[3-1 |] Skogadalsbøen	[3-1 |] Skogadalsbøen
[3-2 |] Veiløs perle	[3-2 |] Roadless Gem
[3-3] Utladalen, mellom Årdal og Sognefjellet - denne grønne oasen mellom de ville fjellene i Vest-Jotunheimen - har tiltrukket seg folk lenge før vår tid.	[3-3] Utladalen, between Årdal and Sognefjellet - this green oasis between the wilderness mountains of West Jotunheimen - has attracted visitors long before our time.
[3-4] De første fotturpionerene overnattet på setrene øverst i dalen med litt vekslende hell.	[3-4] The first hiking pioneers spent the night in the pasturelands at the top of the valley, with varying degrees of success.
[3-5] «Jotunologen» Emanuel Mohn var full av entusiasme etter at han ble mottatt med rømmekolle kl. 4 om natten av trivelige budeier sommeren 1872, mens Slingsby med følge nok ikke var like overstrømmende da han og to følgesvenner måtte dele en seng da de sommeren 1876 var innom på vei mot sin berømte bestigning av Store Skagastølstind.	[3-5] «Jotunologist» Emanuel Mohn was exuberant after he was received with a feast of sour cream porridge at 4 a.m. in the morning by hospitable dairymaids in the summer of 1872, whereas Slingsby and his companions were not quite as effusive when he and two of his fellow wanderers had to share a bed during the summer of 1876, while on the way to his famous conquering of Store Skagastølstind.
[3-6] Til den nystartede Turistforeningen kom det derfor tidlig forslag om å bygge en hytte i denne frodige fjelldalen.	[3-6] Quite early then, the newly founded Tourist Association received a proposal to build a lodge in the lush mountain valley.
[3-7] Det var imidlertid lettere sagt enn gjort.	[3-7] It was nevertheless more easily said than done.
[3-8] Hvordan de skulle få fram materialene til en så utilgjengelig plass og hvem som skulle bygge, var lenge et åpent spørsmål.	[3-8] How materials were to be brought to such an inaccessible place, and who would be responsible for building, were long-standing open questions.
[3-9] Bare transporten med hest og slede kom til å ta tre vintre, og først sommeren 1888 sto den første turisthytta klar med 12 senger.	[3-9] The transportation alone, by horse drawn sled, would take three winters, and it wasn't until the summer of 1888 that the first tourist lodge with 12 beds was completed.
[3-10] Det viste seg så langtfra å være nok.	[3-10] It proved to be far from sufficient.
[3-11] DNT måtte leie et sel til, og ganske snart måtte de bygge på, og transportene var like tungvinte hver gang.	[3-11] DNT had to rent another house on a mountain farm and had to expand shortly afterwards, and transportation of materials was just as difficult each time.
[3-12] Det kunne i det hele tatt vært skrevet en hel bok om transportene til Skogadalsbøen opp gjennom årene.	[3-12] An entire book could be written about transportation to Skogadalsbøen through the years.
[3-13] Få - om noen - av DNTs hytter har krevd så mye slit for å være forsynt med alt det som trengs for å gi turistene tak over hodet og mat i kroppen.	[3-13] Few - if any - of DNT's lodges have required so much effort to be supplied with all of the things needed to provide shelter and provisions for tourists.
[3-14] Det er først i de siste tiårene at beltevogner og helikoptre har overtatt jobben etter kløvhester og mannemakt.	[3-14] It wasn't until recent decades that tracked vehicles and helicopters took over the job of pack horses and manpower.
[3-15] Like samstemte som de forskjellige bestyrere er når det gjelder å beskrive forferdelige transportforhold, like enige er de om at de tross alt ikke ville vært årene på Skogadalsbøen foruten.	[3-15] To the same degree that various managers agree on the description of terrible transportation conditions, they agree just as much that, despite all, they would not have gone without the years spent at Skogadalsbøen.
[3-16] Hytta øverst i Utladalen er en perle hvor både betjening og gjester trives.	[3-16] The lodge located uppermost in Utladalen is a gem in which both the staff and guests feel comfortable.
[3-17] Grønt og frodig er det rundt hytta, og den ligger staselig til med vid utsikt mot et vell av flotte tinder og topper horisonten rundt.	[3-17] It is green and lush around the lodge, and it is elegantly situated with a panoramic view of a host of fine peaks and summits across the horizon around it.
[3-18] Enten du vil se nærmere på dalens herligheter eller få is og snø under føttene på høye topper, har du her nok å velge blant.	[3-18] Whether you want to take a closer look at the splendors of the valley, or feel the ice and snow underfoot on tall peaks, there is enough here from which to choose.
[3-19 |] Adkomst	[3-19 |] Access
[3-20] Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Fannaråken, Sognefjellhytta, Krossbu, Leirvassbu.	[3-20] There are marked hiking routes to Turtagrø, Fannaråken, Sognefjellhytta, Krossbu, and Leirvassbu.
[3-21] Olavsbu (to ruter, gjennom Raudalen og Skogadalen), Tyinholmen, Fondsbu og Ingjerdbu og Morkabu.	[3-21] Olavsbu (two routes, through Raudalen and Skogadalen), Tyinholmen, Fondsbu, as well as Ingjerdbu and Morkabu.
[3-22]	[3-22]
[3-23 |] Fakta	[3-23 |] Facts
[3-24] Skogadalsbøen ble innviet i 1888.	[3-24] Skogadalsbøen was formally opened in 1888.
[3-25 |] Eier: DNT.	[3-25 |] Owner: DNT.
[3-26 |] Bestyrere: Anne Serine Heggdal og Lars Åge Hilde.	[3-26] Managers: Anne Serine Heggdal and Lars Åge Hilde.
[3-27] Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 834 m o.h., og har totalt 106 senger, inklusive 24 i eget selvbetjeningslosji for bruk utenom sesongene.	[3-27] The lodge is located in Luster municipality in Sogn and Fjordane, 834 meters above sea level, and has a total of106 beds, including 24 in a separate self-service facility for use during off-seasons.
[3-28 |] Tlf. 975 69 094.	[3-28 |] Tel. 975 69 094.
[3-29 |] Web: www.dntoa.no «hytter»	[3-29 |] Web: www.dntoa.no «hytter»
[3-30]	[3-30]
[3-31 |] Ingjerdbu, Morkabu og Vetti	[3-31 |] Ingjerdbu, Morkabu and Vetti
[3-32 |] Trivelige steder i Utladalen	[3-32 |] Pleasant spots in Utladalen
[3-33]	[3-33]
[3-34] Det er vanskelig å vandre gjennom Vettismorki uten å bli fascinert av den spesielle naturen der oppe.	[3-34] It is hard to hike through Vettismorki without being fascinated by the special natural surroundings up here.
[3-35] Høyreiste furutrær og frodig natur er ingen selvfølge 700 meter til værs, og Norges høyeste frie foss er også en opplevelse (se ramme Tur 3a).	[3-35] Towering pine trees and lush vegetation is not to be taken for granted at 700 meters up in the air, and Norway's tallest single waterfall is also an experience (see box Trip 3a).
[3-36] Det er dumt å vandre for raskt gjennom slik natur.	[3-36] It is unwise to hike too rapidly through such surroundings.
[3-37] Det trenger du da heller ikke.	[3-37] Not that you have to do so, however.
[3-38] Det er bygget to små, men prektige selvbetjeningshytter på Vettismorki.	[3-38] Two small but excellent self-service lodges have been built at Vettismorki.
[3-39] Morkabu og Ingjerdbu er reist av folkene på Vetti og drives som selvbetjeningshytter.	[3-39] Morkabu and Ingjerdbu were raised by citizens of Vetti and are operated as self-service lodges.
[3-40] Hyttene er låst med vanlig DNT-lås og utstyrt med et enkelt proviantlager.	[3-40] The facilities are secured with usual DNT locks and are supplied with a store of simple provisions.
[3-41] Selvbetjeningslosjiene er vel og bra, men det er nå fjellgården Vetti nede i selve i Utladalsjuvet som er perlen i dalen.	[3-41] The self-service lodgings are well and good, but it is the mountain farm down in Utladalsjuvet itself that is the pride of the valley.
[3-42] Denne plassen har vært i samme families eie i hvert fall siden 1775, men det er godt mulig at bosetningen på stedet går tilbake til før Svartedauen.	[3-42] This spot has been owned by the same family since at least 1775, but it is possible that settlement here goes back to before the Black Plague.
[3-43] Gården er på nærmere 50 000 mål.	[3-43] The farm consists of almost 20 square miles.
[3-44] Det inkluderer store fjellvidder på begge sider av Utladalen og også den flotte urskogen oppe på Vettismorki.	[3-44] This includes large expanses of mountain plains on both sides of Utladalen as well as the handsome virgin forest up at Vettismorki.
[3-45] Samme året som DNT ble stiftet, i 1868, tok Vetti imot de første turistene, men først da Vetlestova sto klar i 1875, fikk gården status som turiststasjon.	[3-45] During the same year that DNT was founded, in 1868, Vetti hosted its first tourists, but it wasn't until Vetlestova was built in 1875 that the farm was awarded status as a tourist facility.
[3-46] Vetti var lenge en av de viktigste innfallsportene til Jotunheimen, og det gikk ikke an å gå gjennom Utladalen uten å overnatte på Vetti.	[3-46] Vetti was for a long time one of the most important gateways to Jotunheimen, and it was impossible to go through Utladalen without spending the night at Vetti.
[3-47] Før Turtagrø kom i slutten av 1880-årene, var dette utgangspunktet som lå lageligst til for turer i Hurrungane, og flere av eierene på Vetti var mye brukt som fjellførere.	[3-47] Before Turtagrø was built toward the end of the 1880's, this was the most convenient starting point for trips in Hurrungane, and several of the owners of Vetti were often used as mountain guides.
[3-48] Meteorologisk institutt har også benyttet seg flittig av folkene på Vetti - i 101 år har de observert værforholdene.	[3-48] The Norwegian Meteorological Institute has also frequently called on the people of Vetti - for 101 years, they have reported on weather conditions.
[3-49] For noen få år siden ble dessverre turiststasjonen stengt, men heldigvis er det fremdeles kafeteriadrift der om sommeren, slik at det er mulig å komme innendørs og få kjenne litt på atmosfæren på den gamle fjellgården.	[3-49] A few years ago, unfortunately, the tourist facility was closed, but fortunately, there is still a cafeteria in operation during the summertime, so that it is possible to go inside and experience a little of the atmosphere of the old mountain farm.
[3-50]	[3-50]
[3-51 |] Adkomst	[3-51 |] Access
[3-52] Det er vei til Vetti, men den er stengt for biler.	[3-52] There is a road to Vetti, but it is closed to automobile traffic.
[3-53] Det er merkede fotturruter fra Morkabu og Ingjerdbu til Vetti, Skogadalsbøen, Tyinholmen og Slettningsbu.	[3-53] There are marked trails from Morkabu and Ingjerdbu to Vetti, Skogadalsbøen, Tyinholmen and Slettningsbu.
[3-54]	[3-54]
[3-55 |] Fakta	[3-55 |] Facts
[3-56] Vetti gård, ikke overnatting, kafeteriadrift om sommeren.	[3-56] Vetti farm, no overnight accommodations, cafeteria open during the summer.
[3-57] Morkabu ble åpnet i 1985, Ingjerdbu i 1995.	[3-57] Morkabu was opened in 1985, Ingjerdbu in 1995.
[3-58] Hyttene eies og drives av Vetti gård som selvbetjeningshytter.	[3-58] The lodges are owned and operated by Vetti farm as self-service lodgings.
[3-59] Hyttene ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 683 m o.h., og har 4 og 12 senger.	[3-59] The facilities are located in Årdal municipality in Sogn and Fjordane, 683 meters above sea level, and have 4 and 12 beds.
[3-60 |] Tlf.: Vetti: 57 66 30 24.	[3-60] Tel.: Vetti: 57 66 30 24.
[3-61]	[3-61]
[3-62 |] Avdalen og Gravdalen	[3-62 |] Avdalen and Gravdalen
[3-63 |] Fritt, fredelig og fraflyttet	[3-63 |] Unrestricted, Peaceful and Abandoned
[3-64] Gården Avdalen i Utladalen ligger bare et par kilometer fra Hjelle, men stien til gårds var tidligere så vanskelig å følge at det bare var mulig om sommeren.	[3-64] The Avdalen farm in Utladalen lies only a couple of kilometers from Hjelle, but the path to the farm was earlier so difficult to follow that it was only possible in the summertime.
[3-65] Når det var snø og is i dalsidene, var det vanligvis for farlig å ta seg fram, så folkene på gården måtte være helt selvhjulpne i flere måneder i strekk.	[3-65] When there was snow and ice on the hillside, it normally was too dangerous to climb, so that the people at the farm had to be self-sufficient for several months at a stretch.
[3-66] Også her er historien noe dunkel, men Avdalen gård nevnes på 1600-tallet, og en antar at det var folk fra Luster som først ryddet seg støl her oppe, det forteller sitt om adkomstmulighetene nede fra dalen like ved.	[3-66] History here is also a little spotty, but Avdalen farm is mentioned in the 1600's, and it is assumed that it was people from Luster who first cleared the pastureland up here; this is revealing about the accessibility from down in the valley nearby.
[3-67] Lærdalspresten Ulrik Fredrik Bøyesen var lettere sjokkskadet over veien til gårds etter at han var på besøk i Utladalen i 1818, og skrev en lang epistel om dette i et magasin:	[3-67] Lærdal pastor Ulrik Fredrik Bøyesen was mildly shocked by the road to the farm after a visit to Utladalen in 1818, and wrote a long treatise about it in a magazine:
[3-68] «Agrene ligge saa gyselig bratte og saa aldeles i Nærheden af de rædsomme Stuup, at ingen Uvant engang vover sig derhen.»	[3-68] «The fields were so dreadfully steep and so utterly close to the frightful cliffs, that no unaccustomed soul dared to venture there.»
[3-69] Gårdens beliggenhet gjør nok like stort inntrykk på dagens besøkende, men etter at veien kom gjennom dalbunnen, er det adskillig lettere å komme til gards.	[3-69] The farm's location probably does not make the same impression on visitors today, but after the road was built on the valley floor, it is considerably easier to get to the farm.
[3-70] Et par hundre høydemetre langs en god sti, og så er man oppe.	[3-70] A couple hundred meters along a good path brings one up.
[3-71] Underveis passerer stien forresten det nedlagte bruket Hagaberg, som en gang i tiden var husmannsplass under Avdalen.	[3-71] Along the way, the path passes the abandoned Hagaberg farmstead, which at one time was a smallholding under Avdalen farm.
[3-72] Det ble forlatt i 1950-årene.	[3-72] It was abandoned in the 1950's.
[3-73] Oppe på Avdalen gård er det derimot liv og virksomhet.	[3-73] Up at Avdalen farm, however, there is still life and activity.
[3-74] Også denne ble fraflyttet i 1959, men driftige årdøler har i de siste årene restaurert store deler av gårdsanlegget, slik at det er mulig å få både mat og losji for turister som kommer innom om sommeren.	[3-74] This likewise was abandoned in 1959, but industrious citizens of Årdal have restored large portions of the farm during recent years, so that it is possible for tourists who drop by during the summer to get both room and board.
[3-75] Avdalen har også et selvbetjeningslosji som kan brukes hele året.	[3-75] Avdalen also has a self-service lodging that may be used all year round.
[3-76] Fra den restaurerte fjellgården fortsetter stien blant annet til den ubetjente hytta Gravdalen.	[3-76] From the restored mountain farm, the path continues to, among other places, the unstaffed Gravdal lodge.
[3-77] Det er en gammel seter under Avdalen, som er restaurert av Årdal turlag.	[3-77] This is an old mountain smallholding under Avdalen that has been restored by Årdal Hiking Association.
[3-78] Gravdalen ligger praktfullt til over skoggrensen.	[3-78] Gravdalen is splendidly located above the tree line.
[3-79] Der oppe fra er det om mulig enda flottere rundskue mot Utladalen og fjellene på østsiden av dalen enn nede fra modergården.	[3-79] From up here there is, if possible, a finer panorama out toward Utladalen and the mountains on the eastern side of the valley than the one seen from down at the main farm.
[3-80] Synd bare at så få fotturister kjenner til denne perlen.	[3-80] It is unfortunate that so few hikers know about this gem.
[3-81]	[3-81]
[3-82 |] Adkomst	[3-82 |] Access
[3-83] Det er merket fotturruter til Avdalen og Gravdalen fra Hjelle, Vetti og Stølsmaradalen.	[3-83] There are marked hiking trails to Avdalen and Gravdalen from Hjelle, Vetti and Stølsmaradalen.
[3-84]	[3-84]
[3-85 |] Fakta	[3-85 |] Facts
[3-86] Avdalen gård har vært turisthytte siden 1991.	[3-86] Avdalen farm has been a tourist lodge since 1991.
[3-87] Hytta leies av Årdal turlag og drives som betjent turisthytte deler av sommeren.	[3-87] The lodge is rented by Årdal Hiking Association and is operated as a staffed tourist facility for part of the summer.
[3-88] Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 380 m o.h., og har 6 senger i selvbetjeningslosjiet.	[3-88] The lodge is located in Årdal municipality in Sogn and Fjordane, 380 meters above sea level, and has 6 beds in the self-service annex.
[3-89]	[3-89]
[3-90] Gravdalen ble innviet i 1975.	[3-90] Gravdalen was formally opened in 1975.
[3-91] Årdal Turlag driver den ubetjente hytta.	[3-91] Årdal Hiking Association operates the unstaffed lodge.
[3-92] Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 840 m o.h., og har 2 senger.	[3-92] The lodge is located in Årdal municipality in Sogn and Fjordane, 840 meters above sea level, and has two beds.
[3-93]	[3-93]
[3-94 |] Skagastølsbu og Stølsmaradalen	[3-94 |] Skagastølsbu and Stølsmaradalen
[3-95 |] Særpregede og spennende	[3-95 |] Distinctive and Exciting
[3-96]	[3-96]
[3-97] Fortsetter du nordover Utladalen fra Avdalen, kommer du til idylliske Stølsmaradalen.	[3-97] When you continue north in Utaladelen from Avdalen, you will come to idyllic Stølsmaradalen.
[3-98] Stedet byr på fri sikt mot Stølsnostind og har et trivelig setermiljø.	[3-98] The site offers an open view toward Stølsnostind and has a pleasant pastureland atmosphere.
[3-99] Stølsmaradalen var tidligere en del av gården Vettis eiendom, og ble i 1787 solgt av Jørgen A. Vetti til Tomas Hallvardson Midthun og Jon Melheim for at de skulle få seg seter.	[3-99] Stølsmaradalen was earlier a part of Vetti farm's property and was sold in 1787 by Jørgen A. Vetti to Tomas Hallvardson Midthun and Jon Melheim as a mountain farm.
[3-100] Antagelig hadde det ikke vært slik virksomhet her før dette.	[3-100] There had probably not been this kind of activity here before.
[3-101] Stølen var i bruk til 1940.	[3-101] The mountain farm was in use from 1940 to 1975.
[3-102] I 1975 leide Turistforeningen to av selene og pusset dem opp.	[3-102] The Tourist Association rented two of the farm buildings and renovated them.
[3-103] De få som finner veien hit, kan knapt få fullrost stedet nok i gjesteboka, selv om hytta ikke er utstyrt med mat.	[3-103] The few hikers who find their way here are scarcely able to praise the place enough in the guest book, even though the cabin is not supplied with provisions.
[3-104] Stopp gjerne over en dag og ta turen ned til Stølsmaradalsfossen - fra toppen derfra kan en blant annet se de flotte vannstrengene i Fleskedalsfossen og Vettisfossen.	[3-104] Stop for a day and take the trip down to Stølsmaradal waterfall - from its summit, one can see, among other things, the beautiful cascades of water from the Fleskedal and Vetti waterfalls.
[3-105] Stølsmaradalen er også et glimrende utgangspunkt for turer i Hurrungane, selv om den ikke slår sin nabo i nordvest, Skagastølsbu.	[3-105] Stølsmaradalen is also an excellent starting point for trips to Hurrungane, even though this can't beat its neighbor in the northwest, Skagastølsbu.
[3-106] Ruta dit er ikke merket, men bruk kart og kompass, så finner du nok fram.	[3-106] The route there is unmarked, but if you use a map and a compass, you will find your way there.
[3-107] På Skagastølsbu er det ikke mye idyll.	[3-107] The conditions at Skagastølsbu are less than idyllic.
[3-108] Hytta ligger meget værhardt til oppe på bandet mellom Midtmaradalen og Skagastølsdalen.	[3-108] The lodge is very exposed to the elements up on the strip between Midtmaradalen and Skagastølsdalen.
[3-109] Den ble bygget der i 1890 for å ligge trygt for skred og for å være et godt utgangspunkt for klatring i området.	[3-109] It was built here in 1890 as a shelter from avalanches and as a good starting point for mountain climbing in the area.
[3-110] Den luftige beliggenheten har gledet generasjoner med norske klatrere og vandrere, men bekymret dem som eier den.	[3-110] The breezy location has been a joy for generations of Norwegian climbers and hikers, but a cause of worry for its owners.
[3-111] Allerede den første vinteren blåste hytta ned.	[3-111] Already during the first winter, the lodge was blown down by gales.
[3-112] Det var tydelig at 1758 værharde meter over havet krevde mer solide bygningsmaterialer enn tre.	[3-112] It was obvious that at 1758 windblown meters above sea level, stronger materials than wood were required.
[3-113] En ny hytte, denne gang i stein, sto ferdig i 1894.	[3-113] A new lodge, this time built of stone, was completed in 1894.
[3-114] Den har stått siden, men fordi den er rå og fuktig, har det vært nødvendig å totalrenovere hytta flere ganger.	[3-114] It has stood there ever since, but because of raw and humid conditions, it has been necessary to completely renovate the lodge several times.
[3-115] Med sin unike beliggenhet er hytta et glimrende utgangspunkt for klatreturer både på Skagastølsryggen og Dyrehaugsryggen.	[3-115] With its unique location, the lodge is a perfect starting point for climbing outings on both Skagastølsryggen and Dyrehaugsryggen.
[3-116] For de mer erfarne fotturistene er det også et «must» å ha vært oppom «hytta på bandet».	[3-116] For the more experienced hikers, it is also a «must» to have been up to the «lodge on the strip».
[3-117] Turen fra Turtagrø opp Skagastølsdalen, over breen og opp på bandet er storslagen, men krever kunnskap om brevandring.	[3-117] The trip from Turtagrø up Skagastølsdalen, across the glacier and up onto the strip is magnificent, but requires knowledge about glacier hiking.
[3-118]	[3-118]
[3-119 |] Adkomst	[3-119 |] Access
[3-120] Det er ikke merkede ruter til Skagastølsbu.	[3-120] There are no marked routes to Skagastølsbu.
[3-121] Stølsmaradalen har merkede ruter til Avdalen og Vetti.	[3-121] Stølsmaradalen has marked routes to Avdalen and Vetti.
[3-122]	[3-122]
[3-123 |] Fakta	[3-123 |] Facts
[3-124] Skagastølsbu ble reist første gang i 1890, første steinbu i 1894.	[3-124] Skagastølsbu was first raised in 1890, the first stone lodge in 1894.
[3-125 |] Eier: DNT.	[3-125] Owner: DNT.
[3-126] Hytta er ubetjent.	[3-126] The lodge is unstaffed.
[3-127] Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 1758 m o.h., og har 6 senger.	[3-127] The lodge is located in Årdal municipality in Sogn and Fjordane, 1758 meters above sea level, and has 6 beds.
[3-128]	[3-128]
[3-129] Stølsmaradalen ble innviet i 1975.	[3-129] Stølsmaradalen was officially opened in 1975.
[3-130] DNT leier to sel og driver dem som ubetjent hytte.	[3-130] DNT rents to buildings and operates them as unstaffed lodgings.
[3-131] Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 849 m o.h., og har 4 senger.	[3-131] The lodge is located in Årdal municipality in Sogn and Fjordane, 849 meters above sea level, and has 4 beds.
[3-132]	[3-132]
[3-133 |] Leirvassbu	[3-133 |] Leirvassbu
[3-134 |] Fra steinbu til høyfjellshotell	[3-134 |] From Stone Cabin to Mountain Hotel
[3-135] Emanuel Mohn, en av våre største fjellpionerer, var også initiativtaker når det gjelder Leirvassbu.	[3-135] Emanuel Mohn, one of our greatest mountain pioneers, was also one of the originators of Leivassbu.
[3-136] I DNTs årbok for 1873 foreslo han at foreningen satte opp en enkel steinbu der Visdalen, Leirdalen og Gravdalen møtes.	[3-136] In DNT's yearbook for 1873, he suggested that the association set up a simple stone cabin at the point where Visdalen, Leirdalen and Gravdalen meet.
[3-137] Det tok bare to år å realisere prosjektet, så byggesaksbehandling og langtidsplaner gikk nok adskillig raskere den gang enn i dag, både i DNT og andre steder.	[3-137] It took only two years for the project to be realized, so that building application processing and long-term planning then went considerably faster than today, both in DNT and other places.
[3-138] I lengden var ikke en enkel steinbu ved Leirvannet tilstrekkelig for å huse den økende skare av fjellvandrere som etter hvert ønsket å se denne delen av Jotunheimen.	[3-138] In the long run, a simple stone cabin at Leirvannet proved insufficient to house the increasing number of mountain wanderers who gradually came to see this part of Jotunheimen.
[3-139] Amund Elveseter, en av eierne nede på Ytterdalssetrene, så behovet og flyttet sitt hus lenger opp i dalen.	[3-139] Amund Elveseter, one of the owners down at Ytterdalssetrene, recognized the demand and moved his house further up in the valley.
[3-140] Han fikk støtte fra DNT til transport og utvidelser, og i 1887 kunne han og kona Anne ta imot oppe på Slethamn, fem kilometer fra Leirvann.	[3-140] He was given financial support from DNT for transportation and expansion, and in 1887, he and his wife Anne were able to begin hosting guests up in Slethamn, five kilometers from Leirvann.
[3-141] Det ble raskt en populær turisthytte.	[3-141] It rapidly became a popular tourist lodge.
[3-142] Amund døde i 1904, og noe av det siste han fikk oppleve var dessverre et skred som la hytta flatt med bakken.	[3-142] Amund died in 1904, and one of the last events he experienced was the unfortunate avalanche that razed the lodge to the ground.
[3-143] Heldigvis var sønnen Rasmus også en drivandes kar, han flyttet turisthytta nok en gang.	[3-143] Fortunately, his son Rasmus was also an industrious lad; he moved the tourist lodge again.
[3-144] Denne gangen ble tomta den som så mange turister opp gjennom årene har skrytt av som Jotunheimens flotteste - ved foten av Kyrkja og bredden av Leirvannet.	[3-144] This time, the building site became the one that so many tourists up through the years have lauded as Jotunheimen's finest - at the foot of Kyrkja and on the shores of Leivannet.
[3-145] Den nye Leirvassbu sto klar i 1906.	[3-145] The new Leirvassbu was completed in 1906.
[3-146] Historien videre er - som for de fleste hyttene i Jotunheimen - ombygginger og utvidelser, først i regi av Rasmus og kona Magnhild, og så etter hvert med sønnen Åmund og kona Jessie som drivkrefter.	[3-146] The continued story - as for most of the lodges in Jotunheimen - is a tale of renovation and expansion, first through the efforts of Rasmus and his wife Magnhild, and then later by son Åmund and his wife Jessie as driving forces.
[3-147] De utviklet hjemgården Elveseter nede i Bøverdalen, til å bli en skikkelig perle, samtidig som de utvidet Leirvassbu til dagens hotellstandard, skaffet strøm og telefon, og bygget vei.	[3-147] They developed their homestead of Elveseter down in Bøverdalen into a veritable treasure, while at the same time upgrading Leirvassbu to modern hotel standards, installing electricity and telephone service, and building a road.
[3-148] Å drive både Elveseter og Leirvassbu ble imidlertid i meste laget, og Åmund har i mange år leid bort Leirvassbu til andre dyktige folk.	[3-148] The business of operating both Elveseter and Leirvassbu, however, became a too much, and Åmund has for many years subleased Leirvassbu to other skillful people.
[3-149] De har klart å bevare det trivelige miljøet på stedet som har så mye å by fjellvandrere og høyfjellsskiløpere.	[3-149] They have managed to preserve the pleasant environment of the establishment that has so much to offer mountain hikers and alpine skiers.
[3-150] Og den første steinbua som DNT bygget - den finner du nyrestaurert i bakken like nedenfor dagens moderne turisthytte.	[3-150] In addition, the first stone cabin that DNT built is to be found newly restored on the hill just below the modern tourist lodge.
[3-151]	[3-151]
[3-152 |] Adkomst	[3-152 |] Access
[3-153] Det er bilvei til hytta.	[3-153] There is an automobile road to the lodge.
[3-154]	[3-154]
[3-155 |] Fakta	[3-155 |] Facts
[3-156] Leirvassbu ble bygget som steinbu i 1875 av DNT.	[3-156] Leirvassbu was built as a stone cabin in 1875 by DNT.
[3-157] Første turisthytte kom i 1906.	[3-157] The first tourist lodge was completed in 1906.
[3-158 |] Eier: Åmund Elveseter.	[3-158 |] Owner: Åmund Elveseter.
[3-159 |] Bestyrere: Magny Hilde og Bjørn Bjørgen.	[3-159] Managers: Magny Hilde and Bjørn Bjørgen.
[3-160] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1405 m o.h., og har 190 senger.	[3-160 |] The lodge is located in Lom municipality in Oppland, 1405 meters above sea level, and has 190 beds.
[3-161 |] Tlf: 61 21 29 32.	[3-161 |] Tel.: 61 21 29 32.
[3-162 |] E-post: lvassbu@online.no	[3-162] E-mail: lvassbu@online.no
[3-163]	[3-163]
[3-164 |] Fannaråken	[3-164 |] Fannaråken
[3-165 |] Norges høyest beliggende turisthytte	[3-165 |] Norway's Highest-elevated Tourist Lodge
[3-166]	[3-166]
[3-167] Som en mektig vokter over den århundregamle trafikken langs ferdselsveien over Sognefjellet strekker Fannaråken seg bred og dyster, som oftest dekket av skodde.	[3-167] Like a mighty guardian above the century-old traveled road across Sognefjellet, Fannaråken sprawls out, broad and somber and most often veiled in fog.
[3-168] En taus advarsel om storm og uvær.	[3-168] A mute warning of stormy, bad weather.
[3-169] Men av og til er toppen lokkende, lys og fager.	[3-169] But from time to time, the summit is tempting, light and fair.
[3-170] Da ser man at dette er en av de stortoppene i Jotunheimen som er lettest tilgjengelig.	[3-170] At such times, one concludes that this is one of the great peaks of Jotunheimen that is most easily accessible.
[3-171] Kommer man seg opp, vil man også oppdage at Fannaråken er et av de flotteste utkikkspunktene i Norge, om man er heldig med været.	[3-171] Having once reached the summit, one will discover that Fannaråken is one of the finest vantage points in Norway, under good weather conditions.
[3-172] Hurrunganes tinderekker ligger så nær at man nesten er fristet til å ta på dem.	[3-172] Hurrungane's row of peaks is so close by that one is almost tempted to reach out and touch them.
[3-173] Oversikten over Smørstabbreen i øst er nesten total.	[3-173] The panorama toward Smørstabbreen to the east is practically full.
[3-174] I Breheimen i vest ser man store deler av den imponerende Jostedalsbreen og hele tinderekka opp til Holåtinder og Hestbrepigger lengst oppe i nord.	[3-174] In Breheimen to the west, one sees large portions of the impressive Jostedal glacier and the entire row of peaks as far as Holåtinder and Hestbrepigger farthest up in the north.
[3-175] Allerede i 1926 satte Værvarslinga på Vestlandet opp et observatorium helt oppe på toppen av Fannaråken, og stasjonerte to værobservatører der hele året.	[3-175] Already in 1926, the Meteorological Institute's Western Norway division erected an observatory on the summit of Fannaråken and stationed two weather observers there all year round.
[3-176] De ønsket et høytliggende utkikkssted hvor man kunne se uværene som kom inn fra vest tidligst mulig for å kunne varsle dem videre.	[3-176] They wanted an elevated outlook post where one could see the storms coming in from the west as early as possible in order to forecast them.
[3-177] Det var et tøft liv, med mye dårlig vær og en kontinuerlig kamp mot is, snø og fuktighet nesten hele året.	[3-177] It was a tough existence, with a lot of stormy weather and a perpetual battle with ice, snow and dampness almost year round.
[3-178] Når været slo seg vrangt for alvor, var det neppe mulig å bevege seg på utsiden i det hele tatt.	[3-178] In times when the weather was seriously stormy, it was hardly possible to go outdoors at all.
[3-179] DNT hadde bidratt med et beløp til byggingen av stasjonen, og turistene fikk disponere et rom i observatoriet.	[3-179] DNT had contributed a sum of money to the building of the station, and tourists were able to use one room in the observatory.
[3-180] Det rommet ble raskt for lite, og i 1934 sto den første turisthytta ferdig etter en imponerende fraktjobb, hvor både kløvhest, vinsj, løypestreng og bæring trengtes for å få opp de tretti tonnene som trengtes for å bygge 12 senger, oppholdsrom og kjøkken 2068 meter over havet.	[3-180] The room quickly became too small, and in 1934, the first tourist lodge was completed after an impressive work of logistics, in which pack horses, winches, cables and carrying were needed to bring up the thirty tons of materials needed to build 12 beds, day room and a kitchen 2068 meters above sea level.
[3-181] Hytta er siden utvidet og modernisert en rekke ganger, og er i dag et meget populært turmål enten man vil overnatte eller ikke.	[3-181] The lodge has since been expanded and modernized a number of times and is today a very popular hiking destination, whether one wants to spend the night or not.
[3-182]	[3-182]
[3-183 |] Adkomst	[3-183 |] Access
[3-184] Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Sognefjellet og Skogadalsbøen.	[3-184] There are marked hiking trails to Turtagrø, Sognefjellet and Skogadalsbøen.
[3-185]	[3-185]
[3-186 |] Fakta	[3-186 |] Facts
[3-187] Fannaråkhytta har tatt imot turister siden 1926.	[3-187] Fannaråkhytta has hosted tourists since 1926.
[3-188 |] Eier: DNT OA.	[3-188 |] Owner: DNT OA.
[3-189] Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 2068 m o.h., og har 36 senger.	[3-189] The lodge is located in Luster municipality in Sogn and Fjordane, 2068 meters above sea level, and has 36 beds.
[3-190 |] Tlf: 941 35 993.	[3-190 |] Tel. : 941 35 993.
[3-191 |] Web: www.dntoa.no «hytter»	[3-191 |] Web: www.dntoa.no «hytter»
[3-192]	[3-192]
[3-193 |] Turtagrø Klatrernes hotell	[3-193 |] Turtagrø Klatrernes hotell
[3-194 |] Adkomst	[3-194 |] Access
[3-195] Sognefjellsveien går forbi hotellet.	[3-195] The Sognefjell road goes past the hotel.
[3-196] Det er merkede fotturruter til Fannaråken, Skagastølsbu og Stølsdalen.	[3-196] There are marked hiking trails to Fannaråken, Skagastølsbu and Stølsdalen.
[3-197] Veien over Sognefjellet er stengt om vinteren, men det brøytes vanligvis opp til Turtagrø.	[3-197] The road over Sognefjellet is closed during the winter, but it is normally snow-plowed as far as Turtagrø.
[3-198]	[3-198]
[3-199 |] Fakta	[3-199 |] Facts
[3-200] Turtagrø ble bygget i 1888.	[3-200] Turtagrø was built in 1888.
[3-201] Hotellet eies og drives av Ole Berge Drægni.	[3-201] The hotel is owned and operated by Ole Berge Drægni.
[3-202] Hotellet ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 884 m o.h., og har 80 senger.	[3-202] The hotel is located in Luster municipality in Sogn and Fjordane, 884 meters above sea level, and has 80 beds.
[3-203 |] Tlf: 57 68 61 16.	[3-203 |] Tel. : 57 68 61 16.
[3-204 |] E-post: turtagro@online.no	[3-204 |] E-mail: turtagro@online.no
[3-205 |] Web: www.skjolden-com/bylus/turtagro.html	[3-205 |] Web: www.skjolden-com/bylus/turtagro.html
[3-206]	[3-206]
[3-207 |] Olavsbu Se omtale i hefte 2	[3-207 |] Olavsbu See description in pamphlet 2
[3-208 |] Adkomst	[3-208 |] Access
[3-209] Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Leirvassbu, Skogadalsbøen, Eidsbugarden og Fondsbu.	[3-209] There are marked hiking trails to Gjendebu, Leirvassbu, Skogadalsbøen, Eidsbugarden and Fondsbu.
[3-210]	[3-210]
[3-211 |] Fakta	[3-211 |] Facts
[3-212] Olavsbu selvbetjeningshytte ble innviet i 1952.	[3-212] Olavsbu self-service lodge was formally opened in 1952.
[3-213 |] Eier: DNT OA.	[3-213] Owner: DNT OA.
[3-214] Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1440 m o.h., og har 40 senger.	[3-214] The lodge is located in Luster municipality in Sogn and Fjordane, 1440 meters above sea level, and has 40 beds.
[3-215 |] Tlf: Nei.	[3-215 |] Tel. : None.
[3-216 |] Web: www.dntoa.no «hytter»	[3-216 |] Web: www.dntoa.no «hytter»
[3-217]	[3-217]
[3-218 |] Stølsdalen Se omtale i hefte 4	[3-218 |] Stølsdalen See description in pamphlet 4
[3-219 |] Adkomst	[3-219 |] Access
[3-220] Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Fortundalen, Nørdstedalseter og Herva ved Skålavatnet.	[3-220] There are marked hiking trails to Turtagrø, Fortundalen, Nørdstedalseter and Herva at Skålavatnet.
[3-221]	[3-221]
[3-222 |] Fakta	[3-222 |] Facts
[3-223] Stølsdalen ble bygget i 1991 og drives som selvbetjeningshytte.	[3-223] Stølsdalen was built in 1991 and is operated as a self-service lodge.
[3-224 |] Eier: DNT OA.	[3-224] Owner: DNT OA.
[3-225 |] Ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1040 m o.h., og har 8 senger.	[3-225] Located in Luster municipality in Sogn and Fjordane, 1040 meters above sea level, and has 8 beds.
[3-226 |] Tlf: Nei.	[3-226 |] Tel. : None.
[3-227 |] Web: www.dntoa.no «hytter»	[3-227 |] Web: www.dntoa.no «hytter»
[3-228]	[3-228]
[3-229 |] Krossbu Se omtale i hefte 4	[3-229 |] Krossbu See description in pamphlet 4
[3-230]	[3-230]
[3-231 |] Adkomst	[3-231 |] Access
[3-232] Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter.	[3-232] The Sognefjell road goes past the lodge, where there are regularly scheduled bus stops.
[3-233] Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring).	[3-233] There are marked hiking trails to Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (w/ guided glacier trips), Skogadalsbøen and Fannaråken (w/ guided glacier trips).
[3-234]	[3-234]
[3-235 |] Fakta	[3-235 |] Facts
[3-236] Krossbu turiststasjon startet opp i 1902.	[3-236] Krossbu Tourist Facility began operation in 1902.
[3-237 |] Eiere: Torill og Kåre Vole.	[3-237 |] Owners: Torill and Kåre Vole.
[3-238] Krossbu turiststasjon ligger i Lom kommune i Oppland, 1260 m o.h., og har 85 senger.	[3-238] Krossbu Tourist Facility is located in Lom municipality in Oppland, 1260 meters above sea level, and has 85 beds.
[3-239 |] Tlf: 61 21 29 22.	[3-239] Tel. : 61 21 29 22.
[3-240]	[3-240]
[3-241 |] Eidsbugarden	[3-241 |] Eidsbugarden
[3-242] Se omtale i hefte 2	[3-242 |] See description in pamphlet 2
[3-243 |] Adkomst	[3-243 |] Access
[3-244] Det er bilvei til hotellet og båtrute over Bygdin.	[3-244] There is an automobile road to the hotel and shuttle boat routes over Bygdin.
[3-245] Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen og Yksendalsbu.	[3-245] There are marked hiking trails to Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen and Yksendalsbu.
[3-246]	[3-246]
[3-247 |] Fakta	[3-247 |] Facts
[3-248] Vinjestova, forløperen for Eidsbugarden hotell, ble åpnet i 1868.	[3-248] Vinjestova, the forerunner of Eidsbugarden Hotel, was opened in 1868.
[3-249 |] Eier: Hans Martin Skagen.	[3-249] Owner: Hans Martin Skagen.
[3-250 |] Bestyrer: Leif Skagen.	[3-250] Manager: Leif Skagen.
[3-251] Hotellet ligger i Vang kommune i Oppland, 1060 m o.h., og har 50 senger.	[3-251] The hotel is located in Vang municipality in Oppland, 1060 meters above sea level, and has 50 beds.
[3-252 |] Tlf: 61 36 77 14.	[3-252 |] Tel. : 61 36 77 14.
[3-253 |] E-post: ocdahl@online.no	[3-253 |] E-mail: ocdahl@online.no
[3-254]	[3-254]
[3-255 |] Sognefjellhytta	[3-255 |] Sognefjellhytta
[3-256] Se omtale i hefte 4	[3-256 |] See description in pamphlet 4
[3-257 |] Adkomst	[3-257 |] Access
[3-258] Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter.	[3-258] The Sognefjell road goes past the lodge, where there are bus stops.
[3-259] Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring).	[3-259] There are marked hiking trails to Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (w/ guided glacier trips), Skogadalsbøen and Fannaråken (w/ guided glacier trips).
[3-260]	[3-260]
[3-261 |] Fakta:	[3-261 |] Facts:
[3-262] Sognefjellhytta ble åpnet i 1947.	[3-262] Sognefjellhytta was opened in 1947.
[3-263 |] Eier: Anne Tove Mundhjeld og Arnfinn Jensen.	[3-263] Owner: Anne Tove Mundhjeld and Arnfinn Jensen.
[3-264] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1415 m o.h., og har 90 senger.	[3-264] The lodge is located in Lom municipality in Oppland, 1415 meters above sea level, and has 90 beds.
[3-265 |] Tlf: 61 21 29 34.	[3-265 |] Tel. : 61 21 29 34.
[3-266 |] E-post: sognefjellet@sensewave.com	[3-266 |] E-mail: sognefjellet@sensewave.com
[3-267 |] Web: www.sognefjellet.com	[3-267 |] Web: www.sognefjellet.com
[3-268]	[3-268]
[3-269 |] Tyinholmen høyfjellstuer	[3-269 |] Tyinholmen høyfjellstuer
[3-270 |] Adkomst	[3-270 |] Access
[3-271 |] Bilvei forbi stedet.	[3-271] Automobile road past the facility.
[3-272] Merkede fotturruter til Skogadalsbøen, Vettismorki og Slettningsbu.	[3-272] Marked hiking trails to Skogadalsbøen, Vettismorki and Slettningsbu.
[3-273]	[3-273]
[3-274 |] Fakta	[3-274 |] Facts
[3-275 |] Tyinholmen høyfjellstuer har tatt imot turister siden 1893.	[3-275] Tyinholmen høyfjellstuer has hosted tourists since 1893.
[3-276 |] Eier: Inger Sagstuen og Erling Olsen.	[3-276] Owners: Inger Sagstuen and Erling Olsen.
[3-277] Stedet ligger i Vang kommune i Oppland, 1080 m o.h., og har 65 senger.	[3-277] The place is located in Vang municipality in Oppland, 1080 meters above sea level, and has 65 beds.
[3-278 |] Tlf.: 61 36 78 88.	[3-278] Tel. : 61 36 78 88.
[3-279]	[3-279]
[3-280 |] Gjendebu Se omtale i hefte 1	[3-280 |] Gjendebu See description in pamphlet 1
[3-281 |] Adkomst	[3-281 |] Access
[3-282] Det går rutebåt på Gjende hele sommeren, og det er merkede fotturruter til Memurubu, Leirvassbu, Spiterstulen, Olavsbu, Fondsbu og Torfinnsbu.	[3-282] Shuttle boats serve Gjende all summer long, and there are marked hiking trails to Memurubu, Leirvassbu, Spiterstulen, Olavsbu, Fondsbu and Torfinnsbu.
[3-283]	[3-283]
[3-284 |] Fakta	[3-284 |] Facts
[3-285] Gjendebu ble innviet i 1871.	[3-285] Gjendebu was formally opened in 1871.
[3-286 |] Eier: DNT OA.	[3-286] Owner: DNT OA.
[3-287 |] Bestyrere: Aase og Håkon Dalen.	[3-287] Managers: Aase and Håkon Dalen.
[3-288] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 990 m o.h., og har 119 senger, inkludert 34 senger i selvbetjeningslosjiet.	[3-288] The lodge is located in Lom municipality in Oppland, 990 meters above sea level, and has 119 beds, including 34 beds in the self-service annex.
[3-289 |] Tlf: 61 23 89 44.	[3-289 |] Tel.: 61 23 89 44.
[3-290 |] Web: www.dntoa.no «hytter»	[3-290 |] Web: www.dntoa.no «hytter»
[3-291]	[3-291]
[3-292 |] Fondsbu Se omtale i hefte 2	[3-292 |] Fondsbu See description in pamphlet 2
[3-293 |] Adkomst	[3-293 |] Access
[3-294] Det er bilvei til Fondsbu og båtrute over Bygdin.	[3-294] There is an automobile road to Fondsbu and a shuttle boat over Bygdin.
[3-295] Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen og Yksendalsbu.	[3-295] There are marked hiking trails to Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen and Yksendalsbu.
[3-296 |] Fakta	[3-296 |] Facts
[3-297] Fondsbu turisthytte ble åpnet i 1993.	[3-297] Fondsbu turisthytte was opened in 1993.
[3-298 |] Eier: Fondsfinans AS.	[3-298 |] Owner: Fondsfinans AS.
[3-299 |] Bestyrere: DNT OA v/Nina Schreiber og Helge Lindstad.	[3-299 |] Managers: DNT OA c/o Nina Schreiber and Helge Lindstad.
[3-300] Hytta ligger i Vang kommune i Oppland, 1065 m o.h., og har 90 senger.	[3-300] The lodge is located in Vang municipality in Oppland, 1065 meters above sea level, and has 90 beds.
[3-301 |] Tlf: 970 74 218.	[3-301 |] Tel.: 970 74 218.
[3-302 |] Web: www.dntoa.no «hytter»	[3-302 |] Web: www.dntoa.no «hytter»
[3-303 |] Web: www.eidsbugarden.com	[3-303 |] Web: www.eidsbugarden.com
[3-304]	[3-304]
[3-305 |] Utladalen på langs	[3-305 |] Utladalen Lengthwise
[3-306 |] Tur 3a - 3-4 dager - gg	[3-306 |] Trip 3a - 3-4 days - gg
[3-307] Skal du bare besøke én dal i Jotunheimen, vil jeg foreslå at du velger Utladalen og starter på Fannaråken.	[3-307] If you want to visit only one valley in Jotunheimen, I would suggest that you choose Utladalen and begin at Fannaråken.
[3-308] Da får du oppleve et tverrsnitt av hva fjellområdet har å by på.	[3-308] This will allow you to experience a cross section of what the mountain area has to offer.
[3-309 |] 1. Turtagrø til Fannaråken	[3-309 |] 1. Turtagrø to Fannaråken
[3-310] De fleste av dem som besøker Utladalen, starter fra Øvre Årdal og Hjelle og tar turen oppover dalen, men jeg holder en knapp på å starte fra nord og vandre nedover (riktignok med noen få unntak).	[3-310] The majority of people who visit Utladalen begin from Øvre Årdal and Hjelle and take the trip up through the valley, but I am more in favor of starting from the north and hiking downward (but with a few exceptions).
[3-311] Derfra er det flere startsteder: enten fra Turtagrø og over Keisaren, eller fra Sognefjellhytta eller Krossbu via Vetleutladalen.	[3-311] From this direction there are several starting points: either from Turtagrø and across Keisaren, or from Sognefjellhytta or Krossbu via Vetleutladalen.
[3-312] Min favoritt er imidlertid å starte turen ned Utladalen med en natt oppe på Fannaråken.	[3-312] My favorite, however, is to start the trip down Utladalen and spend a night up at Fannaråken.
[3-313] Det betyr riktignok at du også her starter med en heller dryg motbakke, men det er det verdt.	[3-313] This of course means that you also start out here with a rather tough uphill climb, but it is worth it.
[3-314] Er du heldig med været der oppe, får du en enestående utsikt mot det området du skal ned i.	[3-314] If you are lucky and have nice weather up there, you will have a unique view out toward the area you will be going down into.
[3-315] Før sola går ned bak Jostedalsbreen et sted, forgyller de siste strålene Hurrunganes forrevne tinder, og Gjertvasstind, Styggedalstinder og Skagastølstinder er spesielt imponerende fra din plass i første losjerad oppe på Fannaråken.	[3-315] Before the sun goes down somewhere behind Jostedal glacier, the last rays will turn Hurrungane's craggy peaks golden yellow, and Gjertvasstind, Styggedalstinder and Skagastølstinder are especially impressive from your opera box vantage point atop Fannaråken.
[3-316] Det er over 1000 meter stigning fra Turtagrø til Fannaråken, men stien er flott og stigningen ganske jevn.	[3-316] It is more than a thousand-meter ascent from Turtagrø to Fannaråken, but the path is excellent and the rise is quite even.
[3-317] Stien går inn Helgedalen, delvis parallelt med en ganske nyanlagt jordbruksvei mot Keisaren til Skautevatnet.	[3-317] The path goes into Helgedalen, partly parallel with a very newly finished farm road toward Keisaren to Skautevatnet.
[3-318] Den er stengt for vanlig ferdsel, men det går jo an å ta sykkelen fatt innover dalen og parkere der stien og veien skiller lag.	[3-318] It is closed to normal traffic, but you can ride a bicycle in through the valley and leave it where the path and the road divide.
[3-319] Merkingen går forbi Ekrehytta, og derfra svinger stien seg helt til topps.	[3-319] The path goes past Ekrehytta, and from there the path winds all the way to the summit.
[3-320] Fannaråkhytta ligger helt på toppen.	[3-320] Fannaråkhytta is located on the very top.
[3-321]	[3-321]
[3-322 |] 2. Fannaråkhytta til Skogadalsbøen	[3-322 |] 2. Fannaråkhytta to Skogadalsbøen
[3-323] Er det finvær på Fannaråken, drøyer du sikkert avmarsjen, men det gjør ikke så mye, dagens etappe er overkommelig.	[3-323] When the weather is nice atop Fannaråken, you will surely delay your departure, but no matter, the day's leg is feasible.
[3-324] Den begynner langs den langstrakte ryggen på Fannaråken til Fannaråknosa.	[3-324] It starts along the lengthy ridge on Fannaråken to Fannaråknosa.
[3-325] Derfra går det jevnt og trutt nedover, først til Keisarpasset (ja, det er så storslagent at det fortjener navnet sitt) og deretter ned Gjertvassdalen.	[3-325] From there it descends steadily and evenly, first to Keisarpasset (yes, it is so magnificent that it deserves its name) and then down to Gjertvassdalen.
[3-326] Det er mye stein i begynnelsen, men etter hvert overtar gresset, og nedover dalen er bakkene riktig grønne og fine.	[3-326] It is very rocky in the beginning, but grassy terrain gradually takes over, and down over the hillside, the ground is green and lush.
[3-327] Det er ikke vanskelig å forstå at dette lenge har vært et ettertraktet beiteområde.	[3-327] It is not hard to understand why this has been a desirable grazing area for a long time.
[3-328] De første stølene som ble bygget i Utladalen var sannsynligvis de i Guridalen eller på Gjertvassbøen like i nærheten, engang på 1700-tallet.	[3-328] The first mountain farms that were built in Utladalen were probably the ones in Gruidalen or at nearby Gjertvassbøen sometime during the 1700's.
[3-329] Senere kom Murane og Lusahaugane tvers over dalen i munningen av Storutladalen.	[3-329] Later, Murane and Lusahaugane were raised across the valley at the mouth of Storutladalen.
[3-330] Utladalens beitekvaliteter er så gode at bønder fra Luster inntil ganske nylig tok bryderiet med å føre buskapen den lange og farefulle veien nede fra dalen sin og over Keisaren.	[3-330] The quality of Utladalen's pastureland is so good that farmers from Luster, until recently, took the trouble to herd their livestock down the long and perilous trail from their valley and over to Keisaren.
[3-331] I våre dager er nok ikke husdyrene like stø på foten som tidligere, så det forklarer kanskje den nyanlagte veien i Helgedalen, men fremdeles blir i hvert fall en del av dalen brukt som beite.	[3-331] In our time, domesticated livestock are not as sure-footed as earlier, and this perhaps explains the newly constructed road in Helgedalen, although still today at least part of the valley is used as pasture.
[3-332] Men langtfra så mye som tidligere.	[3-332] Not as much, however, as previously.
[3-333] Etter å ha passert Utla på solid bro, forsvinner stien inn i tett bjørkeskog.	[3-333] After passing Utla over a solid bridge, the path disappears into a dense birch forest.
[3-334] Ser du gamle bilder av dalen, var den skogen heller glissen.	[3-334] If you examine old pictures of the valley, this forest appears rather sparse.
[3-335] Fremveksten skyldes nok både mindre beite og mindre vedhogst enn tidligere.	[3-335] Its growth is undoubtedly due to less grazing and reduced woodcutting compared with the past.
[3-336] Etter et par kilometer kommer du ut av skogen og ned til den idylliske turisthytta Skogadalsbøen.	[3-336] After a couple of kilometers, you emerge from the woods and go down to the idyllic Skogadalsbøen tourist lodge.
[3-337]	[3-337]
[3-338 |] 3. Skogadalsbøen til Ingjerdbu, Vetti eller Hjelle	[3-338 |] 3. Skogadalsbøen to Ingjerdbu, Vetti or Hjelle
[3-339] Turen videre nedover Utladalen fra Skogadalsbøen starter også med en oppoverbakke.	[3-339] The trip down through Utladalen from Skogadalsbøen also begins with an uphill climb.
[3-340] Turisthytta ligger lunt og koselig til bare 834 m o.h., og følger du stien sørover, må du krabbe nesten opp til 1300 meter for å komme forbi Friken.	[3-340] The tourist lodge lies snugly sheltered at just 834 meters above sea level, and if you follow the path south, you will have to inch your way almost to 1300 meters in order to get past Friken.
[3-341] Underveis deler ruta seg to ganger.	[3-341] Along the way, the trail divides two times.
[3-342] Først er det rutene til Olavsbu, Gjendebu og Fondsbu som tar av til venstre, og etter 500 meter er det ruta til Tyinholmen gjennom Uradalen som tar av østover.	[3-342] First, there are the routes to Olavsbu, Gjendebu and Fondsbu bearing off to the left and after 500 meters comes the trail to Tyinholmen through Uradalen bearing off toward the east.
[3-343] Vel kommet opp på Friken kan du glede deg både over en flott utsikt og at resten av turen bare går nedover.	[3-343] Once you have reached the top of Friken, you will be able to enjoy both the excellent view and the fact that the rest of the trip runs downhill.
[3-344] Først kommer du ned til den gamle setra Fleskedalen, hvor det er nytt stikryss med en alternativ rute mot Tyinholmen for så å ende på staselige Vettismorki.	[3-344] First you will come to the old mountain pasture Fleskedalen, where there is a new fork in the road toward Tyinholmen and finally ending at elegant Vettismorki.
[3-345] Der er det overnattingsmuligheter på de selvbetjente hyttene Ingjerdbu eller Morkabu, som eies og drives av Vetti gård.	[3-345] Here there is an opportunity to spend the night in the self-service lodges of Ingjerdbu or Morkabu, owned and operated by Vetti Farm.
[3-346] Hyttene ligger ikke langt fra toppen av den imponerende Vettisfossen, som du absolutt bør ta en titt på.	[3-346] The lodges are not far from the summit of the impressive Vettisfossen, which you definitely must see.
[3-347] Det er imidlertid ikke lenger ned til Hjelle enn at du kan vandre dit samme dag, først bratt ned til den gamle fjellgården Vetti (servering, men ikke losji) og så langs den trivelige, bilfrie grusveien til Hjelle.	[3-347] Hjelle is also close enough that you can hike there on the same day, first steeply downhill to the old mountain farm Vetti (food, but no lodging) and then along the pleasant, traffic-free gravel road to Hjelle.
[3-348]	[3-348]
[3-349 |] Jotunheimens flotteste dal	[3-349 |] Jotunheimen's most beautiful valley
[3-350] Som et gudenes øksehogg kløyver Utladalen seg nordover fra Øvre Årdal og langt inn i Jotunheimen.	[3-350] Like the gash from a divine axe, Utladalen cleaves its way north from Øvre Årdal and far into the Jotunheimen mountains.
[3-351] Faret etter øksa er vel fire mil langt, og ender først oppe på Sognefjellet.	[3-351] The gash from the axe is more than 40 kilometers long and doesn't stop until it reaches the top of Sognefjellet.
[3-352] Med det hugget er Hurrungane skilt fra Stølsnostindane og Fannaråkbreen skilt fra Smørstabbreen.	[3-352] The gap separates Hurrungane from Stølsnostindane and Fannaråkbreen from Smørstabbreen.
[3-353] For å fullføre skaperverket er det fylt på med viltre elver og overveldende fosser fra et snes hengende sidedaler, og over det hele har en raus hånd dandert et fargedryss fra naturens palett - hele skalaen fra frodig grønt til isblått.	[3-353] To complete this work of creation, the chasm is filled with gushing rivers and spectacular waterfalls from a score of side valleys, and topping it all, a generous hand has sprinkled a shower of color from Nature's palette - the entire spectrum from lush green to icy blue.
[3-354] Rundt Utladalen finnes vel 50 topper på over 2000 meter, men på tross av brattheten og de voldsomme formasjonene er sant å si grønnfargen mer fremtredende enn isen.	[3-354] Around Utladalen there are more than 50 peaks more than 2000 meters tall, but despite the steepness and the fierce formations, it is a fact that the color green is much more predominant than ice.
[3-355] Selv om det ser utilgjengelig ut, har folk bodd her i generasjoner mange steder, både i bunnen av dalen og oppe i de stupbratte sidene.	[3-355] Even though it appears inaccessible, generations of people have lived many places here, both on the valley floor and up along the plunging, steep mountainsides.
[3-356] I dag er det stort sett slutt både på gårdsdrift og setring i denne dalen, men mange av husene står fremdeles og er delvis tatt i bruk som turisthytter.	[3-356] Today, both farming and summer grazing are basically activities of the past, but many of the houses still stand and have been converted for use as tourist lodges.
[3-357] Å vandre denne dalen på langs er en opplevelse av de sjeldne.	[3-357] A hike down the length of this valley is a rare experience.
[3-358 |] Utladalen naturhus	[3-358 |] Utladalen Nature House
[3-359] Dette er et mindre informasjonssenter som holder til i den gamle uthusbygningen og våningshuset på bruket Skåri ved Hjelle, like innenfor grensen for Utladalen landskapsvernområde.	[3-359] This is a small information center located in the old farm building and residence at the Skåri Farm at Hjelle, just inside the boundaries of the Utladalen Landscape Preserve.
[3-360] Utstillingen forteller om naturforhold og kulturhistorie i Vest-Jotunheimen.	[3-360] The exhibit relates the history of the natural environment and cultural history in West Jotunheimen.
[3-361] DNT og Statens naturoppsyn har egen informasjon i naturhuset.	[3-361] DNT and the National Directorate for Nature Management provide their own information at Nature House.
[3-362] Om sommeren er det kafé i våningshuset.	[3-362] During the summer, there is a café in the residence building.
[3-363] Utladalen Naturhus skal supplere Norsk Fjellmuseum i Lom, som har nasjonalparksenterstatus.	[3-363] Utladalen Nature House is ancillary to the Norwegian Mountain Museum in Lom, which has national park center status.
[3-364]	[3-364]
[3-365 |] Dagsturer rundt Skogadalsbøen	[3-365 |] Day trips around Skogadalsbøen
[3-366] Skogadalsbøen er et fint utgangspunkt for å komme seg til topps på Gjertvasstinds 2351 meter.	[3-366] Skogadalsbøen is a fine starting point for climbing to the summit of Gjertvasstind's 2351 meters.
[3-367] Turen blir ofte kalt «Norges lengste motbakke», så det blir en heller dryg dagsmarsj, men det går om du er i brukbar form.	[3-367] The trip is often called «Norway's longest uphill climb», so you should expect a rather demanding day's outing, but it is manageable if you are in normally good shape.
[3-368] I motsatt ende av turregisteret er turen ned til den forlatte stølen på Vormeli.	[3-368] At the end of the trip agenda is a trip down to the abandoned mountain farm at Vormeli.
[3-369] Den ligger ca. 600 m o.h., og kan gjerne kombineres med en rundtur om ruinene av Gjertvassbøen langs Utla.	[3-369] It is located about 600 meters above sea level, and it can also be combined with a trip to the ruins of Gjertvassbøen, along Utla, and back.
[3-370]	[3-370]
[3-371 |] Staselige Vettismorki	[3-371 |] Elegant Vettismorki
[3-372] Staselig er det riktige ordet når det gjelder Vettismorki - geleddene av høyreiste, flotte furukjemper er langt mer sørlige egner verdig.	[3-372] Elegant is the right word when referring to Vettismorki - the row of towering, handsome giant pine trees are far more germane to southern climes.
[3-373] Flere av trærne er henimot 800 år gamle og det er nesten utrolig å finne sånn frodighet vel 700 m o.h.	[3-373] Several of the trees are nearly 800 years old, and it is almost incredible to find such luxuriance more than 700 meters above sea level.
[3-374] Skogen her oppe ser flere steder ut til å være ren urskog, men synet bedrar.	[3-374] The wooded areas up here in several spots appear to be pure virgin woods, but appearances are deceptive.
[3-375] Gjennom årene har det vært til dels hard hogst.	[3-375] Through the years, there has been considerable deforestation.
[3-376] I begynnelsen av 1700-tallet tok kobberverket i Gruvefjellet (vest for Årdal) mye tømmer, og også i 1800-årene ble det hogd mye.	[3-376] In the beginning of the 1700's, the copper mine at Gruvefjellet (west of Årdal) required a lot of lumber, and also in the 1800's, many trees were felled.
[3-377] Tømmeret ble sendt utfor Vettisfossen på ettervinteren.	[3-377] The lumber was sent over the Vetti waterfall during late winter.
[3-378] Da har fossen skapt en diger isfonn ved foten, den kan bli opptil 80 m høy, og tok av for fallet.	[3-378] The waterfall has created an enormous ice deposit at its foot, perhaps as much as 80 meters high, serving to break the falling cascade.
[3-379] Inntil Årdal og Sunndal Verk satte i gang aluminiumproduksjon i Øvre Ådal, hadde skogen god gjenvekst, og ved siden av de mange storfuruer var det mye ung furu.	[3-379] Until Årdal and Sunndal Works began production of aluminum in Øvre Årdal, the woods had recovered considerably, and in addition to the many large pines, there were many young pine saplings.
[3-380] Særlig hadde skogen god fremgang fra omkring 1930, og det skyldtes bedring i klima og redusert beiting.	[3-380] The forest made good progress from about 1930, and this was due to an improved climate and reduced grazing.
[3-381] Fluorgass fra Årdal har imidlertid skadet skogen sterkt.	[3-381] Fluoride gas from Årdal, however, has severely damaged the wooded areas.
[3-382]	[3-382]
[3-383 |] Vettisfossen	[3-383 |] Vettisfossen
[3-384] Etter at Mardalsfossen ble regulert, er Vettisfossen landets høyeste foss i fritt fall.	[3-384] After Mardalsfossen was regulated, Vettisfossen is the country's highest free-falling waterfall.
[3-385] Hvis du velger å ta turen ned de bratte bakkene til Vetti, bør du også unne deg avstikkeren fra gården og bortom Vettisfossen.	[3-385] If you choose to make the trip down the steep mountainsides to Vetti, you should also treat yourself to a detour from the mountain farm and over to the Vetti waterfall.
[3-386] Synet av de 275 meterne den faller fritt ned i Utladalen, er egnet til å ta pusten fra de mest blaserte.	[3-386] The sight of the 275-meter cascade down into Utladalen is an experience that is definitely breathtaking even for the most blasé of us.
[3-387] Med litt forsiktighet kan du komme deg helt innunder fossen.	[3-387] If you are careful, you can come in close underneath the falls.
[3-388] Den følelsen du da får når du må legge hodet helt tilbake for å se punktet hvor vannstrålen forlater fast grunn, samtidig som du blir dusjet med røyk fra fossen, er også ganske fantastisk.	[3-388] The sensation you feel as you cock your head back to glimpse the point where the cascade leaves the ledge above, and at the same time being showered with the spray from the waterfall, is also fantastic.
[3-389] Tenk da på at den enkelte vintre fryser til en sammenhengende søyle, som ivrige isklatrere har tatt seg opp.	[3-389] Bear in mind that during some winters, the fall freezes into a continuous column of ice that adventurous climbers have made their way up.
[3-390] Velger du å forbli oppe på Vettismorki, kan du forresten også få oppleve fossen i all sin velde.	[3-390] If you choose to remain up at Vettismorki, you can also experience the falls in all their glory.
[3-391] Det er sti bort til en utkikksplattform, og lener du deg utfor kanten av den, kan jeg forsikre om at Vettisfossen føles ganske overveldende fra toppen også.	[3-391] There is a path to the lookout platform, and if you lean out over the edge, you will be able to confirm that the Vesttisfossen provides an overwhelming sensation seen from the top as well.
[3-392]	[3-392]
[3-393 |] Lengde	[3-393 |] Length
[3-394 |] Turtagrø - Fannaråkhytta, 4 t. opp, 3 t. ned.	[3-394] Turtagrø - Fannaråkhytta, 4 hrs. up, 3 hrs. down.
[3-395 |] Fannaråken - Skogadalsbøen, 4 t. ned, 5 t. opp.	[3-395] Fannaråken - Skogadalsbøen, 4 hrs down, 5 hrs. up.
[3-396 |] Sognefjellet - Skogadalsbøen, 5 t.	[3-396] Sognefjellet - Skogadalsbøen, 5 hrs.
[3-397 |] Turtagrø - Skogadalsbøen, 6 t.	[3-397] Turtagrø - Skogadalsbøen, 6 hrs.
[3-398 |] Skogadalsbøen - Ingjerdbu, 5 t.	[3-398] Skogadalsbøen - Ingjerdbu, 5 hrs.
[3-399 |] Ingjerdbu - Hjelle, 2 t.	[3-399] Ingjerdbu - Hjelle, 2 hrs.
[3-400]	[3-400]
[3-401 |] Overnattingssteder	[3-401 |] Overnight Accommodations
[3-402] Turtagrø, Krossbu, Sognefjellhytta, Skogadalsbøen, Ingjerdbu, Morkabu.	[3-402] Turtagrø, Krossbu, Sognefjellhytta, Skogadalsbøen, Ingjerdbu, Morkabu.
[3-403]	[3-403]
[3-404 |] Offentlige kommunikasjoner	[3-404 |] Public transportation
[3-405] Bussruter både til Øvre Årdal og til Turtagrø og Sognefjellet.	[3-405] Bus routes to both Øvre Årdal and to Turtagrø and Sognefjellet.
[3-406] Bilvei til Hjelle fra Øvre Årdal.	[3-406] Automobile road to Hjelle from Øvre Årdal.
[3-407]	[3-407]
[3-408 |] Rundtur på Sognefjellet	[3-408 |] Round trip at Sognefjellet
[3-409 |] Tur 3b - 3 dager - gg	[3-409 |] Trip 3b - 3 days - gg
[3-410]	[3-410]
[3-411] Dette er en variert og fin liten rundtur som gir deg smaken både av bre, høyde og frodige Utladalen.	[3-411] This is a varied and pleasant little round trip that will provide you with a taste of glaciers, heights and the fertile Utladalen valley.
[3-412]	[3-412]
[3-413 |] 1. Krossbu/Sognefjellhytta til Fannaråkhytta	[3-413 |] 1. Krossbu/Sognefjellhytta to Fannaråkhytta
[3-414] Det er merket rute fra begge turisthyttene til kanten av Fannaråkbreen.	[3-414] There is a marked route from both tourist lodges to the edge of Fannaråkbreen glacier.
[3-415] Rutene møtes før Prestesteinsvatnet og går sammen til breen.	[3-415] The routes converge before Prestesteinsvatnet and run together to the glacier.
[3-416] Hvis du skal over breen, må du enten ha breerfaring og nødvendig utstyr eller bruke fører.	[3-416] If you plan to cross the glacier, you will have to have experience hiking on glaciers and the necessary equipment, or go with a guide.
[3-417] Det er daglig breføring fra primo juli til ultimo august.	[3-417] There are daily guided glacier hikes from the beginning of July to the end of August.
[3-418] Føreren bor på Fannaråken, og henter turister ved nedre brekant kl. 13.00. Du må gi beskjed kvelden før om at du vil ha føring til Krossbu eller Sognefjellhytta.	[3-418] The guide stays at Fannaråken and meets tourists at the lower edge of the glacier at 1 p.m. You will have to provide information as to whether you want guiding to Krossbu or to Sognefjellhytta the evening before.
[3-419] Ruta over breen er bratt i begynnelsen, men blir slakere etter hvert.	[3-419] The route across the glacier is steep in the beginning, but gradually slackens off.
[3-420] Det er både sprekker og vasshull som kan være dekket av snø, så vær oppmerksom.	[3-420] There are both crevices and water holes that may be covered with snow, so beware.
[3-421] Ruta går mot den bratte østskråningen av Fannaråken, og det er noe skrått og bratt på slutten før du kommer inn på fjellryggen og møter ruta fra Skogadalsbøen.	[3-421] The route goes toward the steep eastern incline of Fannaråken, and it is somewhat sloping and steep toward the end, before you get to the mountain ridge and merge onto the route from Skogadalsbøen.
[3-422] Fra Fannaråknosi og fram til hytta går det sti på et platå med flott utsikt.	[3-422] From Fannaråknosi and as far as the lodge, there is a path on a plateau offering a fine panorama.
[3-423]	[3-423]
[3-424 |] 2. Fannaråkhytta til Skogadalsbøen	[3-424 |] 2. Fannaråkhytta til Skogadalsbøen
[3-425] Se Tur 3a.	[3-425] See Trip 3a.
[3-426 |] 3. Skogadalsbøen til Krossbu/Sognefjellhytta	[3-426 |] 3. Skogadalsbøen to Krossbu/Sognefjellhytta
[3-427] De første kilometerne går ruta gjennom tett bjørkeskog, men etter at du har krysset elva på Storebrua, er det slutt på skogen.	[3-427] For the first kilometers, the route goes through dense birch woods, but after you have crossed the river at Storebrua, the forest ends.
[3-428] Ruta passerer den gamle setra i Guridalen og fortsetter opp dalen på vestsiden av elva.	[3-428] The route passes the old pasture in Guridalen and continues up the valley on the western side of the river.
[3-429] Over Kongsdøla og Steindøla er det også broer, og en kilometers vei etter den siste deler stien seg.	[3-429] There are also bridges over Kongsdøla and Steindøla, and one kilometer after the latter, the path divides.
[3-430] Ruta til venstre går til Sognefjellhytta, og den til høyre går til Krossbu.	[3-430] The route to the left goes to Sognefjellhytta, and the one on the right goes to Krossbu.
[3-431] Avstanden fram til hyttene er omtrent like lange, og merkingen av ruta er god, så her er det bare å la hyttesmaken avgjøre rutevalget.	[3-431] The distance to either lodge is about the same, and the markings on the trail are good, so that you can let your taste in lodges dictate the choice of route.
[3-432]	[3-432]
[3-433 |] Lengder	[3-433 |] Length
[3-434 |] Krossbu/Sognefjellhytta - Fannaråkhytta, 5 t.	[3-434] Krossbu/Sognefjellhytta - Fannaråkhytta, 5 hrs.
[3-435 |] Fannaråkhytta - Skogadalsbøen, 4 t. ned, 5 t. opp.	[3-435] Fannaråkhytta - Skogadalsbøen, 4 hrs. down, 5 hrs. up.
[3-436 |] Skogadalsbøen - Sognefjellhytta/Krossbu, 5 t.	[3-436] Skogadalsbøen - Sognefjellhytta/Krossbu, 5 hrs.
[3-437]	[3-437]
[3-438 |] Overnattingssteder	[3-438 |] Overnight Accommodations
[3-439] Krossbu, Sognefjellhytta, Fannaråkhytta og Skogadalsbøen.	[3-439] Krossbu, Sognefjellhytta, Fannaråkhytta and Skogadalsbøen.
[3-440]	[3-440]
[3-441 |] Offentlige kommunikasjoner	[3-441 |] Public Transportation
[3-442] Bilvei med bussruter over Sognefjellet.	[3-442] Automobile road with regularly scheduled bus routes Sognefjellet.
[3-443]	[3-443]
[3-444 |] Rundt breer og topper i Vest-Jotunheimen	[3-444 |] Around Glaciers and Summits in West Jotunheimen
[3-445]	[3-445]
[3-446] Dette er en skikkelig stortur som byr på både brevandring, høye fjellpass, dype daler og rikelig med muligheter for avstikkere til Jotunheimens stortopper.	[3-446] This is a truly grand trip that offers glacier hiking, high mountain passes, deep valleys and ample opportunities for detours to Jotunheimen's great peaks.
[3-447]	[3-447]
[3-448 |] 1. Leirvassbu til Olavsbu	[3-448 |] 1. Leirvassbu to Olavsbu
[3-449] Vi starter med en lett og fin åpning på rundturen.	[3-449] We begin with an easy and pleasant opening on our round trip.
[3-450] Ruta begynner med en liten stigning opp ryggen mot Høgvaglen.	[3-450] The route starts with a slight climb up the ridge toward Høgvaglen.
[3-451] Etter en kilometers vei dreier merkingen ned av ryggen og passerer på østsiden av først det øvre og så det nedre av Høgvagltjørnene.	[3-451] After one kilometer's hike, the trail bears down from the ridge and passes along the eastern side of first the upper, then the lower of the Høgvagl ponds.
[3-452] Her er det en del ur, men underlaget blir mye greiere etter hvert som stien svinger sørover.	[3-452] Here there is some rocky scree, but the ground becomes easier as the path curves southward.
[3-453] Bekken fra Nedre Høgvagltjønn steingås, eller vades.	[3-453] The brook from Nedre Høgvagltjønn may be crossed by stepping from stone to stone or wading across.
[3-454] Det nedre vannet i Semmeldalsmunnen passeres på østsiden, og det gjør også det neste.	[3-454] The lower lake at Semmeldalsmunnen is passed on the eastern side and the next one likewise.
[3-455] Det er bratt opp til Raudalsbandet, og det ligger gjerne en snøfonn på dette stedet.	[3-455] The going is steep up to Raudalsbandet, and there usually are some snow drifts in this area.
[3-456] Hvis fonna er glatt, kan man finne en slakere oppstigning ved å holde noe lenger østover.	[3-456] If the drifts are slippery, one can opt for a slacker ascent by staying a little farther to the east.
[3-457] Oppe på Raudalsbandet åpner utsynet seg igjen.	[3-457] Up on Raudalsbandet, visibility is once again open.
[3-458] Herfra starter oppstigningene på både Skardalstind (se hefte 2) og austre Raudalstind (se ramme).	[3-458] From here the ascent begins to both Skardalstind (see pamphlet 2) and Eastern Raudalstind (see box).
[3-459] Fra bandet og ned til Olavsbu går det jevnt og fint utfor.	[3-459] From the strip and down to Olavsbu, the descent if even and pleasant.
[3-460 |] 2. Olavsbu til Fondsbu	[3-460 |] 2. Olavsbu to Fondsbu
[3-461] Fra Olavsbu går det to ruter vestover mot Skogadalsbøen, og begge er gode alternativer for dem som vil ha en kortere rundtur enn det jeg foreslår.	[3-461] From Olavsbu, there are two routes running west toward Skogadalsbøen, and both are good alternatives for those who prefer a shorter round trip than the one I suggest.
[3-462] Vil du ha en enda lengre rundtur, kan du isteden gå ut Raudalen til Gjendebu og så fortsette vestover til Fondsbu.	[3-462] If you want to have an even longer round trip, you may instead continue through Raudalen to Gjendebu and then continue west to Fondsbu.
[3-463] Jeg foreslår imidlertid varianten midt imellom, altså at du vandrer til Fondsbu og så går over til Skogadalsbøen.	[3-463] I suggest, however, an intermediate option, i.e. that you hike to Fondsbu and then go over to Skogadalsbøen.
[3-464] Dagsetappen over til Fondsbu går langs føttene av Mjølkedalstind, Sjogholstind og Storegut, så har du overskudd, ligger i hvert fall de to siste lagelig til for en avstikker underveis.	[3-464] The day trek over to Fondsbu runs along the base of Mjølkedalstind, Sjogholstind and Storegut, so if you feel energetic, the latter two are conveniently located for a detour along the way.
[3-465] For øvrig er ruta til Fondsbu ganske grei.	[3-465] Moreover, the route to Fondsbu is quite easy.
[3-466] Først i litt uret lende fram til skaret nord for Sjogholstind.	[3-466] There is a little rocky terrain up to the gorge north of Sjogholstind.
[3-467] Deretter rundt vannet og over nok et skar, før det går utover mot store Mjølkedalsvatnet.	[3-467] After that, you round the lake and go over yet another gorge, before heading out toward the large Mjølkedalsvatnet.
[3-468] Langs østbredden av dette, over nok en rygg og deretter utfor mot Fondsbu.	[3-468] Along the eastern shore of this, over yet another ridge and then downhill toward Fondsbu.
[3-469]	[3-469]
[3-470 |] 3. Fondsbu til Skogadalsbøen	[3-470 |] 3. Fondsbu to Skogadalsbøen
[3-471] Neste dagsetappe er noe lengre enn de to foregående, og det fins flere mulige ruter.	[3-471] The next day's leg is a little longer than the two previous ones, and there are several possible routes.
[3-472] Jeg foreslår at du tar turen over Sløtafjellet og Uradalen, det er en avvekslende og fin tur.	[3-472] I suggest that you make the trip over Sløtafjellet and Uradalen; this is varied and pleasant trip.
[3-473] Også her starter dagen med stigning, det er fint for å få blodomløpet i sving.	[3-473] The day begins uphill here also; it is good to get the blood circulating.
[3-474] Kvitevatnet passeres på vestsiden.	[3-474] Kvitevatnet is passed on the western side.
[3-475] En alternativ rute til Skogadalsbøen går over Uranosbreen og Skogadalsbreen, og den traseen (som selvfølgelig ikke står på kartet) starter langs østsiden av Kvitevatnet.	[3-475] An alternative route to Skogadalsbøen goes over Uranosbreen and Skogadalsbreen, and this line (which of course is not on the map) begins along the eastern side of Kvitevatnet.
[3-476] Turen krever brekunnskap.	[3-476] The trip requires glacier hiking skills.
[3-477] Vi fortsetter over mot Uradalsvatnet, og i oset der må du regne med å vade litt, det må du forresten i elva fra Kvitevatnet også.	[3-477] We continue over toward Uradalsvatnet, and at the outlet, you should expect some wading; you will have to wade in the river from Kvitevatnet, as well.
[3-478] Ruta fortsetter langs vestbredden av Uradalsvatnet og så i jevn stigning opp mot skaret over til selve Uradalen.	[3-478] The route continues along the western shore of Uradalsvatnet and then steadily uphill toward the gorge across to Uradalen itself.
[3-479] Der går det til gjengjeld mye utover, men dalen har fått navnet sitt med rette, så du må regne med å vandre over mye stein, særlig på slutten hvor stien krysser Storura.	[3-479] Here, on the other hand, there is a lot of even terrain, but the valley has been named appropriately, so you should expect to hike across a lot of stony ground, especially toward the end, when the path crosses Storura.
[3-480] Derfra går det brattere utfor og ned i den frodige Utladalen og fram til Skogadalsbøen.	[3-480] From there, the descent is steeper down into lush Utladalen and out to Skogadalsbøen.
[3-481]	[3-481]
[3-482 |] 4. Skogadalsbøen til Krossbu/Sognefjellhytta	[3-482 |] 4. Skogadalsbøen to Krossbu/Sognefjellhytta
[3-483] Se beskrivelse i Tur 3b.	[3-483] See description in Trip 3b.
[3-484]	[3-484]
[3-485 |] 5. Krossbu/Sognefjellhytta til Leirvassbu over Smørstabbreen	[3-485 |] 5. Krossbu/Sognefjellhytta to Leirvassbu over Smørstabbreen
[3-486] Hver morgen ca. kl. 09.30, i sommersesongen fra primo juli til medio august, starter en fører fra Krossbu eller Sognefjellhytta som tar med turister østover Smørstabbreen.	[3-486] Every morning at about 9:30 a.m. during the summer season from the beginning of July until mid-August, a guide sets out from Leirvassbu taking tourists west across Smørstabbreen.
[3-487] Samtidig starter en fører fra Leirvassbu som tar med seg turister vestover breen.	[3-487] At the same time, a guide starts out from Krossbu or Sognefjellhytta taking tourists east across the glacier.
[3-488] Du melder deg på turen på alle de tre hyttene kvelden før.	[3-488] You may register for the trip at all three lodges the evening before.
[3-489] Å følge en fører over breen er et flott alternativ for flere enn dem som mangler breerfaring, ikke er det særlig dyrt heller.	[3-489] Following a guide across the glacier is a good alternative for hikers other than those lacking glacier hiking experience, and it is not very expensive, either.
[3-490] Føreren har med tau, brodder og nødvendig sikringsutstyr.	[3-490] The guide has rope, crampons and necessary safety equipment.
[3-491] Ruta går opp i 1800 m o.h., og er krevende i dårlig vær, så vær ekstra nøye med å ha med skikkelig vindtøy, regntøy og varme plagg.	[3-491] The route goes up to 1800 meters above sea level and is challenging in poor weather, so be extra particular about bringing proper wind clothing, rain wear and warm garments.
[3-492] Fra vestsiden går turen opp på breen vanligvis på nordsiden av Bøverbreen, og så videre sør for Kalven, og mot Storebjørn.	[3-492] From the west side, the hike goes up onto the glacier, usually on the northern side of Bøverbreen, and then further south of Kalven and toward Storebjørn.
[3-493] Derfra går det utfor brefallet ned mot Sandelvbreen, over denne og så litt opp mot Surtningsbreen som krysses.	[3-493] From there, it goes downhill on the glacier toward Sandelvbreen, across it and then a little upward again toward Surtningsbreen and across it.
[3-494] Den breen er ganske bratt, så her må du være ekstra forsiktig når snøen er hard.	[3-494] The glacier is quite steep, so here you need to be extra careful when the snow is hard.
[3-495] Fra Skaret mellom Surtningstind og Stetind går det sti vestover og ned i Gravdalen.	[3-495] From Skaret between Surtningstind and Stetind, there is a path running west and down into Gravdalen.
[3-496] De siste kilometerne fram til Leirvassbu kan du enten gå på den gamle anleggsveien i dalen, eller langs en sti som går mer eller mindre parallelt med veien.	[3-496] The final kilometers to Leirvassbu may be hiked either on the old service road in the valley, or along a path that runs more or less parallel with the road.
[3-497]	[3-497]
[3-498 |] Turer rundt Olavsbu	[3-498 |] Trips around Olavsbu
[3-499] I tillegg til turene i hefte 2 bør det nevnes et par andre kremtopper som er fine turmål rundt Olavsbu.	[3-499] In addition to the trips in pamphlet 2, a couple other high points should be mentioned as excellent destinations around Olavsbu.
[3-500] Mjølkedalstind er et opplagt valg.	[3-500] Mjøkedalstind is an obvious choice.
[3-501] Den ble besteget allerede i 1881 av William C. Slingsby og Johannes Vigdal, og de karakteriserte den som en av Norges mest grasiøse tinder.	[3-501] It was conquered already in 1881 by William C. Slingsby and Johannes Vigdal, and they characterized it as one of Norway's most gracious peaks.
[3-502] Toppen er luftig, særlig den siste biten av eggen, og turen opp til eggen er bratt, men med forsiktighet er det en overkommelig tur for de fleste fjellvandrere.	[3-502] The summit is breezy, especially the last portion of the ridge and the trip up to the ridge is steep, but if you are careful, it is a feasible trip for most mountain hikers.
[3-503] Den andre toppen jeg vil fremheve, er Austre Raudalstind.	[3-503] The other peak I want to emphasize is Austre Raudalstind.
[3-504] Den bestiges lettest fra nordsiden.	[3-504] It is accessed most easily from the north side.
[3-505] Du må derfor opp på Raudalsbandet og over Simledalsbandet og derfra opp på ryggen vest for toppen før du setter kursen mot toppvarden.	[3-505] You will have to go up to Raudalsbandet and across Simledalsbandet and from there up the ridge west of the peak before you set course toward the summit marker.
[3-506]	[3-506]
[3-507 |] Mange turer rundt Leirvassbu	[3-507 |] Many Trips Around Leirvassbu
[3-508] For dem som vil på topptur i Jotunheimen, finnes det knapt noen hytte som ligger så fordelaktig til med tanke på å samle totusenmetere som Leirvassbu.	[3-508] For those who want to do the summits in Jotunheimen, there is scarcely another lodge that is so conveniently located in terms of two thousand-meter peaks than Leirvassbu.
[3-509] Rundt hytta er det et sant mylder av tinder og egger med muligheter for traverser og klyving i alle vanskelighetsgrader.	[3-509] All around the lodge, there is a veritable multitude of peaks and crests offering opportunities for scaling and climbing at all levels of difficulty.
[3-510] Her er det bare å ta for seg en av de flotte førerbøkene som er utgitt de senere årene, snøre sekken og ta beina fatt.	[3-510] All you need to do is consult one of the good guide books that have been published in recent years, lace up your rucksack and get going.
[3-511] Det viktigste turmålet gir seg selv.	[3-511] The most important destinations are obvious.
[3-512] Kyrkjas karakteristiske profil ruver over Leirvassbu, og turen til topps er nesten obligatorisk for alle dem som bor på hytta.	[3-512] Kyrkja's characteristic profile towers over Leirvassbu, and the trip to the top is almost mandatory for anyone who stays at the lodge.
[3-513] Normalveien går opp fra sør, og er ganske enkel, men luftig.	[3-513] The normal way up goes from the south and is quite easy, but breezy.
[3-514] Ruta går først opp en bred egg som er dekket av grov ur.	[3-514] The route first runs up over a broad crest that is covered with rough rocky scree.
[3-515] De øverste hundre meterne av eggen er ganske bratte og smale.	[3-515] The uppermost hundred meters here are very steep and narrow.
[3-516] Vil du klyve mer, er det bare å velge, her lokker både Raudalstindar, Høgevagltindar, Visbretindar og Urdadalstindar - for å nevne noen.	[3-516] If you want to climb more, the choice is yours: Raudalstindar, Høgevagltindar, Visbretindar and Urdadalstindar - just to mention a few - are all here to tempt you.
[3-517] For brevandrere er også utvalget stort.	[3-517] For glacier hikers, choices are also plentiful.
[3-518] Ikke rart at valget falt på denne hytta da DNT skulle begynne å arrangere såkalte alpinkurs - både brevandring og klatring samtidig - på slutten av 1980-tallet.	[3-518] It is no wonder the choice fell on this lodge when DNT was to begin arranging their so-called alpine courses - both glacier hiking and climbing at the same time - toward the end of the 1980's.
[3-519] Nordover mot Galdhøpiggmassivet finnes det en serie små, men spennende breer.	[3-519] North toward the Galdhøpiggen massif, there are a series of small but interesting glaciers.
[3-520] I påsken er det en skikkelig festtur å gå fra Leirvassbu, via Visdalen og over en rekke av disse breene, og så runde Galdhøpiggen gjennom Porten og fortsette ned til Juvasshytta.	[3-520] At Easter, a really festive outing is to go from Leirvassbu, via Visdalen and across a number of these glaciers, and then around Galdhøpiggen through Porten and on down to Juvasshytta.
[3-521] Tidligere var denne ruta kvistet.	[3-521] In the past, this route was marked with sticks.
[3-522] På vestsiden er det først og fremst den store Smørstabbreen som lokker brevandrerne.	[3-522] On the western side, it is primarily mighty Smørstabbreen that entices glacier hikers.
[3-523] Her går det fører hele sommeren.	[3-523] There are guided trips here all summer.
[3-524] Det er et flott alternativ for flere enn dem som mangler breerfaring og derfor må følge føreren.	[3-524] This is a fine alternative for everyone, not just those who lack glacier skills and need to follow a guide.
[3-525] I tillegg finnes det fisk i Leirvann og en spennende geologisk sti nede på Slethamn.	[3-525] In addition, there is fishing in Leirvann, as well as an interesting geological trail down to Slethamn.
[3-526] En trenger med andre ord ikke sol fra skyfri himmel for å finne strålende turer i området rundt Leirvassbu.	[3-526] In other words, one doesn't have to have sunshine and blue skies to take worthwhile trips in the area around Leirvassbu.
[3-527]	[3-527]
[3-528 |] Til Langeskavltind fra Fondsbu	[3-528 |] To Langeskavltind from Fondsbu
[3-529] I hefte 2 vil du finne noen forslag til dagsturer rundt Fondsbu, men kartet over den flotteste turen dekkes kun av dette heftet, nemlig turen til Langeskavltind.	[3-529] In pamphlet 2 you will find several suggestions for day trips around Fondsbu, but the map for the best trip is covered only by this pamphlet, namely a trip to Langeskavltind.
[3-530] Den starter med å følge den merkede ruta mot Olavsbu til stedet hvor den forlater bredden av store Mjølkedalsvatnet ved foten av mektige Storegut.	[3-530] It begins by following the marked trail toward Olavsbu to the place where it leaves the shoreline of Mjølkedalsvatnet at the foot of mighty Storegut.
[3-531] (Den toppen når du forresten lettest fra baksiden ved øvre Mjølkedalstjørnet.)	[3-531] (You reach the summit most easily from the backside at the upper Mjøkedal pond.)
[3-532] Fortsett rundt store Mjølkedalsvatnet og opp brefallet på Mjølkedalsbreen (du må altså ha kunnskap om breer og nødvendig utstyr).	[3-532] Continue around the larger Mjølkedalsvatnet and up the surface of Mjølkedalsbreen (you must also have knowledge about glacier hiking and the necessary equipment).
[3-533] Deretter ligger både Langeskavltind og Uraknatten lagelig til for besøk.	[3-533] After that, both Langeskavltind and Uraknatten are conveniently located for a visit.
[3-534] For ikke å snakke om selve storebror Uranostind på 2157 meter.	[3-534] Not to mention big brother himself, Uranostind, 2157 meters.
[3-535] Hjemturen kan du ta over Langeskavlen, da har du fått litt av en rundtur.	[3-535] The return trip may be made over Langeskavlen, and you will have completed a memorable round trip.
[3-536] Hvis du ikke er så ambisiøs eller mangler brekunnskap, foreslår jeg at du runder Mjølkedalsvatnet på den smale tangen i nordvest og følger elven nedover mot Bygdin igjen.	[3-536] If you are not so ambitious or lack glacier hiking skills, I suggest that you go around Mjølkedalsvatnet on the narrow tongue of land to the northwest and follow the river down toward Bygdin.
[3-537]	[3-537]
[3-538 |] Lengder	[3-538 |] Length
[3-539 |] Olavsbu - Leirvassbu, 4 t.	[3-539] Olavsbu - Leirvassbu, 4 hrs.
[3-540 |] Olavsbu - Skogadalsbøen (gjennom Skogadalen), 6 t.	[3-540] Olavsbu - Skogadalsbøen (through Skogadalen), 6 hrs.
[3-541 |] Olavsbu - Skogadalsbøen (gjennom Raudalen), 6 t.	[3-541] Olavsbu - Skogadalsbøen (through Raudalen), 6 hrs.
[3-542 |] Olavsbu - Fondsbu, 5 t.	[3-542] Olavsbu - Fondsbu, 5 hrs.
[3-543 |] Fondsbu - Skogadalsbøen, gjennom Uradalen, 7 t.	[3-543] Fondsbu - Skogadalsbøen, through Uradalen, 7 hrs.
[3-544 |] Skogadalsbøen - Sognefjellhytta/Krossbu, 5 t.	[3-544] Skogadalsbøen - Sognefjellhytta/Krossbu, 5 hrs.
[3-545 |] Krossbu/Sognefjellhytta - Smørstabbreen - Leirvassbu, 6 t.	[3-545] Krossbu/Sognefjellhytta - Smørstabbreen - Leirvassbu, 6 hrs.
[3-546]	[3-546]
[3-547 |] Overnattingssteder	[3-547 |] Overnight Accommodations
[3-548] Leirvassbu, Olavsbu, Fondsbu, Skogadalsbøen, Krossbu og Sognefjellhytta.	[3-548] Leirvassbu, Olavsbu, Fondsbu, Skogadalsbøen, Krossbu and Sognefjellhytta.
[3-549]	[3-549]