[2-1 |] Eidsbugarden
| [2-1 |] Eidsbugarden
| |
[2-2 |] I Vinjes ånd
| [2-2 |] In the spirit of Vinje
| |
[2-3 |] Mer enn noen annen er det dikteren Aasmund Olavsson Vinje som har fått navnet sitt knyttet til Eidsbugarden, som ligger ved vestbredden av Jotunheimens største innsjø, Bygdin.
| [2-3] More than anyone else, it is poet Aasmund Olavsson Vinje whose name is most associated with Eidsbugarden, located on the western shore of Jotunheimen's largest lake, Bygdin.
| |
[2-4] Han har fått æren for navnet Jotunheimen, og hans diktning betydde mye for fremveksten av lengselen etter norske fjell på slutten av 1800-tallet.
| [2-4] The name Jotunheimen has been attributed to him, and his poetry has been significantly responsible for the growth of interest in the Norwegian mountains toward the end of the 1880's.
| |
[2-5] Fra 1863 til han døde var gjerne Vinje og vennene hans i fjellet flere uker hver sommer, blant annet i vestenden av Bygdin.
| [2-5] From 1863 until he died, Vinje and his friends were usually in the mountains several weeks each summer, among other places at the western end of Bygdin.
| |
[2-6] Sommeren 1868 innviet Vinje og tre kamerater sin lille hytte med det staselige navnet Eidsbugarden.
| [2-6] During the summer of 1868, Vinje and three of his comrades dubbed his little cabin with the elegant name Eidsbugarden.
| |
[2-7] Den ofte pengelense Vinje hadde problemer med å finansiere sin del av bygget og måtte låne av DNTs stifter, konsul Thomas Heftye.
| [2-7] Vinje, often penniless, had problems financing his portion of the building and had to borrow from Consul Thomas Heftye, DNT's founder.
| |
[2-8] Etter at Vinje døde, kom så Heftye inn som medeier, og etter hvert kjøpte han også de andres parter.
| [2-8] After Vinje died, Heftye came in as co-owner, and eventually he bought out the other partners.
| |
[2-9] Den driftige Heftye ansatte den kjente fjellføreren Ole Røisheim fra Bøverdalen som forpakter og etter hvert bestyrer av en turisthytte.
| [2-9] Enterprising Heftye hired the renowned mountain guide Ole Røisheim from Bøverdalen as resident tenant and eventually as manager of the tourist lodge.
| |
[2-10] Han utvidet og drev Eidsbugarden, først for Heftye - og senere for sønnen - på en framifrå måte helt fram til 1906, da var han 79 år gammel!
| [2-10] The latter expanded and operated Eidsbugarden, first for Heftye - and later for his son - in an exemplary manner all the way until 1906, at which time he was 79 years old!
| |
[2-11] I 1905 ble det satt i gang motorbåtrute over Bygdin, og året etter kjøpte Kristoffer Kvame, reineier og fjellmann fra Valdres, og den rike Oslo-borgeren Einar Andersen, Eidsbugarden.
| [2-11] In 1905, a motorized shuttle boat route over Bygin was established, and the year after, Kristoffer Kvame, a reindeer owner and mountain man from Valdres, and the wealthy Oslo citizen Einar Andersen, bought Eidsbugarden.
| |
[2-12] Kvame ble eneeier i 1909, og også i hans tid utviklet Eidsbugarden seg voldsomt.
| [2-12] Kvame became the sole owner in 1909, and during his time Eidsbugarden developed dramatically.
| |
[2-13] Allerede i 1909, i forbindelse med besøk av Norges nye kongefamilie, ble den store rødmalte bygningen Eidsbugarden beskrevet som «uten sammenligning det mest komfortable hotel i Jotunheimen».
| [2-13] Already in 1909, on the occasion of a visit by Norway's new royal family, the large red residence of Eidsbugarden was described as «by far the most comfortable hotel in Jotunheimen».
| |
[2-14] Bygningene ble ytterligere utvidet først på 1920-tallet og så senere ved flere anledninger.
| [2-14] The buildings were further expanded in the early 1920's and then later at several intervals.
| |
[2-15] Familien Kvame drev hotellet helt fram til 1974, da det ble solgt til Eidsbugarden Turistsenter.
| [2-15] The Kvame family operated the hotel all the way until 1974, when it was sold to Eidsbugarden Tourist Center.
| |
[2-16] I lange perioder både på 1980- og 90-tallet har det ikke vært mulig å holde hotellet åpent, men nå har det tradisjonsrike hotellet igjen kommet i drift.
| [2-16] For long periods of time in both the 1980's and 90's, it was not possible to keep the hotel open, but now the hotel so rich in tradition is once again in operation.
| |
[2-17]
| [2-17]
| |
[2-18 |] Adkomst
| [2-18 |] Access
| |
[2-19] Det er bilvei til hotellet og båtrute over Bygdin.
| [2-19 |] There is an automobile road to the hotel and a shuttle boat route over Bygdin.
| |
[2-20] Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen og Yksendalsbu.
| [2-20 |] There are marked hiking trails to Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen and Yksendalsbu.
| |
[2-21]
| [2-21]
| |
[2-22 |] Fakta
| [2-22 |] Facts
| |
[2-23] Vinjestova, forløperen for Eidsbugarden hotell, ble åpnet i 1868.
| [2-23] Vinjestova, the forerunner of Eisbugarden hotel, was opened in 1868.
| |
[2-24 |] Eier: Hans Martin Skagen.
| [2-24] Owner: Hans Martin Skagen.
| |
[2-25 |] Bestyrer: Leif Skagen.
| [2-25] Manager: Leif Skagen.
| |
[2-26] Hotellet ligger i Vang kommune i Oppland, 1060 m o.h., og har 50 senger.
| [2-26 |] The hotel is located in Vang municipality in Oppland, 1060 meters above sea level, and has 50 beds.
| |
[2-27 |] Tlf: 61 36 77 14.
| [2-27 |] Tel.: 61 36 77 14.
| |
[2-28 |] E-post: ocdahl@online.no
| [2-28 |] E-mail: ocdahl@online.no
| |
[2-29 |] Fondsbu
| [2-29 |] Fondsbu
| |
[2-30 |] Ny hytte ved gammel innfallsport
| [2-30 |] New lodge at the old gateway
| |
[2-31]
| [2-31]
| |
[2-32] I 1992 kjøpte Fondsfinans AS annekset på Eidsbugarden, «Den glade vandrer», og leide det videre til DNT OA.
| [2-32] In 1992, Fondfinans AS bought the annex at Eidsbugarden, «The Happy Wanderer», and leased it to DNT OA.
| |
[2-33] Året etter, da DNT fylte 125 år, ble så turisthytta Fondsbu åpnet.
| [2-33] The year after, when DNT celebrated its 125th anniversary, the tourist lodge of Fondsbu was opened.
| |
[2-34] For DNT har dette nesten vært som å komme tilbake dit hvor fotturismen startet.
| [2-34] For DNT, this has almost been like returning to where foot tourism began.
| |
[2-35] De 26 sengene som var i turisthytta ble raskt for få, og det ble nødvendig å bygge et anneks.
| [2-35] The 26 beds that were in the tourist lodge soon proved insufficient, and it became necessary to build an annex.
| |
[2-36] At det etter hvert blir stadig flere gjester, skyldes ikke minst det nye vertskapet som med krum hals har gått på for å gjøre stedet kjent.
| [2-36] The fact that there are an ever increasing number of guests is due in no small degree to the new hosts, who have made every effort to make the lodge well-known.
| |
[2-37] De har lykkes med å markere Fondsbu som et av de beste matstedene i Jotunheimen.
| [2-37] They have succeeded in distinguishing Fondsbu as one of the best places to eat in all of Jotunheimen.
| |
[2-38] Organiserte dagsturer med fører til utvalgte turmål er også tiltak som gjør at mange gjester velger å bli noen dager ekstra på Fondsbu.
| [2-38] Organized day outings with guides to selected destinations are also an initiative that causes many guests to choose to stay over a few extra days at Fondsbu.
| |
[2-39] Er en glad i vill og variert natur, trenger en imidlertid hverken god mat eller fører som unnskyldning for å stoppe over på Fondsbu.
| [2-39] If one enjoys wild and varied natural surroundings, it is not even necessary to use fine cuisine or mountain guides as a justification for staying over at Fondsbu.
| |
[2-40] En trenger heller ikke være en så følsom sjel som Vinje for å føle dragning mot toppen når en ser Falketinds imponerende fasade mot Koldedalen.
| [2-40] Nor does one have to be as sensitive a soul as Vinje to feel the attraction of the peaks when gazing at Falketind's impressive facade toward Koldedalen.
| |
[2-41] Hvert år er det mange som tar turen etter Keilhau, Boeck og Urden, som var de første på toppen i 1820.
| [2-41] Each year, there are many who make the trip made by Keilhau, Boeck and Urden, who were the first to reach the top in 1820.
| |
[2-42] Den vanligste ruta går fra Andrevatnet i Morka, Koldedalen og over breen til topps.
| [2-42] The most common route goes from Andrevatnet in Morka, Koldedalen and across the glacier to the summit.
| |
[2-43] Behersker du brevandring, er turen ganske enkel, og de fleste kombinerer besøket på Falketind med en tur oppom nabotoppen Stølsnostind.
| [2-43] If you master glacier hiking, the trip is quite easy, and most people combine the visit to Falketind with a trip up to neighboring Stølsnostind.
| |
[2-44] Om utsikten fra Falketind er imponerende østover, er den fra Stølsnostind minst like flott vestover, blant annet mot de forrevne Hurrungane på den andre siden av Utladalen.
| [2-44] If the view from Falketind is impressive toward the east, the one from Stølsnostind is at least as breathtaking toward the west, among other things toward the craggy Hurrungane on the other side of Utladalen.
| |
[2-45] Når du først er i dette området, er også Uranostind et flott turmål.
| [2-45] Since you are in the area, Uranostind is also an excellent hiking destination.
| |
[2-46] Også den toppen krever brevandring.
| [2-46] This peak also requires glacier hiking.
| |
[2-47] Men du trenger ikke dra så langt for å få utsikt.
| [2-47] But you will not have to go far to enjoy the view.
| |
[2-48] Skinnegga på 1518 meter ligger bare noen små kilometer syd for Fondsbu og Eidsbugarden, og nås lett på en liten ettermiddagstur, men du verden for en utsikt!
| [2-48] Skinnegga, at 1518 meters, is just a few short kilometers south of Fondsbu and Eidsbugarden and can easily be reached during an afternoon outing, and the view is breathtaking!
| |
[2-49]
| [2-49]
| |
[2-50 |] Adkomst
| [2-50 |] Access
| |
[2-51] Det er bilvei til Fondsbu og båtrute over Bygdin.
| [2-51] There is an automobile road to Fonsbu and a shuttle boat over Bygdin.
| |
[2-52] Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen og Yksendalsbu.
| [2-52] There are marked hiking trails to Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen and Yksendalsbu.
| |
[2-53]
| [2-53]
| |
[2-54 |] Fakta
| [2-54 |] Facts
| |
[2-55] Fondsbu turisthytte ble åpnet i 1993.
| [2-55] Fondsbu turisthytte was opened in 1993.
| |
[2-56 |] Eier: Fondsfinans AS.
| [2-56] Owner: Fondsfinans AS.
| |
[2-57] DNT OA leier hytta.
| [2-57] DNT OA rents the lodge.
| |
[2-58 |] Bestyrere: Nina Schreiber og Helge Lindstad.
| [2-58] Managers: Nina Schreiber and Helge Lindstad.
| |
[2-59] Hytta ligger i Vang kommune i Oppland, 1065 m o.h., og har 90 senger.
| [2-59 |] The lodge is located in Vang municipality in Oppland, 1065 meters above sea level, and has 90 beds.
| |
[2-60 |] Tlf: 970 74 218.
| [2-60 |] Tel. : 970 74 218.
| |
[2-61 |] Web: www.dntoa.no «hytter»
| [2-61 |] Web: www.dntoa.no «hytter»
| |
[2-62]
| [2-62]
| |
[2-63 |] Olavsbu
| [2-63 |] Olavsbu
| |
[2-64 |] Selvbetjent smørøye
| [2-64 |] Self-service idyll
| |
[2-65] Allerede lenge før krigen ønsket DNT å bygge en hytte i Raudalen for å spre trafikken i Jotunheimen.
| [2-65] Already long before the war, DNT wanted to build a lodge in Raudalen in order to disperse traffic in Jotunheimen.
| |
[2-66] Rutene mellom Gjendebu og Skogadalsbøen, og Leirvassbu og Eidsbugarden, var så lange at mange kviet seg for å gå i dette området.
| [2-66] The routes between Gjendebu and Skogadalsbøen, and Leirvassbu and Eidsbugarden, were so lengthy that many were reluctant to hike in this area.
| |
[2-67] En hytte i krysningspunktet mellom disse to løypene øverst i Raudalen ville derfor både dele opp dagsetappene og skape flere muligheter for hytte-til-hytte-turistene.
| [2-67] A lodge at the intersection between these two routes uppermost in Raudalen would therefore serve to divide up the daily hiking legs and to create more opportunities for tourists going from lodge to lodge.
| |
[2-68] Da DNT fikk en større pengegave fra skipsreder Olav Ringdal og frue for å reise en hytte til minne om sønnen Olav som falt under den annen verdenskrig, var det derfor liten tvil om hvor man skulle plassere en slik hytte for at den skulle gjøre størst mulig nytte.
| [2-68] When DNT received a large endowment from ship owner Olav Ringdal and his wife to build a lodge in memory of their son Olav, who had fallen during World War II, there was therefore little doubt as to where such a lodge should be placed and where it would be the most beneficial.
| |
[2-69] Og for en plassering - ikke bare har hytta krysningspunktet for to viktige vandreruter omtrent på trappa, Olavsbu ligger også ved foten av noen av de flotteste toppene Jotunheimen har å by på.
| [2-69] And what an exquisite location - not only does the lodge have the crossing of two important hiking routes practically on its doorstep, Olavsbu itself is located at the base of some of the finest peaks Jotunheimen has to offer.
| |
[2-70] Rett foran ligger den grasiøse Mjølkedalstinden på hele 2137 meter (turbeskrivelse, se hefte 3).
| [2-70] Right in front of it towers the gracious Mjølkedalstinden, all of 2137 meters (trip description, see pamphlet 3).
| |
[2-71] I ryggen har Olavsbu den langstrakte Raudalseggi på 2168 meter.
| [2-71] To its rear, Olavsbu has lofty Raudalseggi, at 2168 meters.
| |
[2-72] Den ble besteget første gang i 1906 av Ferdinand Schelderup og Agnes Jakhelln.
| [2-72] It was first climbed in 1906 by Ferdinand Schelderup and Agnes Jakhelln.
| |
[2-73] Turen rett til topps bak hytta krever klatring og sikringsutstyr, men det er mulig å komme seg til topps uten å klatre ved å starte fra Storådalen.
| [2-73] The ascent directly to the top behind the lodge requires climbing skills and safety equipment, but it is possible to reach the summit without climbing by starting from Storådalen.
| |
[2-74] Noe mindre storslagne er heller ikke Sjogholstind, Skardalstind og Raudalstindan, som alle ligger innenfor en makelig dagstur fra Olavsbu.
| [2-74] No the less grand are Sjogholstind, Skardalstind and Raudalstindan, all of which lie inside a feasible day trip from Olavsbu.
| |
[2-75] Olavsbu sto klar i 1952, og ble raskt så populær at det var nødvendig å utvide hytta allerede i 1960.
| [2-75] Olavsbu was completed in 1952 and rapidly become so popular that the lodge had to be expanded already by 1960.
| |
[2-76] Senere er Olavsbu bygget på flere ganger, slik at den er blant DNTs største selvbetjeningshytter med sine over 40 senger.
| [2-76] Later, it was expanded even more at several intervals, so that it is today among DNT's largest self-service lodges, boasting more than 40 beds.
| |
[2-77] Såpass er nødvendig når vi vet at overnattingsrekorden er over 3000 personer i løpet av ett år.
| [2-77] The capacity is necessary when we know that the record for overnight stays is more than 3000 persons per year.
| |
[2-78]
| [2-78]
| |
[2-79 |] Adkomst
| [2-79 |] Access
| |
[2-80] Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Leirvassbu, Skogadalsbøen, Eidsbugarden og Fondsbu.
| [2-80 |] There are marked hiking trails to Gjendebu, Leirvassbu, Skogadalsbøen, Eidsbugarden and Fondsbu.
| |
[2-81]
| [2-81]
| |
[2-82 |] Fakta
| [2-82 |] Facts
| |
[2-83] Olavsbu selvbetjeningshytte ble innviet i 1952.
| [2-83] Olavsbu self-service lodge was formally opened in 1952.
| |
[2-84 |] Eier: DNT OA.
| [2-84 |] Owner: DNT OA.
| |
[2-85] Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1440 m o.h., og har 40 senger.
| [2-85] The lodge is located in Luster municipality in Sogn and Fjordane, 1440 meters above sea level, and has 40 beds.
| |
[2-86 |] Tlf: Nei.
| [2-86 |] Tel. : None.
| |
[2-87 |] Web: www.dntoa.no «hytter»
| [2-87 |] Web: www.dntoa.no «hytter»
| |
[2-88]
| [2-88]
| |
[2-89 |] Haugseter fjellstue
| [2-89 |] Haugseter fjellstue
| |
[2-90 |] Tradisjoner ved Vinstri
| [2-90 |] Old Traditions at Vinstri
| |
[2-91]
| [2-91]
| |
[2-92] Ved Mørstadstølen, nesten i østenden av den store innsjøen Vinstri, har arkeologene funnet rester etter en steinalderboplass.
| [2-92] At Mørstadstølen, almost at the east end of the great lake, Vinstri, archeologists have found the remains of a Stone Age settlement.
| |
[2-93] Pilspissene som lå like i nærheten, forteller litt om hvilke ærender våre skinnkledde forfedre hadde i høyfjellet.
| [2-93] The arrowheads that were found nearby bear witness to the activities of our fur-clad forefathers in the high mountains.
| |
[2-94] Sannsynligvis har mennesker brukt dette området mer eller mindre sammenhengende siden den gang, både til jakt og fiske.
| [2-94] It is probable that humans have made use of this area more or less continuously ever since that time, for both hunting and fishing.
| |
[2-95] Det ble også tidlig populært å ha seter ved Vinstri.
| [2-95] It also became popular to have summer farms at Vinstri.
| |
[2-96] Før krigen var det i hvert fall femti melkestøler i drift langs breddene, og fremdeles drives det støling på flere av dem.
| [2-96] Before the war, there were at least fifty summer dairy farms operating along the shores, and still today several of them are in operation.
| |
[2-97] Like ved Mørstadstølen ligger Haugseter.
| [2-97] Nearby Mørstadstølen is Haugseter.
| |
[2-98] Den fikk allerede på 1860-tallet ry på seg for å være en god plass å overnatte for fotturister.
| [2-98] Already in the 1860's, it had gained the reputation among hiking tourists of being a good place to spend the night.
| |
[2-99] Etter som stadig flere la ruta mot Jotunheimen gjennom de vestre deler av Gausdal Vestfjell, ble dette et naturlig sted å ta inn.
| [2-99] When increasingly more hikers began choosing the route toward Jotunheimen through the lower portions of Gausdal Vestfjell, this was the natural place to find accommodations.
| |
[2-100] I begynnelsen måtte turistene bo sammen med seterfolket, men i 1876 bygget Øystein Rudi og kona hans Ingrid egen turisthytte like ved stølen.
| [2-100] In the beginning, the tourists had to share quarters with the farm people, but in 1876, Øystein Rudi and his wife Ingrid built a separate tourist lodge near the farmstead.
| |
[2-101] De drev fram til 1910, da overtok datteren Marit og hennes mann Tollef Haavi.
| [2-101] They ran it up until 1910, when their daughter Marit and her husband, Tollef Haavi, took over.
| |
[2-102] I 1919 ble stedet bygget om nok en gang, nå så mye at det i noen år hadde det mer storslåtte navnet Haugseter hotell.
| [2-102] In 1919, the facilities were renovated again, so much so this time that for a few years the place bore the elegant name of Haugseter Hotel.
| |
[2-103] Mange turister ble også fraktet inn i robåt.
| [2-103] Many tourists were also brought here by rowboat.
| |
[2-104] De som kom til bredden tvers overfor Haugseter, heiste hvitt signalflagg om at de hadde behov for skyss.
| [2-104] Those arriving at the shoreline across from Haugseter would raise a white flag signaling that they needed transportation.
| |
[2-105] I 1911 kom det også motorbåtrute på Vinstri som på de store innsjøene i Jotunheimen.
| [2-105] In 1911, a motorized shuttle boat was put in service at Vinstri, just as on the other large lakes in Jotunheimen.
| |
[2-106] Båten trafikkerte vannet fram til 1954, da Jotunheimveien mellom Bygdin og Skåbu ble fullført, men vannet var ikke bare viktig som ferdselsåre - de gode fiskemulighetene trakk mange, både bygdefolk og turister.
| [2-106] The boat served the lake until 1954, when the Jotunheim road between Bygdin and Skåbu was completed, but the lake was not only important for boat traffic - the excellent fishing here attracted many people, both locals and tourists.
| |
[2-107] I 1989 brant dessverre Haugseter fjellstue ned til grunnen.
| [2-107] In 1989, regrettably, Haugseter Mountain Lodge burned to the ground.
| |
[2-108] Heldigvis er den nå bygget opp igjen i trivelig, gammel stil.
| [2-108] Fortunately it has been rebuilt in the same pleasant, old style.
| |
[2-109] Det burde glede både fotturister og veifarende langs Jotunheimveien.
| [2-109] It is there for the enjoyment of both hiking tourists and travelers along the Jotunheimen road.
| |
[2-110]
| [2-110]
| |
[2-111 |] Adkomst
| [2-111 |] Access
| |
[2-112] Jotunheimveien mellom Bygdin og Skåbu passerer hytta.
| [2-112] The Jotunheimen road between Bygdin and Skåbu passes the lodge.
| |
[2-113] Det er merkede fotturruter til Gjendesheim, Oskampen og Storeskag.
| [2-113] There are marked hiking trails to Gjendesheim, Oskampen and Storeskag.
| |
[2-114]
| [2-114]
| |
[2-115 |] Fakta
| [2-115 |] Facts
| |
[2-116] Haugseter fjellstue har tatt imot turister siden 1860-tallet.
| [2-116] Haugseter fjellstue has hosted tourists since the 1860's.
| |
[2-117 |] Eiere: Rønjus Nordtorp og Kari Hauge.
| [2-117] Owners: Rønjus Nordtorp and Kari Hauge.
| |
[2-118] Hytta ligger i Øystre Slidre kommune i Oppland, 1040 m o.h., og har totalt 64 senger.
| [2-118] The lodge is located in Øystre Slidre municipality in Oppland, 1040 meters above sea level, and has a total of 64 beds.
| |
[2-119 |] Tlf: 61 34 15 10.
| [2-119] Tel.: 61 34 15 10.
| |
[2-120]
| [2-120]
| |
[2-121 |] Torfinnsbu
| [2-121 |] Torfinnsbu
| |
[2-122 |] Hytta som flyttet på seg
| [2-122 |] The Lodge that Moved Away
| |
[2-123]
| [2-123]
| |
[2-124] I 1867 ble det satt opp en tømmerbu ved siden av en gammel steinbu ved Nybua, omtrent midt på nordbredden av den 28 km lange Bygdin, Jotunheimens største innsjø.
| [2-124] In 1867, a cabin was built beside one of the old stone sheds at Nybua, about midway on the northern shore of 28-kilometer long Bygdin, Jotunheimen's largest lake.
| |
[2-125] Bua var ment som overnattingsplass for fegjeterne som holdt til med buskapen i dette området store deler av sommeren, men allerede i 1870 begynte også fotturistene å ta inn der.
| [2-125] The cabin was meant to be quarters for the cattle herders who brought livestock to this area for longer periods during the summertime, but already in 1870, hiking tourists began to spend the night here.
| |
[2-126] I 1876 var William C. Slingsby, Emanuel Mohn og Knut Lykken på besøk, de var på vei vestover for å bestige store Skagastølstind.
| [2-126] In 1876, William C. Slingsby, Amanuel Mohn and Knut Lykken came to visit; they were on their way west to climb the great Skagastølstind.
| |
[2-127] DNT fikk tilbud om å kjøpe bua i 1888, men slo til først i 1901.
| [2-127] DNT was given the option to buy the cabin in 1888, but didn't do so until 1901.
| |
[2-128] Da la foreningen ned sin hytte Tvindehaugen ved Bygdin, rev bygningen og fraktet tømmeret østover.
| [2-128] The association then closed its lodge, Tvindehaugen, on Bygdin Lake, dismantled the building and transported the lumber east.
| |
[2-129] Omtrent én kilometer øst for Nybua, der Torfinnsdøla møter Bygdin, fant DNT en flott tomt, og i 1905 sto hytta klar.
| [2-129] About one kilometer east of Nybua, where Torfinnsdøla meets Bygdin, DNT found a lovely spot, and in 1905, the lodge was completely rebuilt.
| |
[2-130] Etter få år ble imidlertid også denne for liten, så i 1909 ble hytta utvidet og omdøpt til det noe staseligere Torfinnsbu, etter elva og de storslagne toppene hytta ligger ved foten av.
| [2-130] After a few years, however, it proved to be too small, so that in 1909, it was expanded and renamed with the somewhat more elegant Torfinnsbu, after the river and the magnificent mountains beneath which the lodge is located.
| |
[2-131] I 1913 ble hytta overtatt av grunneierne, som hadde innløsningsrett etter ti år.
| [2-131] In 1913, the lodge was taken over by the landowners, who had right of purchase after ten years.
| |
[2-132] De forskjellige driverne av Torfinnsbu har ved sin innsats opp gjennom årene skapt et sted som fjellturistene vet å sette pris på, og det er tross alt det viktigste.
| [2-132] The various managers of Torfinnsbu, through their efforts over the years, have created a place that mountain tourists have come to appreciate, and that is counts above all.
| |
[2-133] I de senere årene er det også foretatt en omfattende modernisering av Torfinnsbu, som dermed burde være godt rustet til å ta imot flere turister.
| [2-133] In recent years, Torfinnsbu has undergone a comprehensive modernization, and as a result is well-suited to host more tourists.
| |
[2-134] Fjellklatrerne viste tidlig interesse for Torfinnsbu og gjør det fortsatt.
| [2-134] Mountain climbers showed early interest in Torfinnsbu, and do so still today.
| |
[2-135] Spesielt gjør Torfinnstindane et imponerende inntrykk nedenfra Bygdin.
| [2-135] Torfinnstindane, especially, makes a striking impression seen from Bygdin below.
| |
[2-136] Ved sitt besøk kunne Slingsby og hans følge innlemme Østre Torfinnstind på 2119 meter i sin store samling førstebestigninger.
| [2-136] During Slingsby's visit, he and his companions were able to add Østre Torfinnstind, at 2119 meters, to their long list of first ascents.
| |
[2-137] Turen nede fra Torfinnsbu og opp på den høyeste av de tre Torfinnstindane er luftig enkelte steder, men ikke spesielt vanskelig, og krever ikke klatreerfaring.
| [2-137] The trip down from Torfinnsbu and up to the highest of the three Torfinnstindane is breezy in places, but not particularly difficult, and does not require climbing experience.
| |
[2-138] Det samme kan sies om de aller fleste totusenmeter-toppene rundt Torfinnsbu.
| [2-138] The same can be said of most of the two-thousand-meter peaks around Torfinnsbu.
| |
[2-139] Unntakene er den midtre av Torfinnstindane og Søre nål på Knutseggi på den andre siden av Svartdalen.
| [2-139] Exceptions are the middle peak of the Torfinnstindane, and Søre nål at Knutsegg on the other side of Svartdalen.
| |
[2-140] Det er utarbeidet en god turguide for toppene i dette området, hvis man trenger flere opplysninger.
| [2-140] A good trip guide has been published for this area, in the event further information is needed.
| |
[2-141] Sommerstid er det også en god idé å kombinere dagsturen fra Torfinnsbu med en båttur på Bygdin.
| [2-141] During the summertime, it is also a good idea to combine the day trip from Torfinnsbu with a boat outing on Bygdin.
| |
[2-142] Da er det muligheter for enda flere spennende turmål rundt Jotunheimens største innsjø.
| [2-142] This opens for even more exciting trips off the shores of Jotunheimen's largest lake.
| |
[2-143 |] Adkomst
| [2-143 |] Access
| |
[2-144] Det går rutebåt på Bygdin hele sommeren, og det er merkede fotturruter til Fondsbu, Eidsbugarden, Gjendebu, Valdresflya vandrerhjem og Bygdin høyfjellshotell.
| [2-144] There is a shuttle boat at Bygdin all summer long, and there are marked hiking trails to Fondsbu, Eidsbugarden, Gjendebu, Valdresflya hostel and Bygdin høyfjellshotell.
| |
[2-145]
| [2-145]
| |
[2-146 |] Fakta
| [2-146 |] Facts
| |
[2-147] Torfinnsbu har tatt imot turister siden 1905, forløperen Nybod fra 1870.
| [2-147] Torfinnsbu has hosted tourists since 1905; its forerunner, Nybod, since 1870.
| |
[2-148 |] Eier: Arvid Skredbergene.
| [2-148 |] Owner: Arvid Skredbergene.
| |
[2-149] Hytta ligger i Vang kommune i Oppland, 1060 m o.h., og har 36 senger.
| [2-149] The lodge is located in Vang municipality in Oppland, 1060 meters above sea level, and has 36 beds.
| |
[2-150 |] Tlf: 958 83 398.
| [2-150 |] Tel. : 958 83 398.
| |
[2-151]
| [2-151]
| |
[2-152 |] Yksendalsbu
| [2-152 |] Yksendalsbu
| |
[2-153 |] Ny hytte, men gammel rute
| [2-153 |] New lodge, But Old Route
| |
[2-154]
| [2-154]
| |
[2-155] Yksendalen er grønn og vakker og strekker seg fra Olefjorden sør for Bygdin en mils vei vestover mot Steinbusjøen.
| [2-155] Yksendalen is green and beautiful, stretching from Olefjorden south of Bygdin and ten kilometers west toward Steinbusjøen.
| |
[2-156] Ikke rart at dalen var brukt som innfallsport til Jotunheimen allerede i fotturismens barndom.
| [2-156] It is no wonder that the valley was used as a gateway to Jotunheimen already in hiking tourism's infancy.
| |
[2-157] De fleste som besøkte frodigheten i Yksendalen, hadde imidlertid ikke to, men fire bein.
| [2-157] Most visitors to the lushness of Yksendalen, however, were not two-legged, but rather four-legged.
| |
[2-158] Som navnet antyder, var det beite for okser her inne.
| [2-158] As the name suggests, this was pastureland for cattle.
| |
[2-159] Sannsynligvis ble dalen tatt i bruk til dette formålet allerede ved forrige århundreskifte.
| [2-159] It is probable that the valley was used for grazing already at the turn of the previous century.
| |
[2-160] Flere flokker beitet i dalen, og på det meste kunne det være oppimot 100 velvoksne okser der.
| [2-160] Several herds grazed in the valley, and at most, there may have been as many as 100 full-grown bulls here.
| |
[2-161] Yksendalsbua ga i mange år husly for gjeterne til Oppland Landbruksselskap som passet på avlsokser fra Valdres og Vestoppland.
| [2-161] Yksendalsbua provided shelter for the herders of Oppland Agricultural Coop who tended the breeding bulls from Valdres and Vestoppland.
| |
[2-162] De var sendt til fjells for å bli fete og klare for ny innsats utover høsten og vinteren.
| [2-162] They were sent to pasture for fattening and to prepare for new tasks that lay ahead during the fall and winter.
| |
[2-163] Men med nye tider kom nye behov.
| [2-163] But modern times brought new needs.
| |
[2-164] Veterinær, reagensglass og kunstig inseminasjon overtok gradvis for lystne okser, og behovet for fjellbeiter forsvant.
| [2-164] Veterinaries, test tubes and artificial insemination gradually superseded lusty bulls, and the need for mountain pasture wilted away.
| |
[2-165] En stund etter krigen var det slutt på det kapittelet i Yksendalen.
| [2-165] Sometime after the war, grazing in Yksendalen was a thing of the past.
| |
[2-166] Behovene til de tobente forandret seg også etter som kommunikasjonene utviklet seg.
| [2-166] The needs of two-legged wanderers also changed as communications developed.
| |
[2-167] Seterlosjiene ble lagt ned og rutene grodde igjen.
| [2-167] The mountain farm quarters were abandoned and the trails became overgrown.
| |
[2-168] Utover 1980-tallet ble det lansert flere forslag om å få åpnet denne flotte innfallsporten til Jotunheimen på ny, men for å få det til trengtes et nytt overnattingssted.
| [2-168] During the 1980's, proposals were made to reopen this excellent gateway to Jotunheimen, but to accomplish this, new overnight accommodations would be needed.
| |
[2-169] Først da den kjente eiendomskongen Olav Thon meldte seg med en generøs donasjon til DNT, ble det fart i sakene.
| [2-169] It wasn't until real estate magnate Olav Thon made a generous donation to DNT that things got started.
| |
[2-170] DNT var så heldig å få leie den gamle gjeterbua i Yksendalen.
| [2-170] DNT was lucky enough to be able to lease the old cattle herders quarters in Yksendalen.
| |
[2-171] Det var en ideell plass for en turisthytte, fordi den lå omtrent midtveis mellom Beitostølen og Fondsbu.
| [2-171] It was an ideal place for a tourist lodge, because it was located about midway between Beitostølen and Fondsbu.
| |
[2-172] Den ble pusset opp etter alle kunstens regler, og det ble bygget et høvelig anneks like bortenfor.
| [2-172] It was thoroughly renovated, and a convenient annex was built nearby.
| |
[2-173] I februar 1994 sto hytta så klar til å ta imot de første gjestene.
| [2-173] In February 1994, the lodge was ready to begin hosting its first guests.
| |
[2-174] Allerede den første vinteren var det godt over hundre personer som fant veien inn Yksendalen.
| [2-174] Already the first winter, there were well over a hundred persons who found their way to Yksendalen.
| |
[2-175] De siste årene har enda flere fått øynene opp for turen inn til Fondsbu denne veien.
| [2-175] During recent years, even more have become aware of the route to Fondsbu via this approach.
| |
[2-176] Deler av ruta er en ren perle, spesielt fra Yksendalsbua og over til Vennistøldalen.
| [2-176] Parts of the route are pure paradise, especially from Yksendalsbua and across to Vennistøldalen.
| |
[2-177] Flott er det også langs den nymerkede ruta til Bygdin høyfjellshotell på ryggen mellom Olefjorden og Bygdin.
| [2-177] It is also beautiful along the newly marked route to Bygdin Mountain Hotel on the ridge between Olefjorden and Bygdin.
| |
[2-178]
| [2-178]
| |
[2-179 |] Beitostølen
| [2-179 |] Beitostølen
| |
[2-180] Beitostølen som turiststed er av forholdsvis ny dato.
| [2-180] Beitostølen as a tourist site is a relatively recent development.
| |
[2-181] Fra gammelt av var her en vanlig stølsgrend med liv og røre om sommeren og stillhet om vinteren.
| [2-181] For many years this was a regular mountain farm settlement, active during the summer and quiet during the winter.
| |
[2-182] Bare en sjelden gang ble stillheten brutt av en enslig rypejeger eller en bonde som måtte på setra for å hente et høylass.
| [2-182] Only occasionally the silence was broken by a lonesome grouse hunter or a farmer who needed to come to the summer farm to get a load of hay.
| |
[2-183] Veien fra dalen opp til Beitostølen ble først vinterbrøytet i 1934, og det skulle gå enda 30 år før den første skiheisen ble bygget.
| [2-183] The road from the valley up to Beitostølen was snow plowed for the first time in 1934, and it would be another 30 years before the first ski lift would be built.
| |
[2-184] I dag er det et yrende liv på Beitostølen nesten hele året.
| [2-184] Today there is teeming activity at Beitostølen almost year round.
| |
[2-185] Her er det et utall private hytter, og i området fins det høyfjellshoteller, fjellstuer og utleiehytter med til sammen mer enn 2000 senger.
| [2-185] There are countless private cabins here, and in the area one finds high mountain hotels, mountain lodges and rental cabins with a total of more than 2000 beds.
| |
[2-186] Her er seks skiheiser og mer enn 100 kilometer med merkede skiløyper.
| [2-186] There are six ski lifts and more than 100 kilometers of marked skiing trails.
| |
[2-187] Sommerstid er også Beitostølen et fint utgangspunkt for turer innover i Jotunheimen.
| [2-187] During the summer, Beitostølen is also a good starting point for trips in through Jotunheimen.
| |
[2-188] Ingen av de merkede fotturrutene er ført helt fram til stedet, men du skal ikke dra lenger enn til Bygdin eller Gjende for å kunne vandre på T-merkede stier.
| [2-188] None of the marked trails has been completed all the way to the destination, but you don't need to go any farther than to Bygdin or Gjende to be able to hike along T-marked trails.
| |
[2-189]
| [2-189]
| |
[2-190 |] Fakta
| [2-190 |] Facts
| |
[2-191] Beitostølen turistkontor kan gi ytterligere opplysninger.
| [2-191] Beitostølen Tourist Office can provide further information.
| |
[2-192 |] Tlf: 61 34 10 06.
| [2-192 |] Tel.: 61 34 10 06.
| |
[2-193 |] E-post: turistko@online.no
| [2-193 |] E-mail: turistko@online.no
| |
[2-194] Følgende steder byr på overnatting på og rundt Beitostølen:
| [2-194] The following places offer overnight accommodations at Beitostølen and environs.
| |
[2-195]
| [2-195]
| |
[2-196 |] Beitostølen Høyfjellshotell, ca 200 senger, 9 utleiehytter, tlf. 61 34 13 00, e-post: booking@beito.no
| [2-196 |] Beitostølen Høyfjellshotell, approx. 200 beds, 9 rental cabins, Tel. 61 34 13 00, E-mail: booking@beito.no
| |
[2-197 |] Beitostølen Camping, utleiehytter, tlf.: 61 34 11 00, e-post: info@beitocamp.no
| [2-197 |] Beitostølen Camping, rental cabins, Tel.: 61 34 11 00, E-mail: info@beitocamp.no
| |
[2-198 |] Bergo Hotell, 66 senger, 12 utleiehytter og 35 apartementsleiligheter, tlf.: 61 34 10 45, e-post: booking@bergo.no
| [2-198 |] Bergo Hotell, 66 beds, 12 rental cabins and 35 apartments, Tel. : 61 34 10 45, E-mail: booking@bergo.no
| |
[2-199 |] Bitigrenda hytter, 15 hytter og 4 leiligheter, tlf.: 61 34 14 40, e-post: bitihyt@online.no
| [2-199 |] Bitigrenda hytter, 15 cabins and 4 apartments, Tel. : 61 34 14 40, E-mail: bitihyt@online.no
| |
[2-200 |] Gjeste gården resort, 30 leiligheter, tlf.: 61 34 12 72, e-post: konferansehuset@ol.telia.no
| [2-200 |] Gjeste gården resort, 30 apartments, Tel. : 61 34 12 72, E-mail: konferansehuset@ol.telia.no
| |
[2-201 |] Kveto fjellgard, 4 hytter, tlf.: 61 34 15 52/905 46 826.
| [2-201] Kveto fjellgard, 4 cabins, Tel. : 61 34 15 52/905 46 826.
| |
[2-202 |] Liahaugen hytter, tlf.: 61 34 12 69.
| [2-202] Liahaugen cabins, Tel. : 61 34 12 69.
| |
[2-203 |] Norlandia Bitihorn hotell, ca. 100 senger, tlf.: 61 34 10 43 service@bitihorn.norlandia.no
| [2-203 |] Norlandia Bitihorn hotell, approx. 100 beds, Tel. : 61 34 10 43 service@bitihorn.norlandia.no
| |
[2-204 |] Feriehyttene, 19 hytter, tlf.: 61 34 10 44.
| [2-204] Feriehyttene, 19 cabins, Tel. : 61 34 10 44.
| |
[2-205 |] Fjellvang hyttegrend, Beito, 4 hytter, tlf.: 61 34 10 14, e-post: kolykken@online.no
| [2-205 |] Fjellvang hyttegrend, Beito, 4 cabins, Tel. : 61 34 10 14, E-mail: kolykken@online.no
| |
[2-206 |] Grønolen fjellgård, Beito, 50 senger, 8 leiligheter, tlf.: 61 35 29 90, e-post: gronolen@gronolen.no
| [2-206 |] Grønolen fjellgård, Beito, 50 beds, 8 apartments, Tel. : 61 35 29 90, E-mail: gronolen@gronolen.no
| |
[2-207 |] Hegge leiligheter, 32 leiligheter, 16 hytter, tlf.: 61 35 21 00, e-post: marogne@online.no
| [2-207 |] Hegge leiligheter, 32 apartments, 16 cabins, Tel. : 61 35 21 00, E-mail: marogne@online.no
| |
[2-208 |] Knuts hyttegrend, 22 hytter og leiligeheter, tlf.: 61 34 10 09, e-post: knutshyt@online.no
| [2-208 |] Knuts hyttegrend, 22 cabins and apartments, Tel. : 61 34 10 09, E-mail: knutshyt@online.no
| |
[2-209 |] Radisson SAS Resort, ca. 300 senger, 6 utleiehytter, tlf.: 6135 20 00, e-post: info@resort-beito.com
| [2-209 |] Radisson SAS Resort, approx. 300 beds, 6 rental cabins, Tel. : 6135 20 00, E-mail: info@resort-beito.com
| |
[2-210 |] Øyang turisthotell, Beito, ca 120 senger, tlf.: 61 34 11 21, e-post: beito@online.no
| [2-210 |] Øyang turisthotell, Beito, ca 120 beds, Tel. : 61 34 11 21, E-mail: beito@online.no
| |
[2-211]
| [2-211]
| |
[2-212 |] Tyinholmen høyfjellstuer
| [2-212 |] Tyinholmen høyfjellstuer
| |
[2-213]
| [2-213]
| |
[2-214 |] Adkomst
| [2-214 |] Access
| |
[2-215] Bilvei forbi stedet.
| [2-215] Automobile road past the lodge.
| |
[2-216] Merkede fotturruter til Skogadalsbøen, Vettismorki og Slettningsbu.
| [2-216] Marked hiking trails to Skogadalsbøen, Vettismorki and Slettningsbu.
| |
[2-217]
| [2-217]
| |
[2-218 |] Fakta
| [2-218 |] Facts
| |
[2-219] Tyinholmen høyfjellstuer har tatt imot turister siden 1893.
| [2-219] Tyinholmen høyfjellstuer has hosted tourists since 1893.
| |
[2-220] Eiere: Inger Sagstuen og Erling Olsen.
| [2-220] Owners: Inger Sagstuen and Erling Olsen.
| |
[2-221] Stedet ligger i Vang kommune i Oppland, 1080 m o.h., og har 65 senger i utleiehytter.
| [2-221 |] The lodge is located in Vang municipality in Oppland, 1080 meters above sea level, and has 65 beds in rental cabins.
| |
[2-222 |] Tlf.: 61 36 78 88.
| [2-222] Tel. : 61 36 78 88.
| |
[2-223]
| [2-223]
| |
[2-224 |] Bygdin Fjellhotell
| [2-224 |] Bygdin Fjellhotell
| |
[2-225 |] Adkomst
| [2-225 |] Access
| |
[2-226] Riksvei 55 over Valdresflya passerer hotellet.
| [2-226] State Highway 55 over Valdresflya passes the hotel.
| |
[2-227] Det er båtrute på Bygdin, og det går merkede fotturruter til Torfinnsbu og Yksendalsbu.
| [2-227] There is a shuttle boat route at Bygdin and there are marked hiking trails to Torfinnsbu and Yksendalsbu.
| |
[2-228] Den til Yksendalsbu starter fra veien et par kilometer sør for hotellet.
| [2-228] The one to Yksendalsbu starts from the road a couple kilometers south of the hotel.
| |
[2-229]
| [2-229]
| |
[2-230 |] Fakta
| [2-230 |] Facts
| |
[2-231] Bygdin Fjellhotell ble innviet ca. 1900.
| [2-231] Bygdin Fjellhotell was formally opened approx. 1900.
| |
[2-232] Eier og bestyrer: Per Otterness.
| [2-232] Owner and manager: Per Otterness.
| |
[2-233] Hotellet ligger i Vang kommune, 1060 m o.h., og har 90 senger.
| [2-233 |] The hotel is located in Vang municipality, 1060 meters above sea level, and has 90 beds.
| |
[2-234 |] Tlf: 61 34 14 00.
| [2-234] Tel. : 61 34 14 00.
| |
[2-235 |] Maurvangen Camping
| [2-235 |] Maurvangen Camping
| |
[2-236 |] Adkomst
| [2-236 |] Access
| |
[2-237] Bilvei forbi stedet og bussforbindelse.
| [2-237] Automobile road past the campgrounds and bus connections.
| |
[2-238] Merkede fotturruter til Gjendesheim og Sikkilsdalsseter.
| [2-238] Marked hiking trails to Gjendesheim and Sikkilsdalsseter.
| |
[2-239]
| [2-239]
| |
[2-240 |] Fakta
| [2-240 |] Facts
| |
[2-241] Maurvangen Camping har tatt imot turister siden 1976.
| [2-241] Maurvangen Camping has hosted guests since 1976.
| |
[2-242 |] Eier: Else Reiremo.
| [2-242 |] Owner: Else Reiremo.
| |
[2-243] Stedet ligger i Vågå kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 26 utleiehytter.
| [2-243 |] The camping grounds are located in Vågå municipality in Oppland, 1000 meters above sea level, and has 26 rental cabins.
| |
[2-244 |] Tlf: 61 23 89 22.
| [2-244] Tel. : 61 23 89 22.
| |
[2-245 |] Valdresflya vandrerhjem
| [2-245 |] Valdresflya vandrerhjem
| |
[2-246 |] Adkomst
| [2-246 |] Access
| |
[2-247] Riksvei 51 over Valdresflya passerer hytta.
| [2-247] State Highway 51 over Valdresflya passes the hostel.
| |
[2-248] Det er merket fotturrute til Torfinnsbu og delvis merket til Gjendesheim.
| [2-248] There are marked hiking trails to Torfinnsbu and partially marked to Gjendesheim.
| |
[2-249]
| [2-249]
| |
[2-250 |] Fakta
| [2-250 |] Facts
| |
[2-251] Valdresflya vandrerhjem ble innviet i 1952.
| [2-251] Valdresflya hostel was formally opened in 1952.
| |
[2-252 |] Eier: Norske Vandrerhjem, region øst.
| [2-252 |] Owner: Norwegian Family and Youth Hostels, eastern region
| |
[2-253] Hytta ligger i Øystre Slidre kommune i Oppland, 1390 m o.h., og har 46 senger.
| [2-253] The hostel is located in Øystre Slidre municipality Oppland, 1390 meters above sea level, and has 46 beds.
| |
[2-254 |] Tlf: Norske Vandrerhjem, region øst: 22 15 21 85, E-post: vhregost@os.enitel.no
| [2-254 |] Tel.: Norwegian Family and Youth Hostels, eastern region: 22 15 21 85, E-mail: vhregost@os.enitel.no
| |
[2-255 |] Tlf hytta i sesongen: 941 07 021.
| [2-255] Tel. hostel, in season: 941 07 021.
| |
[2-256]
| [2-256]
| |
[2-257 |] Variert tur sør for Bygdin
| [2-257 |] Varied Trip South of Bygdin
| |
[2-258 |] Tur 2a - 2 dager - gg
| [2-258 |] Trip 2a - 2 days - gg
| |
[2-259] I fotturismens barndom var det mange som tok turen inn i Jotunheimen fra Beitostølen, gjennom naturskjønne Yksendalen og forbi Skinneggin til Eidsbugarden.
| [2-259] In hiking tourism's infancy, many made the trip into Jotunheimen from Beitostølen, through the lovely natural surroundings of Yksendalen and past Skinneggin to Eidsbugarden.
| |
[2-260] Å gå ruta i motsatt retning er imidlertid vel så flott.
| [2-260] Taking this route in the opposite direction is just as breathtaking, however.
| |
[2-261] Mange steder er det fantastisk utsikt mot fjellene i Jotunheimen.
| [2-261] In many places, there is a fantastic view toward the mountains of Jotunheimen.
| |
[2-262] Ruta er nymerket og går til Bygdin hotell.
| [2-262] The route is newly marked and goes to Bygdin Hotel.
| |
[2-263] Med vei til Eidsbugarden og båtrute på Bygdin kan dette derfor bli en fin liten rundtur.
| [2-263] With the road to Eidsbugarden and the shuttle boat on Bygdin Lake, this can be an excellent little round trip.
| |
[2-264] Har du flere dager, kan det være en god idé å fortsette Bygdin rundt via Torfinnsbu.
| [2-264] If you have several days, it may be a good idea to continue around Bygdin via Torfinnsbu.
| |
[2-265] Se Tur 2c.
| [2-265] See Trip 2c.
| |
[2-266 |] 1. Fondsbu til Yksendalsbu
| [2-266 |] 1. Fondsbu to Yksendalsbu
| |
[2-267] Turen starter med en jevn og fin motbakke på bred og god sti oppover mot Vennestølsdalen.
| [2-267] The trip starts with an even and pleasant uphill climb along a wide, good path up toward Vennestølsdalen.
| |
[2-268] Etter en drøy kilometer deler den seg, og den bredeste stien fortsetter mot Utsikten på Skinnegga (se ramme).
| [2-268] After a little more than a kilometer, the trail forks, and the widest path continues toward Utsikten at Skinnegga (see box).
| |
[2-269] Det er tydelig at turen opp dit er populær, og avstikkeren er ikke lengre enn at du også kan få den med deg.
| [2-269] It is obvious that the trip up here is popular, and the side trip is short enough that you can take it, as well.
| |
[2-270] Turen gjenom Vennistølsdalen går i begynnelsen over noen fine grasbakker og etter hvert gjennom småkupert terreng og en del blokkmark og ur.
| [2-270] The trip through Vennistølsdalen begins over some nice grassy slopes and eventually through some hilly terrain and some boulders and rocky scree.
| |
[2-271] Heldigvis er det gode siktevarder langs ruta.
| [2-271] Fortunately, there are good rock pile markers along the way.
| |
[2-272] Merkingen fortsetter langs sørsiden av Dryllin og bratt ned i Vølodalen.
| [2-272] The course continues along the south side of Dryllin and steeply down into Vølodalen.
| |
[2-273] Du må gjennom en del vierkratt i dalbunnen, og stien kan være litt vanskelig å finne, så følg nøye med på merkingen.
| [2-273] You will have to cross some willow thickets on the valley floor, and the path may be a little difficult to find, so follow the markings carefully.
| |
[2-274] Elva Vøloa kan normalt steingås.
| [2-274] River Vøloa can normally be crossed by stepping from stone to stone.
| |
[2-275] Ruta fortsetter langs bredden av vannet sør for Vølohornet, også her er det en del ur.
| [2-275] The route continues along the shoreline of the lake south of Vølohornet, and here there is also some rocky scree.
| |
[2-276] Deretter må du oppover igjen over Vareggene, men så går det bratt utfor og ned i den grønne Yksendalen.
| [2-276] After that, you will have to go uphill again over Vareggene, but then the route goes steeply downhill into the green Yksendalen valley.
| |
[2-277] Når en ser hvilken frodighet dalen har å by på, er det lett å forstå at dette tidligere var et paradis for beitende okser.
| [2-277] When one sees the lushness this valley has to offer, it is easy to see why this was a former paradise for grazing bulls.
| |
[2-278] Det er imidlertid lenge siden slike dyr skremte turistene, og i dag er den gamle gjeterbua overtatt av DNT som losji for fotturistene.
| [2-278] It has been a long time, however, since tourists were frightened by such beasts, and today the old cattle herders' quarters have been taken over by DNT as lodging for hikers.
| |
[2-279] Merkingen av den siste biten fram til hytta er forresten litt spesiell.
| [2-279] The trail markings for the last segment up to the lodge are a little peculiar.
| |
[2-280] Det er lite stein i området og mye kratt, så stien er merket med rødmerkede påler.
| [2-280] There is little stone in the area, but lots of underbrush, so the path is marked with stakes marked with red.
| |
[2-281 |] 2. Yksendalsbu til Bygdin
| [2-281 |] 2. Yksendalsbu to Bygdin
| |
[2-282] I motsetning til i gamle dager trenger ikke fotturistene lenger frykte oksene i Yksendalen, så neste dag kan du konsentrere deg om utsikten og om å følge ruta.
| [2-282] In contrast to the old days, tourist hikers no longer need to fear the bulls of Yksendalen, so on your next day, you will be able to concentrate on the view and on keeping on course.
| |
[2-283] Siden merkingen er relativt ny mange steder, har det ikke blitt så tydelig sti hele veien og det lønner seg å følge nøye med både på kartet og merkingen.
| [2-283] Since the trail is relatively new in many places, the pathway is not as clearly worn all the way, and it pays to carefully follow the map and the trail markers.
| |
[2-284] Den går først vestover og over mot Skamdalen, hvor det er stiskille.
| [2-284] The route goes first west and toward Skamdalen, where there is a fork in the trail.
| |
[2-285] Stien til høyre er den gamle som ikke kan brukes lenger etter at Olefjorden ble demmet opp.
| [2-285] The path to the right is the old one that is no longer used after Olefjorden was dammed up.
| |
[2-286] Du fortsetter nordøstover mot Systerbottjernet og så sør for dette østover mot Skjeldrehornet, over Oleberga, og nord om Bergaåntjern til Marabotthornet.
| [2-286] You must continue northeast toward Systerbottjernet and then, a little south of this, toward the east to Skjeldrehornet, across Oleberga and north around Bergaåntjern to Marabotthornet.
| |
[2-287] Underveis passerer du forresten en fin liten egg med god utsikt både sørover og nordover, det er en utmerket rasteplass.
| [2-287] Along the way, you will pass a nice little ridge with a good view to both the south and north; it is an excellent spot to stop for a rest.
| |
[2-288] Fra toppen av Marabotthornet går det jevnt nedover mot Seksin, og så på sørsiden av denne og østover i lia med god utsikt mot Raudfjorden.
| [2-288] From the top of Marabotthornet, the course runs evenly downward toward Seksin, and then along the southern side of this and east along the mountain side, with a good view of Raudfjorden.
| |
[2-289] Bitihorn, 1607 m o.h. (den toppen bør du besøke en gang!) rundes på nordsiden, og snart er du nede på riksveien du må følge en drøy kilometer nordover til Bygdin Fjellhotell.
| [2-289] Bitihorn, 1607 meters above sea level (you really must visit this peak once!), is passed on the northern side, and soon you are down on the state highway, which you follow a little over a kilometer north to Bygdin Mountain Hotel.
| |
[2-290]
| [2-290]
| |
[2-291 |] Skinnegga
| [2-291 |] Skinnegga
| |
[2-292] - Kann du minnast Utsynet fraa Skineggen den morgonen du?
| [2-292] - Can you recall the View from Skineggen that morning?
| |
[2-293] Daa den kvite Skodda dreiv bort millom Skagastølstindarne, og Kaldedalsbræerne lyste som Gull i Solglansen!
| [2-293] When the white Mist drifted away between Skagastøstindane, and the Kaldedal glaciers glittered like Gold in the radiance of the sun!
| |
[2-294] - Aajei, aajei, at eg inkje skal koma dit i Sumar! sukket Aasmund Olavsson Vinje til vennen Sars da han lå dødssyk på Rikshospitalet i 1870, og tilføyde:
| [2-294] Woe is me in the thought that I will not go there in the summertime!, sighed Aasmund Olavsson Vinje to his friend Sars as he lay deathly ill at the National Hospital in 1870, and he added:
| |
[2-295] - Men naar eg no er lagd i Kista, so vil mi Aand slaa upp sin Heim deruppe millom Fjelli, og so vil eg sitja paa Falketind og sjaa utyver Norig, og Fjellradirne skal stiga fram.
| [2-295] But when I am laid in the Coffin, my Soul will revisit its Home up yonder between the Mountains, and I will sit atop Falketind and gaze out over Norway, and the range of Mountains will emerge into view.
| |
[2-296] Skinnegga er et godt eksempel på at det ikke alltid er høyden som teller i Jotunheimen.
| [2-296] Skinnegga is a good example of the fact that height is not always what counts in Jotunheimen.
| |
[2-297] Fortoppen Utsikten er bare 1518 meter, og ligger bare noen få kilometer sør for Fondsbu.
| [2-297] Utsikten, below the peak, is only 1518 meters in altitude and is located only a few kilometers south of Fondsbu.
| |
[2-298] Den nås lett på en liten ettermiddagstur eller avstikker fra ruta over mot Yksendalsbu.
| [2-298] It is easily reached on an afternoon outing or side trip from the route over to Yksendalsbu.
| |
[2-299 |] Lengder
| [2-299 |] Length
| |
[2-300 |] Fondsbu - Yksendalsbu, 6 t.
| [2-300] Fondsbu - Yksendalsbu, 6 hrs.
| |
[2-301 |] Yksendalsbu - Bygdin, 7 t.
| [2-301] Yksendalsbu - Bygdin, 7 hrs.
| |
[2-302]
| [2-302]
| |
[2-303 |] Overnattingssteder
| [2-303 |] Overnight Accommodations
| |
[2-304] Fondsbu, Eidsbugarden, Bygdin Fjellhotell, flere steder på Beitostølen.
| [2-304] Fondsbu, Eidsbugarden, Bygdin Fjellhotell, several other places at Beitostølen.
| |
[2-305]
| [2-305]
| |
[2-306 |] Kommunikasjoner
| [2-306 |] Communications
| |
[2-307] Bilvei og bussrute til Fondsbu, det samme forbi Bygdin Fjellhotell.
| [2-307] Automobile route and bus route to Fondsbu; likewise past Bygdin Fjellhotell.
| |
[2-308] Båtrute på Bygdin.
| [2-308] Shuttle boat route at Bygdin.
| |
[2-309]
| [2-309]
| |
[2-310 |] Populær rundtur mellom store topper
| [2-310 |] Popular round trip between great mountain peaks
| |
[2-311 |] Tur 2b - 3 dager - gg
| [2-311 |] Trip 2b - 3 days - gg
| |
[2-312] Fondsbu er DNTs yngste betjente hytte i Jotunheimen, Gjendebu den eldste og Olavsbu den største selvbetjeningshytta.
| [2-312] Fondsbu is DNT's most recent staffed lodge in Jotunheimen, Gjendebu the oldest self-service lodge.
| |
[2-313] En rundtur til disse i forholdsvis lett terreng med en rekke muligheter for avstikkere til stortopper, er populært.
| [2-313] A round trip to these through relatively easy terrain with a number of opportunities for side trips to the great peaks, is popular.
| |
[2-314 |] 1. Fondsbu til Olavsbu
| [2-314 |] 1. Fondsbu to Olavsbu
| |
[2-315] Den første halve kilometeren går ruta på grusvei.
| [2-315] The first half kilometer goes along a gravel road.
| |
[2-316] Den passerer den restaurerte Vinjebua og krysser Mjølkedøla på bro før stien tar av oppover langs elva.
| [2-316] It passes the restored Vinjebua and crosses Mjølkedøla bridge before the path bears upward along the river.
| |
[2-317] Når du følger den, skjønner du snart hvorfor Mjølkedøla har fått navnet sitt.
| [2-317] As you follow it, you will soon discover how Mjølkedøla got its name.
| |
[2-318] Om den ikke er helt hvit, er den i hvert fall bortimot gråhvit i perioder når avsmeltningen fra breen er på sitt høyeste.
| [2-318] If not completely white, it is practically grayish white during periods when the melting ice from the glacier is most profuse.
| |
[2-319] Oppe på bakkekammen før store Mjølkedalsvatn kommer du inn i Jotunheimen nasjonalpark samtidig som du har et flott rundskue.
| [2-319] Up on the crest of the hill before the large Mjølkedal Lake, you will enter Jotunheimen National Park and experience a breathtaking panorama.
| |
[2-320] Ruta fortsetter på østsiden av vannet, inn i en liten dal og opp i skaret mellom Høgbrothøgda og Mjølkedalstind.
| [2-320] The route continues on the eastern side of the lake, into a small valley and up into the gorge between Høgbrothøgda and Mjølkedalstind.
| |
[2-321] Før skaret passerer du to stideler: først er det ruta til Skogadalsbøen som tar av til venstre, og etter noen hundre meter kommer ruta fra Gjendebu inn fra høyre og fortsetter ned bakken, der den løper sammen med ruta mot Skogadalsbøen.
| [2-321] Before the gorge, you will pass two intersections to the trail: first is the route to Skogadalsbøen bearing off to the left, and after a few hundred meters, the route from Gjendebu merges in from the right and continues down the mountainside, where it joins the trail toward Skogadalsbøen.
| |
[2-322] Du fortsetter imidlertid over skaret, ned mot øvre Sjogholsvatnet, og gjennom ur til skaret mellom Mjølkedalstind og Sjogholstind.
| [2-322] You, however, will continue over the gorge, down toward upper Sjogholsvatnet, and go through some rocky scree between Mjølkedalstind and Sjogholstind.
| |
[2-323] Derfra er det mer ur fram til Olavsbu, men utsikten er flott, og hytta ligger usedvanlig storslagent til.
| [2-323] From there, there is still more scree all the way to Olavsbu, but the view is wonderful, and the lodge is situated in an extraordinarily splendid location.
| |
[2-324 |] 2. Olavsbu til Gjendebu
| [2-324 |] 2. Olavsbu to Gjendebu
| |
[2-325] Ruta til Gjendebu er ganske lett og fin.
| [2-325] The route to Gjendebu is very easy and pleasant.
| |
[2-326] Bortsett fra noen partier med ur og gammel snø som ofte ligger lenge utover sommeren såpass høyt til fjells, er det god sti og bra merket gjennom hele Raudalen til Grisletjørnene.
| [2-326] Except for some rocky portions and old snow that often lingers over the summer at this mountain altitude, it is a good path that is well marked throughout all of Raudalen to Grisletjørnene.
| |
[2-327] Ruta runder det søndre av tjernene og møter først ruta fra Skogadalsbøen, og etter en drøy kilometers vei også ruta fra Fondsbu.
| [2-327] The route goes around the southern pond and meets the first route from Skogadalsbøen, and after a little more than a kilometer, the second route from Fondsbu, as well.
| |
[2-328] Oppe i Raudalen er det heller sparsomt med vegetasjon, men etter hvert som du kommer nedover i Vesleådalen, tar naturen igjen i rikt monn.
| [2-328] Up in Raudalen, vegetation is rather sparse, but as you come down into Vesleådalen, nature makes up for this abundantly.
| |
[2-329] Bjørkeskogen står tett rundt stien, og botanisk interesserte vil finne til og med ganske varmekjære planter i dette området, selv om høyden er godt over 1000 meter over havet.
| [2-329] The birch woods are dense along the path, and people interested in botany will even find thermophilic plants in this area, even though the altitude is well over 100 meters above sea level.
| |
[2-330] Det forteller sitt om de gode vekstvilkårene rundt Gjende.
| [2-330] This says a lot about the growing conditions around Gjende.
| |
[2-331] Særlig på forsommeren er fargeprakten stor.
| [2-331] Especially during the pre-summer season.
| |
[2-332] Da er også fuglelivet på sitt mest intense, en rekke arter hekker i dette området.
| [2-332] At this time of year, bird life is at its most intense period; a number of species nest in this area.
| |
[2-333] Den siste kilometeren fram til hytta går over et flatt delta som er bygget opp av slam fra Storåa og Vesleåa.
| [2-333] The last kilometer as far as the lodge goes over a flat delta that has been built up with deposits from the Storåa and Vesleåa rivers.
| |
[2-334] Fronten på deltaet bygges utover år for år, og det vil ikke gå mange år før det ikke lenger er mulig å legge til med småbåt ved Gjendebu.
| [2-334] The delta's front expands forward year by year, and it won't be many years before it will no longer be possible to tie up row boats at Gjendebu.
| |
[2-335] Brygga for rutebåten på Gjende er flyttet utover for mange år siden.
| [2-335] The pier for the shuttle boat at Gjende was long ago moved further out.
| |
[2-336] Rett før hytta krysses Storåa på solid bro.
| [2-336] Just before the lodge, Storåa river is crossed via a solid bridge.
| |
[2-337] Se på strømmen, så vil du forstå at elva har krefter til å frakte med seg mye løsmasse fra fjellene ovenfor.
| [2-337] Take a look at the rapids, and you will understand why the river has the power to carry with it so much silt and loose stone from the mountains above.
| |
[2-338]
| [2-338]
| |
[2-339 |] 3. Gjendebu til Fondsbu
| [2-339 |] 3. Gjendebu to Fondsbu
| |
[2-340] Hvis du vil fullføre rundturen tilbake til Fondsbu, er det flere alternativer å velge mellom.
| [2-340] If you want to complete a round trip returning to Fondsbu, there are several alternatives from which to choose.
| |
[2-341] Det er merket ruter til Torfinnsbu og videre til Fondsbu, og det er mulig å ta båten på Bygdin.
| [2-341] There are marked trails to Torfinnsbu and on to Fondsbu, and it is possible to take the boat on Bygdin Lake.
| |
[2-342] Den korteste ruta går imidlertid tilbake der du kom, altså opp Veslådalen.
| [2-342] The shortest route, however, runs back the way you came, i.e. up Veslådalen.
| |
[2-343] Øverst i dalen, nord for kollen med det betegnende navnet Rundtom, deler stien seg.
| [2-343] Uppermost in the valley, north of the hillcrest that bears the appropriate name Rundtom, the path divides.
| |
[2-344] Rutene mot Olavsbu og Skogadalsbøen går mot høyre, den til Fondsbu går rett fram.
| [2-344] The routes toward Olavsbu and Skogadalsbøen bear to the right; the one to Fondsbu continues straight ahead.
| |
[2-345] Vil du følge en alternativ rute til Fondsbu som til og med er kortere, må du forresten ta til høyre.
| [2-345] If you want to follow an alternative route to Fondsbu, one that is even shorter, you have to go to the right.
| |
[2-346] Den gamle postveien over til Fondsbu går på nordsiden av Geithø og holder stø kurs mot Fondsbu.
| [2-346] The old postal route over to Fondsbu passes Geithø on the northern side and heads directly toward Fondsbu.
| |
[2-347] Postveien er avmerket på kartet, men ikke lenger merket i terrenget, så du må kunne lese kartet for å følge denne ruta.
| [2-347] The postal road is marked on the map, but no longer in the terrain itself, so you will need to be able read a map in order to follow this route.
| |
[2-348] Den er ganske bratt på slutten ned mot Fondsbu.
| [2-348] It is quite steep toward the end, down toward Fondsbu.
| |
[2-349] Den T-merkede ruta fortsetter på sørsiden av Geithø mot Høystakktjernet.
| [2-349] The T-marked route continues along the southern side of Geithø toward Høystakktjernet.
| |
[2-350] Elva fra tjernet krysses på bro nedenfor oset, deretter går det også her bratt ned til Bygdin.
| [2-350] The stream from the pond is crossed via a bridge below the outlet; from there the trail descends steeply down to Bygdin.
| |
[2-351] De siste kilometerne fram til Fondsbu går ruta langs bredden av Bygdin.
| [2-351] For the last kilometers to Fondsbu, the route runs along the shoreline of Bygdin Lake.
| |
[2-352]
| [2-352]
| |
[2-353 |] Toppturer rundt Olavsbu
| [2-353 |] Trips to the Summits Around Olavsbu
| |
[2-354] Stopp gjerne over en dag eller tre på Olavsbu.
| [2-354] Stop over a day or three at Olavsby.
| |
[2-355] Vil du på Mjølkedalstind, Sjogholstind, Skardalstind eller Raudalstindane, kan du knapt ha noe bedre utgangspunkt.
| [2-355] If you plan to go to Mjølkedalstind, Sjogholstind, Skardalstind or Raudalstindane, you can hardly find a better starting point.
| |
[2-356] Selv på en selvbetjent hytte er det mulig å bo i flere dager bare du tar hensyn til de andre gjestene.
| [2-356] Even at a self-service lodge, it is possible to stay several days, providing you show common courtesy to other guests.
| |
[2-357] På Olavsbu er det forresten hyttevakt mesteparten av sommeren som forteller deg hvordan du skal innrette deg.
| [2-357] At Olavsbu, by the way, there is a host most of the summer who can provide you with practical information.
| |
[2-358] Turene på Mjølkedalstind er beskrevet i hefte 3, og Raudalsegga er beskrevet i hytteomtalen av Olavsbu på side 9.
| [2-358] The trip to Mjølkedalstind is described in pamphlet 3, and Raudalsegga is presented in the description of the Olavsbu Lodge on page 9.
| |
[2-359] Bestigningen av Sjogholstind er også mulig for normalt fjellvante folk.
| [2-359] Reaching the top of Sjogholstind is also possible for all who are normally accustomed to mountain hiking.
| |
[2-360] Den starter fra fotturruta gjennom skaret på nordvestsiden og følger eggen til topps.
| [2-360] It starts from the foot trail through the gorge on the northwestern side and follows the ridge to the summit.
| |
[2-361] Skardalstind er også en nydelig topp.
| [2-361] Skardalstind is also a nice mountaintop.
| |
[2-362] Utgangspunktet for bestigning av den er Raudalsbandet på ruta over mot Leirvassbu.
| [2-362] The starting point for ascending it is Raudalsbandet on the route over toward Leirvassbu.
| |
[2-363] Derfra er det å ta sikte på toppen og klyve opp fjellsiden.
| [2-363] From there, you simply set your sights on reaching the top and scale up the mountainside.
| |
[2-364] Vil du på austre Raudalstind, er det også lurt å starte fra Raudalsbandet, men for å gjennomføre turen trenger du kartet i hefte 3.
| [2-364] If you want to go to eastern Raudalstind, it is smart to begin from Raudalsbandet, but to complete the trip, you will need the map in pamphlet 3.
| |
[2-365]
| [2-365]
| |
[2-366 |] Turer rundt Fondsbu
| [2-366 |] Trips Around Fondsbu
| |
[2-367] Ved siden av Skinnegga (se Tur 2a) er Galdeberget på den andre siden av Bygdin, det vanligste turmålet for dem som bor på Fondsbu eller Eidsbugarden.
| [2-367] Besides Skinnegga (see Trip 2a), Galdeberget on the other side of Bygdin Lake, is the most usual destination for people who stay at Fondsbu or Eidsbugarden.
| |
[2-368] Turen starter langs sjøen og DNTs varder over mot Gjendebu.
| [2-368] The trip starts along the lake and DNT's rock pile markers over toward Gjendebu.
| |
[2-369] Etter å ha krysset broa ved Høystakktjernet, er det bare å holde rett mot toppen på 2075 meter.
| [2-369] After crossing the bridge at Høystakktjernet, you simply keep your course right up to the top at 2075 meters.
| |
[2-370] De fleste foretrekker imidlertid først å gå bortom fortoppen på 1950 meter.
| [2-370] Most people, however, prefer first to go up to the underlying ridge at 1950 meters.
| |
[2-371] Den kneiser styggbratt over Bygdin, og byr på minst like fin utsikt som selve toppen.
| [2-371] It towers steeply over Bygdin and provides a view at least as wonderful as from the summit itself.
| |
[2-372] Hjemturen fra Galdeberget kan godt gå langs varderuta gjennom Oksedalen.
| [2-372] The return trip from Galdeberget can be done along the stone marked route through Oksedalen.
| |
[2-373] Men istedenfor å følge Gjendebuløypa tilbake, er det en flott tur å gå rundt Grønebergtjernet, og følge traseen for den gamle postruta over Gravafjellet ned til hytta.
| [2-373] But rather than follow the Gjendeby trail back, a nice trip is to go around Grønebergtjernet and follow the old postal route over Gravafjellet and down to the lodge.
| |
[2-374] Postruta er for øvrig også fin å bruke om du vil gå på det 1630 meter høye Høgebrotet.
| [2-374] The postal route, by the way, is also good to follow if you want to visit the 1630-meter tall Høgebrotet.
| |
[2-375] Den toppen er så vidt jeg vet det eneste stedet i Jotunheimen som har utsikt til både Bygdin, Tyin og Gjende på en gang, om man er heldig med været.
| [2-375] As far as I know, this peak is the only place in Jotunheimen that has a panorama of Bygdin, Tyin and Gjende at the same time, in clear weather conditions.
| |
[2-376] Området rundt Fondsbu inneholder selvfølgelig mye mer enn disse spredte glimtene.
| [2-376] The area around Fondsbu of course contains much more than these few suggestions.
| |
[2-377] I hefte 3 får du flere forslag, men ellers er det bare snakk om å bruke kart og fantasi, og ikke legge lista for høyt.
| [2-377] In pamphlet 3, you will find more suggestions: otherwise, it's merely a question of using your map and imagination, and of not overestimating your abilities.
| |
[2-378]
| [2-378]
| |
[2-379 |] Dagsturer fra Gjendebu
| [2-379 |] Day Trips from Gjendebu
| |
[2-380] En naturentusiast vil elske alle de fantastiske turmulighetene som finnes rundt Gjendebu.
| [2-380] A nature enthusiast will love all of the fantastic opportunities for trips that are available around Gjendebu.
| |
[2-381] En favoritt hos mange er turen på Gjendestunga.
| [2-381] A favorite of many is the trip up Gjendestunga.
| |
[2-382] Toppen ligger mellom Vesleådalen og Storådalen og er bare 1516 meter, men for en utsikt - en ser tinder og breer i hele den sydlige del av Jotunheimen.
| [2-382] The summit is located between Vesleådalen and Storådalen and is just 1516 meters high, but with quite a view - one sees peaks and glaciers in the entire southern portion of Jotunheimen.
| |
[2-383] Utsikten fra Svartdalspiggens 2137 meter er om mulig enda bedre, men så er da også turen minst dobbelt så lang som den på Gjendestunga.
| [2-383] The view from Svardalspiggen's 2137-meter summit is even better, if that is possible, but then the trip up is at least twice as long as the one up Gjendestunga.
| |
[2-384] Turen er imidlertid ikke spesielt vanskelig.
| [2-384] The trip is not especially difficult, however.
| |
[2-385] Følg ruta mot Torfinnsbu opp i Svartdalen.
| [2-385] Follow the route toward Torfinnsbu up in Svartdalen.
| |
[2-386] Der dalen begynner å flate seg ut, går man skrått oppover til høyre og opp på ryggen.
| [2-386] Where the valley begins to flatten out, one goes diagonally up to the right and up onto the ridge.
| |
[2-387] Det er noe løs ur og noe glatt, men ellers greit.
| [2-387] There is some loose scree and it is somewhat slippery, but otherwise all right.
| |
[2-388] Ryggen følges oppover, over en fonn, og videre til toppvarden.
| [2-388] Follow the ridge up, across a snowdrift, and farther on to the stone pile marker at the top.
| |
[2-389] «Jotunologen» Emanuel Mohn mente at utsikten fra Svartdalspiggen var den fagreste han hadde sett i Jotunheimen.
| [2-389] «Jotunologist» Emanuel Mohn thought that the view from Svartdalspiggen was the most beautiful he had seen in Jotunheimen.
| |
[2-390 |] «... Det er vel ingen andre udsiktspunkter hvor man på en så kort strækning ser en sådan myldrende vrimmel av skarpe nåle ?»
| [2-390] «There is surely no other lookout point from which one can view over such a short stretch a comparable teeming throng of sharp needle points?»
| |
[2-391] På den andre siden av dalen ligger Store Knutsholstind på 2343 meter.
| [2-391] On the other side of the valley lies Store Knutsholstind at 2343 meters.
| |
[2-392] Før førstebestigningen som ble utført av Johannes Th. Heftye i 1875, ble toppen regnet for å være ubestigelig, men i dag regnes den som en fottur, om enn bratt og luftig.
| [2-392] Before it was conquered for the first time by Johannes Th. Heftye in 1875, the peak was considered to be insurmountable, but today it is considered a hiking trip, although steep and breezy.
| |
[2-393] Prøv deg gjerne, men vær forsiktig.
| [2-393] Try it yourself, but be careful.
| |
[2-394] Vil du istedenfor høye fjell kikke nærmere på Jo Gjendes gamle bu på den andre siden av Gjende eller studere plantelivet rundt Gjendebu, ja, så er heller ikke det dårlige alternativer.
| [2-394] If you would rather take a closer look at Jo Gjende's old lodging on the other side of Gjende, or to study plant life around Gjendebu, instead of the high mountains, then neither of these would be a bad alternative.
| |
[2-395]
| [2-395]
| |
[2-396 |] Lengder
| [2-396 |] Length
| |
[2-397 |] Fondsbu - Olavsbu, 5 t.
| [2-397] Fondsbu - Olavsbu, 5 hrs.
| |
[2-398 |] Gjendebu - Olavsbu, 5 t.
| [2-398] Gjendebu - Olavsbu, 5 hrs.
| |
[2-399 |] Gjendebu - Fondsbu, 5 t.
| [2-399] Gjendebu - Fondsbu, 5 hrs.
| |
[2-400]
| [2-400]
| |
[2-401 |] Overnattingssteder
| [2-401 |] Overnight Accommodations
| |
[2-402 |] Fondsbu, Eidsbugarden, Olavsbu og Gjendebu.
| [2-402] Fondsbu, Eidsbugarden, Olavsbu and Gjendebu.
| |
[2-403]
| [2-403]
| |
[2-404 |] Kommunikasjoner
| [2-404 |] Communications
| |
[2-405] Til Fondsbu og Eidsbugarden er det bilvei og bussrute, samt rutebåt på Bygdin.
| [2-405] To Fondsbu and Eidsbugarden, there is an automobile road and a bus route, as well as a shuttle boa ton Bygdin Lake.
| |
[2-406] Til Gjendebu er det rutebåt på Gjende.
| [2-406] To Gjendebu, there is a shuttle boat on Gjende.
| |
[2-407]
| [2-407]
| |
[2-408 |] Bygdin på langs
| [2-408 |] Bygdin Lengthwise
| |
[2-409 |] Tur 2c - 3 dager - g-gg
| [2-409 |] Trip 2c - 3 days - g-gg
| |
[2-410]
| [2-410]
| |
[2-411] Dette er en variert og fin tur som både går langs bredden av Bygdin og opp mot 1700 meter mellom stortoppene nord for innsjøen.
| [2-411] This is a varied and pleasant trip that runs both along the shoreline of Bygdin and up to 1700 meters between the great peaks north of the lake.
| |
[2-412] Turen kan godt kombineres med Tur 2a til en vandring rundt hele Bygdin.
| [2-412] The trip may be combined with Trip 2a as an excursion around all of Bygdin.
| |
[2-413] Et godt alternativ er også å fortsette langs den delvis merkede ruta fra Valdresflya VH til Gjendesheim, eller også å ta bussen over Valdresflya.
| [2-413] A good alternative is also to continue along the partially marked route from Valdresflya VH to Gjendesheim, or also to take the bus across Valdresflya.
| |
[2-414] Fra Gjendesheim vandrer du tilbake til Fondsbu langs Gjende, og får dermed med deg begge de flotte fjellsjøene.
| [2-414] From Gjendesheim, you can hike back to Fondsbu along Gjende, and thereby be able to see both of these beautiful mountain lakes.
| |
[2-415]
| [2-415]
| |
[2-416 |] 1. Fondsbu til Torfinnsbu
| [2-416 |] 1. Fondsbu to Torfinnsbu
| |
[2-417] Turen starter lett med drøye fire kilometers vandring langs Bygdins vestende på hovedruta mot Gjendebu.
| [2-417] The trip starts easily with a little more than four kilometers of hiking along Bygdin's west end on the main route toward Gjendebu.
| |
[2-418] Deretter går det bratt opp mot Høystakka og bro over tjernet.
| [2-418] After that it goes steeply up toward Høystakka and over the pond by bridge.
| |
[2-419] Etter nok et par kilometer svinger denne ruta til høyre inn i Oksedalen.
| [2-419] After another couple of kilometers, the route curves to the right into Oksedalen.
| |
[2-420] Dalen kan neppe ha fått navnet sitt etter frodige beiter for okser, til det er det for mye ur og stein.
| [2-420] The valley could not possibly have gotten its name for lush pastures for cattle; there is too much scree and stone here for that.
| |
[2-421] Ruta stiger jevnt og fint opp mot tjernet innerst i dalen, og så er det brattere over skaret og ned til Galdebergstjern.
| [2-421] The route ascends evenly and nicely up toward the pond innermost in the valley, and then it gets steeper over the gorge and down to Galdebergstjern.
| |
[2-422] Det ligger ofte en snøfonn i skaret, så vær forsiktig.
| [2-422] There is often a large snowdrift in the gorge, so be careful.
| |
[2-423] Bekken i oset av Galdebergstjern vades eller steingås avhengig av vannstand.
| [2-423] The brook at the outlet from Galdebergstjern can be waded across of crossed by stepping from stone to stone, depending on how high the water is.
| |
[2-424] Ruta fortsetter slakt utover mot Langedalen og nedover langs elva gjennom dalen.
| [2-424] The route continues slackly out towards Langedalen and down along the river through the valley.
| |
[2-425] Langedalsåna krysses på klopp, og etter en knapp kilometer kommer du ned til Torfinnsbus forgjenger Nybua.
| [2-425] Langedalsåna is crossed via a footbridge, and after a little less than a kilometer, you will arrive down at Nybua, the forerunner of Torfinnsbua.
| |
[2-426] Derfra er det lett og fin vandring langs bredden av Bygdin fram til Torfinnsbu.
| [2-426] From there it is an easy and pleasant hike along the shoreline of Bygdin to Torfinnsbu.
| |
[2-427]
| [2-427]
| |
[2-428 |] 2. Torfinnsbu til Valdresflya VH eller Bygdin Fjellhotell
| [2-428 |] 2. Torfinnsbu to Valdresflya VH or Bygdin Fjellhotell
| |
[2-429] Det er i hvert fall to alternativer for turen neste dag, enten til Valdresflya vandrerhjem (VH) eller til Bygdin Fjellhotell.
| [2-429] There are at least two alternatives for the trip the next day, either to Valdresflya vandrerhjem (VH) or to Bygdin Fjellhotell.
| |
[2-430] Den siste turen er omtrent en time kortere.
| [2-430] The latter trip is about one hour shorter.
| |
[2-431] De første fem-seks kilometerne er felles.
| [2-431] The first five kilometers or so are in common.
| |
[2-432] Etter å ha krysset Torfinnsdøla på bro, går stien stort sett langs vannkanten på Bygdin hele veien.
| [2-432] After crossing Torfinnsdøla by bridge, the path goes generally along the edge of the water at Bygdin the entire way.
| |
[2-433] Den krysser en del bekker, noen av dem på bro, en av de større er ved Hestevollen.
| [2-433] It does cross a number of brooks, some of them by bridge; one of the larger ones is at Hestevollen.
| |
[2-434] Når du kommer dit, ser du raskt at dette må ha vært et sted hestene trivdes, og den egner seg utmerket for en liten rast for oss mennesker også.
| [2-434] When you arrive here, you will quickly see that this must have been a place that horses enjoyed, and it is an excellent spot to stop for a rest for us humans, as well.
| |
[2-435] Litt før Dyrnesodden deler stien seg.
| [2-435] A little bit before Dymesodden, the path divides.
| |
[2-436] Den til venstre går i jevn stigning og stort sett strak kurs mot Valdresflya VH.
| [2-436] The branch to the left goes up in an even and steady ascent toward Valdresflya VH.
| |
[2-437] Høyre alternativ fortsetter å følge Bygdins bredd fram til Bygdisheim, som dessverre er nedlagt som overnattingssted.
| [2-437] The right alternative continues to follow Bygdin's shoreline to Bygdisheim, which is unfortunately abandoned as a place to spend the night.
| |
[2-438] Der slutter også den egentlige Bygdin, men på grunn av reguleringen fortsetter nå innsjøen helt inn til Bygdin Fjellhotell.
| [2-438] This is the end of the line for Bygdin proper also, but because of regulation, the lake continues all the way to Bygdin Fjellhotell.
| |
[2-439] De siste kilometerne til hotellet må du vandre langs en vei, men den er heldigvis stengt for motorisert ferdsel.
| [2-439] The last few kilometers to the hotel will have to be hiked along a road, but it is fortunately closed to motorized traffic.
| |
[2-440]
| [2-440]
| |
[2-441 |] Bygdin
| [2-441 |] Bygdin
| |
[2-442] Bygdin dekker totalt 46 km2, er 28 km lang og opptil 2 km bred.
| [2-442] Bygdin covers a total of 46 km2, is 28 km long and up to 2 km wide.
| |
[2-443] Den er dermed Jotunheimens største innsjø.
| [2-443] Thus, it is Jotunheimen's largest lake.
| |
[2-444] Navnet har den fått etter sin langstrakte, bøyde form.
| [2-444] It was named for its elongated, curved shape.
| |
[2-445]
| [2-445]
| |
[2-446 |] M/B Bitihorn
| [2-446 |] M/B Bitihorn
| |
[2-447] I 1905, samme år som Nybod ble innviet, kom det passasjerbåt på Bygdin.
| [2-447] In 1905, the same year that Nybod was formally opened, a passenger boat came to Bygdin.
| |
[2-448] Båten var egentlig innkjøpt for å brukes på Tyin, og meningen var å transportere båten først til Bygdin og så over eidet fra Eidsbugarden til Tyin, men det hele tok for lang tid og kostet for mye.
| [2-448] The boat was actually purchased for use on Tyin, and the idea was to transport the boat first to Bygdin and then over the eddy from Eidsbugarden to Tyin, but the process took too long a time and was too expensive.
| |
[2-449] Isteden ombestemte man seg og satte båten i trafikk på Bygdin.
| [2-449] Instead, it was decided to put the boat in traffic on Bygdin Lake.
| |
[2-450] Tyin fikk først motorbåt i 1906.
| [2-450] Tyin got its first motor boat in 1906.
| |
[2-451] Før passasjerbåttrafikken startet, var alternativet å leie robåt og roere for de turistene som ville langs Bygdin uten å måtte gå.
| [2-451] Before passenger boat service began, the alternative was to rent a row boat and rowers for the tourists who wanted to travel the length of Bygdin without having to walk.
| |
[2-452] I 1912 ble dagens båt M/B Bitihorn satt i drift, og etter noen år var den enerådende på Bygdin.
| [2-452] In 1912, the modern-day craft M/B Bitihorn was put in service, and after a few years, it was unsurpassed at Bygdin.
| |
[2-453] Hele sommeren går den fram og tilbake på innsjøen.
| [2-453] All summer long, it makes the round trip on the lake.
| |
[2-454] Takket være båtruta er det mulig å utvide aksjonsradiusen ganske betraktelig når du går i dette området.
| [2-454] Thanks to the boat route, it is possible to expand the activity radius significantly when you hike in this area.
| |
[2-455] Båtturen i seg selv er også en flott opplevelse.
| [2-455] The boat trip in itself is a nice experience.
| |
[2-456] Spesielt Torfinnstindane gjør et imponerende inntrykk nede fra Bygdin.
| [2-456] Especially Torfinnstindane makes a great impression seen from down at Bygdin.
| |
[2-457]
| [2-457]
| |
[2-458 |] Lengder
| [2-458 |] Length
| |
[2-459 |] Torfinnsbu - Fondsbu, 7 t.
| [2-459] Torfinnsbu - Fondsbu, 7 hrs.
| |
[2-460 |] Torfinnsbu - Valdresflya VH, 4 t.
| [2-460] Torfinnsbu - Valdresflya VH, 4 hrs.
| |
[2-461 |] Torfinnsbu - Bygdin Fjellhotell, 3 t.
| [2-461] Torfinnsbu - Bygdin Fjellhotell, 3 hrs.
| |
[2-462]
| [2-462]
| |
[2-463 |] Overnattingssteder
| [2-463 |] Overnight Accommodations
| |
[2-464] Fondsbu, Eidsbugarden, Torfinnsbu, Bygdin Fjellhotell og Valdresflya vandrerhjem (VH).
| [2-464] Fondsbu, Eidsbugarden, Torfinnsbu, Bygdin Fjellhotell and Valdresflya vandrerhjem (VH).
| |
[2-465]
| [2-465]
| |
[2-466 |] Kommunikasjoner
| [2-466 |] Communications
| |
[2-467] Det er bilvei og bussruter til Fondsbu, Eidsbugarden, Valdresflya VH og Bygdin Fjellhotell.
| [2-467] There is an automobile road and bus routes to Fondsbu, Eidsbugarden, Valdresflya VH and Bygdin Fjellhotell.
| |
[2-468] Det er båtrute på Bygdin.
| [2-468] There is a shuttle boat on Bygdin Lake.
| |
[2-469]
| [2-469]
| |
[2-470 |] Villmarkstur i Leirungsdalen
| [2-470 |] Wilderness Trip in Leirungsdalen
| |
[2-471 |] 1 eller flere dager - Tur 2d - gg-ggg
| [2-471 |] 1 or more days - Trip 2d - gg-ggg
| |
[2-472]
| [2-472]
| |
[2-473] Den merkede ruta gjennom den praktfulle Leirungsdalen sør for Gjende er dessverre nedlagt.
| [2-473] The marked route through spectacular Leirungsdalen south of Gjende is unfortunately no longer in use.
| |
[2-474] I Jotunheimen nasjonalpark har den innerste delen av denne dalen fått status som område uten tilrettelegging, og da måtte den gamle merkingen fjernes.
| [2-474] In Jotunheimen National Park, the innermost portion of the valley has been assigned status as an untamed wilderness, and because of that, the markings on the trail had to be removed.
| |
[2-475] Dette innebærer intet ferdselsforbud, men bare at her må fotturistene bruke kart og kompass for å finne fram.
| [2-475] This does not entail a ban on hiking in the area, but means that here hikers must use a map and compass to find their bearings.
| |
[2-476] Turen fra Gjendesheim gjennom dalen og så ned til Torfinnsbu eller Gjendebu gjennom Svartdalen er lang.
| [2-476] The trip from Gjendesheim through the valley and then down to Torfinnsbu or Gjendebu through Svardalen is a long one.
| |
[2-477] Du må regne med å bruke 8-9 timer, men er du i brukbar form, er ikke det noen heksekunst.
| [2-477] You should expect to spend 8-9 hours, but if you are in reasonably good physical shape, this is not difficult to accomplish.
| |
[2-478] Her er det imidlertid dumt å forhaste seg.
| [2-478] It is unwise, however, to hurry.
| |
[2-479] Ta heller med deg telt, overnatt i Leirungsdalen og ta deg en tur eller tre på perleraden av topper som ligger på begge sider av dalen.
| [2-479] Instead, bring a tent, spend the night in Leirungsdalen and take a trip or three to the summits that rise like a string of pearls on both sides of the valley.
| |
[2-480] Første del av ruta fra Gjendesheim er beskrevet i forbindelse med tur 2-e.
| [2-480] The first part of the route from Gjendesheim is described in Tour 2e.
| |
[2-481] For øvrig er den gamle stien tegnet inn på kartet.
| [2-481] In addition, the old trail is marked on the map.
| |
[2-482] Den går forbi Leirungene, tvers over nedre del av Leirungsdalen (det er forresten bro over elva), forbi Svarthammarbua og langs nordsiden av Leirungsåa hele veien opp mot skaret mot Svartdalen.
| [2-482] It goes past Leirungene, straight across the lower portion of Leirungsdalen (and there is a bridge over the river), past Svarthammarbua and along the northern side of Leirungsåa all the way up toward the gorge in the direction of Svartdalen.
| |
[2-483] Et mye brukt alternativ for dem som besøker dalen, er også å parkere på veien over Valdresflya, omtrent ved tallet 51, og så vandre over skaret sør for Rauhamrane og inn i Leirungsdalen.
| [2-483] A much used alternative for those who visit the valley is also to park on the road over Valdresflya, at about the area marked with number 51, and then hike over the ravine south of Rauhamrane and into Leirungsdalen.
| |
[2-484] En utmerket teltplass ligger forresten i utløpet av Steindalen.
| [2-484] There is an excellent tenting site, by the way, in the Steindalen canyon.
| |
[2-485] Under krigen lå tyske alpejegere i leir her inne, og du kan fremdeles se ringmurene etter teltene deres.
| [2-485] During the war, German alpine troops camped here, and you can still see the circular foundations where their tents stood.
| |
[2-486] Samme Steindalen er også et utmerket utgangspunkt for turen opp eggen på Munken og videre innover Kalvåhøgda. | [2-486] Steindalen is also an excellent starting point for the trip up Munken ridge and on through Kalvåhøgda. |