

[152230] |I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000 fins 1:100 000-turkartene Jostedalsbreen (godt oppdatert) og Breheimen (ikke helt oppdatert). [152240] |

[152250] |Last ned turguide for Breheimen ;;; location.php?tp_id=11040&lo_id=NO_femun [152260] |

[152270] |Femundsmarka [152280] |

[152290] |Femunden er mektig. [152310] |Midt utpå har man snarere følelsen av å befinne seg på havet, enn 662 meter over. [152320] |Innsjøen dekker hele 201 kvadratkilometer og er Norges tredje største. [152330] |Dette mektige innlandshavet har gitt navn til de store skogs- og viddeområdene som strekker seg rundt sjøen og inn mot svenskegrensen. [152340] |

[152350] |Femundsmarka har tiltrukket seg jegere og fiskere, fotturister og kanopadlere i generasjoner. [152360] |Selv i våre dager med T-merkede ruter og komfortable - hytter står det fremdeles en eim av villmark av navnet. [152370] |Det lukter bålrøyk og tyri av Femundsmarka, og det går ennå an å møte de store rovdyrene inne mellom de seigvokste, krokete furutrærne. [152380] |Men stort sett viser villmarka seg fra sin vennlige side. [152390] |Marenvollen, Langen, Ljøsnåvollen, Røvollen og Svukuriset. [152410] |

[152420] |For deg som vil ha litt avveksling fra fotturen kløver ennå Femund II trofast vannspeilet mellom Synnervika i nord og Elgå i sør. [152430] |Ja, også Femundsenden får jevnlig besøk av innlandshavets hvite svane i høysesongen. [152440] |Med båten kan du hoppe over de lengste strekkene, eller velge deg et annet startpunkt for turen inn i villmarka. [152450] |Kommer du ned Røavassdraget med kano, kan du hive kanoen om bord i båten for å slippe de lange og utsatte etappene på Femunden. [152460] |Er du på sykkeltur, kan du laste tohjulingen på dekket etter å ha syklet inn til Svukuriset. [152470] |

[152480] |Femundsmarkas karakteristiske høylandsfuruskog gir et lett og åpent turterreng [152490] |

[152510] |

[152520] |Elgå til Svukuriset og Revlingen til Svukuriset, Røros-Marenvollen og Langen-Ljøsnåvollen. [152530] |

[152540] |Gode startsteder: [152550] |

[152560] |Elgå, Grövelsjön, Jonasvollen/Revlingen Langen, Valldalen, Synnervika, Røros og Tynset. [152570] |

[152580] |Kart: [152590] |

[152610] |Og Lantmäteriet fjällkartan W 1 Grödsjön-Lofsdalen, 28 Helags-Funäsdale-Rogen, W 51 Grövelsjön og 259 Rogen. [152620] |

[152630] |Last ned turguide for Femundsmarka ;;; location.php?tp_id=11069&lo_id=NO_oslo [152640] |

[152650] |Oslomarka [152660] |

[152670] |Knapt noen annen hovedstad kan tilby så flotte store skogsområder rett utenfor stuedøra som Oslo. [152680] |Byen er omkranset av skogkledde åser fra Skaugumsåsen og Kolsås i vest til Voksenåsen og Vetta-kollen i nord og Ekeberg og Haukåsen i øst. [152690] |Nesten en million mennesker har Oslomarka som hjemmeområde. [152710] |Området består av 8 marker i tillegg til Hadelandsåsen: Vestmarka, Bærumsmarka, Krokskogen, Nordmarka, Romeriksåsene, Lillomarka, Østmarka og Sørmarka. [152720] |I nord glir Romeriksåsene over i Hadelandsåsen med skoger som fortsetter videre nordover helt til Gausdal Vestfjell. [152730] |Alle markene er skogsområder med mange vann og mye produktiv skog. [152740] |Her er nesten ikke dyrket mark og det er langt mellom bofaste plasser, men det er ganske mange serveringssteder i områdene nærmest byen og tettbebyggelsen. [152750] |Turmulighetene er store. [152760] |Det er mange merkete stier og veiene er stort sett stengt for biltrafikk. [152770] |Derfor er det gode sykkelturmuligheter i tillegg til fotturmulighetene og mange av vannene er velegnet for kanopadling. [152780] |

[152790] |Mest populære ruter: [152810] |Bærumsmarka: [152820] |Fra Skytterkollen til Brunkollen, fra Hauger til Kolsås og fra Fossum til Østernvann. [152830] |

[152840] |Hadelandsåsen: [152850] |Fra nordre Ålsbygda over Hvalebykampen og fra Lygna til Lushaugen. [152860] |

[152870] |Krokskogen: [152880] |Fra Tverrsjøstallen til Svarttjernshøgda og fra Skansebakken til Smedmyrkoia og - Oppkuven. [152890] |

[152910] |Fra Solemskogen, Årvoll eller Ammerud til Lilloseter og fra Movann til Sinober og - Lilloseter. [152920] |

[152930] |Nordmarka: [152940] |Fra Frognerseteren til Tryvannstua, Skjennungstua og Ullevålseter, fra Sørkedalen til Kobberhaughytta, fra Sognsvann til Ullevålseter, fra Skar til Øyungen, fra Tverrsjøen til Svarttjernshøgda. [152950] |

[152960] |Romeriksåsene: [152970] |Fra Bruvoll til Snellingen, Grua til Nysetergruvene og fra Lysdammen til Busterudvangen. [152980] |

[152990] |Sørmarka: [153010] |

[153020] |Vestmarka: [153030] |Fra Sem til Skaugumsåsen, fra Solli til Hovdehytta og fra Dikemark til Kjekstad. [153040] |

[153050] |Østmarka: [153060] |Fra Ellingsrud til Mariholtet, Nøklevann rundt, fra Skullerudstua til Østmarkskapellet, fra Sandbakken til Skjelbreia og Vangen, fra Trosterud - Lutdalen til Østmarkssetra, Østmarkssetra til Hauktjern. [153070] |

[153080] |Gode startsteder: [153090] |

[153110] |Burud, Hauger, Øverland gård, Skytterkollen, Fossum, Årnes og Skansebakken. [153120] |

[153130] |Hadelandsåsen: [153140] |Bleiken, Lygna, nordre Ålsbygda, Sagvollstallen og Ask. [153150] |

[153160] |Krokskogen: [153170] |Skansebakken, By, Rykkin, Sollihøgda, Sundvollen/Kleivstua Damtjern og Ringkollen. [153180] |

[153190] |Lillomarka: [153210] |

[153220] |Nordmarka: [153230] |Skar, Sognsvann, Frogner-seteren, Sørkedalen skole, Tverrsjøstallen, Nittedal og Movann. [153240] |

[153250] |Romeriksåsene: [153260] |Bruvoll, Grua, Harestua, Hakadal, Strøm, Nittedal kirke, Ask og Grøsåkervangen. [153270] |

[153280] |Sørmarka: [153290] |Tomter og Ytre Enebakk, Granerud, Smerta, P-plass øst for Gårdmannsbråten. [153310] |Vestmarka: [153320] |Semsvann, Solli, Sollihøgda, Kattås/Vestmarksetra Tranby og Asdøl. [153330] |

[153340] |Østmarka: [153350] |Fjell/Bysetermåsan Sværsvann/Sandbakken Skullerudstua, Skraperudtjern/Rustadsaga Bøler/Ulsrud Haugerud, Trosterud/Lutvann Ellingsrud/Nuggerud Losby og Kurland/Blystadlia. [153360] |

[153370] |Kart [153380] |

[153390] |I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins turkartene Kikut og Østmarka i 1:25 000, Oslo Vestmark sommer/vinter Oslo Østmark sommer/vinter og Oslo Nordmark sommer (også egen vinterutgave), alle i 1:50 000. [153410] |

[153420] |DNT Oslo og Omegn har også et unikt overnattingstilbud i Oslomaka. [153430] |vi har en betjent og 13 ubetjente hytter. [153440] |Mustadkroken leies kun ut til grupper. [153450] |På de ubetjente hyttene må du selv ta med mat, sovepose og nøkkel. [153460] |Både medlemmer og ikke-medlemmer kan overnatte på hyttene, men du må være medlem for å deponere på nøkkel. ;;; location.php?tp_id=11071&lo_id=NO_blefj [153470] |Blefjell og Vegglifjell [153480] |

[153490] |Blefjellryggen hvelver seg mellom Numedalen og Tinn og strekker seg nesten fra Kongsberg til Hardangervidda. [153510] |Det gjør at Blefjell skifter navn til Vegglifjell, men det er samme fjellryggen vi snakker om hele veien til Imingfjell og Hardangervidda. [153520] |Det krysser en vei mellom Veggli og Austbygdi ved Tinnsjå, den blir ikke brøytet om vinteren. [153530] |

[153540] |Den beste utsikten over området får du hvis du tar turen oppom Bletoppen. [153550] |Den ligger like nord for den ubetjente hytta Sigridsbu, og dens 1342 meter gir flott oversikt over hele området. [153560] |Herfra kan du se at Turistforeningens rute nordover stort sett følger fylkesgrensen mellom Telemark og Buskerud. [153570] |Er du heldig kan du kanskje se noen dyr fra reinsdyrstammen som holder til her oppe mesteparten av året. [153580] |På veien til fjells vil du oppleve en av Blefjells - spesialiteter, nemlig at det er barskogen som danner grensen mot snaufjellet, ikke bjørka som er det vanlige her i landet. [153590] |Sør for Blefjell fortsetter turistforeningenes nett av hytter og ruter over Skrim og mot Vestfold. [153610] |Mest populære ruter: [153620] |

[153630] |Fra Nordstul til Sigridsbu og videre langs Blefjellryggen til Eriksbu. [153640] |

[153650] |Gode startsteder: [153660] |

[153670] |Nordstul, Veggli og Imingfjell. [153680] |

[153690] |Kart: [153710] |I tillegg til kartserien i målestokk 1:50 000, fins turkartene Flesberg- Notodden-Kongsberg i målestokk 1:60 000, og Blefjell i 1:30 000, der særlig det siste er godt oppdatert. ;;; location.php?tp_id=11072&lo_id=NO_dovre [153720] |

[153730] |Dovrefjell [153740] |

[153750] |Snøhetta er Dovrefjells merkestein. [153760] |I tidligere tider ble den regnet for å være Norges høyeste fjelltopp. [153770] |I dag vet vi bedre, men det er lett å være enig i at Snøhettamassivet er imponerende der det rager høyt og fritt over fjellviddene på Dovre. [153780] |Mye av dens unike posisjon i nordmenns bevissthet skyldes nok at de største dalene i Norge har sitt utspring her oppe og at Snøhetta ligger ved den historiske hovedferdselsåren mellom det «nordenfjeldske og det sønnenfjeldske» Norge. [153790] |Gudbrandsdalen, Romsdalen, Drivdalen og Folldalen/Østerdalen starter fra Dovre. [153810] |Plantelivet på Dovrefjell er svært rikt, og mange dyr, særlig fugler, vet å verdsette Dovrefjells frodighet. [153820] |Spesielt Fokstumyrene er attraktive for mange fuglearter. [153830] |Det mest særpregede dyret i Dovrefjells fauna er moskusoksen. [153840] |Dette urtidsdyret er riktignok innført til området, men ser ut til å trives godt. [153850] |Men vokt deg, kom det ikke for nær, den klumpete fremtoningen er en rask sprinter. [153860] |Husk at vi har nok nærbilder av moskusen på Dovre. [153870] |

[153880] |Vest for Snøhetta forandrer fjellformasjonene karakter, fjellene mellom Sunndalen og Romsdalen er atskillig villere enn de lenger øst. [153890] |

[153910] |

[153920] |Fra Kongsvold til Reinheim og Åmotsdalshytta. [153930] |Turen fra Snøheimveien eller Reinheim opp på Snøhetta. [153940] |Rutene mellom Åmotdalshytta, Grøvudalshytta, Gammelsetra og Vangshaugen. [153950] |

[153960] |Gode startsteder: [153970] |

[153980] |Kongsvoll, Snøheimveien, Lønset v/Blokhus og Vangshaugen. [153990] |

[154010] |

[154020] |I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins turkartet Dovrefjell i 1:100 000, godt oppdatert. [154030] |

[154040] |Hyttene på Dovre drives av DNT Oslo og omegn, Kristiansund og Nordmøre Turistforening og Trondhjems Turistforening. [154050] |

[154060] |Stiftelsen iNasjonalparker