[4-1 |] Juvasshytta
| [4-1 |] Jusvasshytta
| |
[4-2 |] Naboen til Galdhøpiggen
| [4-2 |] Galdhøpiggen's Neighbor
| |
[4-3]
| [4-3]
| |
[4-4] I 1874, 24 år etter førstebestigningen, begynte Knud O. Vole, husmann under Røisheim, som fører på Galdhøpiggen.
| [4-4] In 1874, 24 years after the first ascent, Knud O. Vole, a smallholder from Røisheim, started as a mountain guide at Galdhøpiggen.
| |
[4-5] Han vant seg raskt et navn som en hyggelig og dyktig følgesvenn.
| [4-5] He quickly made a name for himself as a congenial and skillful escort.
| |
[4-6] For å rekke toppen på dagstur fra Røisheim i Bøverdalen var det gjerne nødvendig med start kl. 4 om morgenen, og tilbakekomsten ble ofte tilsvarende sen.
| [4-6] In order to reach the summit in the course of a day's outing from Røisheim in Bøverdalen, it was normally necessary to start out at 4 a.m., and the return home was often correspondingly as late.
| |
[4-7] På sine lange, tunge turer opp på Galdhøpiggen savnet nok Knud mange ganger et overnattingssted underveis, og i september 1884 begynte han og sønnen Ole å bygge ei steinbu ved Juvvatnet.
| [4-7] On his long, arduous trips to the top of Galdhøpiggen, Knud many times undoubtedly missed a place to spend the night along the way, and in September, 1884, he and his son Ole began construction of a stone shelter at Juvvatnet.
| |
[4-8] Byggingen på en av Jotunheimens mest værutsatte tomter 1840 m o.h. må ha vært en tøff opplevelse.
| [4-8] The construction on one of Jotunheimen's most exposed building sites 1840 meters above sea level must have been a rough experience.
| |
[4-9] Hver kveld måtte for eksempel Knud og Ole gå helt ned til Raubergstulen på ca. 1000 m o.h. for å overnatte!
| [4-9] Each evening, for example, Knud and Ole had to go all the way down to Raubergstulen at approximately 1000 meters above sea level in order to spend the night!
| |
[4-10] Resultatet ble imidlertid bra, og steinhytta ved Juvvatnet ble raskt populær.
| [4-10] The result, however, was satisfactory, and the stone shelter at Juvvatnet rapidly became popular.
| |
[4-11] Sommeren 1885 var det 80 personer som besøkte hytta, og trafikken til hytta økte jevnt og trutt.
| [4-11] During the summer of 1885, 80 people visited the shelter, and traffic to the hut steadily increased.
| |
[4-12] De fem sengene i den første hytta ble for få, og Knud bygget på flere ganger.
| [4-12] The five beds in the first hut proved insufficient, and Knud expanded the shelter several times.
| |
[4-13] Sønnen Knut K. og hans kone Rønnaug fortsatte å bygge da de i 1914 overtok ansvaret.
| [4-13] A son, Knut K., and his wife Rønnhaug continued expansion when they took over responsibility in 1914.
| |
[4-14] De utvidet Juvasshytta flere ganger, bygget vei til Juvvatnet, og skaffet strøm og telefon.
| [4-14] They expanded Juvasshytta several times, built a path to Juvvatnet, and installed electricity and a telephone.
| |
[4-15] I 1956 overtok døtrene Ragnhild og Tora roret.
| [4-15] In 1956, their daughters Ragnhild and Tora took the helm.
| |
[4-16] I deres tid har det også blitt bygget mye på Juvasshytta, senest i 1994.
| [4-16] During their time, much was built at Juvasshytta, most recently in 1994.
| |
[4-17] På grunn av alle utvidelsene opp gjennom årene er det blitt en ganske langstrakt og rar bygning å se på utenfra, men innendørs glir de forskjellige epokene over i hverandre på en utmerket måte.
| [4-17] Because of all of the expansions up through the years, the building has become rather elongated and strange in appearance from the outside, but on the inside, the various periods blend perfectly into one another.
| |
[4-18] Og at turfolket trives her, er det ikke vanskelig å forstå.
| [4-18] The fact that hikers enjoy themselves here is not hard to understand.
| |
[4-19] Det har blitt en folkesport å besøke Galdhøpiggen, ofte loser Juvasshyttas breførere 200-300 personer til topps på en god dag i høysesongen, og svært mange av dem vil gjerne overnatte på Juvasshytta.
| [4-19] It has become a popular sport to visit Galdhøpiggen; the Juvasshytta's glacier guides often escort from 200-300 people to the summit on a good day during peak season, and very many of them want to spend the night at Juvasshytta.
| |
[4-20] Men Galdhøpiggen er langtfra eneste grunn til å besøke hytta ved Juvvatnet.
| [4-20] But Galdhøpiggen is far from the only reason to visit the lodge at Juvvatnet.
| |
[4-21] Om sommeren tar mange turen opp fra dalen for å prøve skiene på Veslegjuvbreen en drøy kilometer fra Juvasshytta.
| [4-21] During the summertime, many take the trip up from the valley in order to try out their skis on the Veslegjuv glacier a little over one kilometer from Juvasshytta.
| |
[4-22]
| [4-22]
| |
[4-23 |] Adkomst
| [4-23 |] Access
| |
[4-24] Bilvei til hytta og bussforbindelse.
| [4-24] Car road to the lodge and bus connections.
| |
[4-25] Merkede fotturruter til Spiterstulen, Raubergstulen/Røisheim og Elveseter.
| [4-25] Marked hiking routes to Spiterstulen, Raubergstulen/Roisheim and Elveseter.
| |
[4-26]
| [4-26]
| |
[4-27 |] Fakta
| [4-27 |] Facts
| |
[4-28] Juvasshytta har tatt imot turister siden 1884.
| [4-28] Juvasshytta has been host to tourists since 1884.
| |
[4-29 |] Eier: Ragnhild Vole.
| [4-29 |] Owner: Ragnhild Vole.
| |
[4-30] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1840 m o.h., og har 85 senger.
| [4-30 |] The Lodge is located in Lom municipality in Oppland, 1840 above sea level, and has 85 beds.
| |
[4-31 |] Tlf: 61 21 15 50.
| [4-31 |] Tel: 61 21 15 50.
| |
[4-32 |] Web: http://ditt.net/juvasshytta
| [1-32 |] Web: http://ditt.net/juvasshytta
| |
[4-33]
| [4-33]
| |
[4-34 |] Spiterstulen
| [4-34 |] Spiterstulen
| |
[4-35 |] Den største turisthytta
| [4-35 |] The largest tourist lodge
| |
[4-36] En hytte mellom majestetene Galdhøpiggen og Glittertind må nødvendigvis bli preget av omgivelsene.
| [4-36] A lodge between majestic Galdhøpiggen and Glittertind is necessarily influenced by its surroundings.
| |
[4-37] Det har da også skjedd med Spiterstulen.
| [4-37] The same is true of Spiterstulen.
| |
[4-38] Det som en gang var en enkel liten seter, har i dag vokst til Jotunheimens største og mest populære turisthytte.
| [4-38] What was once a simple, small mountain pasture has today grown to become Jotunheimen's largest and most popular tourist lodge.
| |
[4-39] I løpet av ett år huser de vel 230 sengene på Spiterstulen over 25 000 gjester.
| [4-39] During the period of one year, the 230 beds at Spiterstulen accommodate more than 25 000 guests.
| |
[4-40] Og trafikken har pågått lenge, allerede før Jotunheimen ble «oppdaget» av studentene Keilhau og Boeck i 1820, var det ferdsel gjennom Visdalen av folk på farten mellom Gudbrandsdalen og Valdres, og det var nok naturlig for mange av dem som skulle gjennom Jotunheimen å be om nattelosji på Spiterstulen.
| [4-40] And traffic here has existed for a long time; already before Jotunheimen was «discovered» by students Keilhau and Boeck in 1820, there was travel through Visdalen by people on their way between Gudbrandsdalen and Valdres, and it was quite normal for many of those making the trek through Jotunheimen to ask for overnight accommodations at Spiterstulen.
| |
[4-41] Men etter hvert kom det også folk forbi som reiste mer for sin fornøyelses skyld enn fordi de måtte.
| [4-41] Eventually, however, people came by who were traveling more for their own pleasure than because they had to.
| |
[4-42] Den første turisten som rapporterte fra Visdalen i 1823, skrev at han «på denne sæteren fikk godt stell».
| [4-42] The first tourist who reported from Visdalen in 1823 wrote that he «was well cared for at this mountain pasture».
| |
[4-43] Steinar Sulheim, datidens eier, så nok mulighetene, og i 1836 satte han opp et tilbygg på setra for å huse reisende og jegere.
| [4-43] Steinar Sulheim, the owner at the time, saw the opportunities, and in 1836 he erected an extension to accommodate travelers and hunters.
| |
[4-44] Heldigvis har denne veksten skjedd med vett.
| [4-44] Fortunately, expansion has been done sensibly.
| |
[4-45] Det er dessverre lett å bygge stort på en måte som gjør at hytteanlegg bryter med terrenget.
| [4-45] It is regrettably easy to build on a grand scale in a manner that results in the buildings' appearing out of harmony with the terrain.
| |
[4-46] På Spiterstulen har de som har bygget, maktet å bevare seterstilen.
| [4-46] At Spiterstulen, builders have managed to preserve the mountain farm style.
| |
[4-47] Den samme Sulheim var blant de tre førstebestigerne av Galdhøpiggen, og interessen for Norges høyeste fjell kom til å bety mye for tilstrømningen til Spiterstulen.
| [4-47] The aforementioned Sulheim was among the three who were first to climb Galdhøpiggen, and the interest in Norway's highest peak came to mean a great deal for the influx of people to Spiterstulen.
| |
[4-48] Men det vil være feil å gi bare Galdhøpiggen æren for Spiterstulens suksess.
| [4-48] However, it would be wrong to attribute the honor for Spiterstulen's success only to Galdhøpiggen.
| |
[4-49] Beliggenheten er unik på andre måter også.
| [4-49] The location is unique in other ways, as well.
| |
[4-50] Glittertind på 2464 meter ligger også fristende nær, og 16 andre av Norges 26 topper over 2300 meter nås på dagstur fra Spiterstulen.
| [4-50] Glittertind, at 2464 meters, lies temptingly nearby, and 16 of Norway's other peaks over 2300 meters may be reached on day trips from Spiterstulen.
| |
[4-51] Her er det nok av utfordringer for den som er sugen på høydemetre.
| [4-51] Here, there are sufficient challenges for those who crave heights.
| |
[4-52] For utviklingen av bresporten her til lands har også Spiterstulen betydd mye.
| [4-52] Spiterstulen has also been important for the development of glacier climbing in this country.
| |
[4-53] Mange vordende brevandrere har fått sin første breerfaring på Svellnosbreen, den store breen under sørveggen av Galdhøpiggen.
| [4-53] Many prospective glacier wanderers have received their initial experience on Svellnosbreen, the large glacier beneath Galdhøpiggen's southern wall.
| |
[4-54] Fra 1949 har førere fra Spiterstulen hatt med seg tusenvis av turister i det oppsprukne brefallet.
| [4-54] Since 1949, guides from Spiterstulen have accompanied thousands of tourists into the craggy glacial crevices.
| |
[4-55] Men du behøver ikke være alpint interessert for å trives på Spiterstulen.
| [4-55] But you do not need to be interested in alpine adventures in order to enjoy Spiterstulen.
| |
[4-56] Er du interessert i å se hvordan våre forfedre utnyttet fjellet, finnes det dyregraver og fangstanlegg både like ved ruta over til Glitterheim og innunder Spiterhø.
| [4-56] If you are interested in seeing how our forefathers made use of the mountain resources, there are pits and hunting facilities both next to the trail over to Glitterheim and underneath Spiterhø.
| |
[4-57] Lenger inne i dalen ved Hellstuguåa er det tufter fra 1100-tallet, sannsynligvis med rester etter «sælehus», losjihus for datidens reisende.
| [4-57] Farther inside the valley, at Hellstuguåa, there are building sites from the 1100's, probably with the remains of «sælehus», accommodations for travelers of the time.
| |
[4-58]
| [4-58]
| |
[4-59 |] Adkomst
| [4-59 |] Access
| |
[4-60] Bilvei til hytta og bussforbindelse.
| [4-60] Car road to the lodge and bus connections.
| |
[4-61] Merkede fotturruter til Glitterheim, Juvasshytta, Leirvassbu og Gjendebu.
| [4-61] Marked hiking routes to Glitterheim, Juvasshytta, Leirvassbu and Gjendebu.
| |
[4-62]
| [4-62]
| |
[4-63 |] Fakta
| [4-63 |] Facts
| |
[4-64] Spiterstulen har tatt imot turister siden 1830-tallet.
| [4-64] Spiterstulen has hosted tourists since the 1830's.
| |
[4-65 |] Eiere: Charlotte og Eiliv Sulheim.
| [4-65 |] Owners: Charlotte and Eiliv Sulheim.
| |
[4-66] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1100 m o.h., og har ca. 230 senger.
| [4-66] The lodge is located in Lom municipality in Oppland, 1100 meters above sea level and has approx. 230 beds.
| |
[4-67 |] Tlf: 61 21 14 80.
| [4-67 |] Tel. : 61 21 14 80.
| |
[4-68 |] Web: www.spiterstulen.no
| [1-68 |] Web: www.spiterstulen.no
| |
[4-69]
| [4-69]
| |
[4-70 |] Sognefjellhytta
| [4-70 |] Sognefjellhytta
| |
[4-71 |] Sommerskiløping og breturer
| [4-71 |] Summer skiing and Glacier Excursions
| |
[4-72]
| [4-72]
| |
[4-73] Opp gjennom tidene har turen over Sognefjellet kostet mange veifarendes liv.
| [4-73] Throughout the ages, the trip over Sognefjellet has cost many wayfarers their lives.
| |
[4-74] Under nødsårene 1812 til 1813 frøs blant annet seks døler i hjel på vei over til Sogn for å hente korn.
| [4-74] During the years of hardship from 1812 to 1813, six dalesmen were among those who froze to death on the road over to Sogn while on their way to get grain.
| |
[4-75] I dag minner det samme antallet steinvarder om tragedien.
| [4-75] Today a like number of stone markers commemorate the tragedy.
| |
[4-76] Henrik Wergeland var nok også rystet over denne ferdselsveien, for etter å ha gått over fjellet i 1832, karakteriserte han Sognefjellet slik:
| [4-76] Henrik Wergeland was undoubtedly also appalled by this road, because after having traversed the mountain in 1832, he characterized Sognefjell in these terms:
| |
[4-77] «Her går Lombværingers og Sogningers frygtelige vei til hinanden over Sognefjeldets Alpeørken.»
| [1-77] «Here stretches the Lom and Sogn residents' ghastly road to the beyond across the alpine desert of Sognefjell.»
| |
[4-78] Det er derfor ikke vanskelig å forstå at det både fra Lom og Skjolden var et sterkt ønske om å få en bedre vei over fjellet, men det manglet lenge penger for å gjennomføre et såpass betydelig veiprosjekt.
| [4-78] It is not difficult to understand, therefore, that there was a strong desire in both Lom and Skjolden for a better road across the mountain, but money for a road project of this magnitude was lacking for a long time.
| |
[4-79] Som rent nødsarbeid ble det derfor satt i gang på midten av 1930-tallet.
| [4-79] As a pure relief project, it was begun, then, in the mid-1930.
| |
[4-80] 200 ungdommer med spade, spett, hakke og trillebår slet og jobbet fra hver side i noen lange sommermåneder.
| [4-80] 200 young people with shovels, prying levers, hoes and wheelbarrows toiled and labored during long summer months.
| |
[4-81] I løpet av bare et par år var de 20 kilometrene med høyfjellsvei fullført på en imponerende måte.
| [4-81] In the course of only a couple of years, the 20-klometer long mountain road was completed in an impressive manner.
| |
[4-82] To av tømmerhyttene som ble brukt under anlegget, ble først tatt i bruk som kafé like etter krigen.
| [4-82] Two of the log cabins that were used during the project were first put to use as a cafe just after the war.
| |
[4-83] I 1947 kunne så Torkjell Bakkeberg åpne sin turisthytte på Sognefjellet som overnattingssted for veifarende og fjellfolk på tur.
| [4-83] In 1947, Torkjell Bakkeberg was able to open his tourist lodge at Sognefjellet as an overnight accommodation for travelers and mountain trekkers.
| |
[4-84] Vinterstid blir vanligvis ikke Sognefjellsveien brøytet lenger enn til Jotunheimen Fjellstue på østsiden og til Turtagrø på vestsiden, men i april/mai blir veien åpnet for bilkjøring.
| [4-84] During the wintertime, the Sognefjell road is usually not plowed farther than to the Jotunheimen Fjellstue on the eastern side and to Turtagrø on the western side, but in April/May, the road is open for automobile traffic.
| |
[4-85] Da er det neppe bedre utgangspunkt i Norge for dem som vil høyt til fjells på en enkel måte, og vanligvis er det mulig å gå på ski i området rundt turisthytta hele sommeren.
| [4-85] There are scarcely better conditions in Norway for those who want to reach high mountain altitudes in a simple way, and usually it is possible to ski in the area around the tourist lodge all summer long.
| |
[4-86] Mange skilandslag og idrettslag har oppdaget dette og legger sommersamlinger til Sognefjellet.
| [4-86] Many national ski teams and sports clubs have discovered this and locate their summer meets at Sognefjellet.
| |
[4-87] Har du tenkt deg på fottur eller opp på en bre, er heller ikke Sognefjellhytta noen dårlig plass å besøke.
| [4-87] If you have considered a hike or a walk on top of a glacier, Sognefjellhytta is not a bad place to visit, either.
| |
[4-88] Både Smørstabbtinder og Fannaråken er naturlige turmål herfra.
| [4-88] Both Smørstabbtinder and Fannaråken are natural destinations from here for hikers.
| |
[4-89] Det går daglig fører over Fannaråkbreen og Smørstabbreen.
| [4-89] There are daily guided excursions across Fannaråk glacier and Smørstabb glacier.
| |
[4-90]
| [4-90]
| |
[4-91 |] Adkomst
| [4-91 |] Access
| |
[4-92] Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter.
| [4-92] The Sognefjell road goes past the lodge, with scheduled bus stops.
| |
[4-93] Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring).
| [4-93] There are marked hiking trails to Nørstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (w/glacier guiding), Skogadalsbøen and Fannaråken (w/glacier guiding).
| |
[4-94]
| [4-94]
| |
[4-95 |] Fakta:
| [4-95 |] Facts:
| |
[4-96] Sognefjellhytta ble åpnet i 1947.
| [4-96] Sognefjellhytta was opened in 1947.
| |
[4-97 |] Eier: Råmund Mundhjeld.
| [4-97 |] Owner: Råmund Mundhjeld.
| |
[4-98] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1415 m o.h., og har 90 senger.
| [4-98 |] The lodge is located in Lom municipality in Oppland, 1415 above sea level, and has 90 beds.
| |
[4-99 |] Tlf: 61 21 29 34.
| [4-99 |] Tel: 61 21 29 34.
| |
[4-100 |] E-post: sognefjellet@sensewave.com
| [1-100 |] E-mail: sognefjellet@sensewave.com
| |
[4-101 |] Web: www.sognefjellet.com
| [1-101 |] Web: www.sognefjellet.com
| |
[4-102]
| [4-102]
| |
[4-103 |] Krossbu turiststasjon
| [4-103 |] Krossbu Tourist Facility
| |
[4-104 |] Fra skysstasjon til bresenter
| [4-104 |] From Wayside Inn to Glacier Center
| |
[4-105]
| [4-105]
| |
[4-106] Sognefjellsveien mellom de øverste gårdene i Bøverdalen og Fortun på den andre siden av fjellet er drøye tre mil lang.
| [4-106] The Sognefjell road between the farms uppermost in Bøverdalen and Fortun on the other side of the mountain is a little over 30 kilometers long.
| |
[4-107] Det kunne bli i lengste laget for mange å gå på én dag, særlig om været slo seg vrangt.
| [4-107] This was sometimes a bit too far for many to walk in one day, especially in inclement weather.
| |
[4-108] Da Krossboden eller Krosshø Hotel, som det også blir kalt i samtidige reisehånd-bøker, sto klart i 1902, var dette svært kjærkomment for de veifarende.
| [4-108] When Krossboden, or Krosshø Hotel, as it was called in the tourist handbooks of the time, was finished in 1902, it was a welcome opportunity for wayfarers.
| |
[4-109] Det lar seg bekrefte bare ved å lese i den første fremmedboka, som inneholder mange lovord om godt stell og hyggelig opphold.
| [4-109] This can be confirmed simply by perusing the first guest book, which contains many words of praise for good service and a pleasant stay.
| |
[4-110] Det var Nils T. Bakkeberg som var mester for byggverket.
| [4-110] It was Nils T. Bakkeberg who was responsible for the construction.
| |
[4-111] Han ble senere kjent som fjellfører og patentfører for DNT i tillegg til jobben som turistvert.
| [4-111] He later became renowned as a certified mountain guide for DNT in addition to his job as a host for tourists.
| |
[4-112] I likhet med mange andre turistverter i denne perioden fikk også han oppleve at hytta ble for liten.
| [4-112] Like many other tourist hosts of the time, he found that his lodge was too small.
| |
[4-113] I 1914 sto derfor et anneks klart.
| [4-113] In 1914, therefore, an annex was added.
| |
[4-114] Det har senere fått navnet Nilsestugu, og huser i dag blant annet et selvbetjeningslosji som kan brukes når hovedhytta er stengt.
| [4-114] It was later dubbed Nilsestugu and today houses, among other things, a self-service facility that can be used when the main lodge is closed.
| |
[4-115] I forbindelse med at Sognefjellsveien åpnet for biltrafikk i 1938, kom enda et nytt bygg på plass, og i 1974 fikk dagens hovedbygning sin form.
| [4-115] In conjunction with the Sognefjell road being opened in 1938 for automobile traffic, yet another new building was raised, and in 1974 the present day's main building took shape.
| |
[4-116] Selv om hytta først ble reist med tanke på de veifarende, oppdaget en raskt at den også åpnet nye muligheter for fotturistene.
| [4-116] Even though the lodge was first erected with wayfarers in mind, it was rapidly discovered that it offered new opportunities for hiking tourists.
| |
[4-117] Smørstabbreen ble snart et populært mål, og mange leide seg fører for å gå fra Krossbu, opp Leirbreen eller Bøverbreen, forbi Kalven, Storebjørn og Surtningstind til Leirvassbu.
| [4-117] Smørstabb glacier quickly became a popular destination, and may hire a guide to take them from Krossbu, up Leirbreen or Bøverbreen, past Kalven, Storebjørn and Surtningstind to Leirvassbu.
| |
[4-118] Breføring er fremdeles svært populært.
| [4-118] Guided glacier excursions are still very popular.
| |
[4-119] På gode dager kan det gå følger på 30-40 personer ut fra hytta for å følge føreren til Leirvassbu.
| [4-119] On good days, groups of 30-40 people set out from the lodge to follow their guide to Leirvassbu.
| |
[4-120] I sesongen går det gjerne fører begge veier, hver dag.
| [4-120] In season, there are guided excursions both ways daily.
| |
[4-121] Mange vil imidlertid lære mer om å gå på breen uten fører, og DNTs brekurs på Krossbu er svært populære.
| [4-121] Many, however, want to learn more about glacier walking without a guide, and DNT's glacier course at Krossbu is very popular.
| |
[4-122] Her lærer deltagerne blant annet hvordan de skal bruke tau og sikringsmidler for å kunne bevege seg trygt i blåis og på snøfelter.
| [4-122] Here the participants learn, among other things, how to use rope and safety equipment in order to move safely on blue ice and snowy surfaces.
| |
[4-123] På avslutningsturen på disse kursene hører det gjerne med en tur over breen til en eller annen topp.
| [4-123] On the closing excursion for these courses, a trip across the glacier to one of the mountaintops is the usual agenda.
| |
[4-124] Innenfor rekkevidde av en dagstur fra Krossbu ligger det 23 topper som er høyere enn 2000 meter, så her er det nok å velge i.
| [4-124] Within reach on a one-day outing from Krossbu, there are 23 summits that are higher than 2000 meters, so there is enough from which to choose.
| |
[4-125]
| [4-125]
| |
[4-126 |] Adkomst
| [4-126 |] Access
| |
[4-127] Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter.
| [4-127] Sognefjell road goes past the lodge, with scheduled bus stops.
| |
[4-128] Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring).
| [4-128] There are marked hiking trails to Nørstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (w/glacier guiding), Skogadalsbøen and Fannaråken (w/glacier guiding).
| |
[4-129]
| [4-129]
| |
[4-130 |] Fakta
| [4-130 |] Facts
| |
[4-131] Krossbu turiststasjon startet opp i 1902.
| [4-131] Krossbu Tourist Facility began operating in 1902.
| |
[4-132 |] Eiere: Torill og Kåre Vole.
| [4-132 |] Owners: Torill and Kåre Vole.
| |
[4-133] Krossbu turiststasjon ligger i Lom kommune i Oppland, 1260 m o.h., og har 85 senger.
| [4-133] Krossbu Tourist Facility is located in Lom municipality in Oppland, 1260 meters above sea level and has 85 beds.
| |
[4-134 |] Tlf: 61 21 29 22.
| [4-134] Tel. : 61 21 29 22.
| |
[4-135]
| [4-135]
| |
[4-136 |] Stølsdalen
| [4-136 |] Stølsdalen
| |
[4-137 |] Flott innfallsport
| [4-137 |] Grand Gateway
| |
[4-138]
| [4-138]
| |
[4-139] Står du borte ved veien ned til Skålevatn, ser du glimtet fra vindusrutene på Stølsdalen like borti lia, men begynner du å gå, vil du til fulle få bekreftet sannheten om at den rette linje sjelden er den korteste vei i fjellet.
| [4-139] If you stand on the road down to Skålevatn, you will see the reflected light from the windows at Stølsdalen on the hillside nearby, but if you start walking, you will find the truth fully confirmed that a straight line is seldom the shortest way in the mountains.
| |
[4-140] Både vannet og en serie med små stup stopper effektivt alle forsøk på rett kurs, isteden blir det opp og ned, til venstre og høyre - og ned igjen.
| [4-140] Both the lake and a series of low cliffs effectively stop all attempts at a straight course; instead, you will go up and down, left and right - and downwards again.
| |
[4-141] Et par timer senere har du tilbakelagt knappe fire kilometer i luftlinje og kan puste ut i steinveggen på Stølsdalen.
| [4-141] A couple of hours later, you will have put behind you just under four kilometers as the crow flies and you will be able to take a breather against the stone wall at Stølsdalen.
| |
[4-142] Fram til 1991 hvilte seterbua her inne i solbakt ro etter at gården Ormelid nede i Fortundalen hadde sluttet med stølingen.
| [4-142] Up until 1991, the summer mountain barn here basked in sunny tranquility after the Ormelid farm down in Fortundalen had stopped sending livestock to summer pasture.
| |
[4-143] Turistforeningen hadde imidlertid lenge lett etter en overnattingsmulighet i dette området for å dele opp den lange ruta mellom Turtagrø og Nørdstedalseter.
| [4-143] The tourist association, however, had been looking for possible overnight accommodations in this area in order to divide up the long route between Turtagrø and Nørdstedalseter.
| |
[4-144] Istedenfor å bygge nytt, virket det som en god løsning å restaurere noe som allerede lå på dalens flotteste tomt.
| [4-144] Rather than build new accommodations, it seemed a good solution to restore something that already stood on the finest site in the valley.
| |
[4-145] Så sauen flyttet ut og turistene flyttet inn, bokstavelig talt.
| [4-145] So the sheep moved out and the tourists moved in, literally.
| |
[4-146] Restaureringsarbeidet ble en omfattende sak som startet med å skuffe ut sauemøkk fra steinbua og ta ned mesteparten av de gamle murene.
| [4-146] The restoration was a comprehensive task that began with shoveling out the sheep droppings from the stone barn and removing the majority of the old walls.
| |
[4-147] At byggmesteren siden klarte å bygge nytt igjen i gammel stil, kan alle som tar turen konstatere ved selvsyn.
| [4-147] The fact that the building contractor was able to build a new building in the old style can be easily seen by everyone who takes the trip here.
| |
[4-148] Resultatet er i alle fall blitt et usedvanlig trivelig losji, en flott inngangsport til Breheimen.
| [4-148] The result, at any rate, is an unusually pleasant lodge, a grand gateway to Breheimen.
| |
[4-149] Stien videre over Liabrekulen til Nørdstedalseter passerer 1800-metersmerket med god margin, og fra toppen er det et fantastisk rundskue mot både Jotunheimen og Breheimen.
| [4-149] The path onward across Liabrekulen to Nørdstedalseter passes the 1800-meter mark by a wide margin, and from the summit there is a fantastic panorama toward both Jotunheimen and Breheimen.
| |
[4-150] Stølsdalen kan imidlertid nås fra flere hold enn fra Skålevatn, langt de fleste kommer nok langs den merkede ruta fra tradisjonsrike Turtagrø hotell på Sognefjellsveien.
| [4-150] Stølsdalen may be reached, however, from several directions other than from Skålevatn; by far most people come along the marked route from the long-established Turtagrø Hotel on the Sognefjell road.
| |
[4-151] For dem som ikke er redd for motbakke, vil jeg imidlertid anbefale turen nede fra Fortundalen - den går fra en dalbunn som er så frodig og varm at de dyrket tobakk der under siste krig - opp lia gjennom flere klimasoner til karrig høyfjell, og så litt ned igjen til fredfulle Stølsdalen.
| [4-151] For those who are not afraid of uphill climbs, I can recommend the trip down from Fortundalen - it goes from a valley bottom so lush and warm that tobacco was grown here during the last war - up the hillside through several climatic zones to barren alpine heights, and then slightly downward again to peaceful Stølsdalen.
| |
[4-152]
| [4-152]
| |
[4-153 |] Adkomst
| [4-153 |] Access
| |
[4-154] Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Fortundalen, Nørdstedalseter og Herva ved Skålavatnet.
| [4-154] There are marked hiking trails to Turtagrø, Fortundalen, Nørdstedalseter and Herva at Skålavatnet.
| |
[4-155]
| [4-155]
| |
[4-156 |] Fakta
| [4-156 |] Facts:
| |
[4-157] Stølsdalen ble bygget i 1991 og drives som selvbetjeningshytte.
| [4-157] Stølsdalen was built in 1991 and is run as a self-service lodge.
| |
[4-158 |] Eier: DNT OA.
| [4-158 |] Owners: DNT OA.
| |
[4-159] Ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1040 m o.h., og har 8 senger.
| [4-159] Located in Luster municipality in Sogn and Fjordane, 1040 meters above sea level and has 8 beds.
| |
[4-160 |] Tlf: Nei.
| [4-160 |] Tel.: None.
| |
[4-161 |] Web: www.dntoa.no «hytter»
| [4-161 |] Web: www.dntoa.no «hytter»
| |
[4-162]
| [4-162]
| |
[4-163 |] Nørdstedalseter
| [4-163 |] Nørdstedalseter
| |
[4-164 |] Sentralt i Breheimen
| [4-164 |] Centrally located in Breheimen
| |
[4-165]
| [4-165]
| |
[4-166] Norges lengste fjord heter Sognefjorden.
| [4-166] Norway's longest fjord is Sognefjorden.
| |
[4-167] Aller innerst i den finner du Skjolden og Fortun, og høyt oppe i Fortundalen ligger den betjente hytta Nørdstedalseter.
| [4-167] Innermost in it, you will find Skjolden and Fortun, and high above in Fortundalen lies the staffed lodge of Nørdstedalseter.
| |
[4-168] For dem som vandrer fra Jotunheimen til Breheimen, er denne hytta bortimot et obligatorisk sted å besøke.
| [4-168] For those who hike from Jotunheimen to Breheimen, this lodge is practically a mandatory place to visit.
| |
[4-169] Det har den vært helt siden den første hytta med fire senger ble bygget med bidrag fra DNT i 1889.
| [4-169] It has been so ever since the first cabin with four beds was built with contributions from DNT in 1889.
| |
[4-170] Lenge var den i privat eie, men i 1928 ble den overtatt av turistforeningen.
| [4-170] It was privately owned for a long time, but in 1928 it was taken over by the tourist association.
| |
[4-171] Det gikk ikke mange årene før hytta måtte utvides, og senere er DNTs første betjente hytte i Breheimen modernisert flere ganger.
| [4-171] Not many years went by before the cabin had to be expanded, and later, DNT's first staffed lodge at Breheimen was modernized many times.
| |
[4-172] Mye har også skjedd i traktene rundt Nørdstedalseter.
| [4-172] Much has occurred in the areas surrounding Nørdstedalseter.
| |
[4-173] For pionerene var kryssingen av Fortundalselva like nedenfor hytta lenge en halsløs gjerning.
| [4-173] For pioneers, the crossing of the Fortundal river just below the lodge was a risky business.
| |
[4-174] Mange valgte isteden den drøye dagsmarsjen det var å gå ned den stupbratte dalen, og ut til Skjolden, overnatte der, og deretter klatre til fjells igjen opp Mørkrisdalen, framfor å gå rett vestover fra Nørdstedalseter.
| [4-174] Many chose instead the slightly more than one-day trek required to descend the steep valley hillside and out to Skjolden, spending the night there, and then climbing up into the mountains again via Mørkrisdalen, rather than going directly westward from Nørdstedalseter.
| |
[4-175] I dag er det bro over elva og kjørevei fram til turisthytta, og fotturen vestover til Arentzbu langs vardet rute anslås til knappe syv timer.
| [4-175] Today there is a bridge across the river and a drivable road to the tourist lodge, and the hike westward to Arentzbu along the stone-marked route is estimated at just less than seven hours.
| |
[4-176] Veien opp Fortundalen kom i forbindelse med kraftutbyggingen på begynnelsen av 1960-tallet.
| [4-176] The road up the Fortundalen was built in conjunction with the expansion of power facilities at the beginning of the 1960's.
| |
[4-177] Da var det nemlig nødvendig å bygge en anleggsvei inn til kraftstasjonen ved Fivlemyrane.
| [4-177] At the time, it was necessary to build an access road into the power station at Fivlemyrane.
| |
[4-178] Å kjøre denne veien til fjells i dag er i seg selv en opplevelse.
| [4-178] To drive this road into the mountains today is an adventure in itself.
| |
[4-179] Om ikke det er Norges bratteste bilvei til en turisthytte, kan det ikke være langt unna, og veien går gjennom et fantastisk fosselandskap.
| [4-179] If it is not Norway's steepest automobile road to a tourist facility, it cannot be far off mark, and the road runs through a fantastic landscape of waterfalls.
| |
[4-180] Sammenlignet med gamle dagers setersti opp dalen gjennom blant annet det stupbratte Kleppeskaret, er allikevel dagens vei en ren fornøyelse, om aldri så smal og svinget.
| [4-180] Compared with the mountain paths up through the valley in old times, including the steep Kleppe gorge, today's route is pure pleasure, despite its being somewhat narrow and winding.
| |
[4-181] På tross av veien kommer nok de fleste overnattingsgjestene på sine ben til Nørdstedalseter, av lista nedenfor ser du at det er mange ruter å velge mellom.
| [4-181] In spite of the road, the majority of guests seeking overnight accommodations arrive on foot at Nørdstedalseter; from the list below, you will see that there are many routes from which to choose.
| |
[4-182] Turmulighetene rundt Nørdstedalseter er også mangfoldige.
| [4-182] Hiking opportunities around Nørdstedalseter are ample.
| |
[4-183] Både Liabrekulen, Vetledalen med vakre Grønevatn, Holåtindane, Harbardsbreen og Sveidalsbreen er realistiske dagsturmål.
| [4-183] Liabrekulen, Vetledalen and the beautiful Grøne Lake, Holåtindane, Harbard and Sveidal glaciers are realistic day trips.
| |
[4-184]
| [4-184]
| |
[4-185 |] Adkomst
| [4-185 |] Access:
| |
[4-186] Det er bilvei til hytta og merkede fotturruter til Arentzbu, Sota Sæter, Trulsbu, Bøvertun, Krossbu, Sognefjellhytta og Stølsdalen.
| [4-186] There is an automobile road to the lodge and marked hiking trails to Arentzbu, Sota Sæter, Trulsbu, Bøvertun, Krossby, Sognefjellhytta and Stølsdalen.
| |
[4-187]
| [4-187]
| |
[4-188 |] Fakta
| [4-188 |] Facts:
| |
[4-189] Nørdstedalseter ble bygget i 1889.
| [4-189] Nørdstedalseter was built in 1889.
| |
[4-190 |] Eier: DNT OA.
| [4-190 |] Owner: DNT OA.
| |
[4-191 |] Bestyrer: Torill Bruaas.
| [4-191 |] Manager: Torill Bruaas.
| |
[4-192] Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 935 m o.h., og har 40 senger samt 4 senger i selvbetjent del som kan brukes når resten av hytta er stengt.
| [4-192] The lodge is located in Luster municipality in Sogn and Fjordane, 935 m. above sea level, and has 40 beds, as well as 4 beds in the self-service section, which can be used whenever the rest of the lodge is closed.
| |
[4-193 |] Tlf: 95 07 63 82.
| [4-193 |] Tel.: 95 07 63 82.
| |
[4-194 |] Web: www.dntoa.no «hytter»
| [4-194] Web: www.dntoa.no «hytter»
| |
[4-195]
| [4-195]
| |
[4-196 |] Trulsbu
| [4-196 |] Trulsbu
| |
[4-197 |] Binder sammen
| [4-197 |] The Link
| |
[4-198]
| [4-198]
| |
[4-199] Medalsbu øverst i Middalen ble aldri noen suksess for DNT.
| [4-199] Medalsbu uppermost in Middalen was never a success for DNT.
| |
[4-200] Den ble bygget i 1938 og nedlagt i 1957.
| [4-200] It was built in 1938 and abandoned in 1957.
| |
[4-201] Opphold 1346 m o.h. på disse kanter av Breheimen fristet tydeligvis ikke mange, og i dag er det bare en ruin igjen av hytta.
| [4-201] A stay at 1346 meters above sea level in this area of Breheimen clearly did not interest many people, and today only the ruins of the cabin remain.
| |
[4-202] Tanken bak hytta var imidlertid god.
| [4-202] The concept behind the cabin, however, was sound.
| |
[4-203] Ved siden av å ligge midt i et flott turområde, var den tenkt å dele opp den lange turen fra Skjåk gjennom Lundadalen til Nørdstedalseter, i to håndterlige dagsmarsjer.
| [4-203] Besides its location in the midst of an excellent hiking area, it was conceived as a means of breaking up the long trip from Skjåk, via Lundadalen, to Nørdstedalseter, into two manageable day-long treks.
| |
[4-204] Dette er en gammel ferdselsvei mellom Vestland og Østland som flere burde oppleve.
| [4-204] This is an old road between Vestland and Østland that should be experienced by more people.
| |
[4-205] Men Medalsbu lå nok for nær Nørdstedalseter og for langt unna Skjåk til å egne seg som overnattingssted for denne turen.
| [4-205] But Medalsbu was probably too near Nørdstedalseter and too far way from Skjåk to serve as an appropriate overnight spot for the trip.
| |
[4-206] Da DNT på ny pusset støv av disse planene på 1980-tallet, var det derfor naturlig å se på en tomt litt nærmere Skjåk, nede i Lundadalen.
| [4-206] When DNT again revived these plans in the 1980's, it was therefore natural to seek a site a bit closer to Skjåk, down in Lundadalen.
| |
[4-207] Der var det imidlertid håpløst å finne en rassikker plass å bygge på, så valget falt isteden på Vesledalen, litt nærmere Lundadalsbandet.
| [4-207] It was impossible, however, to find a building site that was safe from avalanches, so that Vesledalen, a little closer to Lundadalsbandet, was chosen instead.
| |
[4-208] I 1988 lå en selvbetjeningshytte klar, trygt plassert ved foten av staselige Vesledalstinden.
| [4-208] In 1988, a self-service lodging was completed, safely situated at the foot of stately Vesledalstinden.
| |
[4-209] Navnet Trulsbu fikk hytta etter Truls Kierulf, som arbeidet aktivt for å knytte turistforeningsnorge nærmere sammen, og en hytte som binder Skjåk og Luster sammen, er derfor et flott minne om ham.
| [4-209] The name Trulsbu, given to the lodge in honor of Truls Kierulf, who worked actively to create a closer association between the tourist facilities in Norway and to link Skjåk and Luster together with a cabin facility, is therefore a fine tribute to him.
| |
[4-210] Trulsbu har raskt blitt adskillig mer populær enn sin forgjenger.
| [4-210] Trulsbu has rapidly become considerably more popular than its predecessor.
| |
[4-211] Spesielt utpå vårparten er det mange som besøker hytta etter å ha gjennomført den klassiske turen over Lomseggen og Hestbrepiggane.
| [4-211] Especially during late spring, there are many who visit the lodge after completing the classic trek over Lomseggen and Hestbrepiggane.
| |
[4-212] I godt vær og føre er det her mulig å passere over minst åtte forskjellige topper på over 2000 meter i løpet av en lang dag fra Lom til Trulsbu.
| [4-212] In good weather and with proper ground conditions, it is possible to cover at least eight different summits of more than 2000 meters in altitude during the course of a long day's trek from Lom to Trulsbu.
| |
[4-213] Holåtindane på sørsiden lokker også mange turister både om våren og sommeren.
| [4-213] The Holåtindane peaks on the southern side also attract many tourists in both spring and summer.
| |
[4-214] Særlig Tussetind er flott.
| [4-214] Tussetind is especially impressive.
| |
[4-215] Den er oppkalt etter fjellklatrepioneren Therese Berteau.
| [4-215] It was named for the mountain-climbing pioneer Therese Berteau.
| |
[4-216] Det er dessuten to andre Holåtinder som også burde friste dagens turfolk, og en avstikker nordover til den 2085 meter høye Hestdalshøgdi er innen rekkevidde for en dagstur fra Trulsbu.
| [4-216] Besides this, there are two other peaks in the Holåtindane range that should tempt hikers of today, and a detour northward to the 2085-meter tall Hestdalshøgdi is reachable on a day trip from Trulsbu.
| |
[4-217]
| [4-217]
| |
[4-218 |] Adkomst
| [4-218 |] Access:
| |
[4-219] Det er merkede fotturruter til Sota Sæter, Skjåk og Nørdstedalseter.
| [4-219] There are marked hiking trails to Sota Sæter, Skjåk and Nørdstedalseter.
| |
[4-220]
| [4-220]
| |
[4-221 |] Fakta
| [4-221 |] Facts:
| |
[4-222] Trulsbu ble bygget i 1988 og drives som selvbetjeningshytte.
| [4-222] Trulsbu was built in 1988 and is run as a self-service cabin.
| |
[4-223 |] Eier: DNT OA.
| [4-223 |] Owner: DNT OA.
| |
[4-224] Hytta ligger i Skjåk kommune i Oppland 1290 m o.h., og har 12 senger.
| [4-224] The cabin is located in Skjåk municipality in Oppland 1290 m. above sea level and has 12 beds.
| |
[4-225 |] Tlf: Nei.
| [4-225 |] Tel.: None.
| |
[4-226 |] Web: www.dntoa.no «hytter»
| [4-226 |] Web: www.dntoa.no «hytter»
| |
[4-227]
| [4-227]
| |
[4-228 |] Jotunheimen fjellstue
| [4-228 |] Jotunheimen fjellstue
| |
[4-229 |] Adkomst
| [4-229 |] Access
| |
[4-230] Sognefjellsveien passerer hytta, og der går det bussruter.
| [4-230] The Sognefjell road passes the lodge, and there are regularly scheduled bus stops.
| |
[4-231]
| [4-231]
| |
[4-232 |] Fakta
| [4-232 |] Facts
| |
[4-233] Hytta ble åpnet i 1946.
| [4-233] The lodge was opened in 1946.
| |
[4-234 |] Eiere: Åse Wiker, Gøril Wiker, Arne Magnus og Petter Gudmundahl.
| [4-234 |] Owners: Åse Wiker, Gøril Wiker, Arne Magnus and Petter Gudmundahl.
| |
[4-235] Fjellstuen ligger i Lom kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 50 senger.
| [4-235] The mountain lodge is located in Lom municipality in Oppland, 1000 meters above sea level, and has 50 beds.
| |
[4-236 |] Tlf.: 61 21 29 18.
| [4-236 |] Tel.: 61 21 29 18.
| |
[4-237 |] E-post: info@jotunheimen-fjellstue.no
| [4-237 |] E-mail: info@jotunheimen-fjellstue.no
| |
[4-238 |] Web: www.jotunheimen-fjellstue.no
| [4-238 |] Web: www.jotunheimen-fjellstue.no
| |
[4-239]
| [4-239]
| |
[4-240 |] Røisheim
| [4-240 |] Røisheim
| |
[4-241 |] Adkomst
| [4-241 |] Access
| |
[4-242] Sognefjellsveien passerer hytta, og der går det bussruter.
| [4-242] The Sognfjell road passes the lodge, and there are regularly scheduled bus stops.
| |
[4-243] Fra Røisheim er det en gammel fotturrute til Juvasshytta.
| [4-243] From Røisheim there is an old hiking trail to Juvasshytta.
| |
[4-244]
| [4-244]
| |
[4-245 |] Fakta
| [4-245 |] Facts
| |
[4-246] Stedet begynte å ta imot turister i 1858.
| [4-246] The facility began to host tourists in 1858.
| |
[4-247 |] Eier: Røisheim Eiendom AS.
| [4-247] Owner: Røisheim Eiendom AS.
| |
[4-248 |] Vertskap: Ingrid og Haavard Lunde.
| [4-248] Hosts: Ingrid and Haavard Lunde.
| |
[4-249] Gården ligger i Lom kommune i Oppland, 540 m o.h., og har 48 senger.
| [4-249] The estate is located in Lom municipality in Oppland, 540 meters above sea level, and has 48 beds.
| |
[4-250 |] Tlf.: 61 21 20 31.
| [4-250] Tel.: 61 21 20 31.
| |
[4-251 |] E-post:r-drif-a@online.no
| [4-251 |] Web: www.roisheim.no
| |
[4-252 |] Web: www.roisheim.no
| [4-252 |] E-mail:r-drif-a@online.no
| |
[4-253]
| [4-253]
| |
[4-254 |] Leirvassbu Se omtale i hefte 3
| [4-254 |] Leirvassbu See description in pamphlet 3
| |
[4-255 |] Adkomst
| [4-255 |] Access
| |
[4-256] Det er bilvei til hytta.
| [4-256] There is an automobile road to the lodge.
| |
[4-257]
| [4-257]
| |
[4-258 |] Fakta
| [4-258 |] Facts
| |
[4-259] Leirvassbu ble bygget som steinbu i 1875 av DNT.
| [4-259] Leirvassbu was built as a stone cabin in 1875 by DNT.
| |
[4-260] Første turisthytte kom i 1906.
| [4-260] The first tourist lodge was completed in 1906.
| |
[4-261 |] Eier: Åmund Elveseter.
| [4-261 |] Owner: Åmund Elveseter.
| |
[4-262 |] Bestyrere: Magny Hilde og Bjørn Bjørgen.
| [4-262 |] Managers: Magny Hilde and Bjørn Bjørgen.
| |
[4-263 |] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1405 m.o.h., og har 190 senger.
| [4-263 |] The lodge is located in Lom municipality in Oppland, 1405 meters above sea level, and has 190 beds.
| |
[4-264 |] Tlf: 61 21 29 32.
| [4-264 |] Tel.: 61 21 29 32.
| |
[4-265 |] E-post: lvassbu@online
| [1-265 |] Email: lvassbu@online
| |
[4-266]
| [4-266]
| |
[4-267 |] Bøvertun fjellstugu
| [4-267 |] Bøvertun fjellstugu
| |
[4-268 |] Adkomst
| [4-268 |] Access
| |
[4-269] Sognefjellsveien passerer hytta, og der finnes det bussruter.
| [4-269] The Sognefjell road passes the lodge, and there are regularly scheduled bus stops.
| |
[4-270] Det er merkede fotturruter fra Nørdstedalseter, Sognefjellhytta og Krossbu.
| [4-270] There are marked hiking trails to Nørdstedalseter, Sognefjellhytta and Krossbu.
| |
[4-271]
| [4-271]
| |
[4-272 |] Fakta
| [4-272 |] Facts
| |
[4-273] Hytta ble åpnet i 1864.
| [4-273] The lodge was opened in 1864.
| |
[4-274 |] Eiere: Kjellfrid og Johan Engen.
| [4-274] Owners: Kjellfrid and Johan Engen.
| |
[4-275] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 950 m o.h., og har 76 senger.
| [4-275] The lodge is located in Lom municipality in Oppland, 950 meters above sea level, and has 76 beds.
| |
[4-276 |] Tlf.: 61 21 29 24.
| [4-276] Tel.: 61 21 29 24.
| |
[4-277 |] Web: http//home.sol.no/~bovertun
| [4-277 |] Web: http//home.sol.no/~bovertun
| |
[4-278]
| [4-278]
| |
[4-279 |] Raubergstulen turisthytte
| [4-279 |] Raubergstulen turisthytte
| |
[4-280 |] Adkomst
| [4-280 |] Access
| |
[4-281] Det går bilvei og bussruter forbi hytta og gamle fotturruter til hytta fra Røisheim og Juvasshytta.
| [4-281] There is an automobile road and regular bus service to the lodge and old hiking trails to the lodge from Røisheim and Juvasshytta.
| |
[4-282]
| [4-282]
| |
[4-283 |] Fakta
| [4-283 |] Facts
| |
[4-284] Stedet begynte å ta imot turister rundt 1950.
| [4-284] The facility began to host tourists about 1950.
| |
[4-285 |] Eier: Borgny og Magnar Mundhjeld.
| [4-285] Owner: Borgny and Magnar Mundhjeld.
| |
[4-286] Den ligger i Lom kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 185 senger.
| [4-286] It is located in Lom municipality in Oppland, 1000 meters above sea level, and has 185 beds.
| |
[4-287 |] Tlf.: 61 21 12 93.
| [4-287] Tel.: 61 21 12 93.
| |
[4-288 |] E-post: rauberg@online.no
| [4-288 |] E-mail: rauberg@online.no
| |
[4-289]
| [4-289]
| |
[4-290 |] Fannaråken Se omtale i hefte 3
| [4-290 |] Fannaråken See description in pamphlet 3
| |
[4-291 |] Adkomst
| [4-291 |] Access
| |
[4-292] Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Sognefjellet og Skogadalsbøen.
| [4-292] There are marked hiking trails to Turtagrø, Sognefjellet and Skogadalsbøen.
| |
[4-293]
| [4-293]
| |
[4-294 |] Fakta
| [4-294 |] Facts
| |
[4-295] Fannaråkhytta har tatt imot turister siden 1926.
| [4-295] Fannaråkhytta has been host to tourists since 1926.
| |
[4-296 |] Eier: DNT OA.
| [4-296] Owner: DNT OA.
| |
[4-297] Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 2068 m o.h., og har 36 senger.
| [4-297] The lodge is located in Luster municipality in Sogn and Fjordane, 2068 meters above sea level, and has 36 beds.
| |
[4-298 |] Tlf: 941 35 993.
| [4-298 |] Tel.: 941 35 993.
| |
[4-299 |] Web: www.dntoa.no «hytter»
| [4-299 |] Web: www.dntoa.no «hytter»
| |
[4-300]
| [4-300]
| |
[4-301 |] Elveseter hotell
| [4-301 |] Elveseter hotell
| |
[4-302 |] Adkomst
| [4-302 |] Access
| |
[4-303] Sognefjellsveien passerer hytta, og der går det bussruter.
| [4-303] The Sognfjell road passes by the lodge, and there are regularly scheduled bus stops.
| |
[4-304] Det er merket fotturrute fra Juvasshytta.
| [4-304] There are marked hiking trails from Juvasshytta.
| |
[4-305]
| [4-305]
| |
[4-306 |] Fakta
| [4-306 |] Facts
| |
[4-307] Stedet har tatt imot gjester fra ca. 1880.
| [4-307 |] The facility has hosted tourists since about 1880.
| |
[4-308 |] Eier: Familien Elveseter.
| [4-308 |] Owner: The Elveseter family.
| |
[4-309 |] Bestyrer: Rogne Elveseter.
| [4-309] Manager: Rogne Elveseter.
| |
[4-310] Det ligger i Lom kommune i Oppland, 670 m o.h. og har 240 senger
| [4-310] It is located in Lom municipality in Oppland, 670 meters above sea level, and has 240 beds.
| |
[4-311 |] Tlf.: 61 21 20 00.
| [4-311] Tel.: 61 21 20 00.
| |
[4-312 |] Web: www.elveseterhotell.no
| [4-312 |] Web: www.elveseterhotell.no
| |
[4-313]
| [4-313]
| |
[4-314 |] Turtagrø Klatrernes hotell
| [4-314 |] Turtagrø Klatrernes hotell
| |
[4-315 |] Adkomst
| [4-315 |] Access
| |
[4-316] Sognefjellsveien går forbi hotellet.
| [4-316] The Sognefjell road goes past the hotel.
| |
[4-317] Det er merkede fotturruter til Fannaråken, Skagastølsbu og Stølsdalen.
| [4-317] There are marked hiking trails to Fannaråken, Skagastølsbu and Stølsdalen.
| |
[4-318] Veien over Sognefjellet er stengt om vinteren, men det brøytes vanligvis opp til Turtagrø.
| [4-318] The road over Sognefjellet is closed during the winter, but it is normally snow-plowed up to Turtagrø.
| |
[4-319]
| [4-319]
| |
[4-320 |] Fakta
| [4-320 |] Facts
| |
[4-321] Turtagrø ble bygget i 1888.
| [4-321] Turtagrø was built in 1888.
| |
[4-322] Hotellet eies og drives av Ole Berge Drægni.
| [4-322] The hotel is owned and operated by Ole Berge Drægni.
| |
[4-323] Hotellet ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 884 m.o.h. og har 80 senger.
| [4-323] The hotel is located in Luster municipality in Sogn and Fjordane, 884 meters above sea level, and has 80 beds.
| |
[4-324 |] Tlf: 57 68 61 16.
| [4-324 |] Tel.: 57 68 61 16.
| |
[4-325 |] E-post: turtagro@online.no
| [4-325 |] E-mail: turtagro@online.no
| |
[4-326 |] Web: www.skjolden.com/bylus/turtagro.html
| [4-326 |] Web: www.skjolden.com/bylus/turtagro.html
| |
[4-327]
| [4-327]
| |
[4-328 |] Velg tur etter mavemål
| [4-328 |] Choose Your Trip According to Appetite
| |
[4-329] Det å legge opp en passende fottur er på mange måter som å komponere en vellykket middag.
| [4-329] Setting up an appropriate hiking trip is in many ways like composing a successful dinner menu.
| |
[4-330] Det er lurt å starte med en liten forrett for å forberede kroppen på hovedmåltidet, og det gjør seg alltid med en dessert, som en slags premie for å ha klart å gjennomføre.
| [4-330] It is wise to begin with a little appetizer to prepare the body for the main course, and it is always good to have a dessert, as a kind of reward for having completed the task.
| |
[4-331] Når jeg har valgt turforslag til disse heftene, har jeg prøvd å huske på nettopp det.
| [4-331] In choosing the trip proposals in these pamphlets, I have tried to keep this in mind.
| |
[4-332] Turene skal være varierte og ha noen høydepunkter i mer enn bokstavelig forstand underveis.
| [4-332] The trips need to be varied and have some peak moments in more than the literal sense along the way.
| |
[4-333] Forhåpentligvis har jeg lykkes.
| [4-333] Hopefully, I have succeeded.
| |
[4-334] Det er i hvert fall nok å velge blant, enten man er tilhenger av flere forretter, kjempestore hovedretter eller spenstige desserter.
| [4-334] In any event, there is enough from which to choose, whether one prefers several appetizers, copious main courses or tempting desserts.
| |
[4-335] De forskjellige turmenyene er skrevet slik at du også kan gå dem i motsatt retning, eller sette sammen deler av flere menyer til din egen variant.
| [4-335] The various trip menus are designed so that you can do them in the opposite direction, or combine parts of different menus to make your own version.
| |
[4-336] Når det gjelder detaljene i turmenyen, er lengden på de foreslåtte etappene angitt i timer.
| [4-336] In terms of the details in the trip menus, the length of the suggested legs is given in hours.
| |
[4-337] For den som er nybegynner i fjellet, kan det virke litt rart.
| [4-337] For novices in the mountains, this may seem a little strange.
| |
[4-338] Men slik er det altså i norske fjell.
| [4-338] But that is how things are in the Norwegian mountains, as well.
| |
[4-339] Terrenget er så mangfoldig at meter og kilometer blir misvisende.
| [4-339] The terrain is so diverse that meters and kilometers become misleading.
| |
[4-340] Det er meningsløst å sammenligne tusen meter bratt ur i Jotunheimen med en kilometer spasertur i Frognerparken.
| [4-340] It makes no sense to compare a thousand meters of steep, rocky hillside in Jotunheimen with a one-kilometer stroll through Frogner Park.
| |
[4-341] Tiden som gjennomsnittsvandreren må regne med å bruke, er mye mer interessant for de fleste av oss.
| [4-341] The time that an average hiker can expect to spend is much more informative for the majority of us.
| |
[4-342] Timetallet og oversikten over merkede ruter står også oppgitt på kartet bakerst i heftet.
| [4-342] The number of hours and an overview of the marked trails are also indicated on the map in the back of the pamphlet.
| |
[4-343] Når du leser de forskjellige turforslagene, bør du ha en finger på kartet.
| [4-343] As you read the various trip proposals, you should have one finger on the map.
| |
[4-344] Rutebeskrivelsene blir mye mer interessante på den måten.
| [4-344] The description of the route will be much more informative if you do so.
| |
[4-345] Vil du vite enda mer om området du vil vandre, bør du bli medlem i DNT og få Til fots i Norge.
| [4-345] If you want to learn more about an area you want to explore, you should become a member of DNT and get hold of On Foot in Norway.
| |
[4-346] Der er alle de merkede rutene beskrevet, og boka inneholder også mange andre opplysninger om Jotunheimen og andre fjellområder.
| [4-346] All of the marked routes are described here, and the book also contains much information about Jotunheimen and other mountain areas.
| |
[4-347] Før du tar fatt på menyvalget, er det bare en liten ting til: Husk at det er fint å bli passe mett, men ubehagelig å forspise seg.
| [4-347] Before you get started choosing your tour menu, there's just one more thing: Remember that it is fine to eat your fill, but uncomfortable when you overeat.
| |
[4-348]
| [4-348]
| |
[4-349 |] Turenes vanskelighetsgrad
| [4-349 |] Degree of difficulty of the trips
| |
[4-350 |] g = LETT
| [4-350 |] g = EASY
| |
[4-351 |] g = MIDDELS
| [4-351 |] gg = AVERAGE
| |
[4-352 |] g = TUNG
| [4-352 |] ggg = STRENUOUS
| |
[4-353]
| [4-353]
| |
[4-354 |] Til topps på Galdhøpiggen fra Spiterstulen
| [4-354 |] To the Summit of Galdhøpiggen from Spiterstulen
| |
[4-355 |] Tur 4a - 1 dag - gg - Fører tilgjengelig
| [4-355 |] Trip 4a - 1 day - gg - Guide available
| |
[4-356]
| [4-356]
| |
[4-357] I 1844 lå professor B.M. Keilhau, «Jotunheimens oppdager», og noen studenter på Spiterstulen.
| [4-357] In 1884, Professor B.M. Keilhau, «The discoverer of Jotunheimen», and some students were based at Spiterstulen.
| |
[4-358] De gjorde et forsøk på å bestige Galdhøpiggen, men måtte snu på fortoppen, som siden har fått navnet Keilhaus topp.
| [4-358] They made an attempt at climbing Galdhøpiggen, but had to turn back short of the top, later called Keilhaus' Summit.
| |
[4-359] Førstebestigningen skjedde i 1850, og det var tre bøverdøler som sto for prestasjonen.
| [4-359] The first ascent occurred in 1850, and it was three men from Bøverdalen who achieved the feat.
| |
[4-360] Det var bestyreren på Spiterstulen, Steinar Sulheim, og to lærere fra Bøverdalen, J. Arnesen og J. Flåten.
| [4-360] These were the manager of Spiterstulen, Steinar Sulheim, and two teachers from Bøverdalen, J. Arnesen and J. Flåten.
| |
[4-361] Allerede i 1855 tok den første turisten, Axel Arbo, seg til topps, og flere andre ville gjerne prøve seg.
| [4-361] Already in 1855, the first tourist, Axel Arbo, reached the summit, and many others wanted to try their skill.
| |
[4-362] I mange år gikk det fører på «Piggen» fra Spiterstulen, men i dag er det ikke vanlig å bruke fører på denne strekningen.
| [4-362] For many years there were guides to «Piggen» out of Spiterstulen, but today it is not usual to have a guide along this stretch.
| |
[4-363] Derimot har Spiterstulen daglig breføring på Svellnosbreen, se Tur 4c.
| [4-363] On the other hand, Spiterstulen has guided glacier trips on the Svellnosbreen glacier, see Trip 4c.
| |
[4-364] En av rutene førerne bruker, er å vandre opp hele brefallet og så fortsette opp i skaret mellom Keilhaus topp og Galdhøpiggen.
| [4-364] One of the routes used by the guides is to hike up the entire surface of the glacier and then continue up into the gorge between Keilhaus' Summit and Galdhøpiggen.
| |
[4-365] Derfra er det bare en kort tur til topps på «Piggen».
| [4-365] From there, it is only a short trip to the summit of «Piggen».
| |
[4-366] Returen er så ned den vanlige ruta til Spiterstulen.
| [4-366] The return trip is down via the usual route to Spiterstulen.
| |
[4-367]
| [4-367]
| |
[4-368 |] 1. Spiterstulen til Galdhøpiggen
| [4-368 |] 1. Spiterstulen to Galdhøpiggen
| |
[4-369] Normalveien til Galdhøpiggen fra Spiterstulen går rett opp dalsiden.
| [4-369] The normal route to Galdhøpiggen from Spiterstulen runs right up the valley flank.
| |
[4-370] Etter å ha krysset Visa på bro, begynner du ganske snart på stigningen til topps.
| [4-370] After crossing Visa by bridge, you very quickly begin the ascent to the summit.
| |
[4-371] Først går ruta opp langs Piggrovi, og etter en knapp kilometer er det veiskille for ruta til Juvasshytta.
| [4-371] The route goes first up along Piggrovi, and after a little less than a kilometer, there is a fork for the trail to Juvasshytta.
| |
[4-372] Fra Svellnoså går ruta delvis i ur og på fonner opp til toppen av Keilhaus topp.
| [4-372] From Svellnoså, the route is partially through rocky terrain and glacial snow cover up to the top of Keilhaus' Summit.
| |
[4-373] Sprekker kan forekomme, så følg merkingen nøye.
| [4-373] Crevices may be encountered, so follow the markings carefully.
| |
[4-374] Fra fortoppen er det litt utfor før du må ta fatt på den siste bakken opp mot Norges høyeste topp.
| [4-374] From the plateau there is a slight descent before you begin climbing the last incline up toward Norway's tallest peak.
| |
[4-375]
| [4-375]
| |
[4-376 |] Hyttene på Galdhøpiggen
| [4-376 |] The Lodges on Galdhøpiggen
| |
[4-377] Bortsett fra i femårsperioden 1970 til 1975 har det stått hus på Galdhøpiggen helt siden 1888.
| [4-377] Except for a period of five years from 1970 to 1975, there have been buildings on Galdhøpiggen ever since 1888.
| |
[1-378] Knud O. Vole på Juvasshytta bygget det første.
| [4-378] Knud O. Vole built the first at Juvasshytta.
| |
[4-379] I 1925 satte så Lars Sulheim på Spiterstulen opp et laftet bygg, Steinarstugu, på toppen.
| [4-379] In 1925, Lars Sulheim of Spiterstulen then put up a log cabin, Steinarstugu, on the summit.
| |
[4-380] Knut K. Vole satte så opp en ny hytte i 1926.
| [4-380] Knut K. Vole later built a new cabin in 1926.
| |
[4-381] I en periode på 1950-tallet hadde Steinarstugu sitt eget vertskap, og fikk også status som «Posthus» med eget stempel.
| [4-381] For a time during the 1950's, Steinarstugu was staffed and was also awarded status as a «Postal house», with its own postmark.
| |
[4-382] I 1960 begynte til og med folkene som drev Volehytta å servere mat til turistene.
| [4-382] In 1960, even the people who operated Volehytta began serving meals to tourists.
| |
[4-383] Undergangen kom imidlertid brått for begge: Palmesøndag 1961 blåste Steinarstugu vekk, restene fant de så langt unna som i Smiugjelet øst for Visdalen!
| [4-383] Failure came abruptly for both, however: Palm Sunday 1961, Steinarstugu was blown away by gales; debris was found as far away as Smiugjelet east of Visdalen!
| |
[4-384] Vinteren 1970 tok vinden Volehytta.
| [4-384] In 1970, winter gales took Volehytta.
| |
[4-385] I 1975 sto en ny hytte i glass og stein klar, tegnet av Torbjørn Fjeldstad.
| [4-385] In 1975, a new cabin of glass and stone was completed, designed by Torbjørn Fjeldstad.
| |
[4-386] Byggherrer denne gang var Ragnhild og Tora Vole.
| [4-386] The builders at that time were Ragnhild and Tora Vole.
| |
[4-387]
| [4-387]
| |
[4-388 |] Fakta
| [4-388 |] Facts
| |
[4-389 |] Lengde
| [4-389 |] Length
| |
[4-390 |] Spiterstulen - Galdhøpiggen, 4 t. opp, 2 t. ned.
| [4-390] Spiterstulen - Galdhøpiggen, 4 hrs. up, 2 hrs. down.
| |
[4-391]
| [4-391]
| |
[4-392 |] Overnattingssteder
| [4-392 |] Overnight Accommodations
| |
[4-393 |] Spiterstulen
| [4-393 |] Spiterstulen
| |
[4-394]
| [4-394]
| |
[4-395 |] Kommunikasjoner
| [4-395 |] Communications
| |
[4-396] Det er bilvei og bussrute til Spiterstulen.
| [4-396] There is an automobile road and bus route to Spiterstulen.
| |
[4-397]
| [4-397]
| |
[4-398 |] Til topps på Galdhøpiggen fra Juvasshytta
| [4-398 |] To the Summit of Galdhøpiggen from Juvasshytta
| |
[4-399]
| [4-399]
| |
[4-400 |] Tur 4b - 1 dag - g - Fører tilgjengelig
| [4-400 |] Trip 4b - 1 day - g - Guide available
| |
[4-401]
| [4-401]
| |
[4-402 |] 1. Juvasshytta til Galdhøpiggen
| [4-402 |] 1. Juvasshytta to Galdhøpiggen
| |
[4-403] Førstebestigningen av Galdhøpiggen skjedde fra Spiterstulen, men verten på Røisheim, Ole Røisheim, fant snart en direkte rute til topps nede fra sitt sted, og mange leide ham for å bli ført til topps.
| [4-403] The first ascent of Galdhøpiggen started from Spiterstulen, but the guide from Røisheim, Ole Røisheim, quickly found a direct route to the summit from down at his location, and many hired him to guide them to the top.
| |
[4-404] Ruta fra Røisheim er fremdeles merket, men er lite gått etter at det kom vei til Juvasshytta.
| [4-404] The route from Røisheim is marked still today, but it has been used very little after a trail to Juvasshytta was established.
| |
[4-405] Ruta går opp lia fra Røisheim, forbi Raubergstulen og Juvasshytta til Galdhøpiggen, og tar ca. 8 t.
| [4-405] The route goes up the hillside from Røisheim, past Raubergstulen and Juvasshytta to Galdhøpiggen, taking about 8 hrs.
| |
[4-406] Det er absolutt en idé å prøve seg på pionerenes tur, husk på at før Juvasshytta kom i 1884, måtte turistene gå opp og ned på én dag!
| [4-406] It is absolutely advisable to try the pioneer's route; remember that before Juvasshytta was built in 1884, tourists had to climb both up and down again in only one day!
| |
[4-407] Etter at Juvasshytta ble åpnet og etter hvert også fikk vei, ble det stadig flere som valgte å starte turen til Galdhøpiggen fra denne kanten.
| [4-407] After Juvasshytta was opened and a road was eventually built, increasingly more climbers began their trips to Galdhøpiggen from that side.
| |
[4-408] Siden Juvasshytta ligger over 700 meter høyere enn Spiterstulen, er ikke det så rart.
| [4-408] Since Juvasshytta was located more than 700 meters higher than Spiterstulen, the choice was understandable.
| |
[4-409] De fleste av dem som skal på Galdhøpiggen i dag, velger å følge føreren til topps fra Juvasshytta.
| [4-409] Most people going to Galdhøpiggen today choose to follow a guide from Juvasshytta to the summit.
| |
[4-410] I sommersesongen går det fører hver dag kl. 10.00 og kl. 11.30, og det arrangeres også enkelte ekstraturer.
| [4-410] During the summer season, guided trips run daily at 10 a.m. and 11:30 a.m., and occasional extra trips are also arranged.
| |
[4-411] Påmelding via Juvasshytta.
| [4-411] Register at Juvasshytta.
| |
[4-412] Ruta til Norges høyeste fjell går over Juvflya og inn på Styggebreen.
| [4-412] The route to Norway's tallest mountain goes across Juvflya and inward on the Stygge glacier.
| |
[4-413] Her er det mange sprekker, og de er ofte skjult av snø.
| [4-413] There are many crevices here, and they are often hidden by snow cover.
| |
[4-414] Hvis du ikke følger føreren, må du derfor beherske brevandring og ha nødvendig sikringsutstyr.
| [4-414] If you do not have a guide with you, you it is important that you are an experienced glacier hiker and that you have the necessary safety equipment.
| |
[4-415] Ruta fortsetter opp mot Galdhøpiggens nordre utløper og bratt opp ryggen til toppen.
| [4-415] The route continues up toward Galdhøpiggen's northern branch and the steep ascent up the crest to the top.
| |
[4-416] På toppen er det en liten kafeteria.
| [4-416] At the summit, there is a little cafeteria.
| |
[4-417] De fleste som bruker fører til topps, returnerer samme vei, men det er mulig å fortsette turen fra toppen ned til Spiterstulen langs den merkede ruta over Keilhaus topp, se Tur 4a.
| [4-417] Most climbers who follow a guide to the top make the return trip via the same route, but it is possible to make the descent from the top down to Spiterstulen along the marked route across Keilhaus' Summit, see Trip 4a.
| |
[4-418]
| [4-418]
| |
[4-419 |] Et høydepunkt
| [4-419 |] A Highlight
| |
[4-420] Knud Vole var både grunnlegger av Juvasshytta og en legendarisk fører på Galdhøpiggen.
| [4-420] Knud Vole was both the founder of Juvashytta and a legendary mountain guide at Galdhøpiggen.
| |
[4-421] I hans dager ble det ansett som litt av en bragd å komme på toppen, og feiring hørte med, både oppe på selve Piggen og vel tilbake på Juvasshytta om kvelden.
| [4-421] In his day, it was considered quite a feat to reach the top and it was duly celebrated, both on the top of Piggen itself and upon one's safe return to Juvasshytta in the evening.
| |
[4-422] Hør bare hva et større følge beretter fra toppen 21. juli 1898:
| [4-422] The following is an interesting account from a large climbing party 21 July 1898:
| |
[4-423] «... riktig uveir fikk vi; men trods alt kom stemningen op, særlig ved hjelp av 2 1/2 flaske champagne, 2 flasker portvin og 1 flaske sherry og enkelte av selskabets underholdningstalent.»
| [1-423] «... we had frightful weather, but our mood improved nonetheless, especially with the help of 2 ½ bottles of champagne, 2 bottles of port wine and 1 bottle of sherry, as well as the performing talents of certain members of the group. »
| |
[4-424] Det er kanskje lurt å vente med mesteparten av feiringen til man er tilbake på Juvasshytta?
| [1-424] Perhaps it is wise to save most of the celebrating until after one is back at Juvasshytta...
| |
[4-425]
| [4-425]
| |
[4-426 |] Fakta
| [4-426 |] Facts
| |
[4-427 |] Lengder
| [4-427 |] Length
| |
[4-428 |] Juvasshytta - Galdhøpiggen, 3 t. opp, 2 t. ned.
| [4-428] Juvasshytta - Galdhøpiggen, 3 hrs. up, 2 hrs. down.
| |
[4-429]
| [4-429]
| |
[4-430 |] Overnattingssteder
| [4-430 |] Overnight Accommodations
| |
[4-431 |] Juvasshytta og Raubergstulen.
| [4-431] Juvasshytta and Raubergstulen.
| |
[4-432]
| [4-432]
| |
[4-433 |] Kommunikasjoner
| [4-433 |] Communications
| |
[4-434] Bilvei og bussrute til Juvasshytta.
| [4-434] Automobile and bus route to Juvasshytta.
| |
[4-435]
| [4-435]
| |
[4-436 |] Bretur på tvers
| [4-436 |] Trip Across the Glacier
| |
[4-437 |] Tur 4c - 4-5 dager - gg - Fører tilgjengelig
| [4-437 |] Trip 4c - 4-5 days - gg - Guide available
| |
[4-438]
| [4-438]
| |
[4-439] Du kan gå mye på bre i Jotunheimen uten å ha gått brekurs.
| [4-439] You can do a lot of glacier hiking in Jotunheimen without having to complete a glacier hiking course.
| |
[4-440] Det går fører på flere av breene, og en tur hvor du benytter deg av flere av disse, er en skikkelig perle.
| [4-440] There are guides to several of the glaciers, and a combination of several of them is a true string of pearls.
| |
[4-441]
| [4-441]
| |
[4-442 |] 1. Spiterstulen til Leirvassbu
| [4-442 |] 1. Spiterstulen to Leirvassbu
| |
[4-443] Aller helst bør du begynne denne turen, som skal bringe deg over flere breer, med litt brevandring.
| [4-443] You really should have a little experience with glacier hiking before making this trip, which will take you across several glaciers.
| |
[4-444] Det er svært populært å vandre i blåisen i Svellnosbreen, og det er en god idé å sette av en dag til å være med Spiterstulens førere på en slik tur (se ramme).
| [4-444] It is very popular to hike on the blue ice of Svellnosbreen, and it is a good idea to set aside a day to go with Spiterstulen's mountain guides for such a trip (see box).
| |
[4-445] Fotturen til Leirvassbu er også en flott opplevelse.
| [4-445] The hike to Leirvassbu is also a fine experience.
| |
[4-446] Mange kaller vandringen gjennom Visdalen for Jotunheimens sjarmøretappe, og det er med god grunn.
| [4-446] Many people call the walk through Visdalen Jotunheimen's "charm zone", and with good reason.
| |
[4-447] Dalen er bred og flott, stien er god, og på begge sider rager stortoppene.
| [4-447] The valley is wide and beautiful, the path is good, and there are soaring peaks on both sides.
| |
[4-448] Etter en kilometers vei kan du se restene av den første Spiterstulen under Styggehø, på den andre siden av elva.
| [4-448] After going a kilometer, you will see the remains of the first Spiterstulen, beneath Styggehø, on the other side of the river.
| |
[4-449] Over Hellstuguåa er det bro, og etter et par kilometer skiller stien fra Leirvassbu lag med den mot Gjendebu.
| [4-449] Across Hellstuguåa there is a bridge, and after a couple of kilometers, the trail from Leivassbu divides off from the one to Gjendebu.
| |
[4-450] Du må holde til høyre.
| [4-450] You must keep to the right.
| |
[4-451] Videre innover dalen passerer du etter hvert elva fra Semelhol-tjønnet, og du må krysse den øvre delen av Visa, begge elvene er vanligvis lette å steingå.
| [4-451] Further inside the valley, you eventually pass the river from Semelholtjønnet, and you have to cross the upper portion of Visa; both of these are easy to cross by stepping from stone to stone.
| |
[4-452] Oppe i Kyrkjeglupen er det en del grov ur, men det er ikke vanskelig å følge merkingen som går på nordsiden av Kyrkjetjørna og fire andre små vann.
| [4-452] Up on Kyrkjeglupen, there is some difficult rocky terrain, but it is not hard to follow the marking that goes along the northern side of Kyrkjetjørna and four other small lakes.
| |
[4-453] Etter hvert kommer Leirvassbu fram på den andre siden av Leirvatnet, og du er snart framme.
| [4-453] Eventually Leirvassbu comes into view on the other side of Leirvatnet, and you are soon there.
| |
[4-454]
| [4-454]
| |
[4-455 |] 2. Leirvassbu til Krossbu eller Sognefjellhytta
| [4-455 |] 2. Leirvassbu to Krossbu or Sognefjellhytta
| |
[4-456] Hver morgen ca. kl. 09.30, i sommersesongen fra primo juli til medio august, starter en fører fra Leirvassbu som tar med seg turister vestover Smørstabbreen.
| [4-456] Every morning at about 9:30 a.m. during the summer season from the beginning of July until mid-August, a guide sets out from Leirvassbu taking tourists west across Smørstabbreen.
| |
[4-457] Samtidig starter en fører fra Krossbu eller Sognefjellhytta som tar med turister østover breen.
| [4-457] At the same time, a guide starts out from Krossbu or Sognefjellhytta taking tourists east across the glacier.
| |
[4-458] Du melder deg på turen på alle de tre hyttene kvelden før.
| [4-458] You may register for the trip at all three lodges the evening before.
| |
[4-459] Å følge en fører over breen er et flott alternativ for flere enn dem som mangler breerfaring, ikke er det særlig dyrt heller.
| [4-459] Following a guide across the glacier is a good alternative for hikers other than those lacking glacier hiking experience, and it is not very expensive, either.
| |
[4-460] Føreren har med tau, brodder og nødvendig sikringsutstyr.
| [4-460] The guide has rope, crampons and necessary safety equipment.
| |
[4-461] Ruta går opp i 1800 m o.h. og er krevende i dårlig vær, så vær ekstra nøye med å ha med skikkelig vindtøy, regntøy og varme plagg.
| [4-461] The route goes up to 1800 meters above sea level and is challenging in poor weather, so be extra particular about bringing proper wind clothing, rain wear and warm garments.
| |
[4-462] De første kilometerne fra Leirvassbu til opp i skaret kan du enten gå på den gamle anleggsveien i dalen eller langs en sti som går mer eller mindre parallelt med veien.
| [4-462] For the first kilometers from Leirvassbu to the gorge, you can either hike the old service road in the valley or along a path that runs more or less parallel with the road.
| |
[4-463] Deretter dreier du oppover dalsiden mot skaret mellom Stetind og Surtningstind.
| [4-463] After that, you climb uphill toward the gorge between Stetind and Surtningstind.
| |
[4-464] Ruta krysser først den bratte Surtningsbreen, som kan være glatt og vanskelig når snøen er hard.
| [4-464] The route first crosses the steep Surtningsbreen, which may be slippery and difficult when the snow is hard.
| |
[4-465] Deretter skal du ned på Sandelvbrean og så oppover breen innunder Storebjørn, pass på, her er det vanligvis en del sprekker.
| [4-465] After that, you head down over Sandelvbrean and then upward over the glacier beneath Storebjørn; be careful, there are usually a number of crevices here.
| |
[4-466] Ruta går så nordvestover breen noe vest for Kalven før det begynner å gå nedover igjen.
| [4-466] The route then continues northwest across the glacier situated a little to the west of Kalven, before it begins to go downward again.
| |
[4-467] Nedgangen på vestsiden er vanligvis på nordsiden av Bøverbreen.
| [4-467] The descent on the western side is usually done on the northern side of Bøverbreen glacier.
| |
[4-468] Vel nede av breen, må du velge om du vil bo på Krossbu eller Sognefjellhytta.
| [4-468] Once you have come down off the glacier, you will have to choose whether you will spend the night at Krossbu or at Sognefjellhytta.
| |
[4-469] Det er litt lengre vei til sistnevnte når du vandrer over breen i denne retningen.
| [4-469] The distance is a little longer to the latter, if you hike over the glacier in this direction.
| |
[4-470]
| [4-470]
| |
[4-471 |] 3. Sognefjellhytta eller Krossbu til Fannaråkhytta
| [4-471 |] 3. Sognefjellhytta or Krossbu to Fannaråkhytta
| |
[4-472] Det er merket rute fra begge turisthyttene til kanten av Fannaråkbreen.
| [4-472] There is a marked route from both tourist lodges to the edge of Fannaråk glacier.
| |
[4-473] Rutene møtes før Prestesteinsvatnet og går sammen til breen.
| [4-473] The routes converge before Prestesteinsvatnet and run together to the glacier.
| |
[4-474] Hvis du skal over breen, må du enten ha breerfaring og nødvendig utstyr eller bruke fører.
| [4-474] If you plan to cross the glacier, you will have to have experience hiking on glaciers and the necessary equipment, or go with a guide.
| |
[4-475] Det er daglig breføring fra primo juli til ultimo august.
| [4-475] There are daily guided glacier hikes from the beginning of July to the end of August.
| |
[4-476] Føreren bor på Fannaråken og henter turister ved nedre brekant kl. 13.00.
| [4-476] The guide stays at Fannaråken and meets tourists at the lower edge of the glacier at 1 p.m.
| |
[1-477] Du må gi beskjed om at du vil ha føring til Krossbu eller Sognefjellhytta kvelden før.
| [4-477] You will have to provide information as to whether you want guiding to Krossbu or to Sognefjellhytta the evening before.
| |
[4-478] Ruta over breen er bratt i begynnelsen, men blir slakere etter hvert.
| [4-478] The route across the glacier is steep in the beginning, but gradually slackens off.
| |
[4-479] Det er både sprekker og vasshull som kan være dekket av snø, så vær oppmerksom.
| [4-479] There are both crevices and water holes that may be covered with snow, so beware.
| |
[4-480] Ruta går mot den bratte østskråningen av Fannaråken, og det er noe skrått og bratt på slutten, før du kommer inn på fjellryggen og møter ruta fra Skogadalsbøen.
| [4-480] The route goes toward the steep eastern incline of Fannaråken, and it is somewhat sloping and steep toward the end, before you get to the mountain ridge and merge onto the route from Skogadalsbøen.
| |
[4-481] Fra Fannaråknosi og fram til hytta går det sti på et platå med flott utsikt.
| [4-481] From Fannaråknosi and as far as the lodge, there is a path on a plateau offering a fine panorama.
| |
[4-482]
| [4-482]
| |
[4-483 |] 4. Fannaråkhytta til Turtagrø
| [4-483 |] 4. Fannaråkhytta to Turtagrø
| |
[4-484] Er sikten god fra Fannaråken, kan det både bli sen kveld og ditto avmarsj på en slik plass, her er det mye flott fjellnatur å se på hele horisonten rundt.
| [4-484] If the view is good from Fannaråken, a late evening may be spent and an outing at such a place may be enjoyable; the area abounds in natural mountain nature to be enjoyed on the entire surrounding horizon.
| |
[4-485] Det gjør imidlertid ikke mye, turen til Turtagrø er usedvanlig lett.
| [4-485] Not much effort is required; the trip to Turtagrø is unusually easy.
| |
[4-486] Først går det jevnt og pent nedover ryggen på vestsiden av Fannaråken, det er mye stein, men stien er god.
| [4-486] It runs gracefully down the ridge on the western side of Fannaråken; there is a lot of rocky terrain, but the path is good.
| |
[4-487] Etter å ha passert Ekrehytta fortsetter den ned i Helgedalen.
| [4-487] After passing Ekrehytta, it continues down into Helgedalen.
| |
[4-488] Der er det ganske nylig bygget en jordbruksvei som er grei å følge helt ut til hyttene et stykke ute i dalen.
| [4-488] Here, a relatively newly built farm road has been built, and it is easy to follow all the way out to the cabins some distance out in the valley.
| |
[4-489] Der forlater du veien og følger stien nok en kilometer rundt svingen og til Turtagrø.
| [4-489] From there, you leave the road and follow the path for another kilometer around the curve and to Turtagrø.
| |
[4-490] Dessverre brant Turtagrø hotell i januar 2001.
| [4-490] Unfortunately, Turtagrø Hotel burned in January 2001.
| |
[1-491] Det vil derfor bli litt provisorisk overnatting der en stund framover, mens det bygges nytt.
| [4-491] Therefore, spending the night there will be a little makeshift in the immediate future, while a new building is being built.
| |
[4-492] Sjekk forholdene på forhånd med DNT eller direkte med hotellet.
| [4-492] Inquire about the conditions in advance by contacting DNT or the hotel directly.
| |
[4-493]
| [4-493]
| |
[4-494 |] Svellnosbreen og andre herligheter
| [4-494 |] Svellnosbreen Glacier and Other Splendors
| |
[4-495] Det er et vell av dagsturmuligheter rundt Spiterstulen, blant de mest populære er utvilsomt Svellnosbreen.
| [4-495] There are a host of day trip opportunities around Spiterstulen; among the most popular is without a doubt Svellnosbreen glacier.
| |
[4-496] Mange fjellvandrere har fått sin første breerfaring på denne breen, som ligger under sørveggen av Galdhøpiggen.
| [4-496] Many mountain hikers gained their first glacier-hiking experience on this glacier, which is located under the southern wall of Galdhøpiggen.
| |
[4-497] Fra 1949 har førerne på Spiterstulen ledsaget tusenvis av turister i det oppsprukne brefallet.
| [4-497] Since 1949, guides at Spiterstulen have led thousands of tourists on this craggy glacial surface.
| |
[4-498] Gjennom labyrinter av dype sprekker, skarpe rygger og smale snøbroer går turistene med brodder og bundet i tau med breførere langt inn i sprekkområdet.
| [4-498] Tourists bound together by guide ropes and equipped with crampons have followed guides deep into the crevices.
| |
[4-499] Brevandringen veksler mellom dype, mørke grotter under breen med meterhøye, veldige istapper og tårn og spir oppe i dagslyset.
| [4-499] Glacier hiking alternates with excursions into deep, dark caves beneath the glacier, with meter-long, thick icicles, icy columns and spires jutting up into the daylight.
| |
[4-500] Isformasjonene har fått navn som Kjellargluggen, Soria Moria Slott, Halli, Labyrinten, Det Glade Hjørnet, Perleporten, osv.
| [4-500] The ice formations have been dubbed Kjellargluggen, Soria Moria Castle, Halli, The Labyrinth, The Cheerful Corner, the Pearly Gates, etc.
| |
[4-501] Utvilsomt har turene til «Eventyrisen» vært med på å skape den sterkt økende interessen for bresport i Norge.
| [4-501] Trips to this "Icy Adventure land" have undoubtedly been responsible for the upsurge in interest for glacier sports in Norway.
| |
[4-502]
| [4-502]
| |
[4-503 |] Lengder
| [4-503 |] Length
| |
[4-504 |] Spiterstulen - Leirvassbu, 5 t.
| [4-504] Spiterstulen - Leirvassbu, 5 hrs.
| |
[4-505 |] Leirvassbu - Krossbu eller Sognefjellhytta, 6 t.
| [4-505] Leirvassbu - Krossbu or Sognefjellhytta, 6 hrs.
| |
[4-506 |] Sognefjellhytta eller Krossbu - Fannaråkhytta, 5 t.
| [4-506] Sognefjellhytta or Krossbu - Fannaråkhytta, 5 hrs.
| |
[4-507 |] Fannaråkhytta - Turtagrø, 3 t. ned, 4 t. opp.
| [4-507] Fannaråkhytta - Turtagrø, 3 hrs. down, 4 hrs. up.
| |
[4-508]
| [4-508]
| |
[4-509 |] Overnattingssteder
| [4-509 |] Overnight Accommodations
| |
[4-510] Spiterstulen, Leirvassbu, Krossbu, Sognefjellhytta, Fannaråkhytta og Turtagrø.
| [4-510] Spiterstulen, Leirvassbu, Krossbu, Sognefjellhytta, Fannaråkhytta and Turtagrø.
| |
[4-511] Det siste er noe usikkert pr. mars 2001.
| [4-511] The latter is unconfirmed as of March 2001.
| |
[4-512]
| [4-512]
| |
[4-513 |] Kommunikasjoner
| [4-513 |] Communications
| |
[4-514] Det er bilvei og bussruter til alle hyttene unntatt Fannaråkhytta.
| [4-514] There is an automobile road and bus routes to all of the lodges except Fannaråkhytta.
| |
[4-515]
| [4-515]
| |
[4-516 |] En smak av Breheimen
| [4-516 |] A Taste of Breheimen
| |
[4-517 |] Tur 4d - 2-3 dager - gg-ggg
| [4-517 |] Trip 4d - 2-3 days - gg-ggg
| |
[4-518] Området nordvest for Jotunheimen bærer navnet Breheimen.
| [4-518] The area northwest of Jotunheimen bears the name Breheimen.
| |
[4-519] Terrenget skiller seg ikke så mye fra hverandre i de to fjellstrøkene, begge steder er det breer og fjell som dominerer, men samtidig kan de by på dype, frodige daler og store kontraster.
| [4-519] The terrain is not much different in either of the mountain regions: glaciers and mountains dominate in both places, but they also offer deep, lush valleys and great contrasts.
| |
[4-520] Jeg har lagt opp et par turer nord for Sognefjellveien som burde gi et brukbart inntrykk av naturen i Breheimen, og begynner med en rundtur mellom tre betjente hytter.
| [4-520] I have designed a couple of trips north of the Sognefjell road that should provide a suitable impression of the natural surroundings in Breheimen, and that begin with a round trip between the three staffed lodges.
| |
[4-521]
| [4-521]
| |
[4-522 |] 1. Krossbu/Sognefjellhytta til Nørdstedalseter
| [4-522 |] 1. Krossbu/Sognefjellhytta to Nørdstedalseter
| |
[4-523] Dette er den lengste etappen på rundturen, og mange synes nok 8 timer gangtid er i meste laget.
| [4-523] This is the longest leg of the round trip, and many people undoubtedly think that 8 hours' walking time is overdoing things.
| |
[4-524] Det er imidlertid mulig å gjøre etappen en del kortere.
| [4-524] It is possible, however, to make the leg somewhat shorter.
| |
[4-525] Omtrent tre kilometer vest for Sognefjellhytta går det nemlig en gammel anleggsvei inn til Storevatnet.
| [4-525] About three kilometers west of Sognefjellhytta, there is in fact an old service road in to Storevatnet.
| |
[4-526] Den er fullt kjørbar og ikke stengt.
| [4-526] It is perfectly drivable and open.
| |
[4-527] Du kan kjøre til enden av veien, parkere og komme tilbake til dette punktet etter at du har gått rundturen via Bøvertun.
| [4-527] You may drive to the end of the road, park your car and return to this point after you have completed your round trip via Bøvertun.
| |
[4-528] På denne måten sparer du et par timers vandring til Nørdstedalseter.
| [4-528] In this way, you save yourself a couple hours' hiking to Nørdstedalseter.
| |
[4-529] De som ikke har bil, kan be om skyss fra vertskapene på Krossbu eller Sognefjellhytta.
| [4-529] Those who do not have a car can ask the hosts at Krossbu or Sognefjellhytta to drive them up.
| |
[4-530] De vanlige rutene fra Krossbu og Sognefjellhytta møtes for øvrig vest for Krosshø.
| [4-530] The usual routes from Krossbu and Sognefjellhytta, incidentally, converge west of Krosshø.
| |
[4-531] Etter en knapp kilometer er det et nytt veiskille for ruta til Bøvertun.
| [4-531] After about one kilometer, there is a new fork in the road for the route to Bøvertun.
| |
[4-532] Ruta går litt i kriker og kroker her, men det er nødvendig, så mange ufser og tverrdaler det er i dette området.
| [4-532] The trail runs through some nooks and crannies here and there, but this is unavoidable, because there are so many escarpments and cross-valleys in this area.
| |
[4-533] Stien går ned til demningen i sørenden av Storevatnet og over denne, og så er det noen flere kroker og kriker for å komme rundt Kjerringhetta.
| [4-533] The path descends to the dam at the south end of Storevatnet and crosses it, and then there are several nooks and crannies to pass in order to get around Kjerringhetta.
| |
[4-534] Etter det legges kursen mot nord, forholdsvis bratt oppover en fjellrygg, vanligvis over noen snøfelter og så slakt nedover til stiskille mot Bøvertun.
| [4-534] After that, the course bears to the north and upward over a relatively steep ridge, usually across some snowy surfaces and then slackening off down to the fork on the trail toward Bøvertun.
| |
[4-535] Du dreier vestover og ned mot Liabrevatnet, som passeres på nordsiden i oset.
| [4-535] You bear west and go down toward Liabrevatnet, which you pass on the north side at the outlet.
| |
[4-536] Bekken fra vannet må ofte vades.
| [4-536] The stream from the lake must often be waded across.
| |
[4-537] Så går ruta oppover igjen og over nok en rygg.
| [4-537] The route goes uphill again and over yet another ridge.
| |
[4-538] Heldigvis kan du glede deg over flott utsyn mot Liabreen og Liabrevatnet.
| [4-538] Fortunately, you can look forward to a gorgeous view out over Liabreen and Liabrevatnet.
| |
[4-539] Men så går det utfor resten av turen, først forbi øvre Grønevatnet på vestsiden og så nedre Grønevatnet på nordsiden.
| [4-539] But then it is downhill for the rest of the trip, first past upper Grønevatnet on the western side and then lower Grønevatnet on the northern side.
| |
[4-540] Derfra fortsetter ruta videre utover på lettgått sti gjennom Vetledalen til Nørdstedalseter.
| [4-540] From then on, the route continues along an easy path through Vetledalen to Nørdstedalseter.
| |
[4-541]
| [4-541]
| |
[4-542 |] 2. Nørdstedalseter til Bøvertun
| [4-542 |] 2. Nørdstedalseter to Bøvertun
| |
[4-543] Alle meterne du gikk ned på slutten av turen da du kom fra Sognefjellet, må du opp igjen for å komme til Bøvertun.
| [4-543] Each downhill meter that you put behind you at the end of the trip from Sognefjellet will have to be done uphill again before you get to Bøvertun.
| |
[4-544] Oppe på Tverrbyttfjellet deler ruta seg, og du som skal til Bøvertun holder til venstre.
| [4-544] At the summit of Tverrbyttfjellet, the trail forks, and for Bøvertun, you bear to the left.
| |
[4-545] Stien går ganske snart bratt utfor og ned forbi nordenden av Storevatn.
| [4-545] The path soon begins a steep descent past the northern end of Storevatn.
| |
[4-546] Deretter er det litt småkupert et par kilometer før det igjen går bratt utfor og ned til Bøvertun, som ligger grønt og frodig til i sørenden av en vakker innsjø.
| [4-546] After that, the terrain is a little hilly before once again plunging steeply down to Bøvertun, located in the lush greenery on the southern end of a lovely lake.
| |
[4-547]
| [4-547]
| |
[4-548 |] 3. Bøvertun til Krossbu/Sognefjellhytta
| [4-548 |] 3. Bøvertun to Krossbu/ Sognefjellhytta
| |
[4-549] Bøvertun ligger ved Sognefjellveien, og det er selvfølgelig mulig å avslutte turen her, men jeg anbefaler at du bruker føttene tilbake til utgangspunktet, da får du blant annet oppleve den vakre Dummdalen med sine spesielle grotter (se ramme).
| [4-549] Bøvertun is located on the Sognefjell road, and of course it is possible to end the trip here, but I recommend that you go on foot back to your point of departure, since you will be able to visit beautiful Dummdalen and its special grottos (see box).
| |
[4-550] Turen starter fra riksveien ca. 500 m sør for hytta.
| [4-550] The trip starts from the main road about 500 meters south of the lodge.
| |
[4-551] Du følger Dummdalen til Svarttjørna.
| [4-551] You follow Dummdalen to Svarttjørna.
| |
[4-552] Videre sørover går ruta i litt småkupert terreng fram til stidele for ruta mellom Sognefjellet og Nørdstedalseter.
| [4-552] Farther south, the route runs through hilly terrain as far as the fork in the road for Sognefjellet and Nørdstedalseter.
| |
[4-553] Hvis du har parkert bilen ved Storevatnet, tar du ruta til høyre, hvis du skal til hyttene ved Sognefjellveien, velger du ruta til venstre.
| [4-553] If you parked your car at Storevatnet, you should take the path to the right; if you are headed to the lodges on Sognefjell road, you choose the route to the left.
| |
[4-554] Etter en knapp kilometer deler ruta seg på ny, Krossbu til venstre, Sognefjellhytta til høyre.
| [4-554] After a little less than a kilometer, the route divides again, Krossbu to the left, Sognefjellhytta to the right.
| |
[4-555]
| [4-555]
| |
[4-556 |] Dummdalsgrottene
| [4-556 |] The Dummdalen Grottos
| |
[4-557] I nederste del av Dummdalen ligger Sør-Norges største system av grotter.
| [4-557] At the deepest point in Dummdalen is Southern Norway's largest system of grottos.
| |
[4-558] De er dannet av elva som har gravd og boret seg ned i den kalkholdige grunnen i tusenvis av år.
| [4-558] They were formed by the river eroding and drilling into the limy ground for thousands of years.
| |
[4-559] Til nå er det satt merker ved seks av grottene, og den største er over 250 meter lang.
| [4-559] So far, six of the grottos have been marked, and the largest is more than 250 meters long.
| |
[4-560] Den første ligger like ved Sognefjellsveien.
| [4-560] The first one is located just next to the Sognefjell road.
| |
[4-561] Inngangene er stort sett svært trange, og det kan falle stein fra taket inne i grottene, så vær forsiktig!
| [4-561] The entrances are generally very narrow, and there is also the risk of falling rocks from the roof, so be careful!
| |
[4-562] Det arrangeres guidede turer til grottene.
| [4-562] Guided trips to the grottos are offered.
| |
[4-563] Informasjon gis av Jotunheimen Reiseliv i Lom.
| [4-563] Information is provided by the Jotunheimen Tourist Association in Lom.
| |
[4-564]
| [4-564]
| |
[4-565 |] Lengder
| [4-565 |] Length
| |
[4-566 |] Krossbu og Sognefjellhytta - Nørdstedalseter, 8 t.
| [4-566] Krossbu and Sognefjellhytta - Nørdstedalseter, 8 hrs.
| |
[4-567 |] Bøvertun - Nørdstedalseter, 6 t.
| [4-567] Bøvertun - Nørdstedalseter, 6 hrs.
| |
[4-568 |] Bøvertun - Krossbu og Sognefjellhytta, 5 t.
| [4-568] Bøvertun - Krossbu and Sognefjellhytta, 5 hrs.
| |
[4-569]
| [4-569]
| |
[4-570 |] Overnattingssteder
| [4-570 |] Overnight Accommodations
| |
[4-571] Krossbu, Sognefjellhytta, Nørdstedalseter og Bøvertun.
| [4-571 |] Krossbu, Sognefjellhytta, Nørdstedalseter and Bøvertun.
| |
[4-572]
| [4-572]
| |
[4-573 |] Kommunikasjoner
| [4-573 |] Communications
| |
[4-574] Bilvei og bussruter langs Sognefjellsveien.
| [4-574] Automobile road and regularly scheduled bus stops along Sognefjell road.
| |
[4-575] Bilvei til Nørdstedalseter.
| [4-575] Automobile road to Nørdstedalseter.
| |
[4-576]
| [4-576]
| |
[4-577 |] Hovedveien til Breheimen
| [4-577 |] The Main Road to Breheimen
| |
[4-578 |] Tur 4e - 3-4 dager - gg-ggg
| [4-578 |] Trip 4e - 3-4 days - gg-ggg
| |
[4-579]
| [4-579]
| |
[4-580] Uten forkleinelse for noen av de andre rutene mellom Jotunheimen og Breheimen, vil jeg nå hevde at den flotteste innfallsporten går fra Turtagrø og over Liabrekulen til Nørdstedalseter.
| [4-580] Not to detract from any of the other routes through Jotunheimen and Breheimen, I would maintain that the finest gateway goes from Turtagrø and across Liabrekulen to Nørdstedalseter.
| |
[4-581] Turen over den 1800 meter høye breen er storslagen.
| [4-581] The trip across the 1800-meter high glacier is magnificent.
| |
[4-582] Etter at selvbetjeningshytta Stølsdalen kom på plass, er heller ikke avstanden mellom hyttene så stor.
| [4-582] Once the Stølsdalen self-service lodge was in place, the distance between the lodges is not so great, either.
| |
[4-583] Dette kartet rekker bare til Nørdstedalseter og Trulsbu, men turen i Breheimen trenger slett ikke slutte der.
| [4-583] This map covers only as far as Nørdstedalseter and Trulsbu, but the trip in the Breheimen mountains definitely doesn't need to end there.
| |
[4-584] Både vestover og nordover i Breheimen er det merkede ruter og hytter, så skaff deg flere kart og bli mer kjent i dette flotte området også.
| [4-584] Both to the west and to the north in Breheimen, there are marked trails and lodges, so get additional maps and become acquainted with this spectacular area, too.
| |
[4-585]
| [4-585]
| |
[4-586 |] 1.Turtagrø til Stølsdalen
| [4-586 |] 1.Turtagrø to Stølsdalen
| |
[4-587] Turtagrø brant i januar 2001, så hvis du planlegger å overnatte der, bør du sjekke forholdene på forhånd.
| [4-587] Turtagrø burned in January 2001, so that if you plan to spend the night there, you should check the situation in advance.
| |
[4-588] Nå er heldigvis ikke første etappe lengre enn at du kommer fram selv om du starter forholdsvis sent.
| [4-588] Fortunately, the first leg of the trip is short enough to be covered even if you begin relatively late in the day.
| |
[4-589] Ruta starter bratt opp en skråning like nedenfor Turtagrø og opp til en steintipp før du fortsetter inn i Gjesingedalen.
| [4-589] The route starts up a steep slope just below Turtagrø and goes up to a waste rock dump before you continue on to Gjesingedalen.
| |
[4-590] Elva gjennom dalen er det vanligvis ikke noe problem å steingå.
| [4-590] The river through the valley is not usually a problem to cross by stepping from stone to stone.
| |
[4-591] Etter Skålabotnskaret kommer du ned til den nedlagte Skålabotn seter.
| [4-591] After Skålabotnskaret, you come down to the abandoned Skålabotn pasture.
| |
[4-592] Herfra er terrenget ganske kronglete og bratt, så du må følge nøye med på merkingen.
| [4-592] From here, the terrain is quite difficult and steep, so you should carefully follow the markings.
| |
[4-593] Elva i dalbunnen kan vanligvis også steingås.
| [4-593] The river on the valley floor can also be crossed by stepping from stone to stone.
| |
[4-594] Også er det oppover igjen etter den gamle seterstien til hytta.
| [4-594] Then the course runs uphill again along the old cow path to the lodge.
| |
[4-595] Vær klar over at dersom kraftselskapet slipper vann i elva, kommer du ikke over, men må følge den gamle stien opp forbi Nedre Skålavatnet til stien fra Sognefjellet til Stølsdalen.
| [4-595] Be aware of the fact that you will be unable to cross the river if the power company has opened the dam, and that you will then need to follow the old path up past Nedre Skålavatnet to the trail from Sognefjellet to Stølsdalen.
| |
[4-596] Heldigvis skjer dette svært sjelden i sommersesongen
| [4-596] Fortunately, this seldom occurs during the summer season.
| |
[4-597]
| [4-597]
| |
[4-598 |] 1. Alternativ: Fortundalen til Stølsdalen
| [4-598 |] 1. Alternative: Fortundalen to Stølsdalen
| |
[4-599] Istedenfor å starte fra Turtagrø går det an å følge merket rute til Stølsdalen nede fra Svensøy i Fortundalen.
| [4-599] Instead of starting from Turtagrø, it is possible to follow the marked route to Stølsdalen down from Svensøy in Fortundalen.
| |
[4-600] Turen tar omtrent like lang tid å gå, den er kortere, men byr på adskillig større høydeforskjell!
| [4-600] The trip takes about as long to walk; it is shorter, but it entails significantly greater differences in height!
| |
[4-601] Den kan også være et alternativ om du vil bryte av turen i Stølsdalen.
| [4-601] This is also an alternative if you want to end your trip in Stølsdalen.
| |
[4-602] Ruta går først på bilvei og forbi bro over Granfasta.
| [4-602] The route first follows the automobile road past the bridge over Granfasta.
| |
[4-603] Deretter følger den en gammel stølssti forbi Nedstestølen, Øvstestølen og følger den såkalte Bjørnstigen over fjellryggen til hytta.
| [4-603] After that, it follows the old mountain farm path past Nedstestølen, Øvstestølen and then follows the so-called Bjørnstigen across the ridge to the lodge.
| |
[4-604 |] 2. Stølsdalen til Nørdstedalseter
| [4-604 |] 2. Stølsdalen to Nørdstedalseter
| |
[4-605] Dette er høydepunktet på turen, bokstavelig talt.
| [4-605] This is the zenith of your trip, in a literal sense.
| |
[4-606] Fra hytta går ruta stort sett i jevn stigning, først forbi et stiskille for merkingen tilbake til Skålavatnet, og så videre helt opp til toppen av Liabreen.
| [4-606] From the lodge, the route ascends fairly steadily, first past a fork in the trail to the marker for the return to Skålavatnet, and then onward all the way to the summit of Liabreen.
| |
[4-607] Ved høyden Liaflua passerer ruta over en liten bretarm, så vær nøye med å følge merkingen!
| [4-607] At the Liaflua heights, the route runs across a small glacier arm, so be careful to follow the markings!
| |
[4-608] Det er altså ikke bare på grunn av den fantastiske utsikten du kan oppleve underveis at dette er en rute som ikke bør gås i usiktbart vær.
| [4-608] This is a route that should not be hiked when visibility is poor, but not only because of the fantastic view you can experience along the way.
| |
[4-609] Merkingen passerer en knapp kilometer vest for toppen av Liabreen.
| [4-609] The marked trail runs a little less than one kilometer west of the Liabreen summit.
| |
[4-610] Derfra går ruta bratt utover mellom breen og Tverrdalsnosi, men du kommer ikke inn på selve breen.
| [4-610] From there, the route continues steeply out between the glacier and Tverrdalsnosi, but you will not go onto the glacier itself.
| |
[4-611] Merkingen fortsetter bratt ned mot Vetledalen, hvor det er et vadested over elva.
| [4-611] The marked trail continues steeply downhill toward Vetledalen, where there is a spot for wading across the river.
| |
[4-612] I løpet av noen få kilometer kan du oppleve hele spekteret, fra full vinter oppe på toppen til full sommer nede i Vetledalen.
| [4-612] In the course of just a few kilometers, you can experience the gamut of full winter at the summit to full summer down in Vetledalen.
| |
[4-613] Etter å ha krysset Vetledøla kommer du inn på ruta fra Sognefjellet (se Tur 4d) og fortsetter langs denne nedover dalen fram til Nørdstedalseter.
| [4-613] After crossing Vetledøla, you will merge with the route from Sognefjellet (see Trip 4d) and can follow it down to Nørdstedalseter.
| |
[4-614]
| [4-614]
| |
[4-615 |] 3. Nørdstedalseter til Trulsbu
| [4-615 |] 3. Nørdstedalseter to Trulsbu
| |
[4-616] Selv om det blir bortimot en mil på anleggsvei på første del av denne turen, skal du ikke la deg skremme. | [4-616] Although it is about 10 kilometers on the service road during the first part of this trip, don't let this frighten you. |