[4-1 |] Juvasshytta	[4-1 |] Juvasshytta
[4-2 |] Naboen til Galdhøpiggen	[4-2 |] Neighbor of Galdhøpiggen
[4-3]	[4-3]
[4-4] I 1874, 24 år etter førstebestigningen, begynte Knud O. Vole, husmann under Røisheim, som fører på Galdhøpiggen.	[4-4] In 1874, 24 years after the first ascent, Knud O. Vole, a cotter under Røisheim, started guiding on Galdhøpiggen.
[4-5] Han vant seg raskt et navn som en hyggelig og dyktig følgesvenn.	[4-5] He quickly gained a reputation as a friendly and capable companion.
[4-6] For å rekke toppen på dagstur fra Røisheim i Bøverdalen var det gjerne nødvendig med start kl. 4 om morgenen, og tilbakekomsten ble ofte tilsvarende sen.	[4-6] To attain the summit in a day hike from Røisheim in Bøverdalen, it usually was necessary to start at 4 a.m., and the return often was correspondingly late.
[4-7] På sine lange, tunge turer opp på Galdhøpiggen savnet nok Knud mange ganger et overnattingssted underveis, og i september 1884 begynte han og sønnen Ole å bygge ei steinbu ved Juvvatnet.	[4-7] On his long, arduous tours up Galdhøpiggen, Knud most certainly often longed for lodgings on the way, and in September 1884 h e and his son Ole began to build a stone hut at Juvvatnet.
[4-8] Byggingen på en av Jotunheimens mest værutsatte tomter 1840 m o.h. må ha vært en tøff opplevelse.	[4-8] Building at one of Jotunheimen's most weather-beaten sites at 1840 meters above sea level must have been a tough job.
[4-9] Hver kveld måtte for eksempel Knud og Ole gå helt ned til Raubergstulen på ca. 1000 m o.h. for å overnatte!	[4-9] For instance, every evening Knud and Ole had to go all the way down to Raubergstulen at about 1000 meters above sea level to spend the night.
[4-10] Resultatet ble imidlertid bra, og steinhytta ved Juvvatnet ble raskt populær.	[4-10] The result, however, was good, and the stone cabin at Juvvatnet rapidly became popular.
[4-11] Sommeren 1885 var det 80 personer som besøkte hytta, og trafikken til hytta økte jevnt og trutt.	[4-11] In the summer of 1885, some 80 people stayed at the cabin, and traffic increased steadily.
[4-12] De fem sengene i den første hytta ble for få, og Knud bygget på flere ganger.	[4-12] The five bunks in the first cabin were too few, and Knud built out several times.
[4-13] Sønnen Knut K. og hans kone Rønnaug fortsatte å bygge da de i 1914 overtok ansvaret.	[4-13] His son, Knut K. and his wife Rønnaug continued to build when in 1914 they took over the responsibility.
[4-14] De utvidet Juvasshytta flere ganger, bygget vei til Juvvatnet, og skaffet strøm og telefon.	[4-14] They expanded Juvassytta several times, built a road to Juvvatnet and put in electricity and a telephone.
[4-15] I 1956 overtok døtrene Ragnhild og Tora roret.	[4-15] In 1956, their daughters, Ragnhild and Tore took over the helm.
[4-16] I deres tid har det også blitt bygget mye på Juvasshytta, senest i 1994.	[4-16] In their time there also has been much building at Juvasshytta, last in 1994.
[4-17] På grunn av alle utvidelsene opp gjennom årene er det blitt en ganske langstrakt og rar bygning å se på utenfra, men innendørs glir de forskjellige epokene over i hverandre på en utmerket måte.	[4-17] All the expansions through the years have resulted in a long and oddly shaped building seen from the outside, but indoors the various stages merge into each other in a pleasing manner.
[4-18] Og at turfolket trives her, er det ikke vanskelig å forstå.	[4-18] And it's not difficult to see that hikers enjoy the place.
[4-19] Det har blitt en folkesport å besøke Galdhøpiggen, ofte loser Juvasshyttas breførere 200-300 personer til topps på en god dag i høysesongen, og svært mange av dem vil gjerne overnatte på Juvasshytta.	[4-19] Going to Galdhøpiggen has become recreation; often Juvasshytta's glacier guides lead 200-300 people to the summit on a good day in high season, and many of them preferably stay at Juvasshytta.
[4-20] Men Galdhøpiggen er langtfra eneste grunn til å besøke hytta ved Juvvatnet.	[4-20] But Galdhøpiggen is far from the only reason for staying at the lodge at Juvvatnet.
[4-21] Om sommeren tar mange turen opp fra dalen for å prøve skiene på Veslegjuvbreen en drøy kilometer fra Juvasshytta.	[4-21] In summer, many hike up from the valley to try the skiing on Veslegjuvbreen a good kilometer from Juvasshytta.
[4-22]	[4-22]
[4-23 |] Adkomst	[4-23 |] Access
[4-24] Bilvei til hytta og bussforbindelse.	[4-24] Road to the lodge and buss service.
[4-25] Merkede fotturruter til Spiterstulen, Raubergstulen/Røisheim og Elveseter.	[4-25] Marked hiking trails to Spiterstulen, Raubergstulen/Røisheim, and Elveseter.
[4-26]	[4-26]
[4-27 |] Fakta	[4-27 |] Facts
[4-28] Juvasshytta har tatt imot turister siden 1884.	[4-28] Juvasshytta has received tourists since 1884.
[4-29 |] Eier: Ragnhild Vole.	[4-29 |] Owner: Ragnhild Vole.
[4-30] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1840 m o.h., og har 85 senger.	[4-30] The lodge is located in Lom Township in Oppland, 1840 meters above sea level, and has 85 beds.
[4-31 |] Tlf: 61 21 15 50.	[4-31 |] Tel: 61 21 15 50.
[4-32 |] Web: http://ditt.net/juvasshytta	[4-32 |] Web: http://ditt.nett/juvasshytta
[4-33]	[4-33]
[4-34 |] Spiterstulen	[4-34 |] Spiterstulen
[4-35 |] Den største turisthytta	[4-35 |] The largest tourist lodge
[4-36] En hytte mellom majestetene Galdhøpiggen og Glittertind må nødvendigvis bli preget av omgivelsene.	[4-36] A lodge between the majestic Galdhøpiggen and Glittertind inevitably reflects its surroundings.
[4-37] Det har da også skjedd med Spiterstulen.	[4-37] That too has happened at Spiterstulen.
[4-38] Det som en gang var en enkel liten seter, har i dag vokst til Jotunheimens største og mest populære turisthytte.	[4-38] That which once was a simple, small summer dairy has now grown to Jotunheimen's largest and most popular tourist lodge.
[4-39] I løpet av ett år huser de vel 230 sengene på Spiterstulen over 25 000 gjester.	[4-39] In the course of a year, the 230 some beds at Spiterstulen put up more than 25,000 guests.
[4-40] Og trafikken har pågått lenge, allerede før Jotunheimen ble «oppdaget» av studentene Keilhau og Boeck i 1820, var det ferdsel gjennom Visdalen av folk på farten mellom Gudbrandsdalen og Valdres, og det var nok naturlig for mange av dem som skulle gjennom Jotunheimen å be om nattelosji på Spiterstulen.	[4-40] And the traffic has gone on for a long time, well before Jotunheimen was "discovered" by students Keilhau and Boeck in 1820, there were travelers on their way between Gudbrandsdalen and Valdres, and naturally many of them who went through Jotunheimen sought to stay the night at Spiterstulen.
[4-41] Men etter hvert kom det også folk forbi som reiste mer for sin fornøyelses skyld enn fordi de måtte.	[4-41] But as time went by, there came also people who traveled more for pleasure than because they had to.
[4-42] Den første turisten som rapporterte fra Visdalen i 1823, skrev at han «på denne sæteren fikk godt stell».	[4-42] The first tourist who gave an account from Visdalen in 1823 wrote that "at this summer dairy I was well cared for."
[4-43] Steinar Sulheim, datidens eier, så nok mulighetene, og i 1836 satte han opp et tilbygg på setra for å huse reisende og jegere.	[4-43] Steinar Sulheim, the owner at the time, saw the potential, and in 1836 he built an addition to the summer dairy to house travelers and hunters.
[4-44] Heldigvis har denne veksten skjedd med vett.	[4-44] Fortunately, the growth has been sensible.
[4-45] Det er dessverre lett å bygge stort på en måte som gjør at hytteanlegg bryter med terrenget.	[4-45] Regrettably, it's all too easy to build large in a way that a lodge facility clashes with the terrain.
[4-46] På Spiterstulen har de som har bygget, maktet å bevare seterstilen.	[4-46] At Spiterstulen, those who have built have managed to retain the summer dairy style.
[4-47] Den samme Sulheim var blant de tre førstebestigerne av Galdhøpiggen, og interessen for Norges høyeste fjell kom til å bety mye for tilstrømningen til Spiterstulen.	[4-47] The same Sulheim was among the three first ascenders of Galdhøpiggen, and the interest in Norway's highest peak came to be of great importance in the influx to Spiterstulen.
[4-48] Men det vil være feil å gi bare Galdhøpiggen æren for Spiterstulens suksess.	[4-48] But it's wrong to credit Galdhøpiggen alone for Spiterstulen's success.
[4-49] Beliggenheten er unik på andre måter også.	[4-49] The location is unique in other ways as well.
[4-50] Glittertind på 2464 meter ligger også fristende nær, og 16 andre av Norges 26 topper over 2300 meter nås på dagstur fra Spiterstulen.	[4-50] Glittertind at 2464 meters lies temptingly close by, and 16 other of Norway's 26 peaks over 2300 meters can be attained on day hikes from Spiterstulen.
[4-51] Her er det nok av utfordringer for den som er sugen på høydemetre.	[4-51] Here there are challenges aplenty for those who hunger for heights.
[4-52] For utviklingen av bresporten her til lands har også Spiterstulen betydd mye.	[4-52] Spiterstulen has meant much to the evolution of glacier sports here in Norway.
[4-53] Mange vordende brevandrere har fått sin første breerfaring på Svellnosbreen, den store breen under sørveggen av Galdhøpiggen.	[4-53] Many aspiring glacier hikers acquired their first glacier skills on Svellnosbreen, the large glacier under the south wall of Galdhøpiggen.
[4-54] Fra 1949 har førere fra Spiterstulen hatt med seg tusenvis av turister i det oppsprukne brefallet.	[4-54] From 1949 on, guides from Spiterstulen have taken thousands of hikers onto the jumbled icefall.
[4-55] Men du behøver ikke være alpint interessert for å trives på Spiterstulen.	[4-55] But you need not have Alpine interests to enjoy a stay at Spiterstulen.
[4-56] Er du interessert i å se hvordan våre forfedre utnyttet fjellet, finnes det dyregraver og fangstanlegg både like ved ruta over til Glitterheim og innunder Spiterhø.	[4-56] If you would like to see how our ancestors used the mountains, there are pitfalls and hunting facilities along side the route over to Glitterheim and just under Spiterhø.
[4-57] Lenger inne i dalen ved Hellstuguåa er det tufter fra 1100-tallet, sannsynligvis med rester etter «sælehus», losjihus for datidens reisende.	[4-57] Further in the valley at Hellstuguåa there are tofts from dating from the 12th century, probably with the remains of "charity houses", the lodgings of the time for travelers.
[4-58]	[4-58]
[4-59 |] Adkomst	[4-59 |] Access
[4-60] Bilvei til hytta og bussforbindelse.	[4-60] Road to the lodge and buss service.
[4-61] Merkede fotturruter til Glitterheim, Juvasshytta, Leirvassbu og Gjendebu.	[4-61] Marked hiking trails to Glitterheim, Juvasshytta, Leirvassbu and Gjendebu.
[4-62]	[4-62]
[4-63 |] Fakta	[4-63 |] Facts
[4-64] Spiterstulen har tatt imot turister siden 1830-tallet.	[4-64] Spiterstulen has received tourists since the 1830s.
[4-65 |] Eiere: Charlotte og Eiliv Sulheim.	[4-65 |] Owners: Charlotte and Eiliv Sulheim.
[4-66] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1100 m o.h., og har ca. 230 senger.	[4-66] The lodge is located in Lom Township in Oppland, 1100 meters above sea level, and has about 230 beds.
[4-67 |] Tlf: 61 21 14 80.	[4-67 |] Tel: 61 21 14 80.
[4-68 |] Web: www.spiterstulen.no	[4-68 |] Web: www.spiterstulen.no
[4-69]	[4-69]
[4-70 |] Sognefjellhytta	[4-70 |] Sognefjellhytta
[4-71 |] Sommerskiløping og breturer	[4-71 |] Summer skiing and glacier hiking
[4-72]	[4-72]
[4-73] Opp gjennom tidene har turen over Sognefjellet kostet mange veifarendes liv.	[4-73] Through the years, the journey over Sognefjell has cost many a wayfarer's life.
[4-74] Under nødsårene 1812 til 1813 frøs blant annet seks døler i hjel på vei over til Sogn for å hente korn.	[4-74] During the drought of 1812 to 1813, among others, six dalesmen froze to death on their way over to Sogn to fetch grain.
[4-75] I dag minner det samme antallet steinvarder om tragedien.	[4-75] Today, the tragedy is commemorated by as many stone markers.
[4-76] Henrik Wergeland var nok også rystet over denne ferdselsveien, for etter å ha gått over fjellet i 1832, karakteriserte han Sognefjellet slik:	[4-76] Henrik Wergeland certainly also was shaken by this thoroughfare, as after having gone over the mountains in 1832, he so characterized Sognefjellet:
[4-77] «Her går Lombværingers og Sogningers frygtelige vei til hinanden over Sognefjeldets Alpeørken.»	[4-77] "Here runs the Lombværinger's and the Sogninger's fearful way between each other over Sognefjeldet's Alpine desert."
[4-78] Det er derfor ikke vanskelig å forstå at det både fra Lom og Skjolden var et sterkt ønske om å få en bedre vei over fjellet, men det manglet lenge penger for å gjennomføre et såpass betydelig veiprosjekt.	[4-78] It's consequently understandable that people in Lom and Skjolden yearned long for a better road over the mountains, but funds long were unavailable for conducting so sizeable a road project.
[4-79] Som rent nødsarbeid ble det derfor satt i gang på midten av 1930-tallet.	[4-79] Hence, in the mid 1930s, construction started as pure relief work.
[4-80] 200 ungdommer med spade, spett, hakke og trillebår slet og jobbet fra hver side i noen lange sommermåneder.	[4-80] Some 200 young men, with shovels, pinch bars, pickaxes and wheelbarrows, worked from each side in some long summer months.
[4-81] I løpet av bare et par år var de 20 kilometrene med høyfjellsvei fullført på en imponerende måte.	[4-81] In the course of just a couple of years, the 20 kilometers of high-mountain road were finished in an impressive manner.
[4-82] To av tømmerhyttene som ble brukt under anlegget, ble først tatt i bruk som kafé like etter krigen.	[4-82] Two of the log cabins used during the constructions were later used as cafes just after World War II.
[4-83] I 1947 kunne så Torkjell Bakkeberg åpne sin turisthytte på Sognefjellet som overnattingssted for veifarende og fjellfolk på tur.	[4-83] In 1947, Torkjell Bakkeberg then could open a tourist lodge in Sognefjellet as a lodging for wayfarers and mountaineers on hikes.
[4-84] Vinterstid blir vanligvis ikke Sognefjellsveien brøytet lenger enn til Jotunheimen Fjellstue på østsiden og til Turtagrø på vestsiden, men i april/mai blir veien åpnet for bilkjøring.	[4-84] In winter, Sognefjellsveien usually is not plowed farther than to Jotunheimen Fjellstue on the eastside and Turtagrø on the west side, but in April/May the road is opened for vehicular traffic.
[4-85] Da er det neppe bedre utgangspunkt i Norge for dem som vil høyt til fjells på en enkel måte, og vanligvis er det mulig å gå på ski i området rundt turisthytta hele sommeren.	[4-85] There's hardly a better starting point in Norway for those who want to go high up in the mountains in an easy way, and usually there's skiing in the area around the tourist lodge throughout summer.
[4-86] Mange skilandslag og idrettslag har oppdaget dette og legger sommersamlinger til Sognefjellet.	[4-86] Many national ski teams and athletic teams have discovered that and arrange summer training camps in Sognefjellet.
[4-87] Har du tenkt deg på fottur eller opp på en bre, er heller ikke Sognefjellhytta noen dårlig plass å besøke.	[4-87] If you contemplate a hike or a glacier hike, Ssognefjellhytta is not a bad place to stay.
[4-88] Både Smørstabbtinder og Fannaråken er naturlige turmål herfra.	[4-88] Both Smørstabbtinder and Fannaråken are natural hike destinations from here.
[4-89] Det går daglig fører over Fannaråkbreen og Smørstabbreen.	[4-89] Guides go daily over Fannaråkbreen and Smørstabbreen.
[4-90]	[4-90]
[4-91 |] Adkomst	[4-91 |] Access
[4-92] Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter.	[4-92] Sognefjellsveien goes by the lodge, and there is buss service.
[4-93] Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring).	[4-93] There are marked hiking routes to Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (with glacier guiding), Skogadalsbøen and Fannaråken (with glacier guiding).
[4-94]	[4-94]
[4-95 |] Fakta:	[4-95 |] Facts
[4-96] Sognefjellhytta ble åpnet i 1947.	[4-96] Sognefjellhytta was opened in 1947.
[4-97 |] Eier: Råmund Mundhjeld.	[4-97 |] Owner: Råmund Mundhjeld.
[4-98] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1415 m o.h., og har 90 senger.	[4-98 |] The lodge is located in Lom Township in Oppland, 1415 meters above sea level, and has 90 beds.
[4-99 |] Tlf: 61 21 29 34.	[4-99 |] Tel: 61 21 29 34.
[4-100 |] E-post: sognefjellet@sensewave.com	[4-100 |] E-Mail: sognefjellet@sensewave.com
[4-101 |] Web: www.sognefjellet.com	[4-101 |] Web: www.sognefjellet.com
[4-102]	[4-102]
[4-103 |] Krossbu turiststasjon	[4-103 |] Krossbu tourist station
[4-104 |] Fra skysstasjon til bresenter	[4-104 |] From post house to glacier center
[4-105]	[4-105]
[4-106] Sognefjellsveien mellom de øverste gårdene i Bøverdalen og Fortun på den andre siden av fjellet er drøye tre mil lang.	[4-106] Sognefjellsveien between the highest farms in Bøverdalen and Fortun on the other side of the mountains is a good 30 km long.
[4-107] Det kunne bli i lengste laget for mange å gå på én dag, særlig om været slo seg vrangt.	[4-107] That could be a bit on the long side for many to walk in one day, particularly if the weather turned bad.
[4-108] Da Krossboden eller Krosshø Hotel, som det også blir kalt i samtidige reisehånd-bøker, sto klart i 1902, var dette svært kjærkomment for de veifarende.	[4-108] When Krossoboden, or Krosshø Hotel, as it also was called in contemporary travel books, was finished in 1902, it was heartily welcomed by wayfarers.
[4-109] Det lar seg bekrefte bare ved å lese i den første fremmedboka, som inneholder mange lovord om godt stell og hyggelig opphold.	[4-109] That can be confirmed by reading the first hotel register, which contains many words of praise and good care in pleasing stays.
[4-110] Det var Nils T. Bakkeberg som var mester for byggverket.	[4-110] It was Nils T. Bakkeberg who was responsible for the building.
[4-111] Han ble senere kjent som fjellfører og patentfører for DNT i tillegg til jobben som turistvert.	[4-111] He later became known as a mountain guide and concessionaire for DNT, in addition to his job as a lodge host.
[4-112] I likhet med mange andre turistverter i denne perioden fikk også han oppleve at hytta ble for liten.	[4-112] As with many other lodge hosts of the time, he also found that the lodge soon was too small.
[4-113] I 1914 sto derfor et anneks klart.	[4-113] In 1914, a new annex was finished.
[4-114] Det har senere fått navnet Nilsestugu, og huser i dag blant annet et selvbetjeningslosji som kan brukes når hovedhytta er stengt.	[4-114] It was later named Nilsestugu, and now houses, among other things, self-service lodgings that can be used when the main lodge is closed.
[4-115] I forbindelse med at Sognefjellsveien åpnet for biltrafikk i 1938, kom enda et nytt bygg på plass, og i 1974 fikk dagens hovedbygning sin form.	[4-115] In connection with the opening of Sognefjellsveien for vehicular traffic in 1938, another new building was put up, and in 1974 the main building of today took form.
[4-116] Selv om hytta først ble reist med tanke på de veifarende, oppdaget en raskt at den også åpnet nye muligheter for fotturistene.	[4-116] Even though the lodge was first intended for wayfarers, it was soon found to offer new options for hikers.
[4-117] Smørstabbreen ble snart et populært mål, og mange leide seg fører for å gå fra Krossbu, opp Leirbreen eller Bøverbreen, forbi Kalven, Storebjørn og Surtningstind til Leirvassbu.	[4-117] Smørstabbreen soon became a popular goal, and many hired a guide to go from Krossbu, up Leirbreen or Bøverbreen, past Kalven, Storebjørn and Surtningstind to Leirvassbu.
[4-118] Breføring er fremdeles svært populært.	[4-118] Glacier guiding remains extremely popular.
[4-119] På gode dager kan det gå følger på 30-40 personer ut fra hytta for å følge føreren til Leirvassbu.	[4-119] On good days, a party of 30-40 persons start from the lodge to follow a guide to Leirvassbu.
[4-120] I sesongen går det gjerne fører begge veier, hver dag.	[4-120] In season, guides usually go both ways, every day.
[4-121] Mange vil imidlertid lære mer om å gå på breen uten fører, og DNTs brekurs på Krossbu er svært populære.	[4-121] However, many want to learn more about hiking on glaciers without guides, so DNT's glacier courses at Krossbu are in demand.
[4-122] Her lærer deltagerne blant annet hvordan de skal bruke tau og sikringsmidler for å kunne bevege seg trygt i blåis og på snøfelter.	[4-122] In the courses, the participants learn, for one, how to handle rope and safety gear in moving safely on blue ice and on snow fields.
[4-123] På avslutningsturen på disse kursene hører det gjerne med en tur over breen til en eller annen topp.	[4-123] The final hike of a course usually is a hike over a glacier to one of the summits.
[4-124] Innenfor rekkevidde av en dagstur fra Krossbu ligger det 23 topper som er høyere enn 2000 meter, så her er det nok å velge i.	[4-124] Within range of a day hike from Krossbu lie 23 peaks that are higher than 2000 meters, so here there are abundant choices.
[4-125]	[4-125]
[4-126 |] Adkomst	[4-126 |] Access
[4-127] Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter.	[4-127] Sognefjellsveien goes by the lodge, and there is buss service.
[4-128] Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring).	[4-128] There are marked hiking routes to Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (with glacier guiding), Skogadalsbøen and Fannaråken (with glacier guiding).
[4-129]	[4-129]
[4-130 |] Fakta	[4-130 |] Facts
[4-131] Krossbu turiststasjon startet opp i 1902.	[4-131] Krossbu tourist station started operation in 1902.
[4-132 |] Eiere: Torill og Kåre Vole.	[4-132 |] Owners: Torill and Kåre Vole.
[4-133] Krossbu turiststasjon ligger i Lom kommune i Oppland, 1260 m o.h., og har 85 senger.	[4-133] Krossbu tourist station is located in Lom Township in Oppland, 1260 meters above sea level, and has 85 beds.
[4-134 |] Tlf: 61 21 29 22.	[4-134 |] Tel: 61 21 29 22.
[4-135]	[4-135]
[4-136 |] Stølsdalen	[4-136 |] Stølsdalen
[4-137 |] Flott innfallsport	[4-137 |] Fine gateway
[4-138]	[4-138]
[4-139] Står du borte ved veien ned til Skålevatn, ser du glimtet fra vindusrutene på Stølsdalen like borti lia, men begynner du å gå, vil du til fulle få bekreftet sannheten om at den rette linje sjelden er den korteste vei i fjellet.	[4-139] If you stand over by the road down to Skålevatn, you see twinkling from the windowpanes at Stølsdalen over on the hillside, but if you start to walk there, you will soon confirm the observation that a straight line seldom is the shortest route in the mountains.
[4-140] Både vannet og en serie med små stup stopper effektivt alle forsøk på rett kurs, isteden blir det opp og ned, til venstre og høyre - og ned igjen.	[4-140] Both lakes and a series of small cliffs effectively block all attempts at a straight course; instead, it's up and down, to the left and to the right - and down again.
[4-141] Et par timer senere har du tilbakelagt knappe fire kilometer i luftlinje og kan puste ut i steinveggen på Stølsdalen.	[4-141] A couple of hours later, you've covered hardly four kilometers in a direct line, and can relax at the stonewall of Stølsdalen.
[4-142] Fram til 1991 hvilte seterbua her inne i solbakt ro etter at gården Ormelid nede i Fortundalen hadde sluttet med stølingen.	[4-142] Up to 1991, the herder's hut here rested in sun baked stillness after the Ormelid farm down in Fortundalen had stopped summer dairying.
[4-143] Turistforeningen hadde imidlertid lenge lett etter en overnattingsmulighet i dette området for å dele opp den lange ruta mellom Turtagrø og Nørdstedalseter.	[4-143] The Tourist Association, however, had long sought lodgings in this area to divide the long route between Turtagrø and Nørdstedalseter.
[4-144] Istedenfor å bygge nytt, virket det som en god løsning å restaurere noe som allerede lå på dalens flotteste tomt.	[4-144] Instead of building new, it seemed a sensible solution to restore that which already stood on the valley's finest site.
[4-145] Så sauen flyttet ut og turistene flyttet inn, bokstavelig talt.	[4-145] So the sheep moved out, and the hikers moved in, literally.
[4-146] Restaureringsarbeidet ble en omfattende sak som startet med å skuffe ut sauemøkk fra steinbua og ta ned mesteparten av de gamle murene.	[4-146] The restoration was extensive and started by shoveling out sheep manure from the stone hut and dismantling most of the old stonewalls.
[4-147] At byggmesteren siden klarte å bygge nytt igjen i gammel stil, kan alle som tar turen konstatere ved selvsyn.	[4-147] The building contractor subsequently managed to build anew in the old style, as all who go there can see for themselves.
[4-148] Resultatet er i alle fall blitt et usedvanlig trivelig losji, en flott inngangsport til Breheimen.	[4-148] The result in any case is an unusually cozy lodging, a fine gateway to the Breheimen.
[4-149] Stien videre over Liabrekulen til Nørdstedalseter passerer 1800-metersmerket med god margin, og fra toppen er det et fantastisk rundskue mot både Jotunheimen og Breheimen.	[4-149] The trail over Liabrekulen to Nødstedalseter passes the 1800 meter contour line with good margin, and from the summit there's a fantastic panorama towards both Jotunheimen and Breheimen.
[4-150] Stølsdalen kan imidlertid nås fra flere hold enn fra Skålevatn, langt de fleste kommer nok langs den merkede ruta fra tradisjonsrike Turtagrø hotell på Sognefjellsveien.	[4-150] Stølsdalen can, however, be reached from aspects other than from Skålevatn; by far most come along the marked route from the long-established Turtagrø Hotel on Sognefjellsveien.
[4-151] For dem som ikke er redd for motbakke, vil jeg imidlertid anbefale turen nede fra Fortundalen - den går fra en dalbunn som er så frodig og varm at de dyrket tobakk der under siste krig - opp lia gjennom flere klimasoner til karrig høyfjell, og så litt ned igjen til fredfulle Stølsdalen.	[4-151] For those not fearing uphill stretches, I would, however, recommend the hike down from Fortundalen - it goes from a valley floor that is so lush and warm that tobacco was raised there during the last war - and up the hillside through several hardiness zones to barren high mountains, and then down again to peaceful Stølsdalen.
[4-152]	[4-152]
[4-153 |] Adkomst	[4-153 |] Access
[4-154] Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Fortundalen, Nørdstedalseter og Herva ved Skålavatnet.	[4-154] There are marked hiking routes to Turtagrø, Fortundalen, Nørdstedalseter and Herva at Skålavatnet.
[4-155]	[4-155]
[4-156 |] Fakta	[4-156 |] Facts
[4-157] Stølsdalen ble bygget i 1991 og drives som selvbetjeningshytte.	[4-157] Stølsdalen was built in 1991 and is operated as a self-service cabin.
[4-158 |] Eier: DNT OA.	[4-158 |] Owner: DNT OA.
[4-159] Ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1040 m o.h., og har 8 senger.	[4-159 |] Located in Luster Township in Sogn og Fjordane, 1040 meters above sea level, and has 8 beds.
[4-160 |] Tlf: Nei.	[4-160 |] Tel: None.
[4-161 |] Web: www.dntoa.no «hytter»	[4-161 |] Web: www.dntoa.no
[4-162]	[4-162]
[4-163 |] Nørdstedalseter	[4-163 |] Nørdstedalseter
[4-164 |] Sentralt i Breheimen	[4-164 |] Central in Breheimen
[4-165]	[4-165]
[4-166] Norges lengste fjord heter Sognefjorden.	[4-166] Norway's longest fjord is named Sognefjorden.
[4-167] Aller innerst i den finner du Skjolden og Fortun, og høyt oppe i Fortundalen ligger den betjente hytta Nørdstedalseter.	[4-167] Innermost in it are Skjolden and Fortun, and high up in Fortundalen there's the Nørdstedalseter staffed lodge.
[4-168] For dem som vandrer fra Jotunheimen til Breheimen, er denne hytta bortimot et obligatorisk sted å besøke.	[4-168] For those who walk from Jotunheimen to Breheimen, this lodge is almost an obligatory place to stay.
[4-169] Det har den vært helt siden den første hytta med fire senger ble bygget med bidrag fra DNT i 1889.	[4-169] That's the way it's been since the first cabin with first bunks was built with DNT support in 1889.
[4-170] Lenge var den i privat eie, men i 1928 ble den overtatt av turistforeningen.	[4-170] It was long in private ownership, but in 1928, it was taken over by the Touring Association.
[4-171] Det gikk ikke mange årene før hytta måtte utvides, og senere er DNTs første betjente hytte i Breheimen modernisert flere ganger.	[4-171] Not many years passed before the cabin had to be expanded, and since DNT's first staffed lodge in Breheimen has been modernized several times.
[4-172] Mye har også skjedd i traktene rundt Nørdstedalseter.	[4-172] Moreover, much has happened in the region around Nørdstedalseter.
[4-173] For pionerene var kryssingen av Fortundalselva like nedenfor hytta lenge en halsløs gjerning.	[4-173] For pioneers, the crossing of Fortundalselva just below the lodge long was a risky undertaking.
[4-174] Mange valgte isteden den drøye dagsmarsjen det var å gå ned den stupbratte dalen, og ut til Skjolden, overnatte der, og deretter klatre til fjells igjen opp Mørkrisdalen, framfor å gå rett vestover fra Nørdstedalseter.	[4-174] Many chose instead the tough day's march that it was to go down the sheer valley, and out to Skjolden, stay there, and afterwards climb up to the mountains again up Mørkrisdalen, instead of heading directly westwards from Nørdstedalseter.
[4-175] I dag er det bro over elva og kjørevei fram til turisthytta, og fotturen vestover til Arentzbu langs vardet rute anslås til knappe syv timer.	[4-175] Today, there's a bridge over the river and a road to the lodge, and the hike westwards to Arentzbu along a cairn-marked route is estimated to take hardly seven hours.
[4-176] Veien opp Fortundalen kom i forbindelse med kraftutbyggingen på begynnelsen av 1960-tallet.	[4-176] The road up Fortundalen came about in connection with the hydroelectric power developments of the early 1960s.
[4-177] Da var det nemlig nødvendig å bygge en anleggsvei inn til kraftstasjonen ved Fivlemyrane.	[4-177] It was, in fact, necessary to build a haul road in to the power station at Fivlemyrane.
[4-178] Å kjøre denne veien til fjells i dag er i seg selv en opplevelse.	[4-178] Driving that road to the mountains today is itself an experience.
[4-179] Om ikke det er Norges bratteste bilvei til en turisthytte, kan det ikke være langt unna, og veien går gjennom et fantastisk fosselandskap.	[4-179] If not Norway's steepest road to a tourist lodge, it's not far from it, and the road runs through a fantastic waterfall landscape.
[4-180] Sammenlignet med gamle dagers setersti opp dalen gjennom blant annet det stupbratte Kleppeskaret, er allikevel dagens vei en ren fornøyelse, om aldri så smal og svinget.	[4-180] Compared to the old fashioned cattle track up the valley through, among others, the sheer Kleppeskaret, today's road is nonetheless a pure joy, even though narrow and winding.
[4-181] På tross av veien kommer nok de fleste overnattingsgjestene på sine ben til Nørdstedalseter, av lista nedenfor ser du at det er mange ruter å velge mellom.	[4-181] In spite of the road, most overnight guests come to Nørdstedalseter on foot, and from the list below, you'll see that there are many routes to choose among.
[4-182] Turmulighetene rundt Nørdstedalseter er også mangfoldige.	[4-182] There also are many hike choices around Nørdstedalseter.
[4-183] Både Liabrekulen, Vetledalen med vakre Grønevatn, Holåtindane, Harbardsbreen og Sveidalsbreen er realistiske dagsturmål.	[4-183] Liabrekulen, Vetledalen with beautiful Grønevatn, Holåtindane, Harbardsbreen and Sveidalsbreen are realistic day hike destinations.
[4-184]	[4-184]
[4-185 |] Adkomst	[4-185 |] Access
[4-186] Det er bilvei til hytta og merkede fotturruter til Arentzbu, Sota Sæter, Trulsbu, Bøvertun, Krossbu, Sognefjellhytta og Stølsdalen.	[4-186] There's a road to the lodge and marked hiking routes to Arentzbu, Sota Sæter, Trulsbu, Bøvertun, Krossbu, Sognefjellshytta, and Stølsdalen.
[4-187]	[4-187]
[4-188 |] Fakta	[4-188 |] Facts
[4-189] Nørdstedalseter ble bygget i 1889.	[4-189] Nørdstedalseter was built in 1889.
[4-190 |] Eier: DNT OA.	[4-190 |] Owner: DNT OA.
[4-191 |] Bestyrer: Torill Bruaas.	[4-191 |] Warden: Torill Bruaas.
[4-192] Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 935 m o.h., og har 40 senger samt 4 senger i selvbetjent del som kan brukes når resten av hytta er stengt.	[4-192] The lodge is located in Luster Township in Sogn og Fjordane, 935 meters above sea level, and has 40 beds, including 4 in a self-service part tat can be used when the rest of the lodge is closed.
[4-193 |] Tlf: 95 07 63 82.	[4-193 |] Tel: 95 07 63 82.
[4-194 |] Web: www.dntoa.no «hytter»	[4-194 |] Web: www.dntoa.no
[4-195]	[4-195]
[4-196 |] Trulsbu	[4-196 |] Trulsbu
[4-197 |] Binder sammen	[4-197 |] Ties together
[4-198]	[4-198]
[4-199] Medalsbu øverst i Middalen ble aldri noen suksess for DNT.	[4-199] Medalsbu uppermost in Middalen never was a success for DNT.
[4-200] Den ble bygget i 1938 og nedlagt i 1957.	[4-200] It was built in 1938 and shut down in 1957.
[4-201] Opphold 1346 m o.h. på disse kanter av Breheimen fristet tydeligvis ikke mange, og i dag er det bare en ruin igjen av hytta.	[4-201] Staying at 1346 meters above sea level in these parts of Breheimen apparently didn't appeal to many, and today only ruins remain of the lodge.
[4-202] Tanken bak hytta var imidlertid god.	[4-202] The concept of the lodge was, however, good.
[4-203] Ved siden av å ligge midt i et flott turområde, var den tenkt å dele opp den lange turen fra Skjåk gjennom Lundadalen til Nørdstedalseter, i to håndterlige dagsmarsjer.	[4-203] Aside from being located in the middle of a magnificent hiking area, it was intended to divide the long hike from Skjåk through Lundadalen to Nørdstedalseter, in two manageable day marches.
[4-204] Dette er en gammel ferdselsvei mellom Vestland og Østland som flere burde oppleve.	[4-204] This is an old throughfare between Vestland and Østland that more should experience.
[4-205] Men Medalsbu lå nok for nær Nørdstedalseter og for langt unna Skjåk til å egne seg som overnattingssted for denne turen.	[4-205] But Medalsbu was to close to Nørdstedalseter nd to far from Skjåk to be a suitable overnight lodging for the hike.
[4-206] Da DNT på ny pusset støv av disse planene på 1980-tallet, var det derfor naturlig å se på en tomt litt nærmere Skjåk, nede i Lundadalen.	[4-206] When DNT again brushed the dust off these plans in the 1980s, it consequently was natural to seek a site closer to Sjåk, down in Lundadalen.
[4-207] Der var det imidlertid håpløst å finne en rassikker plass å bygge på, så valget falt isteden på Vesledalen, litt nærmere Lundadalsbandet.	[4-207] However, it was hopeless to find an avalanche-safe site to build upon, so the choice then was of Vesledalen, slightly closer to Lundadalsbandet.
[4-208] I 1988 lå en selvbetjeningshytte klar, trygt plassert ved foten av staselige Vesledalstinden.	[4-208] In 1988, the self-service cabin was finished, safely located at the foot of the stately Vesledalstinden.
[4-209] Navnet Trulsbu fikk hytta etter Truls Kierulf, som arbeidet aktivt for å knytte turistforeningsnorge nærmere sammen, og en hytte som binder Skjåk og Luster sammen, er derfor et flott minne om ham.	[4-209] The name Trusbu was given to the cabin, after Truls Kierulf, who actively worked to unite tourist associations of Norway, and a cabin that ties Skjåk and Luster together is therefore a fitting commemoration of him.
[4-210] Trulsbu har raskt blitt adskillig mer populær enn sin forgjenger.	[4-210] Trullsbu has rapidly become considerably more popular than its predecessor.
[4-211] Spesielt utpå vårparten er det mange som besøker hytta etter å ha gjennomført den klassiske turen over Lomseggen og Hestbrepiggane.	[4-211] Particularly in the spring of the year, there are many who stay at the cabin after having done the classic tour over Lomseggen and Hestbrepiggane.
[4-212] I godt vær og føre er det her mulig å passere over minst åtte forskjellige topper på over 2000 meter i løpet av en lang dag fra Lom til Trulsbu.	[4-212] In good weather and snow conditions, you can go over at least eight different summits over 2000 meters in the course of a long day from to Trulsbu.
[4-213] Holåtindane på sørsiden lokker også mange turister både om våren og sommeren.	[4-213] Holåtindane on the south side also attract many hikers, both spring and summer.
[4-214] Særlig Tussetind er flott.	[4-214] Particularly Tussetind is splendid.
[4-215] Den er oppkalt etter fjellklatrepioneren Therese Berteau.	[4-215] It's named after mountaineering pioneer Therese Berteau.
[4-216] Det er dessuten to andre Holåtinder som også burde friste dagens turfolk, og en avstikker nordover til den 2085 meter høye Hestdalshøgdi er innen rekkevidde for en dagstur fra Trulsbu.	[4-216] Moreover, two other Holåtinder also may tempt today's hikers, and a side trip northwards to the 2085 meter high Hestdalgshøgdi is within range for a day hike from Trulsbu.
[4-217]	[4-217]
[4-218 |] Adkomst	[4-218 |] Access
[4-219] Det er merkede fotturruter til Sota Sæter, Skjåk og Nørdstedalseter.	[4-219] There are marked hiking routes to Sota Sæter, Skjåk, and Nørdstedalseter.
[4-220]	[4-220]
[4-221 |] Fakta	[4-221 |] Facts
[4-222] Trulsbu ble bygget i 1988 og drives som selvbetjeningshytte.	[4-222] Trulsbu was built in 1988 and is operated as a self-service cabin.
[4-223 |] Eier: DNT OA.	[4-223 |] Owner: DNT OA.
[4-224] Hytta ligger i Skjåk kommune i Oppland 1290 m o.h., og har 12 senger.	[4-224] The cabin is located in Skjåk Township in Oppland, 1290 meters above sea level, and has 12 beds.
[4-225 |] Tlf: Nei.	[4-225 |] Tel: None.
[4-226 |] Web: www.dntoa.no «hytter»	[4-226 |] Web: www.dntoa.no
[4-227]	[4-227]
[4-228 |] Jotunheimen fjellstue	[4-228 |] Jotunheimen fjellstue
[4-229 |] Adkomst	[4-229 |] Access
[4-230] Sognefjellsveien passerer hytta, og der går det bussruter.	[4-230] Sognefjellsveien goes by the lodge, and there is buss service.
[4-231]	[4-231]
[4-232 |] Fakta	[4-232 |] Facts
[4-233] Hytta ble åpnet i 1946.	[4-233] The lodge was opened in 1946.
[4-234 |] Eiere: Åse Wiker, Gøril Wiker, Arne Magnus og Petter Gudmundahl.	[4-234 |] Owners: Åse Wiker, Gøril Wiker, Arne Magnus and Petter Gudmundahl.
[4-235] Fjellstuen ligger i Lom kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 50 senger.	[4-235] The lodge is located in Lom Township in Oppland, 1000 meters above sea level, and has 50 beds.
[4-236 |] Tlf.: 61 21 29 18.	[4-236 |] Tel: 61 21 29 18.
[4-237 |] E-post: info@jotunheimen-fjellstue.no	[4-237 |] E-Mail: info@jotunheimen-fjellstue.no
[4-238 |] Web: www.jotunheimen-fjellstue.no	[4-238 |] Web: www.jotunheimen-fjellstue.no
[4-239]	[4-239]
[4-240 |] Røisheim	[4-240 |] Røisheim
[4-241 |] Adkomst	[4-241 |] Access
[4-242] Sognefjellsveien passerer hytta, og der går det bussruter.	[4-242] Sognefjellsveien goes by the lodge, and there is buss service.
[4-243] Fra Røisheim er det en gammel fotturrute til Juvasshytta.	[4-243] From Røisheim, there is an old hiking route to Juvasshytta.
[4-244]	[4-244]
[4-245 |] Fakta	[4-245 |] Facts
[4-246] Stedet begynte å ta imot turister i 1858.	[4-246] The lodge began receiving guests in 1858.
[4-247 |] Eier: Røisheim Eiendom AS.	[4-247] Owner: Røisheim Eiendom AS.
[4-248 |] Vertskap: Ingrid og Haavard Lunde.	[4-248] Hosts: Ingrid og Haavard Lunde.
[4-249] Gården ligger i Lom kommune i Oppland, 540 m o.h., og har 48 senger.	[4-249] The lodge is located in Lom township in Oppland, 540 meters above sea level, and has 48 beds.
[4-250 |] Tlf.: 61 21 20 31.	[4-250] Tel: 61 21 20 31.
[4-251 |] E-post:r-drif-a@online.no	[4-251 |] E-Mail:r-drif-a@online.no
[4-252 |] Web: www.roisheim.no	[4-252 |] Web: www.roisheim.no
[4-253]	[4-253]
[4-254 |] Leirvassbu Se omtale i hefte 3	[4-254 |] Leirvassbu See description in brochure 3
[4-255 |] Adkomst	[4-255 |] Access
[4-256] Det er bilvei til hytta.	[4-256] There's a road to the lodge.
[4-257]	[4-257]
[4-258 |] Fakta	[4-258 |] Facts
[4-259] Leirvassbu ble bygget som steinbu i 1875 av DNT.	[4-259] Leirvassbu was built as a stone hut in 1875 by DNT.
[4-260] Første turisthytte kom i 1906.	[4-260] The first tourist lodge was finished in 1906.
[4-261 |] Eier: Åmund Elveseter.	[4-261] Owner: Åmund Elveseter.
[4-262 |] Bestyrere: Magny Hilde og Bjørn Bjørgen.	[4-262] Wardens: Magny Hilde and Bjørn Bjørgen.
[4-263 |] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1405 m.o.h., og har 190 senger.	[4-263] The lodge is located in Lom township in Oppland, 1405 meters above sea level, and has 190 beds.
[4-264 |] Tlf: 61 21 29 32.	[4-264 |] Tel: 61 21 29 32.
[4-265 |] E-post: lvassbu@online	[4-265 |] E-Mail: lvassbu@online.no
[4-266]	[4-266]
[4-267 |] Bøvertun fjellstugu	[4-267 |] Bøvertun fjellstugu
[4-268 |] Adkomst	[4-268 |] Access
[4-269] Sognefjellsveien passerer hytta, og der finnes det bussruter.	[4-269] Sognefjellsveien goes by the lodge, and there is bus service.
[4-270] Det er merkede fotturruter fra Nørdstedalseter, Sognefjellhytta og Krossbu.	[4-270] There are marked hiking trails from Nørdstedalseter, Sognefjellhytta, and Krossbu.
[4-271]	[4-271]
[4-272 |] Fakta	[4-272 |] Facts
[4-273] Hytta ble åpnet i 1864.	[4-273] The lodge was opened in 1864.
[4-274 |] Eiere: Kjellfrid og Johan Engen.	[4-274] Owners: Kjellfrid and Johan Engen.
[4-275] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 950 m o.h., og har 76 senger.	[4-275] The lodge is located in Lom Township in Oppland, 950 meters above sea level, and has 76 beds.
[4-276 |] Tlf.: 61 21 29 24.	[4-276] Tel: 61 21 29 24.
[4-277 |] Web: http//home.sol.no/~bovertun	[4-277 |] Web: http//home.sol.no/~bovertun
[4-278]	[4-278]
[4-279 |] Raubergstulen turisthytte	[4-279 |] Raubergstulen turisthytte
[4-280 |] Adkomst	[4-280 |] Access
[4-281] Det går bilvei og bussruter forbi hytta og gamle fotturruter til hytta fra Røisheim og Juvasshytta.	[4-281] A road with bus service goes by the lodge, and there's an old hiking route to the lodge from Røisheim and Juvasshytta.
[4-282]	[4-282]
[4-283 |] Fakta	[4-283 |] Facts
[4-284] Stedet begynte å ta imot turister rundt 1950.	[4-284] The lodge began receiving guests around 1950.
[4-285 |] Eier: Borgny og Magnar Mundhjeld.	[4-285] Owner: Borgny og Magnar Mundhjeld.
[4-286] Den ligger i Lom kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 185 senger.	[4-286] The lodge is located in Lom Township in Oppland, 1000 meters above sea level, and has 185 beds.
[4-287 |] Tlf.: 61 21 12 93.	[4-287] Tel: 61 21 12 93.
[4-288 |] E-post: rauberg@online.no	[4-288] E-Mail: rauberg@online.no
[4-289]	[4-289]
[4-290 |] Fannaråken Se omtale i hefte 3	[4-290 |] Fannaråken See description in brochure 3
[4-291 |] Adkomst	[4-291 |] Access
[4-292] Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Sognefjellet og Skogadalsbøen.	[4-292] There are marked hiking routes to Turtagrø, Sognefjellet and Skogadalsbøen.
[4-293]	[4-293]
[4-294 |] Fakta	[4-294 |] Facts
[4-295] Fannaråkhytta har tatt imot turister siden 1926.	[4-295] Fannaråkhytta has received tourists since 1926.
[4-296 |] Eier: DNT OA.	[4-296] Owner: DNT OA.
[4-297] Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 2068 m o.h., og har 36 senger.	[4-297] The cabin is located in Luster Township in Sogn og Fjordane, 2068 meters above sea level, and has 36 beds.
[4-298 |] Tlf: 941 35 993.	[4-298 |] Tel: 941 35 993.
[4-299 |] Web: www.dntoa.no «hytter»	[4-299 |] Web: www.dntoa.no
[4-300]	[4-300]
[4-301 |] Elveseter hotell	[4-301 |] Elveseter hotell
[4-302 |] Adkomst	[4-302 |] Access
[4-303] Sognefjellsveien passerer hytta, og der går det bussruter.	[4-303] Sognefjellsveien goes by the lodge, and there is buss service.
[4-304] Det er merket fotturrute fra Juvasshytta.	[4-304] There's a marked hiking route from Juvasshytta.
[4-305]	[4-305]
[4-306 |] Fakta	[4-306 |] Facts
[4-307] Stedet har tatt imot gjester fra ca. 1880.	[4-307] The hotel has received guests from about 1880.
[4-308 |] Eier: Familien Elveseter.	[4-308] Owner: Elvesetter family.
[4-309 |] Bestyrer: Rogne Elveseter.	[4-309] Warden: Rogne Elveseter.
[4-310] Det ligger i Lom kommune i Oppland, 670 m o.h. og har 240 senger	[4-310] The lodge is located in Lom Township in Oppland, 670 meters above sea level, and has 240 beds.
[4-311 |] Tlf.: 61 21 20 00.	[4-311] Tel: 61 21 20 00.
[4-312 |] Web: www.elveseterhotell.no	[4-312 |] Web: www.elveseterhotell.no
[4-313]	[4-313]
[4-314 |] Turtagrø Klatrernes hotell	[4-314 |] Turtagrø, the climbers' hotel
[4-315 |] Adkomst	[4-315 |] Access
[4-316] Sognefjellsveien går forbi hotellet.	[4-316] Sognefjellsveien goes by the hotel.
[4-317] Det er merkede fotturruter til Fannaråken, Skagastølsbu og Stølsdalen.	[4-317] There are marked hiking routes to Fannaråken, Skagastølsbu, and Stølsdalen.
[4-318] Veien over Sognefjellet er stengt om vinteren, men det brøytes vanligvis opp til Turtagrø.	[4-318] The road over Sognefjellet is closed in winter, but usually plowed up to Turtagrø.
[4-319]	[4-319]
[4-320 |] Fakta	[4-320 |] Facts
[4-321] Turtagrø ble bygget i 1888.	[4-321] Turtagrø was built in 1888.
[4-322] Hotellet eies og drives av Ole Berge Drægni.	[4-322] The hotel is owned and operated by Ole Berge Drægni.
[4-323] Hotellet ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 884 m.o.h. og har 80 senger.	[4-323 |] The hotel is located in Luster Township in Sogn og Fjordane, 884 meters above sea level, and has 80 beds.
[4-324 |] Tlf: 57 68 61 16.	[4-324 |] Tel: 57 68 61 16.
[4-325 |] E-post: turtagro@online.no	[4-325 |] E-Mail: turtagro@online.no
[4-326 |] Web: www.skjolden.com/bylus/turtagro.html	[4-326 |] Web: www.skjolden.com/bylus/turtagro.html
[4-327]	[4-327]
[4-328 |] Velg tur etter mavemål	[4-328 |] Pick hikes prudently
[4-329] Det å legge opp en passende fottur er på mange måter som å komponere en vellykket middag.	[4-329] Planning a suitable hike is in many ways like putting together a successful dinner.
[4-330] Det er lurt å starte med en liten forrett for å forberede kroppen på hovedmåltidet, og det gjør seg alltid med en dessert, som en slags premie for å ha klart å gjennomføre.	[4-330] It's best to start with a small appetizer to prepare the body for the main dish, and a dessert always has a good effect, as a sort of reward for having stayed the course.
[4-331] Når jeg har valgt turforslag til disse heftene, har jeg prøvd å huske på nettopp det.	[4-331] When I have chosen suggested hikes in these brochures, I have tried to remember just that.
[4-332] Turene skal være varierte og ha noen høydepunkter i mer enn bokstavelig forstand underveis.	[4-332] Hikes should be varied and under way have high points in more than the literal sense.
[4-333] Forhåpentligvis har jeg lykkes.	[4-333] Hopefully, I have succeeded.
[4-334] Det er i hvert fall nok å velge blant, enten man er tilhenger av flere forretter, kjempestore hovedretter eller spenstige desserter.	[4-334] In any event, there are enough choices whether you prefer several appetizers, large main courses or tantalizing desserts.
[4-335] De forskjellige turmenyene er skrevet slik at du også kan gå dem i motsatt retning, eller sette sammen deler av flere menyer til din egen variant.	[4-335] The various hike menus are detailed so you can also walk them in the opposite direction or combine parts of several menus to your own variant.
[4-336] Når det gjelder detaljene i turmenyen, er lengden på de foreslåtte etappene angitt i timer.	[4-336] Concerning the details of the hike menus, distances of the suggested legs are stated in hours.
[4-337] For den som er nybegynner i fjellet, kan det virke litt rart.	[4-337] For a newcomer in the mountains, that may seem strange.
[4-338] Men slik er det altså i norske fjell.	[4-338] But that's the way it is in Norwegian mountains.
[4-339] Terrenget er så mangfoldig at meter og kilometer blir misvisende.	[4-339] The terrain is so varied that meters and kilometers mislead.
[4-340] Det er meningsløst å sammenligne tusen meter bratt ur i Jotunheimen med en kilometer spasertur i Frognerparken.	[4-340] It's meaningless to compare a thousand meters in steep talus with a kilometer's stroll in Frogner Park.
[4-341] Tiden som gjennomsnittsvandreren må regne med å bruke, er mye mer interessant for de fleste av oss.	[4-341] The time that the average hiker must reckon on using is much more relevant for most of us.
[4-342] Timetallet og oversikten over merkede ruter står også oppgitt på kartet bakerst i heftet.	[4-342] Hour figures and overviews of the marked routes are also given on the map in back of the brochure.
[4-343] Når du leser de forskjellige turforslagene, bør du ha en finger på kartet.	[4-343] When you read about the various suggested hikes, you should follow them on the map.
[4-344] Rutebeskrivelsene blir mye mer interessante på den måten.	[4-344] Route descriptions are much more interesting in that way.
[4-345] Vil du vite enda mer om området du vil vandre, bør du bli medlem i DNT og få Til fots i Norge.	[4-345] If you wish to know even more about the area where you will walk, you should be a member of DNT and buy "Til fots I Norge."
[4-346] Der er alle de merkede rutene beskrevet, og boka inneholder også mange andre opplysninger om Jotunheimen og andre fjellområder.	[4-346] In it all the marked routes are described, and the book also includes many other details on Jotunheimen and other mountain areas.
[4-347] Før du tar fatt på menyvalget, er det bare en liten ting til: Husk at det er fint å bli passe mett, men ubehagelig å forspise seg.	[4-347] Before you grab the menu, just one more thing: Remember that it's fine to be full, but uncomfortable to overeat.
[4-348]	[4-348]
[4-349 |] Turenes vanskelighetsgrad	[4-349 |] Hike degree of difficulty
[4-350 |] g = LETT	[4-350 |] g = EASY
[4-351 |] g = MIDDELS	[4-351 |] gg = MEDIUM
[4-352 |] g = TUNG	[4-352 |] ggg = DIFFICULT
[4-353]	[4-353]
[4-354 |] Til topps på Galdhøpiggen fra Spiterstulen	[4-354 |] To the summit of Galdhøpiggen from Spiterstulen
[4-355 |] Tur 4a - 1 dag - gg - Fører tilgjengelig	[4-355 |] Hike 4a - 1 day - gg - guide available
[4-356]	[4-356]
[4-357] I 1844 lå professor B.M. Keilhau, «Jotunheimens oppdager», og noen studenter på Spiterstulen.	[4-357] In 1844, professor B.M. Keilhau, "Jotunheimen's discoverer," and some of his students stayed at Spiterstulen.
[4-358] De gjorde et forsøk på å bestige Galdhøpiggen, men måtte snu på fortoppen, som siden har fått navnet Keilhaus topp.	[4-358] They tried to climb Galdhøpiggen, but turned back at the promontory, which since has been named Kielhaus peak.
[4-359] Førstebestigningen skjedde i 1850, og det var tre bøverdøler som sto for prestasjonen.	[4-359] The first ascent was in 1850, and it was three Bøverdalers who performed the feat.
[4-360] Det var bestyreren på Spiterstulen, Steinar Sulheim, og to lærere fra Bøverdalen, J. Arnesen og J. Flåten.	[4-360] They were the warden of Spiterstulen, Steinar Sulheim, and two teachers from Bøverdalen, J. Arnesen and J. Flåten.
[4-361] Allerede i 1855 tok den første turisten, Axel Arbo, seg til topps, og flere andre ville gjerne prøve seg.	[4-361] As early as 1855, the first tourist, Axel Arbo, got to the summit, and several others wanted to have a go at it.
[4-362] I mange år gikk det fører på «Piggen» fra Spiterstulen, men i dag er det ikke vanlig å bruke fører på denne strekningen.	[4-362] For many years, guides went on "Piggen" from Spiterstulen, but today it's not usual to use a guide on this stretch.
[4-363] Derimot har Spiterstulen daglig breføring på Svellnosbreen, se Tur 4c.	[4-363] On the other hand, Spiterstulen has daily glacier guiding on Svellnosbreen, see Hike 4c.
[4-364] En av rutene førerne bruker, er å vandre opp hele brefallet og så fortsette opp i skaret mellom Keilhaus topp og Galdhøpiggen.	[4-364] One of the routes that the guides use is to walk up the entire icefall, and then continue up in the saddle between Kielhaus peak and Galdhøpiggen.
[4-365] Derfra er det bare en kort tur til topps på «Piggen».	[4-365] From there, it's a short trip to the summit of "Piggen."
[4-366] Returen er så ned den vanlige ruta til Spiterstulen.	[4-366] The return then is down the customary route to Spiterstulen.
[4-367]	[4-367]
[4-368 |] 1. Spiterstulen til Galdhøpiggen	[4-368 |] 1. Spiterstulen to Galdhøpiggen
[4-369] Normalveien til Galdhøpiggen fra Spiterstulen går rett opp dalsiden.	[4-369] The normal way to Galdhøpiggen from Spiterstulen goes right up the hillside.
[4-370] Etter å ha krysset Visa på bro, begynner du ganske snart på stigningen til topps.	[4-370] After crossing Visa on a bridge, you soon start the climb to the summit.
[4-371] Først går ruta opp langs Piggrovi, og etter en knapp kilometer er det veiskille for ruta til Juvasshytta.	[4-371] First, the route goes up along Piggrovi, and then after a short kilometer, there's a fork to the route to Juvasshytta.
[4-372] Fra Svellnoså går ruta delvis i ur og på fonner opp til toppen av Keilhaus topp.	[4-372] From Svellnoså, the route goes partly in talus and snowfields to the top of Kielhaus peak.
[4-373] Sprekker kan forekomme, så følg merkingen nøye.	[4-373] There may be crevasses, so follow the marking carefully.
[4-374] Fra fortoppen er det litt utfor før du må ta fatt på den siste bakken opp mot Norges høyeste topp.	[4-374] From the promontory, it's slightly downhill before you tackle the last uphill up to Norway's highest peak.
[4-375]	[4-375]
[4-376 |] Hyttene på Galdhøpiggen	[4-376 |] Lodges on Galdhøpiggen
[4-377] Bortsett fra i femårsperioden 1970 til 1975 har det stått hus på Galdhøpiggen helt siden 1888.	[4-377] Save for a five-year period from 1970 to 1975, there's been a house on Galdhøpiggen since 1888.
[1-378] Knud O. Vole på Juvasshytta bygget det første.	[4-378] Knud O. Vole at Juvasshytta built the first one.
[4-379] I 1925 satte så Lars Sulheim på Spiterstulen opp et laftet bygg, Steinarstugu, på toppen.	[4-379] In 1925, Lars Sulheim at Spiterstulen put up a log cabin, Steinarstugu, on the summit.
[4-380] Knut K. Vole satte så opp en ny hytte i 1926.	[4-380] Knut K. Vole put up a new lodge in 1926.
[4-381] I en periode på 1950-tallet hadde Steinarstugu sitt eget vertskap, og fikk også status som «Posthus» med eget stempel.	[4-381] In a period in the 1950s, Steinarstugu had its own hosts and also had the status of a "Post office" with its own postmark.
[4-382] I 1960 begynte til og med folkene som drev Volehytta å servere mat til turistene.	[4-382] In 1960, even the people who operated Volehytte began serving food to tourists.
[4-383] Undergangen kom imidlertid brått for begge: Palmesøndag 1961 blåste Steinarstugu vekk, restene fant de så langt unna som i Smiugjelet øst for Visdalen!	[4-383] However, the end came quickly for both: On Palm Sunday 1961, Steinarstugu was blown away; the remains were found as far away as Smiugjelet east of Visdalen.
[4-384] Vinteren 1970 tok vinden Volehytta.	[4-384] In the winter of 1970, wind destroyed Volehytta.
[4-385] I 1975 sto en ny hytte i glass og stein klar, tegnet av Torbjørn Fjeldstad.	[4-385] In 1975, a new lodge of glass and stone was finished, designed by Torbjørn Fjeldstad.
[4-386] Byggherrer denne gang var Ragnhild og Tora Vole.	[4-386] The proprietors then were Ragnhhild and Tora Vole.
[4-387]	[4-387]
[4-388 |] Fakta	[4-388 |] Facts
[4-389 |] Lengde	[4-389 |] Lengths
[4-390 |] Spiterstulen - Galdhøpiggen, 4 t. opp, 2 t. ned.	[4-390] Spiterstulen - Galdhøpiggen, 4 hours up, 2 hours down.
[4-391]	[4-391]
[4-392 |] Overnattingssteder	[4-392 |] Lodgings
[4-393 |] Spiterstulen	[4-393 |] Spiterstulen
[4-394]	[4-394]
[4-395 |] Kommunikasjoner	[4-395 |] Public transportation
[4-396] Det er bilvei og bussrute til Spiterstulen.	[4-396] There's a road and buss service to the lodge.
[4-397]	[4-397]
[4-398 |] Til topps på Galdhøpiggen fra Juvasshytta	[4-398 |] To the summit of Galdhøpiggen from Juvasshytta
[4-399]	[4-399]
[4-400 |] Tur 4b - 1 dag - g - Fører tilgjengelig	[4-400 |] Hike 4b - 1 day - gg - guide available
[4-401]	[4-401]
[4-402 |] 1. Juvasshytta til Galdhøpiggen	[4-402 |] 1. Juvasshytta to Galdhøpiggen
[4-403] Førstebestigningen av Galdhøpiggen skjedde fra Spiterstulen, men verten på Røisheim, Ole Røisheim, fant snart en direkte rute til topps nede fra sitt sted, og mange leide ham for å bli ført til topps.	[4-403] The first ascent of Galdhøpiggen was from Spiterstulen, but the host at Røisheim, Ole Røisheim, soon found a direct route to the summit from his place, and many hired him to be guided to the summit.
[4-404] Ruta fra Røisheim er fremdeles merket, men er lite gått etter at det kom vei til Juvasshytta.	[4-404] The route from Røisheim still is marked, but it little used after the road came to Juvasshytta.
[4-405] Ruta går opp lia fra Røisheim, forbi Raubergstulen og Juvasshytta til Galdhøpiggen, og tar ca. 8 t.	[4-405] The route goes up the hillside from Røisheim, past Raubergstulen and Juvasshytta to Galdhøpiggen, and takes about 8 hours.
[4-406] Det er absolutt en idé å prøve seg på pionerenes tur, husk på at før Juvasshytta kom i 1884, måtte turistene gå opp og ned på én dag!	[4-406] It's absolutely worth trying the pioneer's hike; remember that before Juvasshytta was opened in 1884, hikers had to go up and down in one day!
[4-407] Etter at Juvasshytta ble åpnet og etter hvert også fikk vei, ble det stadig flere som valgte å starte turen til Galdhøpiggen fra denne kanten.	[4-407] After Juvasshytta opened and with time got a road, increasingly more have chosen to start the hike to Galdhøpiggen from this side.
[4-408] Siden Juvasshytta ligger over 700 meter høyere enn Spiterstulen, er ikke det så rart.	[4-408] As Juvasshytta is located more than 700 meters higher than Spiterstulen, that's not so odd.
[4-409] De fleste av dem som skal på Galdhøpiggen i dag, velger å følge føreren til topps fra Juvasshytta.	[4-409] Most who want to go to Galdhøpiggen today choose to follow a guide to the summit from Juvasshytta.
[4-410] I sommersesongen går det fører hver dag kl. 10.00 og kl. 11.30, og det arrangeres også enkelte ekstraturer.	[4-410] In the summer season, guides leave every day at 10.00 and 11.30, and extra trips are also arranged.
[4-411] Påmelding via Juvasshytta.	[4-411] Booking via Juvasshytta.
[4-412] Ruta til Norges høyeste fjell går over Juvflya og inn på Styggebreen.	[4-412] The route to Norway's highest peak goes over Juvflya and in on Styggebreen.
[4-413] Her er det mange sprekker, og de er ofte skjult av snø.	[4-413] Here there are many crevasses, and they are often hidden by snow.
[4-414] Hvis du ikke følger føreren, må du derfor beherske brevandring og ha nødvendig sikringsutstyr.	[4-414] If you don't follow a guide, you therefore must be proficient in glacier hiking and have the relevant safety equipment.
[4-415] Ruta fortsetter opp mot Galdhøpiggens nordre utløper og bratt opp ryggen til toppen.	[4-415] The route continues up Galdhøpiggen's northern spur and steeply up the ridge to the summit.
[4-416] På toppen er det en liten kafeteria.	[4-416] On the summit there's a small cafeteria.
[4-417] De fleste som bruker fører til topps, returnerer samme vei, men det er mulig å fortsette turen fra toppen ned til Spiterstulen langs den merkede ruta over Keilhaus topp, se Tur 4a.	[4-417] Most who follow a guide to the summit return the same way, but it's also possible to continue the hike from the top down to Spiterstulen along the marked route over Kielhaus Peak, see Hike 4a.
[4-418]	[4-418]
[4-419 |] Et høydepunkt	[4-419 |] A highpoint
[4-420] Knud Vole var både grunnlegger av Juvasshytta og en legendarisk fører på Galdhøpiggen.	[4-420] Knud Vole was both the founder of Juvasshytta and a legendary guide on Galdhøpiggen.
[4-421] I hans dager ble det ansett som litt av en bragd å komme på toppen, og feiring hørte med, både oppe på selve Piggen og vel tilbake på Juvasshytta om kvelden.	[4-421] In his day, ascending the summit was regarded to be quite a feat, and a celebration was part of it, both on Piggen itself and safely down at Juvasshytta in the evening.
[4-422] Hør bare hva et større følge beretter fra toppen 21. juli 1898:	[4-422] Just see what a large party relates from the summit on 21 July 1898:
[4-423] «... riktig uveir fikk vi; men trods alt kom stemningen op, særlig ved hjelp av 2 1/2 flaske champagne, 2 flasker portvin og 1 flaske sherry og enkelte av selskabets underholdningstalent.»	[4-423] "... we had really bad weather, but in spite of everything were in high spirits, particularly with the aid of 2 1/2 bottles of Champagne, 2 bottles of port wine and 1 bottle of sherry as well as some of the party's entertaining talents."
[4-424] Det er kanskje lurt å vente med mesteparten av feiringen til man er tilbake på Juvasshytta?	[4-424] Might it be wise to postpone most of the celebration until you're back at Juvasshytta?
[4-425]	[4-425]
[4-426 |] Fakta	[4-426 |] Facts
[4-427 |] Lengder	[4-427 |] Lengths
[4-428 |] Juvasshytta - Galdhøpiggen, 3 t. opp, 2 t. ned.	[4-428] Juvasshytta - Galdhøpiggen, 3 hours up, 2 hours down.
[4-429]	[4-429]
[4-430 |] Overnattingssteder	[4-430 |] Lodgings
[4-431 |] Juvasshytta og Raubergstulen.	[4-431] Juvasshytta and Raubergstulen.
[4-432]	[4-432]
[4-433 |] Kommunikasjoner	[4-433 |] Public transportation
[4-434] Bilvei og bussrute til Juvasshytta.	[4-434] Road and bus service to Juvasshytta.
[4-435]	[4-435]
[4-436 |] Bretur på tvers	[4-436 |] Transverse glacier tour
[4-437 |] Tur 4c - 4-5 dager - gg - Fører tilgjengelig	[4-437 |] Hike 4c - 4-5 days - gg - guide available
[4-438]	[4-438]
[4-439] Du kan gå mye på bre i Jotunheimen uten å ha gått brekurs.	[4-439] You can go quite a bit on glaciers in Jotunheimen without having taken a glacier course.
[4-440] Det går fører på flere av breene, og en tur hvor du benytter deg av flere av disse, er en skikkelig perle.	[4-440] Guides go on most of the glaciers, and a hike where you follow several of them is a real gem.
[4-441]	[4-441]
[4-442 |] 1. Spiterstulen til Leirvassbu	[4-442 |] 1. Spiterstulen to Leirvassbu
[4-443] Aller helst bør du begynne denne turen, som skal bringe deg over flere breer, med litt brevandring.	[4-443] Preferably you should start this hike, which will take you over several glaciers, with a little glacier hike.
[4-444] Det er svært populært å vandre i blåisen i Svellnosbreen, og det er en god idé å sette av en dag til å være med Spiterstulens førere på en slik tur (se ramme).	[4-444] It's extremely popular to walk on the glacier ice of Svellnosbreen, and it's a good idea to set aside a day to join Spiterstulen's guide on such a tour (see box).
[4-445] Fotturen til Leirvassbu er også en flott opplevelse.	[4-445] The hike to Leirvassbu also is a splendid experience.
[4-446] Mange kaller vandringen gjennom Visdalen for Jotunheimens sjarmøretappe, og det er med god grunn.	[4-446] The walk through Visdalen is said by many to be Jotunheimen's "glory lap", and with good reason.
[4-447] Dalen er bred og flott, stien er god, og på begge sider rager stortoppene.	[4-447] The valley is broad and splendid, the trail is good, and peaks rise on both sides.
[4-448] Etter en kilometers vei kan du se restene av den første Spiterstulen under Styggehø, på den andre siden av elva.	[4-448] After a couple of kilometers, you can see the remains of the first Spiterstulen, under Styggehø on the other side of the river.
[4-449] Over Hellstuguåa er det bro, og etter et par kilometer skiller stien fra Leirvassbu lag med den mot Gjendebu.	[4-449] There's a bridge over Hellstuguåa, and after a couple of kilometers, the trail from Leirvassbu splits off from the one towards Gjendebu.
[4-450] Du må holde til høyre.	[4-450] You should hold to the right.
[4-451] Videre innover dalen passerer du etter hvert elva fra Semelhol-tjønnet, og du må krysse den øvre delen av Visa, begge elvene er vanligvis lette å steingå.	[4-451] Further into the valley, you pass the river from Smelholtjønnet, and you must cross the upper part of Visa; both rivers usually are easily crossed on stones.
[4-452] Oppe i Kyrkjeglupen er det en del grov ur, men det er ikke vanskelig å følge merkingen som går på nordsiden av Kyrkjetjørna og fire andre små vann.	[4-452] Up in Kyrkjeglupen, there's some rough talus, but it's not hard to follow the marking that runs on the north side of Kyrkjetjørna and four other smaller lakes.
[4-453] Etter hvert kommer Leirvassbu fram på den andre siden av Leirvatnet, og du er snart framme.	[4-453] After a while, you'll see Leirvassbu on the other side of Liervatnet, and soon you'll be there.
[4-454]	[4-454]
[4-455 |] 2. Leirvassbu til Krossbu eller Sognefjellhytta	[4-455 |] 2. Leirvassbu to Krossbu or Sognefjellhytta
[4-456] Hver morgen ca. kl. 09.30, i sommersesongen fra primo juli til medio august, starter en fører fra Leirvassbu som tar med seg turister vestover Smørstabbreen.	[4-456] Every morning at about 09.30 in the summer season from early July to mid august, a guide starts from Leirvassbu to take hikers westwards over Smørstabbreen.
[4-457] Samtidig starter en fører fra Krossbu eller Sognefjellhytta som tar med turister østover breen.	[4-457] At the same time, a guide starts from Krossbu or Sognefjellhytta to take hikers eastwards over the glacier.
[4-458] Du melder deg på turen på alle de tre hyttene kvelden før.	[4-458] You can book the hike at all three lodges the previous evening.
[4-459] Å følge en fører over breen er et flott alternativ for flere enn dem som mangler breerfaring, ikke er det særlig dyrt heller.	[4-459] Following a guide across the glacier is a splendid alternative for more than those who lack glacier skills; neither is it particularly expensive.
[4-460] Føreren har med tau, brodder og nødvendig sikringsutstyr.	[4-460] The guide carries rope, crampons, and the relevant safety equipment.
[4-461] Ruta går opp i 1800 m o.h. og er krevende i dårlig vær, så vær ekstra nøye med å ha med skikkelig vindtøy, regntøy og varme plagg.	[4-461] The route goes up to 1800 meters above sea level and is demanding in poor weather, so be extra careful to take along proper windproof clothing, rainwear and warm garments.
[4-462] De første kilometerne fra Leirvassbu til opp i skaret kan du enten gå på den gamle anleggsveien i dalen eller langs en sti som går mer eller mindre parallelt med veien.	[4-462] The first few kilometers from Leirvassbu to up in the gap, you can either walk the old haul road in the valley, or walk along a trail that runs more or less parallel with the road.
[4-463] Deretter dreier du oppover dalsiden mot skaret mellom Stetind og Surtningstind.	[4-463] Thereafter, you veer up the hillside toward the saddle between Stetind and Surtningstind.
[4-464] Ruta krysser først den bratte Surtningsbreen, som kan være glatt og vanskelig når snøen er hard.	[4-464] First, the route crosses the steep Surtningsbreen, which can be slippery and difficult when the snow is hard.
[4-465] Deretter skal du ned på Sandelvbrean og så oppover breen innunder Storebjørn, pass på, her er det vanligvis en del sprekker.	[4-465] Thereafter, you'll go down on Sandelvbrean and then up the glacier under Storebjørn; be careful here, as there usually are some crevasses.
[4-466] Ruta går så nordvestover breen noe vest for Kalven før det begynner å gå nedover igjen.	[4-466] The route then goes northwestwards over the glacier slightly west of Kalven before it begins to go downward again.
[4-467] Nedgangen på vestsiden er vanligvis på nordsiden av Bøverbreen.	[4-467] The descent on the west side usually is on the north side of Bøverbreen.
[4-468] Vel nede av breen, må du velge om du vil bo på Krossbu eller Sognefjellhytta.	[4-468] Well down on the glacier, you must decide on you will stay at Krossbu or at Sognefjellhytta.
[4-469] Det er litt lengre vei til sistnevnte når du vandrer over breen i denne retningen.	[4-469] It's a bit farther to the latter when you walk over the glacier in this direction.
[4-470]	[4-470]
[4-471 |] 3. Sognefjellhytta eller Krossbu til Fannaråkhytta	[4-471 |] 3. Sognefjellhytta or Krossbu to Fannaråkhytta
[4-472] Det er merket rute fra begge turisthyttene til kanten av Fannaråkbreen.	[4-472 |] There's a marked route from both tourist lodges to the edge of Fannaråkbreen.
[4-473] Rutene møtes før Prestesteinsvatnet og går sammen til breen.	[4-473] The routes meet before Prestesteinsvatnet and run together to the glacier.
[4-474] Hvis du skal over breen, må du enten ha breerfaring og nødvendig utstyr eller bruke fører.	[4-474] If you wish to cross the glacier, you either should have glacier skills and the requisite equipment or follow a guide.
[4-475] Det er daglig breføring fra primo juli til ultimo august.	[4-475] There's daily guiding from early July to late August.
[4-476] Føreren bor på Fannaråken og henter turister ved nedre brekant kl. 13.00.	[4-476] The guide lives at Fannaråken and picks up hikers at the lower glacier edge at 13.00.
[1-477] Du må gi beskjed om at du vil ha føring til Krossbu eller Sognefjellhytta kvelden før.	[4-477] You should give notice the previous evening if you wish to have guiding to Krossbu or Sognefjellhytta.
[4-478] Ruta over breen er bratt i begynnelsen, men blir slakere etter hvert.	[4-478] The route over the glacier is steep in the beginning but then gentler.
[4-479] Det er både sprekker og vasshull som kan være dekket av snø, så vær oppmerksom.	[4-479] There are both crevasses and water pools that can be covered by snow, so be watchful.
[4-480] Ruta går mot den bratte østskråningen av Fannaråken, og det er noe skrått og bratt på slutten, før du kommer inn på fjellryggen og møter ruta fra Skogadalsbøen.	[4-480] The route goes towards the steep east flank of Fannaråken, and it is somewhat slanted and steep toward the end before you get to the ridge and meet the route from Skogadalsbøen.
[4-481] Fra Fannaråknosi og fram til hytta går det sti på et platå med flott utsikt.	[4-481] From Fannaråknosi up to the lodge there is a trail on a plateau with a splendid view.
[4-482]	[4-482]
[4-483 |] 4. Fannaråkhytta til Turtagrø	[4-483 |] 4. Fannaråkhytta to Turtagrø
[4-484] Er sikten god fra Fannaråken, kan det både bli sen kveld og ditto avmarsj på en slik plass, her er det mye flott fjellnatur å se på hele horisonten rundt.	[4-484] If the visibility is good at Fannaråken, it can be a late evening and the same for the departure from such a place, as here there's much grand mountain scenery to admire around the horizon.
[4-485] Det gjør imidlertid ikke mye, turen til Turtagrø er usedvanlig lett.	[4-485] But that doesn't matter much, as the hike to Turtagrø is unusually easy.
[4-486] Først går det jevnt og pent nedover ryggen på vestsiden av Fannaråken, det er mye stein, men stien er god.	[4-486] First, it gradually and nicely down the ridge on the west side of Fannaråken; there are a lot of stones, but the trail is solid.
[4-487] Etter å ha passert Ekrehytta fortsetter den ned i Helgedalen.	[4-487] After passing Ekrehytta, it continues down into Helgedalen.
[4-488] Der er det ganske nylig bygget en jordbruksvei som er grei å følge helt ut til hyttene et stykke ute i dalen.	[4-488] There's a fairly newly built farm road which is easy to follow all the way to the lodges a ways out in the valley.
[4-489] Der forlater du veien og følger stien nok en kilometer rundt svingen og til Turtagrø.	[4-489] There you leave the road and follow the trail another kilometer around the bend and to Turtagrø.
[4-490] Dessverre brant Turtagrø hotell i januar 2001.	[4-490] Regrettably, Turtagrø hotel burned down in January 2001.
[1-491] Det vil derfor bli litt provisorisk overnatting der en stund framover, mens det bygges nytt.	[4-491] So there'll be temporary lodgings for a while, while building goes on.
[4-492] Sjekk forholdene på forhånd med DNT eller direkte med hotellet.	[4-492] Check the situation in advance with DNT or directly with the hotel.
[4-493]	[4-493]
[4-494 |] Svellnosbreen og andre herligheter	[4-494] Svellnosbreen and other splendors.
[4-495] Det er et vell av dagsturmuligheter rundt Spiterstulen, blant de mest populære er utvilsomt Svellnosbreen.	[4-495] There's an abundance of day hike options around Spiterstulen; Svellnosbreen undoubtedly is among the most popular.
[4-496] Mange fjellvandrere har fått sin første breerfaring på denne breen, som ligger under sørveggen av Galdhøpiggen.	[4-496] Many mountain hikers have gained their first glacier skills on this glacier, that lies under the south wall of Galdhøpiggen.
[4-497] Fra 1949 har førerne på Spiterstulen ledsaget tusenvis av turister i det oppsprukne brefallet.	[4-497] From 1949 on, guides from Spiterstulen have taken thousands of hikers onto the jumbled icefall.
[4-498] Gjennom labyrinter av dype sprekker, skarpe rygger og smale snøbroer går turistene med brodder og bundet i tau med breførere langt inn i sprekkområdet.	[4-498] Through labyrinths of deep crevasses, sharp ridges and narrow snow bridges, hikers walk with crampons, roped together with a guide, far into the crevasse area.
[4-499] Brevandringen veksler mellom dype, mørke grotter under breen med meterhøye, veldige istapper og tårn og spir oppe i dagslyset.	[4-499] Glacier hiking alternates between deep, green grottos under the glacier, with meter-high, mighty icicles and towers and spires up in daylight.
[4-500] Isformasjonene har fått navn som Kjellargluggen, Soria Moria Slott, Halli, Labyrinten, Det Glade Hjørnet, Perleporten, osv.	[4-500] The ice formations have been given names such as Kjellargluggen, Soria Moria Slott, Halli, Labyrinten, Det Glade Hjørnet, Perleporten, etc.
[4-501] Utvilsomt har turene til «Eventyrisen» vært med på å skape den sterkt økende interessen for bresport i Norge.	[4-501] Undoubtedly the hike to the "Ice wonderland" has helped trigger the upswing in interest in glacier sports in Norway.
[4-502]	[4-502]
[4-503 |] Lengder	[4-503 |] Lengths
[4-504 |] Spiterstulen - Leirvassbu, 5 t.	[4-504 |] Olavsbu - Leirvassbu, 5 hours
[4-505 |] Leirvassbu - Krossbu eller Sognefjellhytta, 6 t.	[4-505 |] Leirvassbu - Krossbu or Sognefjellhytta, 6 hours
[4-506 |] Sognefjellhytta eller Krossbu - Fannaråkhytta, 5 t.	[4-506 |] Sognefjellhytta or Krossbu - Fannaråkhytta, 5 hours
[4-507 |] Fannaråkhytta - Turtagrø, 3 t. ned, 4 t. opp.	[4-507] Fannaråkhytta - Turtagrø, 3 hours down, 4 hours up.
[4-508]	[4-508]
[4-509 |] Overnattingssteder	[4-509 |] Lodgings
[4-510] Spiterstulen, Leirvassbu, Krossbu, Sognefjellhytta, Fannaråkhytta og Turtagrø.	[4-510 |] Spiterstulen, Leirvassbu, Krossbu, Sognefjellhytta, Fannaråkhytta, and Turtagrø.
[4-511] Det siste er noe usikkert pr. mars 2001.	[4-511] The last one is somewhat uncertain as of March 2001.
[4-512]	[4-512]
[4-513 |] Kommunikasjoner	[4-513 |] Public transportation
[4-514] Det er bilvei og bussruter til alle hyttene unntatt Fannaråkhytta.	[4-514] There's a road and buss service to all lodges save Fannaråkhytta.
[4-515]	[4-515]
[4-516 |] En smak av Breheimen	[4-516 |] A taste of Breheimen
[4-517 |] Tur 4d - 2-3 dager - gg-ggg	[4-517 |] Hike 4d - 2-3 days - gg - ggg
[4-518] Området nordvest for Jotunheimen bærer navnet Breheimen.	[4-518] The area northwest of Jotunheimen bears the name Breheimen.
[4-519] Terrenget skiller seg ikke så mye fra hverandre i de to fjellstrøkene, begge steder er det breer og fjell som dominerer, men samtidig kan de by på dype, frodige daler og store kontraster.	[4-519] The terrain differs not so much between the two mountain ranges, as in both there are glaciers and mountains that dominate, while there also are deep, lush valleys and considerable contrasts.
[4-520] Jeg har lagt opp et par turer nord for Sognefjellveien som burde gi et brukbart inntrykk av naturen i Breheimen, og begynner med en rundtur mellom tre betjente hytter.	[4-520] I have laid out a couple of hikes to the north of Sognefjellvein that should give a decent impression of the scenery of Breheimen, and start with a round tour of three staffed lodges.
[4-521]	[4-521]
[4-522 |] 1. Krossbu/Sognefjellhytta til Nørdstedalseter	[4-522 |] 1. Krossbu/Sognefjellhytta to Nørdstedalseter
[4-523] Dette er den lengste etappen på rundturen, og mange synes nok 8 timer gangtid er i meste laget.	[4-523] This is the longest leg of the round tour, and many surely think that 8 hours of walking is a bit strenuous.
[4-524] Det er imidlertid mulig å gjøre etappen en del kortere.	[4-524] However, it's possible to make the leg a bit shorter.
[4-525] Omtrent tre kilometer vest for Sognefjellhytta går det nemlig en gammel anleggsvei inn til Storevatnet.	[4-525] About three kilometers west of Sognefjellhytte, there's actually an old haul road in to Storevatnet.
[4-526] Den er fullt kjørbar og ikke stengt.	[4-526] Its fully drivable and not closed.
[4-527] Du kan kjøre til enden av veien, parkere og komme tilbake til dette punktet etter at du har gått rundturen via Bøvertun.	[4-527] You can drive to the end of the road, park and return to that point after having done the round tour via Bøvertun.
[4-528] På denne måten sparer du et par timers vandring til Nørdstedalseter.	[4-528] In that way you save a couple of hours walking to Nørdstedalseter.
[4-529] De som ikke har bil, kan be om skyss fra vertskapene på Krossbu eller Sognefjellhytta.	[4-529] Those who have no car can ask for a ride from the hosts at Krossbu or Sognefjellhytta.
[4-530] De vanlige rutene fra Krossbu og Sognefjellhytta møtes for øvrig vest for Krosshø.	[4-530] The usual routes from Krossbu and Sognefjellhytta meet, by the way, west of Krosshø.
[4-531] Etter en knapp kilometer er det et nytt veiskille for ruta til Bøvertun.	[4-531] After a short kilometer, there's a fork with the route to Bøvertun.
[4-532] Ruta går litt i kriker og kroker her, men det er nødvendig, så mange ufser og tverrdaler det er i dette området.	[4-532] The route goes in nooks and crannies here, but that's necessary, as there are many cliffs and side valleys in the area.
[4-533] Stien går ned til demningen i sørenden av Storevatnet og over denne, og så er det noen flere kroker og kriker for å komme rundt Kjerringhetta.	[4-533] The trail goes to a dam at the southern end of Storevatnet and over it, and then there are more nooks and crannies to get around Kjerringhetta.
[4-534] Etter det legges kursen mot nord, forholdsvis bratt oppover en fjellrygg, vanligvis over noen snøfelter og så slakt nedover til stiskille mot Bøvertun.	[4-534] Thereafter, it heads north, relatively steeply uphill over a ridge, usually over some snowfields and then slightly downhill to a fork toward Bøvertun.
[4-535] Du dreier vestover og ned mot Liabrevatnet, som passeres på nordsiden i oset.	[4-535] You turn westward and down towards Liabrevatnet, which you pass on its north side at the outlet.
[4-536] Bekken fra vannet må ofte vades.	[4-536] You often must wade the stream from the lake.
[4-537] Så går ruta oppover igjen og over nok en rygg.	[4-537] Then the route goes up again and over another ridge.
[4-538] Heldigvis kan du glede deg over flott utsyn mot Liabreen og Liabrevatnet.	[4-538] Fortunately you can appreciate the fine view towards Liabreen and Liabrevatnet.
[4-539] Men så går det utfor resten av turen, først forbi øvre Grønevatnet på vestsiden og så nedre Grønevatnet på nordsiden.	[4-539] But it's downhill for the rest of the hike, first past Øvre Grønevatnet on the west side, and then Nedre Grønevatnet on the north side.
[4-540] Derfra fortsetter ruta videre utover på lettgått sti gjennom Vetledalen til Nørdstedalseter.	[4-540] From there, the route continues onward on an easy trail through Vetledalen to Nørdstedalseter.
[4-541]	[4-541]
[4-542 |] 2. Nørdstedalseter til Bøvertun	[4-542 |] 2. Nørdstedalseter to Bøvertun
[4-543] Alle meterne du gikk ned på slutten av turen da du kom fra Sognefjellet, må du opp igjen for å komme til Bøvertun.	[4-543] The meters you went down toward the end of the hike when you came from Sognefjellet, must now be regained to get to Bøvertun.
[4-544] Oppe på Tverrbyttfjellet deler ruta seg, og du som skal til Bøvertun holder til venstre.	[4-544] Up on Tverrbyttfjellet, the route divides, and you, who are going to Bøvertun, should hold to the left.
[4-545] Stien går ganske snart bratt utfor og ned forbi nordenden av Storevatn.	[4-545] The trail soon goes steeply downhill and past the northern end of Storevatn.
[4-546] Deretter er det litt småkupert et par kilometer før det igjen går bratt utfor og ned til Bøvertun, som ligger grønt og frodig til i sørenden av en vakker innsjø.	[4-546] Thereafter it's a bit hilly for a couple of kilometers before it again goes steeply downhill and down to Bøvertun, which is located in a green and lush place at the southern end of a beautiful lake.
[4-547]	[4-547]
[4-548 |] 3. Bøvertun til Krossbu/Sognefjellhytta	[4-548 |] 3. Bøvertun to Krossbu/Sognefjellhytta
[4-549] Bøvertun ligger ved Sognefjellveien, og det er selvfølgelig mulig å avslutte turen her, men jeg anbefaler at du bruker føttene tilbake til utgangspunktet, da får du blant annet oppleve den vakre Dummdalen med sine spesielle grotter (se ramme).	[4-549] Bøvertun is located on Sognefjellveien, so it is, of course, possible to finish the hike here, but I recommend that you go on foot back to the starting point, as you then will, for one, experience the beautiful Dumnmdalen with its remarkable grottos (see box).
[4-550] Turen starter fra riksveien ca. 500 m sør for hytta.	[4-550] The hike starts from the State highway about 500 m south of the lodge.
[4-551] Du følger Dummdalen til Svarttjørna.	[4-551] You follow Dummdalen to Svarttjørna.
[4-552] Videre sørover går ruta i litt småkupert terreng fram til stidele for ruta mellom Sognefjellet og Nørdstedalseter.	[4-552] Further south, the route runs in hilly terrain up to a fork with the route between Sognefjellet and Nørdstedalseter.
[4-553] Hvis du har parkert bilen ved Storevatnet, tar du ruta til høyre, hvis du skal til hyttene ved Sognefjellveien, velger du ruta til venstre.	[4-553] If you parked your car at Storevatnet, take the route to the right, if you aim for the lodges on Sognefjellveien, choose the route to the left.
[4-554] Etter en knapp kilometer deler ruta seg på ny, Krossbu til venstre, Sognefjellhytta til høyre.	[4-554] After a short kilometer, the route again divides; Krossbu to the left, Sognefjellhytta to the right.
[4-555]	[4-555]
[4-556 |] Dummdalsgrottene	[4-556 |] Dummdalsgrottene
[4-557] I nederste del av Dummdalen ligger Sør-Norges største system av grotter.	[4-557] In the lower part of Dummdalen lie southern Norway's largest system of grottos.
[4-558] De er dannet av elva som har gravd og boret seg ned i den kalkholdige grunnen i tusenvis av år.	[4-558] They were formed by a river that has dug and pierced into the calcareous ground for thousands of years.
[4-559] Til nå er det satt merker ved seks av grottene, og den største er over 250 meter lang.	[4-559] To date, there are markers in six of the grottos, and the largest is more than 250 meters long.
[4-560] Den første ligger like ved Sognefjellsveien.	[4-560] The first is located right by Sognefjellsveien.
[4-561] Inngangene er stort sett svært trange, og det kan falle stein fra taket inne i grottene, så vær forsiktig!	[4-561] The entryways are mostly narrow, and rocks can fall from the ceiling in a grotto, so be cautious!
[4-562] Det arrangeres guidede turer til grottene.	[4-562] Guided tours are available to the grottos.
[4-563] Informasjon gis av Jotunheimen Reiseliv i Lom.	[4-563] Information is available at Jotunheimen Reiseliv in Lom.
[4-564]	[4-564]
[4-565 |] Lengder	[4-565 |] Lengths
[4-566 |] Krossbu og Sognefjellhytta - Nørdstedalseter, 8 t.	[4-566 |] Krossbu and Sognefjellhytta - Nørdstedalseter, 8 hours
[4-567 |] Bøvertun - Nørdstedalseter, 6 t.	[4-567 |] Bøvertun - Nørdstedalseter, 6 hours
[4-568 |] Bøvertun - Krossbu og Sognefjellhytta, 5 t.	[4-568 |] Bøvertun - Krossbu and Sognefjellhytta, 5 hours
[4-569]	[4-569]
[4-570 |] Overnattingssteder	[4-570 |] Lodgings
[4-571] Krossbu, Sognefjellhytta, Nørdstedalseter og Bøvertun.	[4-571] Krossbu, Sognefjellhytta, Nørdstedalseter, and Bøvertun.
[4-572]	[4-572]
[4-573 |] Kommunikasjoner	[4-573 |] Public transportation
[4-574] Bilvei og bussruter langs Sognefjellsveien.	[4-574] Road and bus service along Sognefjellet.
[4-575] Bilvei til Nørdstedalseter.	[4-575] Road to Nørdstedalseter.
[4-576]	[4-576]
[4-577 |] Hovedveien til Breheimen	[4-577 |] Main route to Breheimen
[4-578 |] Tur 4e - 3-4 dager - gg-ggg	[4-578 |] Hike 4e - 3-4 days - gg - ggg
[4-579]	[4-579]
[4-580] Uten forkleinelse for noen av de andre rutene mellom Jotunheimen og Breheimen, vil jeg nå hevde at den flotteste innfallsporten går fra Turtagrø og over Liabrekulen til Nørdstedalseter.	[4-580] Without belittlement of any of the other routes between Jotunheimen and Breheimen, I maintain that the finest gateway is from Turtagrø over Liabrekulen to Nørdstedalseter.
[4-581] Turen over den 1800 meter høye breen er storslagen.	[4-581] The route over the 1800 meter high glacier is splendid.
[4-582] Etter at selvbetjeningshytta Stølsdalen kom på plass, er heller ikke avstanden mellom hyttene så stor.	[4-582] After the self-service cabin Stølsdalen was opened, the distance between lodges is not so great.
[4-583] Dette kartet rekker bare til Nørdstedalseter og Trulsbu, men turen i Breheimen trenger slett ikke slutte der.	[4-583] This map covers only to Nørdstedalseter and Trulsbu, but the hike in Breheimen need not finish there.
[4-584] Både vestover og nordover i Breheimen er det merkede ruter og hytter, så skaff deg flere kart og bli mer kjent i dette flotte området også.	[4-584] Both westward and northward in Breheimen there are marked routes and lodges, so get more maps and come also to know this fine area.
[4-585]	[4-585]
[4-586 |] 1.Turtagrø til Stølsdalen	[4-586 |] 1.Turtagrø to Stølsdalen
[4-587] Turtagrø brant i januar 2001, så hvis du planlegger å overnatte der, bør du sjekke forholdene på forhånd.	[4-587] Turtagrø burned down in January 2001, so if you plan to spend the night there, you should check the situation in advance.
[4-588] Nå er heldigvis ikke første etappe lengre enn at du kommer fram selv om du starter forholdsvis sent.	[4-588] Fortunately, the first leg isn't longer than you'll manage it even though you start relatively late.
[4-589] Ruta starter bratt opp en skråning like nedenfor Turtagrø og opp til en steintipp før du fortsetter inn i Gjesingedalen.	[4-589] The route starts steeply up a slope just below Turtagrø and up to a stone dump before you continue into Gjesingedalen.
[4-590] Elva gjennom dalen er det vanligvis ikke noe problem å steingå.	[4-590] The river through the valley usually is not difficult to cross on stones.
[4-591] Etter Skålabotnskaret kommer du ned til den nedlagte Skålabotn seter.	[4-591] After Skålabotnskaret, you come to the abandoned Skålbotn summer dairy.
[4-592] Herfra er terrenget ganske kronglete og bratt, så du må følge nøye med på merkingen.	[4-592] From here, the terrain is quite rugged and steep, so you must carefully follow the marking.
[4-593] Elva i dalbunnen kan vanligvis også steingås.	[4-593] The river in the floor of the valley can usually be crossed on stones.
[4-594] Også er det oppover igjen etter den gamle seterstien til hytta.	[4-594] Then its upwards again after the old cattle track to the lodge.
[4-595] Vær klar over at dersom kraftselskapet slipper vann i elva, kommer du ikke over, men må følge den gamle stien opp forbi Nedre Skålavatnet til stien fra Sognefjellet til Stølsdalen.	[4-595] Be aware that if the power company discharges water in the river, you cannot cross, but must follow the old path up past Nedre Skålavatnet to the trail from Sognefjellet to Stølsdalen.
[4-596] Heldigvis skjer dette svært sjelden i sommersesongen	[4-596] Fortunately, that happens seldom in summer.
[4-597]	[4-597]
[4-598 |] 1. Alternativ: Fortundalen til Stølsdalen	[4-598 |] 1. Alternative Fortundalen to Stølsdalen
[4-599] Istedenfor å starte fra Turtagrø går det an å følge merket rute til Stølsdalen nede fra Svensøy i Fortundalen.	[4-599] Instead of starting from Turtagrø, you can follow the marked route to Stølsdalen down from Svensøy in Fortundalen.
[4-600] Turen tar omtrent like lang tid å gå, den er kortere, men byr på adskillig større høydeforskjell!	[4-600] The hike takes just as much time to walk; it is shorter, but entails a considerably greater elevation difference.
[4-601] Den kan også være et alternativ om du vil bryte av turen i Stølsdalen.	[4-601] It may also be an alternative if you will end the hike at Stølsdalen.
[4-602] Ruta går først på bilvei og forbi bro over Granfasta.	[4-602] The route goes first on a road and past a bridge over Granfasta.
[4-603] Deretter følger den en gammel stølssti forbi Nedstestølen, Øvstestølen og følger den såkalte Bjørnstigen over fjellryggen til hytta.	[4-603] Thereafter it follows the old cattle track past Nedstestølen and Øvstestølen, and follows the so-called Bjørnstigen over the ridge to the lodge.
[4-604 |] 2. Stølsdalen til Nørdstedalseter	[4-604 |] 2. Stølsdalen to Nørdstedalseter
[4-605] Dette er høydepunktet på turen, bokstavelig talt.	[4-605] This is the high point of the hike, literally.
[4-606] Fra hytta går ruta stort sett i jevn stigning, først forbi et stiskille for merkingen tilbake til Skålavatnet, og så videre helt opp til toppen av Liabreen.	[4-606] From the lodge, the route goes mostly in a steady incline, first past a fork for the marking back to Skålvatnet, and then onwards up to the headwall of Liabreen.
[4-607] Ved høyden Liaflua passerer ruta over en liten bretarm, så vær nøye med å følge merkingen!	[4-607] At the height of Liaflua, the route goes over a small glacier, so follow the marking carefully!
[4-608] Det er altså ikke bare på grunn av den fantastiske utsikten du kan oppleve underveis at dette er en rute som ikke bør gås i usiktbart vær.	[4-608] Accordingly, it's not just because of the fantastic view that you experience on the way that this is a route that you shouldn't do in poor visibility weather.
[4-609] Merkingen passerer en knapp kilometer vest for toppen av Liabreen.	[4-609] The marking passes a short kilometer west of the headwall of Liabreen.
[4-610] Derfra går ruta bratt utover mellom breen og Tverrdalsnosi, men du kommer ikke inn på selve breen.	[4-610] From there, the route goes steeply onward between the glacier and Tverrdalsnosi, but you don't get to the glacier itself.
[4-611] Merkingen fortsetter bratt ned mot Vetledalen, hvor det er et vadested over elva.	[4-611] The marking continues steeply down towards Vetledalen, where there's a place to wade the river.
[4-612] I løpet av noen få kilometer kan du oppleve hele spekteret, fra full vinter oppe på toppen til full sommer nede i Vetledalen.	[4-612] In the stretch of a few kilometers you can experience the entire spectrum, from full winter up on top to full summer down in Vetledalen.
[4-613] Etter å ha krysset Vetledøla kommer du inn på ruta fra Sognefjellet (se Tur 4d) og fortsetter langs denne nedover dalen fram til Nørdstedalseter.	[4-613] After crossing Vetledøla, you come in on the route from Sognefjellet (see Hike 4d) and continue along it down the valley to Nordstedalseter.
[4-614]	[4-614]
[4-615 |] 3. Nørdstedalseter til Trulsbu	[4-615 |] 3. Nørdstedalseter to Trulsbu
[4-616] Selv om det blir bortimot en mil på anleggsvei på første del av denne turen, skal du ikke la deg skremme.	[4-616] Even though it's almost ten kilometers on a haul road for the first part of this hike, don't let it frighten you.