[3-1 |] Skogadalsbøen	[3-1 |] Skogadalsbøen
[3-2 |] Veiløs perle	[3-2 |] Roadless gem
[3-3] Utladalen, mellom Årdal og Sognefjellet - denne grønne oasen mellom de ville fjellene i Vest-Jotunheimen - har tiltrukket seg folk lenge før vår tid.	[3-3] Utladalen, between Årdal and Sognefjellet - the green oasis between the wild mountains in West Jotunheimen - drew people long before our time.
[3-4] De første fotturpionerene overnattet på setrene øverst i dalen med litt vekslende hell.	[3-4] The early hiking pioneers stayed at summer dairies high up in the valley, with varying luck.
[3-5] «Jotunologen» Emanuel Mohn var full av entusiasme etter at han ble mottatt med rømmekolle kl. 4 om natten av trivelige budeier sommeren 1872, mens Slingsby med følge nok ikke var like overstrømmende da han og to følgesvenner måtte dele en seng da de sommeren 1876 var innom på vei mot sin berømte bestigning av Store Skagastølstind.	[3-5] "Jotunologist" Emanuel Mohn was enthusiastic after he was met with buttermilk pudding at 4 a.m. by buxom milkmaids in the summer of 1872, but Slingsby and his party were less enthused when he and two of his party had to share a bed in the summer of 1876 when they stayed on their way to their famous ascent of Store Skagastølstind.
[3-6] Til den nystartede Turistforeningen kom det derfor tidlig forslag om å bygge en hytte i denne frodige fjelldalen.	[3-6] To the newly-started Touring Association there consequently came an early recommendation on building a lodge in this lush mountain valley.
[3-7] Det var imidlertid lettere sagt enn gjort.	[3-7] However, it was easier said than done.
[3-8] Hvordan de skulle få fram materialene til en så utilgjengelig plass og hvem som skulle bygge, var lenge et åpent spørsmål.	[3-8] How they should transport materials to so inaccessible place and who should build were long open questions.
[3-9] Bare transporten med hest og slede kom til å ta tre vintre, og først sommeren 1888 sto den første turisthytta klar med 12 senger.	[3-9] Alone, transport by horse-drawn sledge took three winters, and not until the summer of 1888 was the first lodge finished with 12 beds.
[3-10] Det viste seg så langtfra å være nok.	[3-10] It turned out to be far from adequate.
[3-11] DNT måtte leie et sel til, og ganske snart måtte de bygge på, og transportene var like tungvinte hver gang.	[3-11] DNT was obliged to lease another building, and soon built on to it, and transportation was just as laborious every time.
[3-12] Det kunne i det hele tatt vært skrevet en hel bok om transportene til Skogadalsbøen opp gjennom årene.	[3-12] Everything considered, a whole book could have been written on the transport to Skodadalsbøen through the years.
[3-13] Få - om noen - av DNTs hytter har krevd så mye slit for å være forsynt med alt det som trengs for å gi turistene tak over hodet og mat i kroppen.	[3-13] Few - if any - of DNT's lodges have entailed so much drudgery in being supplied with all that's needed to give hikers food and lodging.
[3-14] Det er først i de siste tiårene at beltevogner og helikoptre har overtatt jobben etter kløvhester og mannemakt.	[3-14] Not until the past few decades have tracked vehicles and helicopters taken over the job done by packhorses and manpower.
[3-15] Like samstemte som de forskjellige bestyrere er når det gjelder å beskrive forferdelige transportforhold, like enige er de om at de tross alt ikke ville vært årene på Skogadalsbøen foruten.	[3-15] Just as in agreement as the various wardens have been in recounting the harrowing transport conditions, all agree that in spite of it all, they would not have done without their yeas at Skogadalsbøen.
[3-16] Hytta øverst i Utladalen er en perle hvor både betjening og gjester trives.	[3-16] The lodge uppermost in Utladalen is a gem where both staff and guests thrive.
[3-17] Grønt og frodig er det rundt hytta, og den ligger staselig til med vid utsikt mot et vell av flotte tinder og topper horisonten rundt.	[3-17] It's green and lush around the lodge, and it's magnificently placed, with a broad view of a profusion of splendid peaks and summits round the horizon.
[3-18] Enten du vil se nærmere på dalens herligheter eller få is og snø under føttene på høye topper, har du her nok å velge blant.	[3-18] Whether you will take a closer look at the valley's glories or feel ice and snow under your feet on high peaks, here you have enough choices.
[3-19 |] Adkomst	[3-19 |] Access
[3-20] Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Fannaråken, Sognefjellhytta, Krossbu, Leirvassbu.	[3-20] There are marked hiking routes to Turtagrø, Fannaråken, Sognefjellhytta, Krossbu, Leirvassbu.
[3-21] Olavsbu (to ruter, gjennom Raudalen og Skogadalen), Tyinholmen, Fondsbu og Ingjerdbu og Morkabu.	[3-21] Olavsbu (two routes, through Raudalen and Skogadalen), Tyinholmen, Fondsbu, Ingjerdbu, and Morkabu.
[3-22]	[3-22]
[3-23 |] Fakta	[3-23 |] Facts
[3-24] Skogadalsbøen ble innviet i 1888.	[3-24] Glitterheim was opened in 1888.
[3-25 |] Eier: DNT.	[3-25 |] Owner: DNT OA.
[3-26 |] Bestyrere: Anne Serine Heggdal og Lars Åge Hilde.	[3-26] Wardens: Anne Serine Heggdal and Lars Åge Hilde.
[3-27] Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 834 m o.h., og har totalt 106 senger, inklusive 24 i eget selvbetjeningslosji for bruk utenom sesongene.	[3-27] The lodge is located in Luster Township in Sogn og Fjordane, 834 meters above sea level, and has a total of 106 beds, including 24 in self-service lodgings for use out of season.
[3-28 |] Tlf. 975 69 094.	[3-28 |] Tel: 975 69 094.
[3-29 |] Web: www.dntoa.no «hytter»	[3-29 |] Web: www.dntoa.no
[3-30]	[3-30]
[3-31 |] Ingjerdbu, Morkabu og Vetti	[3-31 |] Ingjerdbu, Morkabu and Vetti
[3-32 |] Trivelige steder i Utladalen	[3-32 |] Comfortable places in Utladalen
[3-33]	[3-33]
[3-34] Det er vanskelig å vandre gjennom Vettismorki uten å bli fascinert av den spesielle naturen der oppe.	[3-34] It's difficult to walk through Vettismorki without being fascinated by the unusual scenery up there.
[3-35] Høyreiste furutrær og frodig natur er ingen selvfølge 700 meter til værs, og Norges høyeste frie foss er også en opplevelse (se ramme Tur 3a).	[3-35] Tall pine trees and lush scenery are no matter of course 700 meters skyward, and Norway's highest freefall waterfall also is an experience (see box Hike 3a).
[3-36] Det er dumt å vandre for raskt gjennom slik natur.	[3-36] It's unwise to rush through such scenery.
[3-37] Det trenger du da heller ikke.	[3-37] You don't need to either.
[3-38] Det er bygget to små, men prektige selvbetjeningshytter på Vettismorki.	[3-38] There are two small but excellent self-service cabins at Vettismorki.
[3-39] Morkabu og Ingjerdbu er reist av folkene på Vetti og drives som selvbetjeningshytter.	[3-39] Morkabu and Ingjerdbu were set up by the people of Vetti and are operated as self-service cabins.
[3-40] Hyttene er låst med vanlig DNT-lås og utstyrt med et enkelt proviantlager.	[3-40] The cabins are locked with the regular DNT lock and stocked with basic provisions.
[3-41] Selvbetjeningslosjiene er vel og bra, men det er nå fjellgården Vetti nede i selve i Utladalsjuvet som er perlen i dalen.	[3-41] Self-service lodgings are a very good thing, but now the Vetti mountain farm in Utladalsjuvet that is the gem of the valley.
[3-42] Denne plassen har vært i samme families eie i hvert fall siden 1775, men det er godt mulig at bosetningen på stedet går tilbake til før Svartedauen.	[3-42] This place has been owned by the same family, at least since 1775, but it's possible that settlement of the place goes back to before the Black Death.
[3-43] Gården er på nærmere 50 000 mål.	[3-43] The farm comprises nearly 50,000 decares.
[3-44] Det inkluderer store fjellvidder på begge sider av Utladalen og også den flotte urskogen oppe på Vettismorki.	[3-44] It includes larger mountain plateaus on both sides of Utladalen and also the splendid virgin forest up at Vettismorki.
[3-45] Samme året som DNT ble stiftet, i 1868, tok Vetti imot de første turistene, men først da Vetlestova sto klar i 1875, fikk gården status som turiststasjon.	[3-45] In 1868, the same year that DNT was founded, Vetti received the first tourists, but first in 1875, when Vetlestova was finished, the farm was granted status as a tourist station.
[3-46] Vetti var lenge en av de viktigste innfallsportene til Jotunheimen, og det gikk ikke an å gå gjennom Utladalen uten å overnatte på Vetti.	[3-46] Vetti long was one of the key gateways to the Jotunheimen, and it wouldn't do to go through Utladalen without staying at Vetti.
[3-47] Før Turtagrø kom i slutten av 1880-årene, var dette utgangspunktet som lå lageligst til for turer i Hurrungane, og flere av eierene på Vetti var mye brukt som fjellførere.	[3-47] Before Turtagrø was finished in the end of the 1880s, it was the starting point that was most convenient for hikes in Hurrungane, and several of the owners at Vetti frequently were mountain guides.
[3-48] Meteorologisk institutt har også benyttet seg flittig av folkene på Vetti - i 101 år har de observert værforholdene.	[3-48] The Meteorological Institute also frequently has relied upon the people of Vetti - who for 101 years have observed weather conditions.
[3-49] For noen få år siden ble dessverre turiststasjonen stengt, men heldigvis er det fremdeles kafeteriadrift der om sommeren, slik at det er mulig å komme innendørs og få kjenne litt på atmosfæren på den gamle fjellgården.	[3-49] Regrettably, the tourist station was closed a few years ago, but fortunately there still is an operating cafeteria there in the summer, so it's possible to go indoors and feel a bit of the atmosphere of this venerable mountain farm.
[3-50]	[3-50]
[3-51 |] Adkomst	[3-51 |] Access
[3-52] Det er vei til Vetti, men den er stengt for biler.	[3-52] There's a road to Vetti, but it is closed to vehicular traffic.
[3-53] Det er merkede fotturruter fra Morkabu og Ingjerdbu til Vetti, Skogadalsbøen, Tyinholmen og Slettningsbu.	[3-53] There are marked hikint trails from Morkabu and Ingjerdbu to Vetti, Skogadalsbøen, Tyinholmen and Slettningsbu.
[3-54]	[3-54]
[3-55 |] Fakta	[3-55 |] Facts
[3-56] Vetti gård, ikke overnatting, kafeteriadrift om sommeren.	[3-56] Vetti farm, no lodgings, cafeteria in summer.
[3-57] Morkabu ble åpnet i 1985, Ingjerdbu i 1995.	[3-57] Morkabu was opened in 1985, Ingjerdbu in 1995.
[3-58] Hyttene eies og drives av Vetti gård som selvbetjeningshytter.	[3-58] The cabins are owned and operated by Vetti farm as self-service cabins.
[3-59] Hyttene ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 683 m o.h., og har 4 og 12 senger.	[3-59] The cabins are located in Årdal Township in Sogn og Fjordane, 683 meters above sea level, and have 4 and 12 beds.
[3-60 |] Tlf.: Vetti: 57 66 30 24.	[3-60] Tel: Vetti: 57 66 30 24.
[3-61]	[3-61]
[3-62 |] Avdalen og Gravdalen	[3-62 |] Avdalen and Gravdalen
[3-63 |] Fritt, fredelig og fraflyttet	[3-63 |] Alone, peaceful, and abandoned
[3-64] Gården Avdalen i Utladalen ligger bare et par kilometer fra Hjelle, men stien til gårds var tidligere så vanskelig å følge at det bare var mulig om sommeren.	[3-64] The Avdalen farm in Utladalen is located just a couple of kilometers from Hjelle, but in times past, the path to the farms was so difficult to follow that it was usable only in summer.
[3-65] Når det var snø og is i dalsidene, var det vanligvis for farlig å ta seg fram, så folkene på gården måtte være helt selvhjulpne i flere måneder i strekk.	[3-65] When snow and ice lay on the hillsides, it usually was dangerous to pick one's way, so the people of the farms had to be self-sufficient for many months at a time.
[3-66] Også her er historien noe dunkel, men Avdalen gård nevnes på 1600-tallet, og en antar at det var folk fra Luster som først ryddet seg støl her oppe, det forteller sitt om adkomstmulighetene nede fra dalen like ved.	[3-66] Also here, history is a bit vague, but the Avdalen farm is mentioned in the 17th century, and presumably it was people from Luster who first cleared a summer dairy up here, which says a bit about the accessibility from the valley close by.
[3-67] Lærdalspresten Ulrik Fredrik Bøyesen var lettere sjokkskadet over veien til gårds etter at han var på besøk i Utladalen i 1818, og skrev en lang epistel om dette i et magasin:	[3-67] Lærdal priest Ulrik Fredrik Bøyesen was mildly shocked by the road to the farms after he visited Utladalen in 1818, and wrote a long epistle about it in a magazine:
[3-68] «Agrene ligge saa gyselig bratte og saa aldeles i Nærheden af de rædsomme Stuup, at ingen Uvant engang vover sig derhen.»	[3-68] "Fields lie so dreadfully steep and so altogether near the fearful precipice that no novice should at anytime dare thither."
[3-69] Gårdens beliggenhet gjør nok like stort inntrykk på dagens besøkende, men etter at veien kom gjennom dalbunnen, er det adskillig lettere å komme til gards.	[3-69] The location of the farm greatly impressed the visitors of the day, but after a road came along the floor of the valley, it's considerably easier to get to the farms.
[3-70] Et par hundre høydemetre langs en god sti, og så er man oppe.	[3-70] A couple hundred meters in elevation along a good path, so you're there.
[3-71] Underveis passerer stien forresten det nedlagte bruket Hagaberg, som en gang i tiden var husmannsplass under Avdalen.	[3-71] Moreover, on the way the path passes the disused Hasgaberg holding that once was a cotter's farm under Avdalen.
[3-72] Det ble forlatt i 1950-årene.	[3-72] It was abandoned in the 1950s.
[3-73] Oppe på Avdalen gård er det derimot liv og virksomhet.	[3-73] On the other hand, up at the Avdalen farm, there's life and activity.
[3-74] Også denne ble fraflyttet i 1959, men driftige årdøler har i de siste årene restaurert store deler av gårdsanlegget, slik at det er mulig å få både mat og losji for turister som kommer innom om sommeren.	[3-74] It, too, was abandoned in 1959, but enterprising Årdalers have in recent years restored larger parts of the farm facilities, so both food and lodging can be had in summer by tourists who drop in.
[3-75] Avdalen har også et selvbetjeningslosji som kan brukes hele året.	[3-75] Avdalen also has a self-service lodging that can be used year-round.
[3-76] Fra den restaurerte fjellgården fortsetter stien blant annet til den ubetjente hytta Gravdalen.	[3-76] From the restored mountain farm, the trail continues, among others, to the Gravdalen no-service cabin.
[3-77] Det er en gammel seter under Avdalen, som er restaurert av Årdal turlag.	[3-77] It is an old summer dairy under Avdalen that has been restored by Årdal Turlag.
[3-78] Gravdalen ligger praktfullt til over skoggrensen.	[3-78] Gravdalen lies in a majestic setting above timberline.
[3-79] Der oppe fra er det om mulig enda flottere rundskue mot Utladalen og fjellene på østsiden av dalen enn nede fra modergården.	[3-79] If possible, from up there the panorama towards Utladarene and the mountains on the east side of the valley is more impressive than from down at the parent farm.
[3-80] Synd bare at så få fotturister kjenner til denne perlen.	[3-80] Shame that so few hikers know about this gem.
[3-81]	[3-81]
[3-82 |] Adkomst	[3-82 |] Access
[3-83] Det er merket fotturruter til Avdalen og Gravdalen fra Hjelle, Vetti og Stølsmaradalen.	[3-83] There are marked hiking routes to Avdalen and Gravdalen from Hjelle, Vetti and Stølsmaradalen.
[3-84]	[3-84]
[3-85 |] Fakta	[3-85 |] Facts
[3-86] Avdalen gård har vært turisthytte siden 1991.	[3-86] Avdalen farm has been a tourist lodge since 1991.
[3-87] Hytta leies av Årdal turlag og drives som betjent turisthytte deler av sommeren.	[3-87] The lodge is leased by Årdal Turlag and is operated as a staffed lodge parts of the summer.
[3-88] Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 380 m o.h., og har 6 senger i selvbetjeningslosjiet.	[3-88] The lodge is located in Årdal Township in Sogn og Fjordane, 380 meters above sea level, and has 6 beds in self-service lodgings.
[3-89]	[3-89]
[3-90] Gravdalen ble innviet i 1975.	[3-90] Glitterheim was opened in 1975.
[3-91] Årdal Turlag driver den ubetjente hytta.	[3-91] Årdal Turlag operates the no-service cabin.
[3-92] Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 840 m o.h., og har 2 senger.	[3-92] The cabin is located in Årdal Township in Sogn og Fjordane, 840 meters above sea level, and has 2 beds.
[3-93]	[3-93]
[3-94 |] Skagastølsbu og Stølsmaradalen	[3-94 |] Skagastølsbu and Stølsmaradalen
[3-95 |] Særpregede og spennende	[3-95 |] Distinctive and thrilling
[3-96]	[3-96]
[3-97] Fortsetter du nordover Utladalen fra Avdalen, kommer du til idylliske Stølsmaradalen.	[3-97] If you continue northwards in Utladalen from Avdalen, you come to the idyllic Stølsmaradalen.
[3-98] Stedet byr på fri sikt mot Stølsnostind og har et trivelig setermiljø.	[3-98] The place offers a free view towards Stølsnostind and has a comfortable summer farm milieu.
[3-99] Stølsmaradalen var tidligere en del av gården Vettis eiendom, og ble i 1787 solgt av Jørgen A. Vetti til Tomas Hallvardson Midthun og Jon Melheim for at de skulle få seg seter.	[3-99] Stølsmaradalen formerly was part of the Vetti farm properties, and in 1787 was sold by Jørgen A. Vetti to Thomas Hallvardson Midthun and Jon Melheim so they could have a summer dairy.
[3-100] Antagelig hadde det ikke vært slik virksomhet her før dette.	[3-100] Most likely there had been no such activity here before then.
[3-101] Stølen var i bruk til 1940.	[3-101] The summer dairy operated until 1940.
[3-102] I 1975 leide Turistforeningen to av selene og pusset dem opp.	[3-102] In 1975 the Touring Association leased two of the buildings and refurbished them.
[3-103] De få som finner veien hit, kan knapt få fullrost stedet nok i gjesteboka, selv om hytta ikke er utstyrt med mat.	[3-103] The few who find their way here can hardly praise the place enough in the visitor's register, even though the cabin is not provisioned with food.
[3-104] Stopp gjerne over en dag og ta turen ned til Stølsmaradalsfossen - fra toppen derfra kan en blant annet se de flotte vannstrengene i Fleskedalsfossen og Vettisfossen.	[3-104] Stop if you will over a day and hike down to Stølsmaradalsfossen - from its top you can for one see the magnificent cascading waters in Fleskedalsfossen and Vettisfossen.
[3-105] Stølsmaradalen er også et glimrende utgangspunkt for turer i Hurrungane, selv om den ikke slår sin nabo i nordvest, Skagastølsbu.	[3-105] Stølsmaradalen also is an excellent starting point for hikes in Hurrungane, even though it can't beat its neighbor to the northwest, Skagastølsbu.
[3-106] Ruta dit er ikke merket, men bruk kart og kompass, så finner du nok fram.	[3-106] The route to it isn't marked, but use your map and compass, and you'll find it.
[3-107] På Skagastølsbu er det ikke mye idyll.	[3-107] At Skagastølsbu it's not very idyllic.
[3-108] Hytta ligger meget værhardt til oppe på bandet mellom Midtmaradalen og Skagastølsdalen.	[3-108] The cabin is very exposed to the weather up on the col between Midtmaradalen and Skagastølsdalen.
[3-109] Den ble bygget der i 1890 for å ligge trygt for skred og for å være et godt utgangspunkt for klatring i området.	[3-109] It was built in 1890 to provide shelter from avalanches and to be a good starting point for climbing in the area.
[3-110] Den luftige beliggenheten har gledet generasjoner med norske klatrere og vandrere, men bekymret dem som eier den.	[3-110] The exposed location has pleased generations of Norwegian climbers and hikers, but worried those who own it.
[3-111] Allerede den første vinteren blåste hytta ned.	[3-111] Already in the first winter, it was blown down.
[3-112] Det var tydelig at 1758 værharde meter over havet krevde mer solide bygningsmaterialer enn tre.	[3-112] It became obvious that at 1758 harsh meters over sea level required stronger building materials than wood.
[3-113] En ny hytte, denne gang i stein, sto ferdig i 1894.	[3-113] A new cabin, this time of stone, was finished in 1894.
[3-114] Den har stått siden, men fordi den er rå og fuktig, har det vært nødvendig å totalrenovere hytta flere ganger.	[3-114] It has stood since, but because it is raw and damp, it has been necessary to totally renovaste the cabin several times.
[3-115] Med sin unike beliggenhet er hytta et glimrende utgangspunkt for klatreturer både på Skagastølsryggen og Dyrehaugsryggen.	[3-115] With its unique location, the cabin is a marvelous starting point for climbs, both of Skagastølsryggen and of Dyrehaugsryggen.
[3-116] For de mer erfarne fotturistene er det også et «must» å ha vært oppom «hytta på bandet».	[3-116] For more experienced hikers, it's also a must to have been up to the "cabin on the col."
[3-117] Turen fra Turtagrø opp Skagastølsdalen, over breen og opp på bandet er storslagen, men krever kunnskap om brevandring.	[3-117] The hike from Turtagrø up Skagastølsdalen, over the glacier and up on the col is splendid, but requires proficiency in glacier hiking.
[3-118]	[3-118]
[3-119 |] Adkomst	[3-119 |] Access
[3-120] Det er ikke merkede ruter til Skagastølsbu.	[3-120] There are no marked routes to Skagastølsbu.
[3-121] Stølsmaradalen har merkede ruter til Avdalen og Vetti.	[3-121] Stølsmaradalen has marked routes to Avdalen and to Vetti.
[3-122]	[3-122]
[3-123 |] Fakta	[3-123 |] Facts
[3-124] Skagastølsbu ble reist første gang i 1890, første steinbu i 1894.	[3-124] Skagastølsbu was built first in 1890, and first as a stone cabin in 1894.
[3-125 |] Eier: DNT.	[3-125] Owner: DNT OA.
[3-126] Hytta er ubetjent.	[3-126] The cabin is no-service.
[3-127] Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 1758 m o.h., og har 6 senger.	[3-127] The cabin is located in Årdal Township in Sogn og Fjordane, 1758 meters above sea level, and has 6 bunks.
[3-128]	[3-128]
[3-129] Stølsmaradalen ble innviet i 1975.	[3-129] Stølsmaradalen was opened in 1975.
[3-130] DNT leier to sel og driver dem som ubetjent hytte.	[3-130] DNT leases two buildings and operates them as no-service cabins.
[3-131] Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 849 m o.h., og har 4 senger.	[3-131] The cabins are located in Årdal Township in Sogn og Fjordane, 849 meters above sea level, and have 4 bunks.
[3-132]	[3-132]
[3-133 |] Leirvassbu	[3-133 |] Leirvassbu
[3-134 |] Fra steinbu til høyfjellshotell	[3-134 |] From stone hut to high-mountain hotel
[3-135] Emanuel Mohn, en av våre største fjellpionerer, var også initiativtaker når det gjelder Leirvassbu.	[3-135] Emanuel Mohn, one of our greatest mountain pioneers, also was the prime mover for Leirvassbu.
[3-136] I DNTs årbok for 1873 foreslo han at foreningen satte opp en enkel steinbu der Visdalen, Leirdalen og Gravdalen møtes.	[3-136] In the DNT yearbook for 1873, he suggested that the Association should put up a simple stone hut at the place where Visdalen, Lierdalen and Gravdalen meet.
[3-137] Det tok bare to år å realisere prosjektet, så byggesaksbehandling og langtidsplaner gikk nok adskillig raskere den gang enn i dag, både i DNT og andre steder.	[3-137] It took just two years to realize t he project, so building permit processing and long-term planning were considerably more rapid then than now, both in DNT and otherwise.
[3-138] I lengden var ikke en enkel steinbu ved Leirvannet tilstrekkelig for å huse den økende skare av fjellvandrere som etter hvert ønsket å se denne delen av Jotunheimen.	[3-138] In the long run, a simple stone hut at Leirvannet was inadequate to house the increasing hordes of hikers who with time sought to see this part of the Jotunheimen.
[3-139] Amund Elveseter, en av eierne nede på Ytterdalssetrene, så behovet og flyttet sitt hus lenger opp i dalen.	[3-139] Amund Elveseter, one of the owners down at Ytterdalssetrene, saw the need and moved his house further up the valley.
[3-140] Han fikk støtte fra DNT til transport og utvidelser, og i 1887 kunne han og kona Anne ta imot oppe på Slethamn, fem kilometer fra Leirvann.	[3-140] He received support from DNT for transport and expansion, and in 1887 he and his wife Anne could receive visitors up at Slethamn, five kilometers from Leirvann.
[3-141] Det ble raskt en populær turisthytte.	[3-141] It quickly became a popular tourist lodge.
[3-142] Amund døde i 1904, og noe av det siste han fikk oppleve var dessverre et skred som la hytta flatt med bakken.	[3-142] Amund died in 1904, and one of the last events he experienced regrettably was an avalanche that flattened the cabin.
[3-143] Heldigvis var sønnen Rasmus også en drivandes kar, han flyttet turisthytta nok en gang.	[3-143] Fortunately, his son Rasmus also was a hard worker; he moved the tourist lodge one more time.
[3-144] Denne gangen ble tomta den som så mange turister opp gjennom årene har skrytt av som Jotunheimens flotteste - ved foten av Kyrkja og bredden av Leirvannet.	[3-144] This time the site was the one that so many hikers through the years have boasted of as Jotunheimen's most splendid - at the foot of Kyrkja and the shore of Liervannet.
[3-145] Den nye Leirvassbu sto klar i 1906.	[3-145] The new Leirvassbu was finished in 1906.
[3-146] Historien videre er - som for de fleste hyttene i Jotunheimen - ombygginger og utvidelser, først i regi av Rasmus og kona Magnhild, og så etter hvert med sønnen Åmund og kona Jessie som drivkrefter.	[3-146] The further history is - as for most lodges in the Jotunheimen - one of rebuilding and expansion, first under Rasmus and his wife, Magnhild, and thereafter with his son Åmund and his wife Jessie as the impetus.
[3-147] De utviklet hjemgården Elveseter nede i Bøverdalen, til å bli en skikkelig perle, samtidig som de utvidet Leirvassbu til dagens hotellstandard, skaffet strøm og telefon, og bygget vei.	[3-147] They developed the Elveseter home farm down in Bøverdalen to be a real gem, at the same time that they expanded Leirvassbu to today's hotel standard, brought in electricity and telephone and built a road.
[3-148] Å drive både Elveseter og Leirvassbu ble imidlertid i meste laget, og Åmund har i mange år leid bort Leirvassbu til andre dyktige folk.	[3-148] Operating both Elveseter and Leirvassbu was, however, a bit too much, so Åmund has for many years leased Leirvassbu to other capable people.
[3-149] De har klart å bevare det trivelige miljøet på stedet som har så mye å by fjellvandrere og høyfjellsskiløpere.	[3-149] They have managed to retain the cozy milieu of the place that has so much to offer mountain hikers and high mountain skiers.
[3-150] Og den første steinbua som DNT bygget - den finner du nyrestaurert i bakken like nedenfor dagens moderne turisthytte.	[3-150] And the first stone hut that DNT built - you can see it newly-restored on the slope just below today's modern tourist lodge.
[3-151]	[3-151]
[3-152 |] Adkomst	[3-152 |] Access
[3-153] Det er bilvei til hytta.	[3-153] There's a road to the lodge.
[3-154]	[3-154]
[3-155 |] Fakta	[3-155 |] Facts
[3-156] Leirvassbu ble bygget som steinbu i 1875 av DNT.	[3-156] Leirvassbu was built as a stone hut in 1875 by DNT.
[3-157] Første turisthytte kom i 1906.	[3-157] The first tourist lodge was finished in 1906.
[3-158 |] Eier: Åmund Elveseter.	[3-158 |] Owner: Åmund Elveseter.
[3-159 |] Bestyrere: Magny Hilde og Bjørn Bjørgen.	[3-159] Wardens: Magny Hilde and Bjørn Bjørgen.
[3-160] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1405 m o.h., og har 190 senger.	[3-160 |] The lodge is located in Lom township in Oppland, 1405 meters above sea level, and has 190 beds.
[3-161 |] Tlf: 61 21 29 32.	[3-161 |] Tel: 61 21 29 32.
[3-162 |] E-post: lvassbu@online.no	[3-162 |] E-Mail: lvassbu@online.no
[3-163]	[3-163]
[3-164 |] Fannaråken	[3-164 |] Fannaråken
[3-165 |] Norges høyest beliggende turisthytte	[3-165 |] Norway's highest elevation tourist lodge
[3-166]	[3-166]
[3-167] Som en mektig vokter over den århundregamle trafikken langs ferdselsveien over Sognefjellet strekker Fannaråken seg bred og dyster, som oftest dekket av skodde.	[3-167] Like a mighty guardian of the centuries-old traffic along the thoroughfare over Sognefjellet, Fannaråken reaches broad and somber, usually shrouded in mist.
[3-168] En taus advarsel om storm og uvær.	[3-168] A silent warning of storms and bad weather.
[3-169] Men av og til er toppen lokkende, lys og fager.	[3-169] But now and then, the summit is attractive, light and fine.
[3-170] Da ser man at dette er en av de stortoppene i Jotunheimen som er lettest tilgjengelig.	[3-170] Then you see that it's one of the major peaks in Jotunheimen that is most accessible.
[3-171] Kommer man seg opp, vil man også oppdage at Fannaråken er et av de flotteste utkikkspunktene i Norge, om man er heldig med været.	[3-171] If you get to the top, you will find that Fannasråken is one of the most splendid vantage points in Norway, if the weather is good.
[3-172] Hurrunganes tinderekker ligger så nær at man nesten er fristet til å ta på dem.	[3-172] The Hurrungane's string of peaks lies so near that you're almost tempted to touch them.
[3-173] Oversikten over Smørstabbreen i øst er nesten total.	[3-173] The overview over Smørstabbreen to the east is almost total.
[3-174] I Breheimen i vest ser man store deler av den imponerende Jostedalsbreen og hele tinderekka opp til Holåtinder og Hestbrepigger lengst oppe i nord.	[3-174] In Breheimen to the west, you see larger parts of the imposing Jostedalsbreen and the whole string of peaks up to Holåtinder and Hestbrepigger farthest to the north.
[3-175] Allerede i 1926 satte Værvarslinga på Vestlandet opp et observatorium helt oppe på toppen av Fannaråken, og stasjonerte to værobservatører der hele året.	[3-175] As early as 1926, the Weather Bureau of West Norway set up an observatory on the very summit of Fannaråken, and stationed two meteorologists there the year round.
[3-176] De ønsket et høytliggende utkikkssted hvor man kunne se uværene som kom inn fra vest tidligst mulig for å kunne varsle dem videre.	[3-176] The goal was a high-elevation vantage point from which one could see storms that came in from the west as early as possible, to provide warning of them.
[3-177] Det var et tøft liv, med mye dårlig vær og en kontinuerlig kamp mot is, snø og fuktighet nesten hele året.	[3-177] It was a tough life, with much bad weather and a continuous battle against ice, snow and wetness almost hear round.
[3-178] Når været slo seg vrangt for alvor, var det neppe mulig å bevege seg på utsiden i det hele tatt.	[3-178] When the weather turned really bad, it was hardly possible to go outside at all.
[3-179] DNT hadde bidratt med et beløp til byggingen av stasjonen, og turistene fikk disponere et rom i observatoriet.	[3-179] DNT had contributed a sum to the building of the station, and hikers could use a room in the observatory.
[3-180] Det rommet ble raskt for lite, og i 1934 sto den første turisthytta ferdig etter en imponerende fraktjobb, hvor både kløvhest, vinsj, løypestreng og bæring trengtes for å få opp de tretti tonnene som trengtes for å bygge 12 senger, oppholdsrom og kjøkken 2068 meter over havet.	[3-180] The room soon was too small, and in 1934, the first tourist lodge was finished after an impressive transport job, in which packhorses, winches, aerial cables and pack boards had been used to carry up the thirty tons that were needed to build 12 bunks, a common room and a kitchen at 2068 meters above sea level.
[3-181] Hytta er siden utvidet og modernisert en rekke ganger, og er i dag et meget populært turmål enten man vil overnatte eller ikke.	[3-181] The lodge since has been expanded and modernized several times, and today it is an extremely popular hike destination, regardless of whether or not one spends the night.
[3-182]	[3-182]
[3-183 |] Adkomst	[3-183 |] Access
[3-184] Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Sognefjellet og Skogadalsbøen.	[3-184] There are marked hiking routes to Turtagrø, Sognefjellet and Skogadalsbøen.
[3-185]	[3-185]
[3-186 |] Fakta	[3-186 |] Facts
[3-187] Fannaråkhytta har tatt imot turister siden 1926.	[3-187] Fannaråkhytta has received tourists since 1926.
[3-188 |] Eier: DNT OA.	[3-188 |] Owner: DNT OA.
[3-189] Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 2068 m o.h., og har 36 senger.	[3-189] The lodge is located in Luster Township in Sogn og Fjordane, 2068 meters above sea level, and has 36 beds.
[3-190 |] Tlf: 941 35 993.	[3-190 |] Tel: 941 35 993.
[3-191 |] Web: www.dntoa.no «hytter»	[3-191 |] Web: www.dntoa.no
[3-192]	[3-192]
[3-193 |] Turtagrø Klatrernes hotell	[3-193 |] Turtagrø, the climbers' hotel
[3-194 |] Adkomst	[3-194 |] Access
[3-195] Sognefjellsveien går forbi hotellet.	[3-195] Sognefjellsveien goes by the hotel.
[3-196] Det er merkede fotturruter til Fannaråken, Skagastølsbu og Stølsdalen.	[3-196] There are marked hiking routes to Fannaråken, Skagastølsbu, and Stølsdalen.
[3-197] Veien over Sognefjellet er stengt om vinteren, men det brøytes vanligvis opp til Turtagrø.	[3-197] The road over Sognefjellet is closed in winter, but usually plowed up to Turtagrø.
[3-198]	[3-198]
[3-199 |] Fakta	[3-199 |] Facts
[3-200] Turtagrø ble bygget i 1888.	[3-200] Turtagrø was built in 1888.
[3-201] Hotellet eies og drives av Ole Berge Drægni.	[3-201] The hotel is owned and operated by Ole Berge Drægni.
[3-202] Hotellet ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 884 m o.h., og har 80 senger.	[3-202] The hotel is located in Luster Township in Sogn og Fjordane, 884 meters above sea level, and has 80 beds.
[3-203 |] Tlf: 57 68 61 16.	[3-203 |] Tel: 57 68 61 16.
[3-204 |] E-post: turtagro@online.no	[3-204 |] E-Mail: turtagro@online.no
[3-205 |] Web: www.skjolden-com/bylus/turtagro.html	[3-205 |] Web: www.skjolden-com/bylus/turtagro.html
[3-206]	[3-206]
[3-207 |] Olavsbu Se omtale i hefte 2	[3-207 |] Olavsbu See description in brochure 2
[3-208 |] Adkomst	[3-208 |] Access
[3-209] Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Leirvassbu, Skogadalsbøen, Eidsbugarden og Fondsbu.	[3-209] There are marked hiking routes to Gjendebu, Leirvassbu, Skogadalsbøen, Eidsbugarden and Fondsbu.
[3-210]	[3-210]
[3-211 |] Fakta	[3-211 |] Facts
[3-212] Olavsbu selvbetjeningshytte ble innviet i 1952.	[3-212] Olavsbu self-service cabin was opened in 1952.
[3-213 |] Eier: DNT OA.	[3-213] Owner: DNT OA.
[3-214] Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1440 m o.h., og har 40 senger.	[3-214] The cabin is located in Luster Township in Sogn og Fjordane, 1440 meters above sea level, and has 40 beds.
[3-215 |] Tlf: Nei.	[3-215 |] Tel: None.
[3-216 |] Web: www.dntoa.no «hytter»	[3-216 |] Web: www.dntoa.no
[3-217]	[3-217]
[3-218 |] Stølsdalen Se omtale i hefte 4	[3-218 |] Memurubu See description in brochure 4
[3-219 |] Adkomst	[3-219 |] Access
[3-220] Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Fortundalen, Nørdstedalseter og Herva ved Skålavatnet.	[3-220] There are marked hiking routes to Turtagrø, Fortundalen, Nørdstedalsseter and Herva at Skålavatnet.
[3-221]	[3-221]
[3-222 |] Fakta	[3-222 |] Facts
[3-223] Stølsdalen ble bygget i 1991 og drives som selvbetjeningshytte.	[3-223] Stølsdalen was built in 1991 and is operated as a self-service cabin.
[3-224 |] Eier: DNT OA.	[3-224] Owner: DNT OA.
[3-225 |] Ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1040 m o.h., og har 8 senger.	[3-225] The cabin is located in Luster Township in Sogn og Fjordane, 1040 meters above sea level, and has 8 beds.
[3-226 |] Tlf: Nei.	[3-226] Tel: None.
[3-227 |] Web: www.dntoa.no «hytter»	[3-227] Web: www.dntoa.no
[3-228]	[3-228]
[3-229 |] Krossbu Se omtale i hefte 4	[3-229 |] Krossbu See description in brochure 4
[3-230]	[3-230]
[3-231 |] Adkomst	[3-231 |] Access
[3-232] Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter.	[3-232] Sognefjellsveien goes by the cabin, and there is buss service.
[3-233] Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring).	[3-233] There are marked hiking routes to Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (with glacier guiding), Skogadalsbøen and Fannaråken (with glacier guiding).
[3-234]	[3-234]
[3-235 |] Fakta	[3-235 |] Facts
[3-236] Krossbu turiststasjon startet opp i 1902.	[3-236] Krossbu tourist station started operation in 1902.
[3-237 |] Eiere: Torill og Kåre Vole.	[3-237 |] Owners: Torill and Kåre Vole.
[3-238] Krossbu turiststasjon ligger i Lom kommune i Oppland, 1260 m o.h., og har 85 senger.	[3-238] Krossbu tourist station is located in Lom Township in Oppland, 1260 meters above sea level, and has 85 beds.
[3-239 |] Tlf: 61 21 29 22.	[3-239 |] Tel: 61 21 29 22.
[3-240]	[3-240]
[3-241 |] Eidsbugarden	[3-241 |] Eidsbugarden
[3-242] Se omtale i hefte 2	[3-242 |] See description in brochure 2
[3-243 |] Adkomst	[3-243 |] Access
[3-244] Det er bilvei til hotellet og båtrute over Bygdin.	[3-244] There's a road to the hotel and boat service on Bygdin.
[3-245] Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen og Yksendalsbu.	[3-245] There are marked hiking trails to Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen and Yksendalsbu.
[3-246]	[3-246]
[3-247 |] Fakta	[3-247 |] Facts
[3-248] Vinjestova, forløperen for Eidsbugarden hotell, ble åpnet i 1868.	[3-248] Vinjestova, the predecessor of Eidsbugarden Hotel, was opened in 1868.
[3-249 |] Eier: Hans Martin Skagen.	[3-249] Owner: Hans Martin Skagen.
[3-250 |] Bestyrer: Leif Skagen.	[3-250] Warden: Leif Skagen.
[3-251] Hotellet ligger i Vang kommune i Oppland, 1060 m o.h., og har 50 senger.	[3-251] The hotel is located in Vang township in Oppland, 1060 meters above sea level, and has 50 beds.
[3-252 |] Tlf: 61 36 77 14.	[3-252 |] Tel: 61 36 77 14.
[3-253 |] E-post: ocdahl@online.no	[3-253 |] E-Mail: ocdahl@online.no
[3-254]	[3-254]
[3-255 |] Sognefjellhytta	[3-255 |] Sognefjellhytta
[3-256] Se omtale i hefte 4	[3-256 |] See description in brochure 4
[3-257 |] Adkomst	[3-257 |] Access
[3-258] Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter.	[3-258] Sognefjellsveien goes by the lodge, and there is bus service.
[3-259] Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring).	[3-259] There are marked hiking routes to Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (with glacier guiding), Skogadalsbøen and Fannaråken (with glacier guiding).
[3-260]	[3-260]
[3-261 |] Fakta:	[3-261 |] Facts
[3-262] Sognefjellhytta ble åpnet i 1947.	[3-262] Sognefjellhytta was opened in 1947.
[3-263 |] Eier: Anne Tove Mundhjeld og Arnfinn Jensen.	[3-263] Owner: Anne Tove Mundhjeld and Arnfinn Jensen.
[3-264] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1415 m o.h., og har 90 senger.	[3-264 |] The lodge is located in Lom Township in Oppland, 1415 meters above sea level, and has 90 beds.
[3-265 |] Tlf: 61 21 29 34.	[3-265 |] Tel: 61 21 29 34.
[3-266 |] E-post: sognefjellet@sensewave.com	[3-266 |] E-Mail: sognefjellet@sensewave.com
[3-267 |] Web: www.sognefjellet.com	[3-267 |] Web: www.sognefjellet.com
[3-268]	[3-268]
[3-269 |] Tyinholmen høyfjellstuer	[3-269 |] Tyinholmen Høyfjellstuer
[3-270 |] Adkomst	[3-270 |] Access
[3-271 |] Bilvei forbi stedet.	[3-271] Road past the place.
[3-272] Merkede fotturruter til Skogadalsbøen, Vettismorki og Slettningsbu.	[3-272] Marked hiking routes to Skogadalsbøen, Vettismorki and Slettningsbu.
[3-273]	[3-273]
[3-274 |] Fakta	[3-274 |] Facts
[3-275 |] Tyinholmen høyfjellstuer har tatt imot turister siden 1893.	[3-275] Tyinholmen Høyfjellstuer has received tourists since 1893.
[3-276 |] Eier: Inger Sagstuen og Erling Olsen.	[3-276] Owner: Inger Sagstuen and Erling Olsen.
[3-277] Stedet ligger i Vang kommune i Oppland, 1080 m o.h., og har 65 senger.	[3-277] The place is located in Vang Township in Oppland, 1080 meters above sea level, and has 65 beds.
[3-278 |] Tlf.: 61 36 78 88.	[3-278 |] Tel: 61 36 78 88.
[3-279]	[3-279]
[3-280 |] Gjendebu Se omtale i hefte 1	[3-280 |] Gjendebu See description in brochure 1
[3-281 |] Adkomst	[3-281 |] Access
[3-282] Det går rutebåt på Gjende hele sommeren, og det er merkede fotturruter til Memurubu, Leirvassbu, Spiterstulen, Olavsbu, Fondsbu og Torfinnsbu.	[3-282] There is scheduled boat service on Gjende throughout the summer, and there are marked hiking trails to Memurubu, Leirvassbu, Spiterstulen, Olavsbu, Fondsbu, and Torfinnsbu.
[3-283]	[3-283]
[3-284 |] Fakta	[3-284 |] Facts
[3-285] Gjendebu ble innviet i 1871.	[3-285] Gjendebu was opened in 1871.
[3-286 |] Eier: DNT OA.	[3-286] Owner: DNT OA.
[3-287 |] Bestyrere: Aase og Håkon Dalen.	[3-287] Wardens: Aase and Håkon Dalen.
[3-288] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 990 m o.h., og har 119 senger, inkludert 34 senger i selvbetjeningslosjiet.	[3-288 |] The lodge is located in Lom Township in Oppland, 990 meters above sea level, and has 119 beds, including 34 beds in self-service lodgings.
[3-289 |] Tlf: 61 23 89 44.	[3-289 |] Tel: 61 23 89 44.
[3-290 |] Web: www.dntoa.no «hytter»	[3-290 |] Web: www.dntoa.no
[3-291]	[3-291]
[3-292 |] Fondsbu Se omtale i hefte 2	[3-292 |] Fondsbu See description in brochure 2
[3-293 |] Adkomst	[3-293 |] Access
[3-294] Det er bilvei til Fondsbu og båtrute over Bygdin.	[3-294] There's a road to Fondsbu and boat service on Bygdin.
[3-295] Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen og Yksendalsbu.	[3-295] There are marked hiking trails to Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen and Yksendalsbu.
[3-296 |] Fakta	[3-296 |] Facts
[3-297] Fondsbu turisthytte ble åpnet i 1993.	[3-297] Fondsbu tourist lodge was opened in 1993.
[3-298 |] Eier: Fondsfinans AS.	[3-298] Owner: Fondsfinans AS.
[3-299 |] Bestyrere: DNT OA v/Nina Schreiber og Helge Lindstad.	[3-299] Wardens: DNT OA. care of Nina Schreiber and Helge Lindstad.
[3-300] Hytta ligger i Vang kommune i Oppland, 1065 m o.h., og har 90 senger.	[3-300] The lodge is located in Vang Township in Oppland, 1065 meters above sea level, and has 90 beds.
[3-301 |] Tlf: 970 74 218.	[3-301 |] Tel: 970 74 218.
[3-302 |] Web: www.dntoa.no «hytter»	[3-302 |] Web: www.dntoa.no
[3-303 |] Web: www.eidsbugarden.com	[3-303 |] Web: www.eidsbugarden.com
[3-304]	[3-304]
[3-305 |] Utladalen på langs	[3-305 |] Utladalen lengthwise
[3-306 |] Tur 3a - 3-4 dager - gg	[3-306 |] Hike 3a - 3-4 days - gg
[3-307] Skal du bare besøke én dal i Jotunheimen, vil jeg foreslå at du velger Utladalen og starter på Fannaråken.	[3-307] If you go to only one valley in the Jotunheimen, I recommend that you choose Utladalen and start at Fannaråken.
[3-308] Da får du oppleve et tverrsnitt av hva fjellområdet har å by på.	[3-308] Then you will experience a cross-section of what the mountain range has to offer.
[3-309 |] 1. Turtagrø til Fannaråken	[3-309 |] 1. Turtagrø to Fannaråken
[3-310] De fleste av dem som besøker Utladalen, starter fra Øvre Årdal og Hjelle og tar turen oppover dalen, men jeg holder en knapp på å starte fra nord og vandre nedover (riktignok med noen få unntak).	[3-310] Most who go to Utladalen start from Øvre Årdal and Hjelle and kike up the valley, but I am in favor of starting from the north and walking downwards (granted with a few exceptions).
[3-311] Derfra er det flere startsteder: enten fra Turtagrø og over Keisaren, eller fra Sognefjellhytta eller Krossbu via Vetleutladalen.	[3-311] From that point there are several starting places: either from Turtagrø over Keisaren, or from Sognefjellhytta or Krossbu via Vetleutladalen.
[3-312] Min favoritt er imidlertid å starte turen ned Utladalen med en natt oppe på Fannaråken.	[3-312] However, my favorite is to start the hike down Utladalen with a night up on Fannaråken.
[3-313] Det betyr riktignok at du også her starter med en heller dryg motbakke, men det er det verdt.	[3-313] Indeed, that means you start with a rather demanding uphill, but it's worth it.
[3-314] Er du heldig med været der oppe, får du en enestående utsikt mot det området du skal ned i.	[3-314] If the weather is good on top, you'll get a unique view towards the area that you will go down into.
[3-315] Før sola går ned bak Jostedalsbreen et sted, forgyller de siste strålene Hurrunganes forrevne tinder, og Gjertvasstind, Styggedalstinder og Skagastølstinder er spesielt imponerende fra din plass i første losjerad oppe på Fannaråken.	[3-315] Before the sun sets somewhere behind Jostedalsbreen, the last rays gild Hurrungane's jagged peaks, and Gjertvasstind, Styggedalstinder and Skagastølstinder are particularly impressive from your place in the dress circle up on Fannaråken.
[3-316] Det er over 1000 meter stigning fra Turtagrø til Fannaråken, men stien er flott og stigningen ganske jevn.	[3-316] There's more than 1000 meters of elevation gain from Tjurtagrø til Fannaråken, but the trail is fine and the incline fairly even.
[3-317] Stien går inn Helgedalen, delvis parallelt med en ganske nyanlagt jordbruksvei mot Keisaren til Skautevatnet.	[3-317] The trail runs in Helgedalen, in part parallel with the relatively newly built farm road towards Keisaren to Skautevatnet.
[3-318] Den er stengt for vanlig ferdsel, men det går jo an å ta sykkelen fatt innover dalen og parkere der stien og veien skiller lag.	[3-318] It's closed to ordinary traffic, but you can cycle in over the valley and park where the trail and the road split.
[3-319] Merkingen går forbi Ekrehytta, og derfra svinger stien seg helt til topps.	[3-319] The marking goes past Ekrehytta, and thereafter the trail climbs all the way to the top.
[3-320] Fannaråkhytta ligger helt på toppen.	[3-320] Fannaaråkhytta is all the way up on the summit.
[3-321]	[3-321]
[3-322 |] 2. Fannaråkhytta til Skogadalsbøen	[3-322 |] 2. Fannaråkhytta to Skogadalsbøen
[3-323] Er det finvær på Fannaråken, drøyer du sikkert avmarsjen, men det gjør ikke så mye, dagens etappe er overkommelig.	[3-323] If the weather is fine at Fannaråken, certainly you'll put off your departure, but it doesn't matter, as the day's leg is tolerable.
[3-324] Den begynner langs den langstrakte ryggen på Fannaråken til Fannaråknosa.	[3-324] It begins along the long and narrow ridge of Fannaråken to Fannaråknosa.
[3-325] Derfra går det jevnt og trutt nedover, først til Keisarpasset (ja, det er så storslagent at det fortjener navnet sitt) og deretter ned Gjertvassdalen.	[3-325] From there, it goes steadily downhill, first to Keisarplasset (yes, it is so magnificent as to earn its name) og thereafter down Gjertvassdalen.
[3-326] Det er mye stein i begynnelsen, men etter hvert overtar gresset, og nedover dalen er bakkene riktig grønne og fine.	[3-326] There are many stones in the beginning, but after a while, grass takes over, and down in the valley, the hills are green and fine.
[3-327] Det er ikke vanskelig å forstå at dette lenge har vært et ettertraktet beiteområde.	[3-327] It's not difficult to see that this has long been a coveted grazing area.
[3-328] De første stølene som ble bygget i Utladalen var sannsynligvis de i Guridalen eller på Gjertvassbøen like i nærheten, engang på 1700-tallet.	[3-328] The first summer dairies that were built in Utladalen probably were those in Guridalen or at Gjertvassbøen nearby, sometime in the 18th century.
[3-329] Senere kom Murane og Lusahaugane tvers over dalen i munningen av Storutladalen.	[3-329] Later came Murane and Lusahaugane directly across the valley at the mouth of Storutladalen.
[3-330] Utladalens beitekvaliteter er så gode at bønder fra Luster inntil ganske nylig tok bryderiet med å føre buskapen den lange og farefulle veien nede fra dalen sin og over Keisaren.	[3-330] Utladalen's grazing quality is so good that farmers from Luster until recently took the trouble to drive livestock the long and dangerous way down from their valley and over Keisaren.
[3-331] I våre dager er nok ikke husdyrene like stø på foten som tidligere, så det forklarer kanskje den nyanlagte veien i Helgedalen, men fremdeles blir i hvert fall en del av dalen brukt som beite.	[3-331] Today, domestic animals certainly aren't as agile as in the past, which perhaps explains the new road in Helgedalen, but in any case, parts of the valley are still used for grazing.
[3-332] Men langtfra så mye som tidligere.	[3-332] But far less than in the past.
[3-333] Etter å ha passert Utla på solid bro, forsvinner stien inn i tett bjørkeskog.	[3-333] After having passed Utla on a solid bridge, the trail passes into a dense birch forest.
[3-334] Ser du gamle bilder av dalen, var den skogen heller glissen.	[3-334] If you see old pictures of the valley, the woods were rather sparse.
[3-335] Fremveksten skyldes nok både mindre beite og mindre vedhogst enn tidligere.	[3-335] The growth is due to lesser grazing and less woodcutting than in the past.
[3-336] Etter et par kilometer kommer du ut av skogen og ned til den idylliske turisthytta Skogadalsbøen.	[3-336] After a couple of kilometers, you come out of the woods and down to the idyllic tourist lodge, Skogadalsbøen.
[3-337]	[3-337]
[3-338 |] 3. Skogadalsbøen til Ingjerdbu, Vetti eller Hjelle	[3-338 |] 3. Skogadalsbøen to Ingjerdbu, Vetti or Hjelle
[3-339] Turen videre nedover Utladalen fra Skogadalsbøen starter også med en oppoverbakke.	[3-339] The hike onward down Utladalen from Skogadalsbøen starts indeed with an uphill.
[3-340] Turisthytta ligger lunt og koselig til bare 834 m o.h., og følger du stien sørover, må du krabbe nesten opp til 1300 meter for å komme forbi Friken.	[3-340] The tourist lodge lies sheltered and snug at only 834 meters above sea level, and when you follow the trail southwards, you must scramble almost up to 1300 meters to get past Friken.
[3-341] Underveis deler ruta seg to ganger.	[3-341] On the way, the route forks twice.
[3-342] Først er det rutene til Olavsbu, Gjendebu og Fondsbu som tar av til venstre, og etter 500 meter er det ruta til Tyinholmen gjennom Uradalen som tar av østover.	[3-342] First, the routes to Olavsbu, Gjendebu and Fondsbu split off to the left, and after 500 meters, the route to Tyinholmen through Uradalen splits off eastwards.
[3-343] Vel kommet opp på Friken kan du glede deg både over en flott utsikt og at resten av turen bare går nedover.	[3-343] Finally up on Friken, you can enjoy both the fine view and in the remainder of the hike being only downhill.
[3-344] Først kommer du ned til den gamle setra Fleskedalen, hvor det er nytt stikryss med en alternativ rute mot Tyinholmen for så å ende på staselige Vettismorki.	[3-344] First, you come down to the old mountain dairy Fleskedalen, where there is a new trail crossing with the alternative route towards Tyinholmen, then to end at the stately Vettismorki.
[3-345] Der er det overnattingsmuligheter på de selvbetjente hyttene Ingjerdbu eller Morkabu, som eies og drives av Vetti gård.	[3-345] There are overnight lodgings at the self-service cabins Ingjerdbu or Morkabu, that are own and operated by Vetti farm.
[3-346] Hyttene ligger ikke langt fra toppen av den imponerende Vettisfossen, som du absolutt bør ta en titt på.	[3-346] The cabins are located not far from the top of the imposing Vettisfossen, which you absolutely should see.
[3-347] Det er imidlertid ikke lenger ned til Hjelle enn at du kan vandre dit samme dag, først bratt ned til den gamle fjellgården Vetti (servering, men ikke losji) og så langs den trivelige, bilfrie grusveien til Hjelle.	[3-347] However, it's not farther down to Hjelle than you can walk there the same day, first steeply down to the old Vetti mountain farm (food but no lodging), and then along the enjoyable, car less dirt road to Hjelle.
[3-348]	[3-348]
[3-349 |] Jotunheimens flotteste dal	[3-349 |] Jotunheimen's most splendid valley
[3-350] Som et gudenes øksehogg kløyver Utladalen seg nordover fra Øvre Årdal og langt inn i Jotunheimen.	[3-350] As if chopped by the gods, Utladalen cleaves northwards from Øvre Årdal and far into the Jotunheimen.
[3-351] Faret etter øksa er vel fire mil langt, og ender først oppe på Sognefjellet.	[3-351] The mark of the axe is at least 40 kilometers long, and ends up in Sognefjellet.
[3-352] Med det hugget er Hurrungane skilt fra Stølsnostindane og Fannaråkbreen skilt fra Smørstabbreen.	[3-352] With that blow, Hurrungane was split from Stølsnostindane and Fannaråkbreen split from Smørstabbreen.
[3-353] For å fullføre skaperverket er det fylt på med viltre elver og overveldende fosser fra et snes hengende sidedaler, og over det hele har en raus hånd dandert et fargedryss fra naturens palett - hele skalaen fra frodig grønt til isblått.	[3-353] To complete the work of creation, there additionally are fast-flowing rivers with overwhelming falls from a score hanging branch valleys, and over the entirety a generous hand has sprinkled colors from nature's palette - the entire spectrum from fertile green to ice blue.
[3-354] Rundt Utladalen finnes vel 50 topper på over 2000 meter, men på tross av brattheten og de voldsomme formasjonene er sant å si grønnfargen mer fremtredende enn isen.	[3-354] Around Utladalen there are at least 50 peaks over 2000 meters, but in spite of the steepness a nd bleak formations, in truth green colors are more prominent than ice.
[3-355] Selv om det ser utilgjengelig ut, har folk bodd her i generasjoner mange steder, både i bunnen av dalen og oppe i de stupbratte sidene.	[3-355] Even though it seems inaccessible, people have lived here for generations at many places, both in the floor of the valley and up on the sheer sides.
[3-356] I dag er det stort sett slutt både på gårdsdrift og setring i denne dalen, men mange av husene står fremdeles og er delvis tatt i bruk som turisthytter.	[3-356] Today, both farming and summer dairying are pretty much finished in this valley, but many of the houses still stand and are partly used as tourist lodges.
[3-357] Å vandre denne dalen på langs er en opplevelse av de sjeldne.	[3-357] To walk this valley lengthwise is a seldom experience.
[3-358 |] Utladalen naturhus	[3-358 |] Utladalen nature house
[3-359] Dette er et mindre informasjonssenter som holder til i den gamle uthusbygningen og våningshuset på bruket Skåri ved Hjelle, like innenfor grensen for Utladalen landskapsvernområde.	[3-359] There's a small information center in the old outbuilding and farmhouse at the Skåre holding at Hjelle, just inside the boundary of the Utladalen protected landscape area.
[3-360] Utstillingen forteller om naturforhold og kulturhistorie i Vest-Jotunheimen.	[3-360] The exhibitions illustrate the natural conditions and cultural history of West Jotunheimen.
[3-361] DNT og Statens naturoppsyn har egen informasjon i naturhuset.	[3-361] DNT and the Directorate for Nature Management have an information centre in the nature house.
[3-362] Om sommeren er det kafé i våningshuset.	[3-362] In summer, there's a cafe in the farmhouse.
[3-363] Utladalen Naturhus skal supplere Norsk Fjellmuseum i Lom, som har nasjonalparksenterstatus.	[3-363] The Utladalen Nature House supplements the Norwegian Mountain Museum at Lom, which has status as a National Park Center.
[3-364]	[3-364]
[3-365 |] Dagsturer rundt Skogadalsbøen	[3-365 |] Day hikes around Skogadalsbøen
[3-366] Skogadalsbøen er et fint utgangspunkt for å komme seg til topps på Gjertvasstinds 2351 meter.	[3-366] Skogadalsbøen is a fine starting point to get to the top of Gjertvassdind's 2351 meters.
[3-367] Turen blir ofte kalt «Norges lengste motbakke», så det blir en heller dryg dagsmarsj, men det går om du er i brukbar form.	[3-367] The hike is often called "Norway's longest uphill," so it is a rather demanding day's march, but it's manageable if you are moderately fit.
[3-368] I motsatt ende av turregisteret er turen ned til den forlatte stølen på Vormeli.	[3-368] At the opposite end of the hike register is the hike down to the abandoned mountain dairy at Vormeli.
[3-369] Den ligger ca. 600 m o.h., og kan gjerne kombineres med en rundtur om ruinene av Gjertvassbøen langs Utla.	[3-369] It lies at about 600 meters over sea level, and can well be combined with a round tour via the ruins of Gjertvassbøen along Utla.
[3-370]	[3-370]
[3-371 |] Staselige Vettismorki	[3-371 |] Stately Vettismorki
[3-372] Staselig er det riktige ordet når det gjelder Vettismorki - geleddene av høyreiste, flotte furukjemper er langt mer sørlige egner verdig.	[3-372] Stately is the right word when it comes to Vettismorki - ranks of towering, grand, giant pines are worthy of far more southerly regions.
[3-373] Flere av trærne er henimot 800 år gamle og det er nesten utrolig å finne sånn frodighet vel 700 m o.h.	[3-373] Several of the trees are up to 800 years old, and it is nigh unbelievable to find such lushness at well 700 meters above sea level.
[3-374] Skogen her oppe ser flere steder ut til å være ren urskog, men synet bedrar.	[3-374] In several places, the woods up here appear to be pure virgin forest, but looks deceive.
[3-375] Gjennom årene har det vært til dels hard hogst.	[3-375] Through the years there has been some instances of full felling.
[3-376] I begynnelsen av 1700-tallet tok kobberverket i Gruvefjellet (vest for Årdal) mye tømmer, og også i 1800-årene ble det hogd mye.	[3-376] In the early 18th century, the copper mine at Gruvefjellet (west of Årdal) took out a lot of timber, and also in the 19th century, much was cut.
[3-377] Tømmeret ble sendt utfor Vettisfossen på ettervinteren.	[3-377] The timber was floated down over Vettisfossen in late winter.
[3-378] Da har fossen skapt en diger isfonn ved foten, den kan bli opptil 80 m høy, og tok av for fallet.	[3-378] Then at its foot, the waterfall had built a giant ice bank that could be up to 80 m high and cushioned the fall.
[3-379] Inntil Årdal og Sunndal Verk satte i gang aluminiumproduksjon i Øvre Ådal, hadde skogen god gjenvekst, og ved siden av de mange storfuruer var det mye ung furu.	[3-379] Until Årdal og Sunndal Verk began aluminum refining at Øvre Ådal, the woods had surging growth, and aside from the many large pines had many young pines.
[3-380] Særlig hadde skogen god fremgang fra omkring 1930, og det skyldtes bedring i klima og redusert beiting.	[3-380] The woods advanced particularly well from around 1930, due to better climate and reduced grazing.
[3-381] Fluorgass fra Årdal har imidlertid skadet skogen sterkt.	[3-381] Fluorine gas from Årdal has, however, severely damaged the woods.
[3-382]	[3-382]
[3-383 |] Vettisfossen	[3-383 |] Vettisfossen
[3-384] Etter at Mardalsfossen ble regulert, er Vettisfossen landets høyeste foss i fritt fall.	[3-384] After Mardalsfossen was regulated, Vettisfossen became the country's highest freefall waterfall.
[3-385] Hvis du velger å ta turen ned de bratte bakkene til Vetti, bør du også unne deg avstikkeren fra gården og bortom Vettisfossen.	[3-385] If you choose to hike down the steep hills to Vetti, you also should allow yourself a side trip from the farm and over to Vettisfossen.
[3-386] Synet av de 275 meterne den faller fritt ned i Utladalen, er egnet til å ta pusten fra de mest blaserte.	[3-386] The view of the 275 meters that it falls free down in Utladalen qualifies for taking the breath of the most blasé.
[3-387] Med litt forsiktighet kan du komme deg helt innunder fossen.	[3-387] With a bit of caution you can get all the way in under the waterfall.
[3-388] Den følelsen du da får når du må legge hodet helt tilbake for å se punktet hvor vannstrålen forlater fast grunn, samtidig som du blir dusjet med røyk fra fossen, er også ganske fantastisk.	[3-388] The impression you get when you crane your head back to see the point where the water stream leaves the cliff, as you are enveloped in the haze of the falls, is also quite fantastic.
[3-389] Tenk da på at den enkelte vintre fryser til en sammenhengende søyle, som ivrige isklatrere har tatt seg opp.	[3-389] Think then that in some winters it all freezes to a continuous column that eager ice climbers have ascended.
[3-390] Velger du å forbli oppe på Vettismorki, kan du forresten også få oppleve fossen i all sin velde.	[3-390] If you choose to stay up at Vettismorki, you can anyway experience the waterfall in all its majesty.
[3-391] Det er sti bort til en utkikksplattform, og lener du deg utfor kanten av den, kan jeg forsikre om at Vettisfossen føles ganske overveldende fra toppen også.	[3-391] There's a path over to a lookout platform, and if you lean over the edge of it, I can assure you that Vettisfossen seems quite overwhelming from the top as well.
[3-392]	[3-392]
[3-393 |] Lengde	[3-393 |] Lengths
[3-394 |] Turtagrø - Fannaråkhytta, 4 t. opp, 3 t. ned.	[3-394] Turtagrø - Fannaråkhytta, 4 hours up, 3 hours down.
[3-395 |] Fannaråken - Skogadalsbøen, 4 t. ned, 5 t. opp.	[3-395] Fannaråken - Skogadalsbøen, 4 hours down, 5 hours up.
[3-396 |] Sognefjellet - Skogadalsbøen, 5 t.	[3-396 |] Sognefjellet - Skogadalsbøen, 5 hours
[3-397 |] Turtagrø - Skogadalsbøen, 6 t.	[3-397 |] Turtagrø - Skogadalsbøen, 6 hours
[3-398 |] Skogadalsbøen - Ingjerdbu, 5 t.	[3-398 |] Skogadalsbøen - Ingjerdbu, 5 hours
[3-399 |] Ingjerdbu - Hjelle, 2 t.	[3-399 |] Ingjerdbu - Hjelle, 2 hours
[3-400]	[3-400]
[3-401 |] Overnattingssteder	[3-401 |] Lodgings
[3-402] Turtagrø, Krossbu, Sognefjellhytta, Skogadalsbøen, Ingjerdbu, Morkabu.	[3-402] Turtagrø, Krossbu, Sognefjellhytta, Skogadalsbøen, Ingjerdbu, Morkabu.
[3-403]	[3-403]
[3-404 |] Offentlige kommunikasjoner	[3-404 |] Public transportation
[3-405] Bussruter både til Øvre Årdal og til Turtagrø og Sognefjellet.	[3-405] Bus service both to Øvre Årdal and to Turtagrø and Sognefjellet.
[3-406] Bilvei til Hjelle fra Øvre Årdal.	[3-406] Road to Hjelle from Øvre Årdal.
[3-407]	[3-407]
[3-408 |] Rundtur på Sognefjellet	[3-408 |] Round tour in Sognefjellet
[3-409 |] Tur 3b - 3 dager - gg	[3-409 |] Hike 3b - 3 days - gg
[3-410]	[3-410]
[3-411] Dette er en variert og fin liten rundtur som gir deg smaken både av bre, høyde og frodige Utladalen.	[3-411] This is a wide-ranging, fine little round tour that gives you a taste of glaciers, heights and lush Utladalen.
[3-412]	[3-412]
[3-413 |] 1. Krossbu/Sognefjellhytta til Fannaråkhytta	[3-413 |] 1. Krossbu/Sognefjellhytta to Fannaråkhytta
[3-414] Det er merket rute fra begge turisthyttene til kanten av Fannaråkbreen.	[3-414] There are marked routes from both tourist lodges to the edge of Fannaråkbreen.
[3-415] Rutene møtes før Prestesteinsvatnet og går sammen til breen.	[3-415] The routes meet before Prestesteinsvatnet and run together to the glacier.
[3-416] Hvis du skal over breen, må du enten ha breerfaring og nødvendig utstyr eller bruke fører.	[3-416] If you wish to cross the glacier, you either should have glacier skills and the requisite equipment or follow a guide.
[3-417] Det er daglig breføring fra primo juli til ultimo august.	[3-417] There's daily guiding from early July to late August.
[3-418] Føreren bor på Fannaråken, og henter turister ved nedre brekant kl. 13.00. Du må gi beskjed kvelden før om at du vil ha føring til Krossbu eller Sognefjellhytta.	[3-418] The guide lives at Fannaråken and picks up hikers at the lower glacier edge at 13.00. You should give notice the previous evening if you wish to have guiding to Krossbu or Sognefjellhytta.
[3-419] Ruta over breen er bratt i begynnelsen, men blir slakere etter hvert.	[3-419] The route over the glacier is steep in the beginning but then gentler.
[3-420] Det er både sprekker og vasshull som kan være dekket av snø, så vær oppmerksom.	[3-420] There are both crevasses and water pools that can be covered by snow, so be watchful.
[3-421] Ruta går mot den bratte østskråningen av Fannaråken, og det er noe skrått og bratt på slutten før du kommer inn på fjellryggen og møter ruta fra Skogadalsbøen.	[3-421] The route goes towards the steep east flank of Fannaråken, and it is somewhat slanted and steep toward the end before you get to the ridge and meet the route from Skogadalsbøen.
[3-422] Fra Fannaråknosi og fram til hytta går det sti på et platå med flott utsikt.	[3-422] From Fannaråknosi up to the lodge there is a trail on a plateau with a splendid view.
[3-423]	[3-423]
[3-424 |] 2. Fannaråkhytta til Skogadalsbøen	[3-424 |] 2. Fannaråkhytta to Skogadalsbøen
[3-425] Se Tur 3a.	[3-425] See Hike 3a.
[3-426 |] 3. Skogadalsbøen til Krossbu/Sognefjellhytta	[3-426 |] 3. Skogadalsbøen to Krossbu/Sognefjellhytta
[3-427] De første kilometerne går ruta gjennom tett bjørkeskog, men etter at du har krysset elva på Storebrua, er det slutt på skogen.	[3-427] In the first few kilometers, the route goes through a thick birch forest, but after you have crossed the river on Storebrua, the forest ends.
[3-428] Ruta passerer den gamle setra i Guridalen og fortsetter opp dalen på vestsiden av elva.	[3-428] The route passes the old summer dairy in Guridalen and continues up the valley on the west side of the river.
[3-429] Over Kongsdøla og Steindøla er det også broer, og en kilometers vei etter den siste deler stien seg.	[3-429] There also are bridges over Kongsdøla and Steindøla, and one kilometer after the latter, the trail forks.
[3-430] Ruta til venstre går til Sognefjellhytta, og den til høyre går til Krossbu.	[3-430] The route to the left goes to Sognefjellhytta, and the one the right goes to Krossbu.
[3-431] Avstanden fram til hyttene er omtrent like lange, og merkingen av ruta er god, så her er det bare å la hyttesmaken avgjøre rutevalget.	[3-431] The distances to the lodges are about equally long, and the marking of the routes are good, so here just let your preference of lodge determine the route choice.
[3-432]	[3-432]
[3-433 |] Lengder	[3-433 |] Lengths
[3-434 |] Krossbu/Sognefjellhytta - Fannaråkhytta, 5 t.	[3-434 |] Krossbu/Sognefjellhytta - Fannaråkhytta, 5 hours
[3-435 |] Fannaråkhytta - Skogadalsbøen, 4 t. ned, 5 t. opp.	[3-435] Fannaråken - Skogadalsbøen, 4 hours down, 5 hours up.
[3-436 |] Skogadalsbøen - Sognefjellhytta/Krossbu, 5 t.	[3-436 |] Skogadalsbøen - Sognefjellhytta/Krossbu, hours
[3-437]	[3-437]
[3-438 |] Overnattingssteder	[3-438 |] Lodgings
[3-439] Krossbu, Sognefjellhytta, Fannaråkhytta og Skogadalsbøen.	[3-439] Krossbu, Sognefjellhytta, Fannaråkhytta, and Skogadalsbøen.
[3-440]	[3-440]
[3-441 |] Offentlige kommunikasjoner	[3-441 |] Public transportation
[3-442] Bilvei med bussruter over Sognefjellet.	[3-442] Road with bus service over Sognefjellet.
[3-443]	[3-443]
[3-444 |] Rundt breer og topper i Vest-Jotunheimen	[3-444 |] Around glaciers and peaks in West Jotunheimen
[3-445]	[3-445]
[3-446] Dette er en skikkelig stortur som byr på både brevandring, høye fjellpass, dype daler og rikelig med muligheter for avstikkere til Jotunheimens stortopper.	[3-446] This is a really big tour that offers glacier hiking, high mountain passes, deep valleys and many options for side trips to Jotunheimen's major peaks.
[3-447]	[3-447]
[3-448 |] 1. Leirvassbu til Olavsbu	[3-448 |] 1. Leirvassbu to Olavsbu
[3-449] Vi starter med en lett og fin åpning på rundturen.	[3-449] We start with an easy, fine beginning of the round tour.
[3-450] Ruta begynner med en liten stigning opp ryggen mot Høgvaglen.	[3-450] The route starts with a little climb up the ridge towards Høgvaglen.
[3-451] Etter en kilometers vei dreier merkingen ned av ryggen og passerer på østsiden av først det øvre og så det nedre av Høgvagltjørnene.	[3-451] After about a kilometer, the marking veers down off the ridge and passes on the east side, first of Øvre and then Nedre Høgvagltjørnene.
[3-452] Her er det en del ur, men underlaget blir mye greiere etter hvert som stien svinger sørover.	[3-452] Here there's some talus, but the footing is easier after the trail turns southwards.
[3-453] Bekken fra Nedre Høgvagltjønn steingås, eller vades.	[3-453] The stream from Nedre Høgvagltjønn can be crossed on stones or waded.
[3-454] Det nedre vannet i Semmeldalsmunnen passeres på østsiden, og det gjør også det neste.	[3-454] The lower lake in Semmeldalsmunnen as well as the next lake are passed on their east sides.
[3-455] Det er bratt opp til Raudalsbandet, og det ligger gjerne en snøfonn på dette stedet.	[3-455] It's steep up to Raudalsbandet, and usually a snowdrift lies there.
[3-456] Hvis fonna er glatt, kan man finne en slakere oppstigning ved å holde noe lenger østover.	[3-456] If the drift is slippery, you can find a more gradual slope by keeping farther to the east.
[3-457] Oppe på Raudalsbandet åpner utsynet seg igjen.	[3-457] Up on Raudalsbandet the view opens up again.
[3-458] Herfra starter oppstigningene på både Skardalstind (se hefte 2) og austre Raudalstind (se ramme).	[3-458] The ascents of both Skardalstind (see brochure 2) and Austre Raudalstind (see box) start from here.
[3-459] Fra bandet og ned til Olavsbu går det jevnt og fint utfor.	[3-459] From the col down to Olavsbu it's a gradual, fine downhill.
[3-460 |] 2. Olavsbu til Fondsbu	[3-460 |] 2. Olavsbu to Fondsbu
[3-461] Fra Olavsbu går det to ruter vestover mot Skogadalsbøen, og begge er gode alternativer for dem som vil ha en kortere rundtur enn det jeg foreslår.	[3-461] From Olavsbu there are two routes westward towards Skogadalsbøen, and both are good alternatives for those who want a shorter round tour than that I recommend.
[3-462] Vil du ha en enda lengre rundtur, kan du isteden gå ut Raudalen til Gjendebu og så fortsette vestover til Fondsbu.	[3-462] If you want an even longer round tour, you can instead walk out Raudalen to Gjendebu and continue weswards to Fondsbu.
[3-463] Jeg foreslår imidlertid varianten midt imellom, altså at du vandrer til Fondsbu og så går over til Skogadalsbøen.	[3-463] I recommend, however, a variant in between, that is, that you walk to Fondsbu and then go over to Skogadalsbøen.
[3-464] Dagsetappen over til Fondsbu går langs føttene av Mjølkedalstind, Sjogholstind og Storegut, så har du overskudd, ligger i hvert fall de to siste lagelig til for en avstikker underveis.	[3-464] The day's stretch over to Fondsbu runs along t he feet of Mjølkedalstind, Sjogholstind, and Storegot, s o if you have energy to spare, in any case, the latter two are handy for side trips on the way.
[3-465] For øvrig er ruta til Fondsbu ganske grei.	[3-465] Besides, the route to Fondsbu is relatively easy.
[3-466] Først i litt uret lende fram til skaret nord for Sjogholstind.	[3-466] First through a little talus in terrain up to the gap north of Sjogholstind.
[3-467] Deretter rundt vannet og over nok et skar, før det går utover mot store Mjølkedalsvatnet.	[3-467] Then around the lake and through another gap, before it heads on towards Store Mjølkedalsvatnet.
[3-468] Langs østbredden av dette, over nok en rygg og deretter utfor mot Fondsbu.	[3-468] Along the east shore of that lake, over yet another ridge and then downhill towards Fondsbu.
[3-469]	[3-469]
[3-470 |] 3. Fondsbu til Skogadalsbøen	[3-470 |] 3. Fondsbu to Skogadalsbøen
[3-471] Neste dagsetappe er noe lengre enn de to foregående, og det fins flere mulige ruter.	[3-471] The next day's stretch is longer than the previous two, and there are several optional routes.
[3-472] Jeg foreslår at du tar turen over Sløtafjellet og Uradalen, det er en avvekslende og fin tur.	[3-472] I recommend that you hike over Sløtafjellet and Uradalen; it's a varied and fine hike.
[3-473] Også her starter dagen med stigning, det er fint for å få blodomløpet i sving.	[3-473] Here, as well, the day starts with an uphill; it's fine as a warm-up.
[3-474] Kvitevatnet passeres på vestsiden.	[3-474] Kvitevatnet is passed in its west side.
[3-475] En alternativ rute til Skogadalsbøen går over Uranosbreen og Skogadalsbreen, og den traseen (som selvfølgelig ikke står på kartet) starter langs østsiden av Kvitevatnet.	[3-475] An alternative route o Skogadalsbøen goes over Uranosbreen and Skogadalsbreen, and this route (that of course isn't on the map) starts along the east side of Kvitevatnet.
[3-476] Turen krever brekunnskap.	[3-476] The hike requires glacier skills.
[3-477] Vi fortsetter over mot Uradalsvatnet, og i oset der må du regne med å vade litt, det må du forresten i elva fra Kvitevatnet også.	[3-477] We continue towards Uradalsvatnet, and in the outlet where you should be prepared to wade a bit, as you must also to cross the river from Kvitevatnet.
[3-478] Ruta fortsetter langs vestbredden av Uradalsvatnet og så i jevn stigning opp mot skaret over til selve Uradalen.	[3-478] The route continues along the west shore of Uradalsvatnet and then in a steady uphill towards the saddle to Uradalen itself.
[3-479] Der går det til gjengjeld mye utover, men dalen har fått navnet sitt med rette, så du må regne med å vandre over mye stein, særlig på slutten hvor stien krysser Storura.	[3-479] There, to compensate, it more level onward, but the valley is aptly named, so you should reckon on walking over many stones, particularly toward the end where the trail crosses Storura.
[3-480] Derfra går det brattere utfor og ned i den frodige Utladalen og fram til Skogadalsbøen.	[3-480] From there, it's a steeper downhill and down to the lush Utladalen and on to Skogadalsbøen.
[3-481]	[3-481]
[3-482 |] 4. Skogadalsbøen til Krossbu/Sognefjellhytta	[3-482 |] 4. Skogadalsbøen to Krossbu/Sognefjellhytta
[3-483] Se beskrivelse i Tur 3b.	[3-483] See the description in Hike 3b.
[3-484]	[3-484]
[3-485 |] 5. Krossbu/Sognefjellhytta til Leirvassbu over Smørstabbreen	[3-485 |] 5. Krossbu/Sognefjellhytta to Leirvassbu over Smørstabbreen
[3-486] Hver morgen ca. kl. 09.30, i sommersesongen fra primo juli til medio august, starter en fører fra Krossbu eller Sognefjellhytta som tar med turister østover Smørstabbreen.	[3-486] Every morning at about 09.30in the summer season from early July to mid august, a guide starts from Krossbu or Sognefjellhytta to take hikers eastwards over Smørstabbreen.
[3-487] Samtidig starter en fører fra Leirvassbu som tar med seg turister vestover breen.	[3-487] At the same time, a guide starts from Leirvassbu and takes hikers westwards over the glacier.
[3-488] Du melder deg på turen på alle de tre hyttene kvelden før.	[3-488] You can book the hike at all three lodges the previous evening.
[3-489] Å følge en fører over breen er et flott alternativ for flere enn dem som mangler breerfaring, ikke er det særlig dyrt heller.	[3-489] Following a guide across the glacier is a splendid alternative for more than those who lack glacier skills; neither is it particularly expensive.
[3-490] Føreren har med tau, brodder og nødvendig sikringsutstyr.	[3-490] The guide carries rope, crampons, and the relevant safety equipment.
[3-491] Ruta går opp i 1800 m o.h., og er krevende i dårlig vær, så vær ekstra nøye med å ha med skikkelig vindtøy, regntøy og varme plagg.	[3-491] The route goes up to 1800 meters above sea level and is demanding in poor weather, so be extra careful to take along proper windproof clothing, rainwear and warm garments.
[3-492] Fra vestsiden går turen opp på breen vanligvis på nordsiden av Bøverbreen, og så videre sør for Kalven, og mot Storebjørn.	[3-492] From the west side, the hike goes up the glacier, usually on the north side of Bøverbreen, and then onwards south of Kalven and towards Storebjørn.
[3-493] Derfra går det utfor brefallet ned mot Sandelvbreen, over denne og så litt opp mot Surtningsbreen som krysses.	[3-493] From there, it goes down the icefall down towards Sandelvbreen, aver it and then slightly up towards and then across Surtningsbreen.
[3-494] Den breen er ganske bratt, så her må du være ekstra forsiktig når snøen er hard.	[3-494] This glacier is fairly steep, so here you should be particularly cautious when the snow is hard.
[3-495] Fra Skaret mellom Surtningstind og Stetind går det sti vestover og ned i Gravdalen.	[3-495] From the saddle between S urtningstind and Stetind, there's a trail westwards and down into Gravdalen.
[3-496] De siste kilometerne fram til Leirvassbu kan du enten gå på den gamle anleggsveien i dalen, eller langs en sti som går mer eller mindre parallelt med veien.	[3-496] For the last few kilometers to Leirvassbu, you can either walk the old haul road in the valley, or walk along a trail that runs more or less parallel with the road.
[3-497]	[3-497]
[3-498 |] Turer rundt Olavsbu	[3-498 |] Hikes around Olavsbu
[3-499] I tillegg til turene i hefte 2 bør det nevnes et par andre kremtopper som er fine turmål rundt Olavsbu.	[3-499] In addition to the hikes in brochure 2, mention should be made of a couple of other choice summits that are fine hike destinations around Olavsbu.
[3-500] Mjølkedalstind er et opplagt valg.	[3-500] Mjølkedalstind is an obvious choice.
[3-501] Den ble besteget allerede i 1881 av William C. Slingsby og Johannes Vigdal, og de karakteriserte den som en av Norges mest grasiøse tinder.	[3-501] It was climbed as early as 1881 by William C. Slingsby and Johannes Vigdal, and they characterized it as one of Norway's most graceful peaks.
[3-502] Toppen er luftig, særlig den siste biten av eggen, og turen opp til eggen er bratt, men med forsiktighet er det en overkommelig tur for de fleste fjellvandrere.	[3-502] The summit is exposed, particularly the last part of the ridge, and the hike up the ridge is steep, but with caution it's a manageable hike for most mountain hikers.
[3-503] Den andre toppen jeg vil fremheve, er Austre Raudalstind.	[3-503] The other peak that I will call your attention to is Austre Raudalstind.
[3-504] Den bestiges lettest fra nordsiden.	[3-504] It's most easily ascended from its north side.
[3-505] Du må derfor opp på Raudalsbandet og over Simledalsbandet og derfra opp på ryggen vest for toppen før du setter kursen mot toppvarden.	[3-505] Hence, you have to go up on Raudalsbandet and over Simledalsbandet and from there up on the ridge east of the summit before you head toward the summit cairn.
[3-506]	[3-506]
[3-507 |] Mange turer rundt Leirvassbu	[3-507 |] Many hikes around Leirvassbu
[3-508] For dem som vil på topptur i Jotunheimen, finnes det knapt noen hytte som ligger så fordelaktig til med tanke på å samle totusenmetere som Leirvassbu.	[3-508] For those who want a summit tour in Jotunheimen, there's hardly a lodge that is so advantageously located for collecting two thousanders than Leirvassbu.
[3-509] Rundt hytta er det et sant mylder av tinder og egger med muligheter for traverser og klyving i alle vanskelighetsgrader.	[3-509] Around the lodge there's a myriad of peaks and ridges with options for traverses and climbing of all classes of climbing difficulty.
[3-510] Her er det bare å ta for seg en av de flotte førerbøkene som er utgitt de senere årene, snøre sekken og ta beina fatt.	[3-510] Here you need only take one of the good guide books that have recently been published, pack your rucksack and leg it.
[3-511] Det viktigste turmålet gir seg selv.	[3-511] The significant hike destinations are obvious.
[3-512] Kyrkjas karakteristiske profil ruver over Leirvassbu, og turen til topps er nesten obligatorisk for alle dem som bor på hytta.	[3-512] Kyrkja's characteristic profile towers over Leirvassbu, and the hike to the summit is nigh obligatory for all who stay at the lodge.
[3-513] Normalveien går opp fra sør, og er ganske enkel, men luftig.	[3-513] The normal route goes up from the south, is fairly easy, though exposed.
[3-514] Ruta går først opp en bred egg som er dekket av grov ur.	[3-514] The route first goes up a broad ridge that is covered by rough talus.
[3-515] De øverste hundre meterne av eggen er ganske bratte og smale.	[3-515] The uppermost hundred meters of the ridge are quite steep and narrow.
[3-516] Vil du klyve mer, er det bare å velge, her lokker både Raudalstindar, Høgevagltindar, Visbretindar og Urdadalstindar - for å nevne noen.	[3-516] If you want to climb more, you need only choose, as here beckon Raudalstindar, Høgevagltindar, Visbretindar and Urdadalstindar - to name a few.
[3-517] For brevandrere er også utvalget stort.	[3-517] For glacier hikers, the selection is equally great.
[3-518] Ikke rart at valget falt på denne hytta da DNT skulle begynne å arrangere såkalte alpinkurs - både brevandring og klatring samtidig - på slutten av 1980-tallet.	[3-518] Understandable, then, that DNT chose this lodge when it began to arrange so-called Alpine courses - both glacier hiking and climing at the same time - in the late 1980s.
[3-519] Nordover mot Galdhøpiggmassivet finnes det en serie små, men spennende breer.	[3-519] Northward towards the Galdhøpiggmassivet there are several small, but challenging glaciers.
[3-520] I påsken er det en skikkelig festtur å gå fra Leirvassbu, via Visdalen og over en rekke av disse breene, og så runde Galdhøpiggen gjennom Porten og fortsette ned til Juvasshytta.	[3-520] At Easter time it's a really festive tour to go from Leirvassbu via Visdalen, over several of these glaciers, and then around Galdhøpiggen through Porten and continue on to Juvasshytta.
[3-521] Tidligere var denne ruta kvistet.	[3-521] The route formerly was marked with branches.
[3-522] På vestsiden er det først og fremst den store Smørstabbreen som lokker brevandrerne.	[3-522] On the west side, it's first and foremost the Store Smørstabbreen that attracts glacier hikers.
[3-523] Her går det fører hele sommeren.	[3-523] Here go guides throughout summer.
[3-524] Det er et flott alternativ for flere enn dem som mangler breerfaring og derfor må følge føreren.	[3-524] It's a fine alternative for more than those who lack glacier skills and therefore must follow a guide.
[3-525] I tillegg finnes det fisk i Leirvann og en spennende geologisk sti nede på Slethamn.	[3-525] Additionally, there are fish in Liervann and a stimulating geological trail down on Slethamn.
[3-526] En trenger med andre ord ikke sol fra skyfri himmel for å finne strålende turer i området rundt Leirvassbu.	[3-526] In otherwise, you don't need sun from a cloudless ski to find shining tours in the area around Leirvassbu.
[3-527]	[3-527]
[3-528 |] Til Langeskavltind fra Fondsbu	[3-528 |] To Langeskavltind from Fondsbu
[3-529] I hefte 2 vil du finne noen forslag til dagsturer rundt Fondsbu, men kartet over den flotteste turen dekkes kun av dette heftet, nemlig turen til Langeskavltind.	[3-529] In brochure 2 there are recommendations for day hikes around Fondsbu, but the map of the most splendid hike is covered only in this brochure, namely the hike to Langeskavltind.
[3-530] Den starter med å følge den merkede ruta mot Olavsbu til stedet hvor den forlater bredden av store Mjølkedalsvatnet ved foten av mektige Storegut.	[3-530] It starts by following the marked rout towards Olavsbu to the place where it leaes the shore of Store Mjølkedalsvatnet at the foot of the mighty Storegut.
[3-531] (Den toppen når du forresten lettest fra baksiden ved øvre Mjølkedalstjørnet.)	[3-531] (By the way, this summit can you attain easiest from the rear side via Øvre Mjølkedalstjørnet.)
[3-532] Fortsett rundt store Mjølkedalsvatnet og opp brefallet på Mjølkedalsbreen (du må altså ha kunnskap om breer og nødvendig utstyr).	[3-532] Continue around Store Mjølkedalsvatnet and up the icefall on Mjølkedalsbreen (you should be proficient on glaciers and have the relevant equipment).
[3-533] Deretter ligger både Langeskavltind og Uraknatten lagelig til for besøk.	[3-533] Thereafter, both Langeskavltind and Uraknatten lie handy to go to.
[3-534] For ikke å snakke om selve storebror Uranostind på 2157 meter.	[3-534] Not to mention the big brother itself, Uranostind at 2157 meters.
[3-535] Hjemturen kan du ta over Langeskavlen, da har du fått litt av en rundtur.	[3-535] On the homeward hike you can go over Langeskavlen, so you will have had a little round tour.
[3-536] Hvis du ikke er så ambisiøs eller mangler brekunnskap, foreslår jeg at du runder Mjølkedalsvatnet på den smale tangen i nordvest og følger elven nedover mot Bygdin igjen.	[3-536] If you're not so ambitious or lack glacier skills, I recommend that you go around Mjølkedalsvatnet on the narrow tongue in the northwest and follow the river downward again towards Bygdin.
[3-537]	[3-537]
[3-538 |] Lengder	[3-538 |] Lengths
[3-539 |] Olavsbu - Leirvassbu, 4 t.	[3-539 |] Olavsbu - Leirvassbu, 4 hours
[3-540 |] Olavsbu - Skogadalsbøen (gjennom Skogadalen), 6 t.	[3-540 |] Olavsbu - Skogadalsbøen (through Skogadalen), 6 hours
[3-541 |] Olavsbu - Skogadalsbøen (gjennom Raudalen), 6 t.	[3-541 |] Olavsbu - Skogadalsbøen (through Raudalen), 6 hours
[3-542 |] Olavsbu - Fondsbu, 5 t.	[3-542 |] Olavsbu - Fondsbu, 5 hours
[3-543 |] Fondsbu - Skogadalsbøen, gjennom Uradalen, 7 t.	[3-543 |] Fondsbu - Skogadalsbøen, through Uradalen, 7 hours
[3-544 |] Skogadalsbøen - Sognefjellhytta/Krossbu, 5 t.	[3-544 |] Skogadalsbøen - Sognefjellhytta/Krossbu, 5 hours
[3-545 |] Krossbu/Sognefjellhytta - Smørstabbreen - Leirvassbu, 6 t.	[3-545 |] Krossbu/Sognefjellhytta - Smørstabbreen - Leirvassbu, 6 hours
[3-546]	[3-546]
[3-547 |] Overnattingssteder	[3-547 |] Lodgings
[3-548] Leirvassbu, Olavsbu, Fondsbu, Skogadalsbøen, Krossbu og Sognefjellhytta.	[3-548] Leirvassbu, Olavsbu, Fondsbu, Skogadalsbøen, Krossbu, and Sognefjellhytta.
[3-549]	[3-549]