[1-1 |] Gjendesheim [1-2 |] Besseggen og mange andre perler	[1-1 |] Gjendesheim Besseggen and Other Attractions
[1-3] Ved siden av Vestfjorddalen ved Rjukan var Gjende, Norges vakreste fjellsjø, DNTs viktigste arbeidsområde de første årene.	[1-2] Apart from Vestfjorddalen near Rjukan, it was the area by Gjende, Norway's most beautiful mountain lake, where the fledgling DNT chose to put in its greatest efforts in the early years.
[1-4] I rask rekkefølge kom det losjier på Gjendebu og Memurubu, og det gikk ikke mange årene før også en hytte i østenden av Gjende ble satt på dagsordenen.	[1-3] In quick succession hikers' huts were built at Gjendebu and Memurubu, and within a few years the plans also included a hut at the eastern end of Gjende.
[1-5] Etter å ha luktet på tomt både ved Leirungen og på Maurvangen ble hytta plassert ved Gjendeoset.	[1-4] After considering sites at Leirungen and Maurvangen, the choice fell on Gjendeoset.
[1-6] Det viste seg å være et heldig valg, besøket ble stort allerede fra starten i 1878, og det økte så mye etter hvert at hytta måtte bygges på flere ganger.	[1-5] This turned out to be a wise choice, for visitors flocked to it from its opening, in 1878, and the growing numbers led to several expansions.
[1-7] I dag er Gjendesheim et av DNTs største og mest besøkte anlegg.	[1-6] Today Gjendesheim is one of DNT's largest and most frequented huts.
[1-8] Æren for det siste har ikke minst en trofast skare bestyrere.	[1-7] The credit for this no doubt belongs largely to a succession of dedicated managers.
[1-9] Det er få navn vi snakker om, bestyrerjobben på en DNT-hytte har en tendens til å bli en livsoppgave, som dessuten ofte overlates til neste generasjon.	[1-8] This includes a modest number of persons, for the manager's job at a DNT hut tends to be a life-time job, sometimes even a hereditary one.
[1-10] Dagens bestyrer Olav Gaute Vole har holdt på siden 1974, etter hvert sammen med kona Bjørg.	[1-9] Today's manager, Olav Gaute Vole, has worked here since 1974, later joined by his wife Bjørg.
[1-11] De har utviklet Gjendesheim til en svært trivelig hytte og har klart å bevare roen og freden som særpreger en turisthytte.	[1-10] They have made Gjendesheim into a very popular hut, still preserving the characteristic peace and quiet of a hikers' hut.
[1-12] Mange gjester kommer igjen år etter år, og spesielt blant småbarnsfamilier er Gjendesheim sett på som et utmerket sted å tilbringe både påske- og sommerferie.	[1-11] Many guests keep returning year after year, and especially families with children have found it a nice place to spend both Easter and summer vacations.
[1-13] Det er flott å bo på Gjendesheim, men naturen rundt lokker ikke mindre.	[1-12] Being at Gjendesheim is a pleasure, but the surrounding landscape is every bit as inviting.
[1-14] Besseggen er selvfølgelig turmål nr. 1, men her er mange andre turmål.	[1-13] Besseggen is, of course, the prime target, but there are many other trips, as well.
[1-15] Jeg vil påstå at det er få turisthytter som kan oppvise maken til variasjon.	[1-14] Few huts can match its variety.
[1-16] Nesten uansett vær- og føreforhold er det mulig å gå på tur i disse traktene.	[1-15] Only extreme weather would keep you from enjoying some outdoor activity in this area.
[1-17] Blåser det i fjellet, kan en finne mer skjermede forhold nede i Sjodalen, og ser det grått ut i nord, kan Valdresflya by på helt andre forhold.	[1-16] If the peaks are windy, Sjodalen normally offers more sheltered conditions, and if it is cloudy up north, Valdresflya, to the south, may be clear.
[1-18] Flere av totusenmetrene både på nord- og sørsiden av Gjende er innenfor rekkevidde i løpet av en dag, og vil man heller vandre i roligere formasjoner, begynner Gausdal Vestfjell på den andre siden av riksveien.	[1-17] Several six-thousand-footers both to the north and to the south of Gjende can be done in a day; and if you prefer hiking in an easier terrain, Gausdal Vestfjell is right across the road.
[1-19]	[1-18]
[1-20 |] Adkomst	[1-19 |] Access
[1-21] Bilvei og bussforbindelse til hytta.	[1-20] Road, bus service.
[1-22] Merkede fotturruter til Bessheim, Glitterheim, Memurubu, Haugseter og Sikkilsdalsseter.	[1-21] Marked trails to Bessheim, Glitterheim, Memurubu, Haugseter, and Sikkilsdalsseter.
[1-23]	[1-22]
[1-24 |] Fakta	[1-23 |] Facts
[1-25] Gjendesheim ble åpnet i 1878.	[1-24] Gjendesheim opened in 1878.
[1-26 |] Eier: DNT OA.	[1-25 |] Owner: DNT OA.
[1-27 |] Bestyrere: Bjørg Aaseng og Olav Gaute Vole.	[1-26 |] Managers: Bjørg Aaseng and Olav Gaute Vole.
[1-28] Hytta ligger i Vågå kommune i Oppland, 995 m o.h., og har 185 senger.	[1-27] Located in Vågå, Oppland, at 3260 feet, 185 beds.
[1-29 |] Tlf: 61 23 89 10.	[1-28 |] Tel. 61 23 89 10.
[1-30 |] E-post: gjheim@online.no	[1-29 |] E-mail: gjheim@online.no
[1-31 |] Web: www.dntoa.no	[1-30 |] URL: www.dntoa.no
[1-32]	[1-31]
[1-33 |] Bessheim	[1-32 |] Bessheim
[1-34 |] Gammel seter	[1-33 |] An Old Summer Farm
[1-35] De første fotturistene som kom til Sjodalen rundt midten av 1800-tallet, kom fra Sikkilsdalen.	[1-34] The first hikers who came to Sjodalen, around the mid-1800s, came from Sikkilsdalen.
[1-36] De vandret gjennom skaret og ned mot Øvre Sjodalsvatn.	[1-35] They walked through the gap down towards Øvre Sjodalsvatn.
[1-37] På vestbredden lå det der tre setre nesten ved siden av hverandre.	[1-36] On the west bank there were three summer farms close to one another.
[1-38] Den av dem som har blitt til Bessheim turisthytte, har siden rundt 1865 tilhørt gården Storvik i Vågå og vært i samme families eie hele tiden.	[1-37] The one that became the Bessheim hut has since about 1865 belonged to the Storvik farm in Vågå and has remained in the same family the entire time.
[1-39] Også i fotturismens barndom var traktene rundt Gjende blant Norges mest populære turområder, og det er ikke uten grunn at DNTs første varderute ble merket nettopp fra Bessheim og over Veslefjell og Besseggen til Memurubu i 1874.	[1-38] From the early days of hiking the area around Gjende was among Norway's most popular hiking regions, so it is hardly accidental that DNT's first marked trail, from 1874, ran from Bessheim over Veslefjell and Besseggen to Memurubu.
[1-40] Det var for øvrig Jens Tronhus på nabosetra som gjorde jobben.	[1-39] And it was Jens Tronhus on the neighboring farm who did the job.
[1-41] Fra 1948 til 1998 var det Kari og Knut Lund som drev Bessheim.	[1-40] From 1948 to 1998 Kari and Knut Lund ran Bessheim.
[1-42] De var riktige folk på rett plass. [1-43] I tur og orden taklet de utfordringene, skaffet strøm og bedre vei, og utvidet og moderniserte turisthytta jevnt og trutt.	[1-41] They were perfect for the job, tackling each new challenge as it came along, getting electricity and a better road, continually expanding and modernizing the hut.
[1-44] Hytta var og er populær, og turmulighetene er gode.	[1-42] The hut was and remains popular, with its good access to trails.
[1-45] Her kan man komme seg på tur uansett vær.	[1-43] Here you can go walking no matter what the weather is like.
[1-46] Blåser det i høyfjellet, er det nok av muligheter nedover Sjodalen, og smiler værgudene, ligger en rekke av Jotunheimens stortopper innen rekkevidde for en dagstur fra Bessheim.	[1-44] If the mountains are windy, you can hike down in Sjodalen, and in nice weather a number of the Jotunheimen high peaks are reachable on day hikes from Bessheim.
[1-47] For eksempel er både Besshø og Nautgardstind naturlige turmål fra Bessheim, og på den andre siden av Sjodalen lokker Heimdalshø.	[1-45] Both Besshø and Nautgardstind are natural destinations from Bessheim, and beyond Sjodalen Heimdalshø beckons.
[1-48] Vil du ikke gå så langt, er Besstrondrundhø et utmerket alternativ.	[1-46] For a shorter hike Besstrondrundhø is an excellent alternative.
[1-49] Den er ikke på mer enn 1421 meter, men byr på utmerket rundskue både mot Galdhøpiggen og Rondane.	[1-47] Its elevation is below 4700 feet, but it gives a panoramic view towards Galdhøpiggen and Rondane.
[1-50] Ikke langt unna Bessheim ligger også Vågå kommunes utmerkede kultursti Huldrestigen.	[1-48] Not far from Bessheim you also find Vågå's enchanting cultural path, Huldrestien.
[1-51] Vil du heller fiske, er det muligheter både i Øvre Sjodalsvatn og Bessvatn.	[1-49] If you prefer fishing, there are possibilities in both Øvre Sjodalsvatn and Bessvatn.
[1-52]	[1-50]
[1-53 |] Adkomst	[1-51 |] Access
[1-54] Bilvei og bussforbindelse forbi hytta.	[1-52] Road, bus service.
[1-55] Merkede fotturruter til Gjendesheim, Memurubu og Glitterheim.	[1-53] Marked trails to Gjendesheim, Memurubu, and Glitterheim.
[1-56]	[1-54]
[1-57 |] Fakta	[1-55 |] Facts
[1-58] Bessheim har tatt imot turister siden midten av 1800-tallet.	[1-56] Bessheim has been open to travelers since the mid-1800s.
[1-59] Hytta ligger i Vågå kommune i Oppland, 960 m o.h., og har 150 senger.	[1-57] Located in Vågå, Oppland, at 3150 feet, 150 beds.
[1-60 |] Eiere: Kari og Knut Lund.	[1-58 |] Owners: Kari and Knut Lund.
[1-61 |] Bestyrere: Magni og Bernt Jo Vole.	[1-59 |] Managers: Magni and Bernt Jo Vole.
[1-62 |] Tlf: 61 23 89 13.	[1-60 |] Tel. 61 23 89 13.
[1-63 |] E-post : post@bessheim.no	[1-61 |] E-mail: post@ bessheim.no
[1-64]	[1-62]
[1-65 |] Glitterheim	[1-63 |] Glitterheim
[1-66 |] Jubilanten	[1-64 |] The Celebrant
[1-67] I 2001 rundet Glitterheim 100 år, men egentlig er den mye eldre.	[1-65] In 2001 Glitterheim celebrates its centennial, although it is actually much older.
[1-68] Allerede under folkevandringstiden fant jegere seg et krypinn under noen kampesteiner på nedsiden av dagens turisthytte.	[1-66] Back at the time of the migrations hunters sought shelter under some rocks located below today's hut.
[1-69] Med litt godvilje er det overnattingsplass for fire personer.	[1-67] With a measure of good will the rock shelter accommodates four.
[1-70] Det røyksvarte taket tyder på at mange har benyttet seg av helleren opp gjennom tidene (se bilde s. 2).	[1-68] Its sooty ceiling testifies to an extensive use of the shelter through the ages.
[1-71] Å dømme etter alle de fangstgravene for rein som er funnet i og rundt Veodalen, var disse traktene et viktig spiskammers.	[1-69] Judging by the many reindeer pitfalls found in and around Veodalen, this area was an important pantry.
[1-72] På 1800-tallet bestemte noen jegere seg for å skaffe seg et mer passende nattelosji.	[1-70] In the 1800s some hunters decided to make a more suitable shelter, and around 1880 they had a stone hunter's cabin ready.
[1-73] Rundt 1880 sto en jaktbu i stein klar, men til det formålet fikk den ingen lang levetid. [1-74] Allerede i 1898 kjøpte DNT bua for å bruke den som turisthytte, eller rettere sagt som losji for dem som skulle bygge turisthytte.	[1-71] It soon lost its original function, however, for DNT bought it in 1898 for use as a hiker's hut, or, more accurately, as housing for those building the hut.
[1-75] Det manglet skikkelige overnattingsmuligheter mellom Sjodalen og Visdalen, og en hytte ved foten av Glittertind ville passe bra.	[1-72] There were no overnight accommodations between Sjodalen and Visdalen, so a hut at the foot of Glittertind was welcome.
[1-76] Transporten av materialer og utstyr fra bygda og inn den lange Veodalen samt bygging av en turisthytte tok lang tid.	[1-73] The transportation of materials and equipment from the village all along Veodalen, as well as the construction of the hut, took its time.
[1-77] Først i 1901 sto den første Glitterheim klar til å ta imot turister.	[1-74] Only in 1901 was the hut ready for visitors.
[1-78] Helt fra 1910 har familien Vole vært bestyrere på hytta. [1-79] Fra 1973 har det vært Ole og Solveig Vole som har holdt i roret.	[1-75] Ever since 1910 the Vole family has been in charge of the hut, and from 1973 Ole and Solveig Vole have run the place.
[1-80] Det er ikke minst deres fortjeneste at Glitterheim er kjent som et svært hyggelig sted å bo.	[1-76] Thanks to them the hut is known as a great place to stay.
[1-81] Hytta har utviklet seg mye opp gjennom årene, men turfolkets valg i Veodalen er mye de samme som tidligere, turer til topps og på bre, med Glittertind som viktigste turmål.	[1-77] The hut itself has changed considerably through the years, but the goal of the hikers in Veodalen has not changed much: hiking to the peaks and glaciers, with Glittertind being the prime destination.
[1-82] Og vil du ikke på Tinden, så vrimler det av andre flotte turmål rundt Glitterheim.	[1-78] And should you decide to skip that, there are lots of other fine hikes in the vicinity of Glitterheim.
[1-83] Nautgardstind og Stornubben på østsiden av dalen tar de litt spreke på en dag.	[1-79] Naustgardtind and Stornubben on the east side of the valley make a loop that spry folks can do in a day.
[1-84] Ikke fullt så høyt, men kanskje vel så flott er turen på Styggehø og Hestlegerhø.	[1-80] Lesser in elevation but perhaps greater in views is the trip to Styggehø and Hestlegerhø.
[1-85] Har du kunnskaper i brevandring eller blir med hyttas fører, ligger breene og lokker på vestsiden med sin vrimmel av Veo- og Memurutinder.	[1-81] If you are experienced in glacier-walking or team up with the hut's guide, the glaciers beckon to the west, with their multitude of Veo and Memuru peaks.
[1-86]	[1-82]
[1-87 |] Adkomst	[1-83 |] Access
[1-88] Det er bilvei til døra, men fra nasjonalparkgrensen er den stengt for vanlig ferdsel.	[1-84] There is a road to the hut, but inside the national park boundary it is closed to ordinary traffic.
[1-89] Det er merkede fotturruter til Gjendesheim, Bessheim, Memurubu og Spiterstulen.	[1-85] Marked trails to Gjendesheim, Bessheim, Memurubu, and Spiterstulen.
[1-90]	[1-86]
[1-91 |] Fakta	[1-87 |] Facts
[1-92] Glitterheim ble innviet i 1901.	[1-88] Glitterheim opened in 1901.
[1-93 |] Eier: DNT OA.	[1-89 |] Owner: DNT OA.
[1-94 |] Bestyrere: Solveig og Ole Vole.	[1-90 |] Managers: Solveig and Ole Vole.
[1-95] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1348 m o.h., og har 137 senger samt 8 i selvbetjeningslosjiet.	[1-91 |] Located in Lom, Oppland, at 4420 feet, 137 beds, 8 in the self-service hut.
[1-96 |] Tlf: 61 23 18 33.	[1-92 |] Tel. 61 23 18 33.
[1-97 |] E-post: glheim@online.no	[1-93 |] E-mail: glheim@online.no
[1-98 |] Web:www.dntoa.no «hytter»	[1-94 |] URL: www.dntoa.no "hytter"
[1-99]	[1-95]
[1-100 |] Memurubu	[1-96 |] Memurubu
[1-101 |] Midt på Gjende	[1-97 |] Midway at Gjende
[1-102] Memurubu-navnet betyr noe sånt som «bua ved elva som graver midt på», og det er en temmelig presis beskrivelse av omgivelsene rundt Memurubu midt på Gjende.	[1-98] The name Memurubu means roughly "the hut by the river that digs in the middle," which is a fairly precise description of the setting halfway along the lake.
[1-103] Alle som kommer over fjellet ned mot hytta, ser hvor mye sand og grus elva har fraktet utover Gjende i årenes løp.	[1-99] Anyone approaching the hut from above can see how much gravel and sand the river has carried out into Gjende through the years.
[1-104] Får den fortsette sitt arbeid noen årtusener til, deler den sannsynligvis Gjende i to.	[1-100] If left to continue its work for a few thousand years more, it will probably cut the lake in two.
[1-105] Kombinasjonen av elvas innsats og et gunstig klima har også gjort den ytterste delen av Memurudalen usedvanlig innbydende, grønn og fruktbar.	[1-101] The combination of the river's efforts and the benevolent climate has made the outer part of Memurudalen remarkably inviting, green and fertile.
[1-106] Den første steinbua her ble reist på 1700-tallet og overtatt av DNT i 1870.	[1-102] The first stone cabin, built here in the 1700s, was taken over by DNT in 1870.
[1-107] Det var tre engelskmenn som for alvor satte Memurubu på kartet.	[1-103] It was three Englishmen who put Memurubu on the map.
[1-108] I den morsomme boka «Tre i Norge ved to av dem» beskriver de i malende ordelag blant annet sine opplevelser som turister ved Gjende i 1880.	[1-104] In their humorous tale Three in Norway by Two of Them they have a picturesque account of their experience as tourists by Gjende in 1880.
[1-109] De bodde ved Memurubu i flere uker mens de jaktet og fisket.	[1-105] They lived at Memurubu for several weeks of hunting and fishing.
[1-110] Restene etter engelskmennenes opphold kan en se i jordbakken nedenfor turisthytta, der står fremdeles steinovnen de bakte i.	[1-106] Traces of their stay can be seen in the ground below the hikers' hut, including their stone stove.
[1-111] Etter som turiststrømmen økte og DNT innviet større turisthytter i begge endene av Gjende, var ikke steinbuas ene rom med peis og to enkle senger lenger tilstrekkelig.	[1-107] As the influx of travelers increased and DNT opened larger huts at both ends of Gjende, the one-room stone hut with a fireplace and two single beds no longer sufficed.
[1-112] Mange pustet nok derfor lettet ut da Ole Sveine fra Lom tok på seg oppgaven med å bygge og drive turisthytte på denne plassen.	[1-108] The relief was therefore great when Ole Sveine from Lom agreed to build and operate a hikers' hut here.
[1-113] I 1884 lå hans turiststasjon klar oppe i de frodige bakkene over elvedeltaet ved Gjende.	[1-109] In 1884 his way-station for travelers stood on the green hillside above the delta by Gjende.
[1-114] I likhet med de andre turisthyttene rundt denne enestående fjellsjøen ble imidlertid også denne bygningen for liten, og hytta er utvidet flere ganger, senest i 1993 da et helt nytt hovedhus sto klart.	[1-110] However, as with the other huts along this special mountain lake, this structure also proved too small, so it has been expanded several times, most recently in 1993, when a new main building was ready.
[1-115] Om hytta er forandret, er det imidlertid den samme familien som har drevet den helt siden 1870, som ønsker velkommen.	[1-111] The hut may have been changed, but you are still greeted by the same family that has been running it since 1870.
[1-116] De fleste gjestene skal naturlig nok gå Besseggen eller Bukkelægeret, men Memurubu kan også by på mange andre turmål på breene, toppene og dalene i nærheten.	[1-112] Of course most visitors are here to hike the knife-edged Besseggen or the precipitous Bukkelægeret, but Memurubu is also the trailhead for many other hikes to nearby glaciers, peaks, and valleys.
[1-117]	[1-113]
[1-118 |] Gjendebu	[1-114 |] Gjendebu
[1-119 |] DNTs eldste hytte	[1-115 |] DNT's Oldest Hut
[1-120] Når de første av våre forfedre fant veien helt inn til vestenden av Gjende, vet vi ikke, men det er klart at de første setrene ble bygget der inne så tidlig som rundt begynnelsen av 1700-tallet.	[1-116] We do not know when the first Norwegians found their way to the western end of Gjende, but it has been determined that the first summer farms came in the early 1700s.
[1-121] Helt nede fra Bøverdalen kom seterfolket. [1-122] Det må ha vært litt av en setervei, men bøndene holdt fast på setrene sine allikevel, fordi beiteforholdene her inne var svært gode.	[1-117] People came all the way from Bøverdalen, which made for quite a strenuous trek, but summering was important to the farmers, as it provided excellent pasturage.
[1-123] Da de første turistene begynte å komme til denne delen av Jotunheimen, en gang ut på 1800-tallet, var det derfor mulig å få seg tak over hodet i primitive seterbuer.	[1-118] Thus, by the time the first tourists arrived in this part of Jotunheimen, some time in the 1800s, shelter was available in primitive farm huts.
[1-124] Datidens fotturister var selvfølgelig vant til adskillig i klassen «enkle krypinn i norske fjell», men Gjendesæteren ble allikevel for primitiv for mange. [1-125] Enkelte karakteriserte setra som «en stenrøis».	[1-119] Hikers at the time naturally had some experience with "basic Norwegian mountain lodging," but even so, Gjendesæteren was often found too basic, prompting some to describe it as "a pile of rocks."
[1-126] På tross av dette var interessen for området så stor at nystartede DNT allerede på sin andre generalforsamling bestemte seg for å skaffe bedre losji for fotturistene i dette området.	[1-120] Despite this, interest in the area was so great that the fledgling DNT at their second assembly meeting decided to arrange for better accommodations for hikers here.
[1-127] I østenden bød Bessheim på utmerkede overnattingsmuligheter, så DNT vedtok på generalforsamlingen i 1869 å bygge en hytte i vestenden.	[1-121] In the east Bessheim offered excellent lodging, so in 1869 DNT voted to build a hut at the western lake end.
[1-128] Det var DNTs tredje hytteprosjekt.	[1-122] This was DNT's third hut project.
[1-129] De to andre er enten nedlagt eller solgt, mens Gjendebu i aller høyeste grad lever i beste velgående.	[1-123] The other two have either been closed or sold, while Gjendebu is still very much alive.
[1-130] Den nybygde Gjendebu var under tak høsten 1871, men den nye hytta ble snart for liten, så DNT kjøpte et steinsel av Erik Hansen Slaalien for 10 spesidaler.	[1-124] The new Gjendebu was ready in the fall of 1871, but it was soon cramped, moving DNT to buy a stone structure from Erik Hansen Slaalien for ten dollars.
[1-131] Samme mann ble også ansatt som bestyrer, og det var hans datter som ble født i steinbua på Gjendebu og døpt Gjendine.	[1-125] He was also made hut manager, and when his daughter was born in this stone hut, she was given the name Gjendine.
[1-132] Drøye 130 år senere har «stenrøisen» utviklet seg betydelig.	[1-126] More than 130 years later what began as a "pile of rocks" shows great improvement.
[1-133] Etter en rekke ombygginger danner de tradisjonsrike bygningene et usedvanlig harmonisk hytteanlegg hvor de besøkende trives.	[1-127] Following repeated rebuilding the fine old structures make a harmonious group of huts loved by visitors.
[1-134] Naturen rundt hytta er både voldsom og vennlig.	[1-128] The surrounding scenery is both awesome and inviting.
[1-135] Mange har latt seg inspirere av slike omgivelser, og flere kunstnere har forsøkt å gjenskape naturen i ord, toner eller på lerret.	[1-129] It has led a number of artists to try their hand at depicting the landscape in words, music, or pictures.
[1-136] Få har klart det bedre enn Edvard Grieg, som besøkte Gjendebu en rekke ganger på slutten av forrige århundre. [1-137] I musikken til Peer Gynt må han ha hentet mye inspirasjon herfra.	[1-130] Few of them have succeeded as well as Edvard Grieg, who made several visits to Gjendebu in the late 1800s, undoubtedly providing an important source of inspiration for his Peer Gynt music.
[1-138]	[1-131]
[1-139 |] Adkomst	[1-132 |] Access
[1-140] Det går rutebåt på Gjende hele sommeren, og det er merkede fotturruter til Memurubu, Leirvassbu, Spiterstulen, Olavsbu, Fondsbu og Torfinnsbu.	[1-133] Boat service on Gjende all summer. [1-134] Marked trails to Memurubu, Leirvassbu, Spiterstulen, Olavsbu, Fondsbu, and Torfinnsbu.
[1-141]	[1-135]
[1-142 |] Fakta:	[1-136 |] Facts
[1-143] Gjendebu ble innviet i 1871.	[1-137] Gjendebu opened in 1871.
[1-144 |] Eier: DNT OA.	[1-138 |] Owner: DNT OA.
[1-145] Bestyrere Aase og Håkon Dalen.	[1-139 |] Managers: Aase and Håkon Dalen.
[1-146] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 990 m o.h., og har 119 senger, inkludert 34 senger i selvbetjeningslosjiet.	[1-140] Located in Lom, Oppland, at 3250 feet, 119 beds, including 34 in the self-service hut.
[1-147 |] Tlf: 61 23 89 44.	[1-141 |] Tel. 61 23 89 44.
[1-148 |] Web: www.dntoa.no «hytter»	[1-142 |] URL: www.dntoa.no "Hytter"
[1-149]	[1-143]
[1-150 |] Sikkilsdalsseter	[1-144 |] Sikkilsdalsseter
[1-151 |] Trivelig for hester og folk	[1-145 |] A Joy to Man and Horse Alike
[1-152] Sørveggen på Sikkilsdalshornet er både bratt og luftig, men den kneiser over en dal som er usedvanlig frodig og grønn.	[1-146] The south wall of Sikkilsdalshornet is both steep and exposed, but it towers over a valley that is exceptionally lush and green.
[1-153] I tillegg til frodigheten var dalen tidlig kjent for sitt rike ørretfiske og gode jaktmuligheter.	[1-147] In addition to its lushness the valley had an early reputation for good trout fishing and hunting.
[1-154] Den ble derfor tatt i bruk som fjellbeite, og etter hvert også til setring.	[1-148] Thus it was used for summer pasturage, and later a summer farm.
[1-155] Lenge var det gården Huseby i Stange på Hedmarken som hadde seter her, og det må ha vært et slit å føre hele dyreflokken i dagevis etter landeveien helt opp til Sikkilsdalen, nesten 1000 meter over havet!	[1-149] For a long time it was the Huseby farm in Stange, Hedmarken, that had its summer farm here, which must have meant a very strenuous trip, driving the herd along the country roads for days all the way to Sikkilsdalen, at more than 3200 feet.
[1-156] I 1803 forteller bygdebøkene at to gårder nede i Kvikne, midtveis mellom Skåbu og Vinstra, drev setra, så nå slapp dølene å se hedmarkingene bruke «sin» dal.	[1-150] Local history sources report that in 1803 there were two farms at Kvikne, midway between Skåbu and Vinstra, that used the summer farm, so local valley folks no longer had to see people from Hedmark using "their" valley.
[1-157] I 1868 begynte staten å leie dalen til beite for hest, og like etterpå kjøpte engelskmannen Charles Bamford den for å drive med jakt og fiske.	[1-151] In 1868 the state began leasing the valley for horse pasture, and, soon after, the Englishman Charles Bamford bought it for fishing and hunting.
[1-158] Han hadde jaktet en årrekke i Jotunheimen, blant annet sammen med den legendariske reinskytteren Jo Gjende.	[1-152] For years he had hunted in Jotunheimen, also with the legendary reindeer hunter Jo Gjende.
[1-159] Gjennom Jo Gjende kom Bamford i kontakt med Syver Sande, til daglig kalt Sjur, kjent jeger og fjellmann.	[1-153] Through him Bamford met Syver Sande, usually called Sjur, a well-known hunter and mountain man.
[1-160] Sjur Sande ble overtalt til å bli Bamfords representant i Sikkilsdalen og bo der hele året.	[1-154] Sjur Sande was hired to be Bamford's man in Sikkilsdalen and live there year round.
[1-161] Sammen med kone og to barn flyttet han fra Vågå, og han og hans etterkommere ble boende i Sikkilsdalen i nesten hundre år.	[1-155] Together with his wife and two children he moved from Vågå, and he and his descendants stayed in Sikkilsdalen for nearly a century.
[1-162] Den dag i dag er det Sande-familien som driver Sikkilsdalssetra.	[1-156] Even today Sande family members run Sikkilsdalsseter.
[1-163] Kombinasjonen jaktterreng og hestebeite gikk imidlertid dårlig.	[1-157] Hunting territory and horse pastures turned out to be a poor combination.
[1-164] Allerede i 1874 solgte Bamford Sikkilsdalen videre til en gruppe Kristiania-borgere. [1-165] De prøvde i sin tur å selge videre til staten, men først i 1881 fikk de napp. [1-166] Staten kjøpte Sikkilsdalen for å drive hesteavlssenter, og Sjur Sande og familien hans fulgte med på lasset som forpaktere av Sikkilsdalsseter.	[1-158] Already in 1874 Bamford sold Sikkilsdalen, and in 1881 the state bought it for horse breeding. [1-159] Sjur Sande and his family were part of the package.
[1-167] Det er usedvanlig gode beiteforhold for hest i Sikkilsdalen.	[1-160] The pasturage in Sikkilsdalen is exceptionally good for the horses.
[1-168] Grunnen er produktiv, dalen ligger lunt til, og sola får godt tak.	[1-161] The soil is fertile, the valley is sheltered, and the sunlight abundant.
[1-169] Resultatet er saftig og næringsrikt gress, og derfor går det fremdeles flere hestefølger i Sikkilsdalen sommeren igjennom.	[1-162] The result is juicy grass, full of nutrition, so there are still horse herds moving through Sikkilsdalen in the summer.
[1-170] Det er en opplevelse å se på når de blir sluppet på beite ved sankthanstider.	[1-163] It is a special treat to see them released onto pasture at summer solstice.
[1-171] Turistene lærte også tidlig å sette pris på Sikkilsdalen, og allerede i 1870 ble familiens ene sel for lite, og Sjur bygde ett til med gjesterom.	[1-164] Tourists also soon learnt to appreciate Sikkilsdalen, and when his family's house became too small in 1870, Sjur built another one, with a guest room.
[1-172] Siden gikk det slag i slag, turisme ble det viktigste, og familien Sande reiste dagens flotte hytte.	[1-165] Gradually tourism became the most important activity, leading to the construction of today's stately hut.
[1-173]	[1-166]
[1-174 |] Adkomst	[1-167 |] Access
[1-175] Det er bilvei til hytta fra Skåbu, og merkede fotturruter fra Oskampen og Gjendesheim.	[1-168] Road from Skåbu, and marked trails from Oskampen and Gjendesheim.
[1-176]	[1-169]
[1-177 |] Fakta:	[1-170 |] Facts
[1-178] Sikkilsdalsseter har tatt imot turister siden 1868.	[1-171] Sikkilsdalsseter has welcomed visitors since 1868.
[1-179] Hytta ligger i Nord Fron kommune i Oppland, 1016 m o.h., og har 78 senger.	[1-172] Located in Nord Fron, Oppland, at 3330 feet, 78 beds.
[1-180 |] Eier: Landbruksdepartementet.	[1-173 |] Owner: The Department of Agriculture.
[1-181 |] Bestyrer: Tordis Sande Varpestuen.	[1-174 |] Manager: Tordis Sande Varpestuen.
[1-182 |] Tlf: 61 29 55 14.	[1-175 |] Tel. 61 29 55 14.
[1-183 |] Web: www.skabu.com	[1-176 |] URL: www.skabu.com
[1-184]	[1-177]
[1-185 |] Besstrond Sæter	[1-178 |] Besstrond Sæter
[1-186 |] Gammel seter i Sjodalen	[1-179 |] An Old Summer Farm in Sjodalen
[1-187]	[1-180]
[1-188 |] Adkomst	[1-181 |] Access
[1-189] Bilvei forbi hytta og bussforbindelse.	[1-182] Road, bus service.
[1-190]	[1-183]
[1-191 |] Fakta	[1-184 |] Facts
[1-192] Besstrond Sæter har tatt imot turister siden 1976.	[1-185] Besstrond Sæter has welcomed tourists since 1976.
[1-193 |] Eier: Magny Hilde og Bjørn Bjørgen.	[1-186 |] Owner: Magny Hilde og Bjørn Bjørgen.
[1-194 |] Bestyrer: Turid Berge.	[1-187 |] Manager: Turid Berge.
[1-195] Hytta ligger i Vågå kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 48 senger.	[1-188] The hut is located in Vågå, Oppland, at 3280 feet, and has 48 beds.
[1-196 |] Tlf: 61 23 89 23.	[1-189 |] Tel. 61 23 89 23.
[1-197]	[1-190]
[1-198 |] Spiterstulen	[1-191 |] Spiterstulen
[1-199 |] Hytta er fyldig presentert i hefte 4	[1-192] The hut is fully presented in Booklet 4
[1-200]	[1-193]
[1-201 |] Adkomst	[1-194 |] Access
[1-202] Bilvei til hytta og bussforbindelse.	[1-195] Road, bus service.
[1-203] Merkede fotturruter til Glitterheim, Juvasshytta, Leirvassbu og Gjendebu.	[1-196] Marked trails to Glitterheim, Juvasshytta, Leirvassbu, and Gjendebu.
[1-204]	[1-197]
[1-205 |] Fakta	[1-198 |] Facts
[1-206] Spiterstulen har tatt imot turister siden 1830-tallet.	[1-199] Spiterstulen has been open to visitors since the 1830s.
[1-207 |] Eiere: Charlotte og Eiliv Sulheim.	[1-200 |] Owners: Charlotte and Eiliv Sulheim.
[1-208] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1100 m o.h., og har ca. 230 senger.	[1-201] Located in Lom, Oppland, at 3600 feet, some 230 beds.
[1-209 |] Tlf: 61 21 14 80.	[1-202 |] Tel. 61 21 14 80.
[1-210 |] Web: www.spiterstulen.no	[1-203 |] URL: www.spiterstulen.no
[1-211 |] Juvasshytta	[1-205 |] Juvasshytta
[1-212 |] Hytta er fyldig presentert i hefte 4	[1-206 |] The hut is fully presented in Booklet 4
[1-213 |] Adkomst.	[1-208 |] Access
[1-214] Bilvei til hytta og bussforbindelse.	[1-209] Road, bus service.
[1-215] Merkede fotturruter til Spiterstulen, Raubergstulen/Røisheim og Elveseter.	[1-210] Marked trails to Spiterstulen, Raubergstulen/Røisheim, and Elveseter.
[1-216]	[1-211]
[1-217 |] Fakta	[1-212 |] Facts
[1-218] Juvasshytta har tatt imot turister siden 1884.	[1-213] Juvasshytta has housed hikers since 1884.
[1-219 |] Eier: Ragnhild Vole.	[1-214 |] Owner: Ragnhild Vole.
[1-220] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1840 m o.h., og har ca. 85 senger.	[1-215] Located in Lom, Oppland, at 6030 feet, some 85 beds.
[1-221 |] Tlf: 61 21 15 50.	[1-216 |] Tel. 61 21 15 50.
[1-222 |] Web: http://ditt.net/juvasshytta	[1-217 |] URL: http://ditt.net/juvasshytta
[1-223]	[1-218]
[1-224 |] Hindsæter fjellstue	[1-219 |] Hindsæter fjellstue
[1-225 |] Seter fra 1600-tallet	[1-220 |] Seventeenth-Century Summer Farm
[1-226]	[1-221]
[1-227 |] Adkomst	[1-222 |] Access
[1-228] Bilvei forbi hytta og bussforbindelse.	[1-223] Road, bus service.
[1-229]	[1-224]
[1-230 |] Fakta	[1-225 |] Facts
[1-231] Hindsæter fjellstue har tatt imot turister siden 1860-årene.	[1-226] The Hindsæter Hut has welcomed tourists since the 1860s.
[1-232 |] Eier: Rolf Strøm.	[1-227 |] Owner: Rolf Strøm.
[1-233] Hytta ligger i Vågå kommune i Oppland, 920 m o.h., og har 50 senger.	[1-228] Located in Vågå, Oppland, at 3020 feet, beds.
[1-234 |] Tlf: 61 23 89 16.	[1-229 |] Tel. 61 23 89 16.
[1-236 |] Maurvangen	[1-230 |] Maurvangen
[1-237 |] Camping og hytteutleie	[1-231 |] Camping and Cabins
[1-238]	[1-232]
[1-239 |] Adkomst	[1-233 |] Access
[1-240] Bilvei forbi stedet og bussforbindelse.	[1-234] Road, bus service.
[1-241] Merkede fotturruter til Gjendesheim og Sikkilsdalsseter.	[1-235] Marked trails to Gjendesheim and Sikkilsdalsseter.
[1-242]	[1-236]
[1-243 |] Fakta	[1-237 |] Facts
[1-244] Maurvangen Camping har tatt imot turister siden 1976.	[1-238] Maurvangen Camping has been in operation since 1976.
[1-245 |] Eier: Else Reiremo.	[1-239 |] Owner: Else Reiremo.
[1-246] Stedet ligger i Vågå kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 26 utleiehytter.	[1-240] The campground is in Vågå, Oppland, at 3280 feet, 26 cabins.
[1-247 |] Tlf: 61 23 89 22.	[1-241 |] Tel. 61 23 89 22.
[1-248]	[1-242]
[1-249 |] Klassiker langs Gjende	[1-243 |] A Classic Hike Along Gjende
[1-250 |] Tur 1a - 2 dager - gg	[1-244 |] Trip 1a - 2 days - gg
[1-252 |] 1. Gjendesheim/Bessheim til Memurubu	[1-245 |] 1. Gjendesheim/Bessheim - Memurubu
[1-253 |] Har du sett den Gjendineggen noen gang?	[1-246] Have you ever seen the Gjendineggen knife-edge?
[1-254] Før 1867 var det nok ikke så mange som hadde gjort det.	[1-247] Before 1867 very few had.
[1-255] Da kom imidlertid Henrik Ibsens mesterverk Peer Gynt, og med det ble Gjende-området og Besseggen kjent i vide kretser.	[1-248] But that was the year when Ibsen's masterpiece Peer Gynt appeared, and the play made the Gjende area and Besseggen widely famous.
[1-256] Da DNT merket sin første varderute i begynnelsen av 1870-årene, gikk den da også fra Bessheim til Memurubu over Veslefjellet og ned Besseggen.	[1-249] So when DNT marked its first trail in the early 1870s, it was natural that it go from Bessheim to Memurubu over Veslefjellet down Besseggen.
[1-257] I våre dager tar rundt 30 000 mennesker turen over Besseggen i løpet av en vanlig sommer.	[1-250] Nowadays some 30,000 make their way over Besseggen in an average summer.
[1-258] Turen regnes som en relativt lett dagsmarsj.	[1-251] The hike is considered a relatively easy day hike.
[1-259] Selve eggen, som er omtrent 20 meter bred, utgjør bare en knapp kilometer av ruta.	[1-252] The knife-edge, which is some sixty feet wide, is only about a half mile long.
[1-260] Den er noe luftig, men ufarlig.	[1-253] It is somewhat exposed, but not dangerous.
[1-261] Det har faktisk blitt arrangert terrengløp fra Memurubu til Gjendesheim over eggen tidlig på 1960-tallet, men løpet ble stoppet etter et par år.	[1-254] In fact cross-country races were held here in the 1960s, from Memurubu to Gjendesheim along the edge, but this was stopped after a couple of years.
[1-262] Hvis du er redd for høyder, kan det være lurt å gå turen fra Memurubu, men den er flottest fra Gjendesheim eller Bessheim.	[1-255] If you suffer from vertigo, you may prefer starting at Memurubu, although the hike is more spectacular coming from Gjendesheim or Bessheim.
[1-263] Jeg beskriver turen fra Gjendesheim, det er der de fleste starter:	[1-256] My description runs from Gjendesheim, the most popular starting point:
[1-264] Høydeforskjellen fra turisthytta og til toppen av Veslefjellet er på 750 meter, men stien er bred og god, og stigningen ganske jevn.	[1-257] The ascent from the hut to the top of Veslefjellet is 2460 feet, but the trail is wide and good, on a fairly even slope.
[1-265] Dalsidene rundt Gjende er svært frodige og det er mye å glede seg over hvis man er interessert i blomster.	[1-258] The valleys around Gjende are very lush, providing much of interest to plant-lovers.
[1-266] Her går bjørka over 1200 meter, det er høyest i landet.	[1-259] The birch reaches to almost four thousand feet, higher than anywhere else in Norway.
[1-267] Etter en kilometer tar ruta mot Glitterheim av mot høyre, men vi fortsetter opp Veslløyfti og Veslefjellet.	[1-260] In about a half mile the trail to Glitterheim branches right, but we continue up Veslløyfti and Veslefjellet.
[1-268] I årenes løp har farene etter titusener av fotturstøvler laget et bredt, grått bånd over Veslefjellet, men du skal ikke gå mange meter ut av stien før du ser at det også finnes planter i 1700 meters høyde. [1-269] Det er bare det at greplyng og issoleie ikke gjør så mye av seg som sine slektninger lenger nede i lia.	[1-261] Over time the tracks of tens of thousands of hikers have worn a wide, gray band across Veslefjellet, but straying slightly off the trail, you will see that there are still plants at 5500 feet, for the creeping azalea and glacier crowfoot are much less demanding than their kinsmen down below.
[1-270] Oppe på toppen møter den merkede ruta fra Bessheim den fra Gjendesheim.	[1-262] On the summit the trail from Bessheim comes in from the right.
[1-271] Turen fra Bessheim tar ca. en time mer, og er merket via oset i Bessvatnet. [1-272] Der er det lagt ut bro.	[1-263] That hike takes an hour longer and is marked via the outlet of Bessvatn, where there is a bridge.
[1-273] Rundskuet fra Veslefjell er formidabelt.	[1-264] The panorama from Veslefjellet is impressive.
[1-274] Herfra kan du se mange av Jotunheimens stortopper og store deler av Valdresflya og Gausdal Vestfjell.	[1-265] From here you can spot many of the Jotunheimen high peaks and large parts of Valdresflya and Gausdal Vestfjell.
[1-275] Utsikten fra toppen av Besseggen er også overveldende, med det blå Bessvatnet og den grønne Gjende dypt under deg.	[1-266] The view from the top of Besseggen is also magnificent, with the blue Bessvatn and the green Gjende far below.
[1-276] Når du begynner på nedturen, bør du imidlertid se hvor du setter føttene.	[1-267] As you start your descent, however, you had better watch your steps.
[1-277] Det er et par smale passasjer som mange synes er luftige.	[1-268] There are a couple of spots that can feel rather exposed.
[1-278] Høydeforskjellen ned til Bessvatn er på nesten 400 meter.	[1-269] The drop down to Bessvatn is 1300 feet.
[1-279] Vel nede vandrer du over et ganske smalt fjellparti som skiller Bessvatnet fra stupene ned mot Gjende.	[1-270] Once down there, you walk along a rather narrow ridge that separates that lake from the dropoff towards Gjende.
[1-280] Hadde isbreen som en gang i tiden skapte Bessvatnet fått gnage litt til på fjellet her, hadde det vært en imponerende foss ned i Gjende. [1-281] Isteden renner nå vannet østover.	[1-271] Had the glacier that created Bessvatn had time to scour the mountain any longer, this would now make an impressive waterfall into Gjende, but instead the water flows eastward.
[1-282] Fra bredden av Bessvatnet går stien oppover igjen et par hundre høydemeter, før det bærer utfor igjen. [1-283] Først forbi Bjørnbøltjørna og så etter hvert nedover mot Memurubu.	[1-272] From the shores of Bessvatn the trail once again ascends about 650 feet before you begin a new descent, first past Bjørnbøltjørna, then gradually towards Memurubu.
[1-284] Der kan du enten overnatte, ta båten tilbake til Gjendesheim eller videre til Gjendebu, eller også vandre tilbake til Gjendesheim langs Gjende.	[1-273] Here you may either spend the night or take the boat back to Gjendesheim or onward towards Gjendebu, or you may wander back to Gjendesheim along the shore.
[1-285] Turen går gjennom mye frodig natur langs en gammel stølsvei, og er forbløffende variert.	[1-274] This surprisingly varied trail rambles through a lush landscape along an old tote road.
[1-287 |] 2. Memurubu til Gjendebu	[1-275 |] 2. Memurubu - Gjendebu
[1-288] Også denne turen er en klassiker.	[1-276] This hike is also a classic.
[1-289] Turen ned Bukkelægeret er en av Jotunheimens bratteste merkede ruter, men den er godt sikret og ufarlig bare du er forsiktig.	[1-277] Bukkelægeret is one of Jotunheimen's steepest marked trails, but there are supports, so with caution you will be perfectly safe.
[1-290] Like etter at du har startet fra Memurubu, krysser ruta Muru på solid bro.	[1-278] Leaving Memurubu, you cross Muru on a sturdy bridge.
[1-291] Stien fortsetter bratt opp mot Sjugurdtind og så litt slakere oppover mot Lågtunga.	[1-279] The trail climbs steeply up towards Sjugurdtind and less steeply towards Lågtunga.
[1-292] Underveis passerer den først Sjugurtindtjørna og så Grunnevatnet.	[1-280] Along the way it bypasses first Sjugurtindtjørna and then Grunnevatnet.
[1-293] En varm sommerdag vil du nok sette pris på det.	[1-281] On a hot summer day these lakes are welcome.
[1-294] Ruta videre går høyt og fritt og byr på utmerket utsikt, særlig Surtningssua i nord og tindene på sørsiden av Gjende gjør mye av seg.	[1-282] The lofty path continues, offering splendid views, especially of Surtningssua to the north and of the peaks south of Gjende.
[1-295] Stien fortsetter et par kilometer fram til en stor varde hvor ruta deler seg.	[1-283] Three miles farther on the trail forks by a large cairn.
[1-296] Mot høyre fortsetter ruta vestover og ned i Storådalen, hvor den kommer inn på ruta mellom Leirvassbu og Gjendebu.	[1-284] The right fork continues to the west and down into Storådalen, where it joins the trail between Leirvassbu and Gjendebu.
[1-297] Denne turen fra Memurubu til Gjendebu tar ca. 6 timer, og kan være et alternativ for dem som synes Bukkelægeret blir for bratt.	[1-285] That route from Memurubu to Gjendebu takes about 6 hours, and may be an alternative for those who find Bukkelægeret too steep.
[1-298] Vi fortsetter imidlertid langs stien til venstre og ned Bukkelægeret.	[1-286] However, we follow the left fork down Bukkelægeret.
[1-299] Her går det nedover i bratte slyng, og det er lagt ut wire på de mest utsatte stedene.	[1-287] The trail winds down steep switchbacks, with cable supports in the most exposed parts.
[1-300] Som for Besseggen kan det også her være lurt å gå turen i motsatt retning om du er plaget av høydeskrekk.	[1-288] As with Besseggen, it may be a good idea to reverse the route if you dislike heights.
[1-301] Dalsiden er bratt, men kan by på et enestående blomsterflor.	[1-289] The valley is precipitous but may still have an outstanding floral display.
[1-302] Etter sigende skal det være funnet ca. 700 forskjellige planter i dette området.	[1-290] The area is said to have some seven hundred different plants.
[1-303] Her finnes hele spekteret fra isranunkel, mogop og fjelldronning, til nyperose, hegg og liljekonvall.	[1-291] They range from glacier crowfoot, spring anemone, pyramidal saxifrage, to roses, hawthorn, and lily of the valley.
[1-304] Vel nede av Bukkelægeret er stien fram til Gjendebu lett og fin å gå langs bredden av Gjende.	[1-292] Safely past Bukkelægeret the trail becomes nice and easy along the lake shore to Gjendebu.
[1-305]	[1-293]
[1-306 |] Dagstur fra Memurubu	[1-294 |] Day Trip from Memurubu
[1-307] Turen på Surtningssua bør du absolutt unne deg om du bor på Memurubu.	[1-295] A hike to Surtningssua is a must when staying at Memurubu.
[1-308] Dens 2368 meter gjør den til Norges 7. høyeste fjell.	[1-296] Its 7767 feet make it Norway's seventh highest mountain.
[1-309] Den ble besteget første gang omkring 1840 av Johan Sverdrup, senere stortingspresident.	[1-297] It was first climbed around 1840 by Johan Sverdrup, the later Storting President.
[1-310] Jotunologen Emanuel Mohn, som var på toppen 40 år senere, mente at utsikten fra toppen er den mest storslagne i Jotunheimen.	[1-298] Emanuel Mohr, a Jotunheimen enthusiast, made it to the top forty years later and declared the view to be the most magnificent in all of Jotunheimen.
[1-311] Slik gradering er tvilsom, men at rundskuet fra toppen er storslagent, er det ingen tvil om.	[1-299] Such ratings may be debatable, but the panorama is certainly grand.
[1-312] Det er merket to ruter opp til toppen, og du bør i hvert fall regne 8 timer opp og ned.	[1-300] Two marked trails lead to the summit, on either you should calculate 8 hours round trip.
[1-313]	[1-301]
[1-314 |] MS Gjende	[1-302 |] MS Gjende
[1-315] Helt siden 1906 har det vært motorbåtruter på Gjende.	[1-303] Since 1906 there has been a boat service along Gjende.
[1-316] I våre dager er tilstrømningen av passasjerer så stor de mest hektiske dagene om sommeren at det må to passasjerbåter til for å transportere alle som vil fraktes mellom Gjendesheim, Memurubu og Gjendebu.	[1-304] Today the number of passengers on busy summer days calls for the use of two ferries to carry everyone wishing to travel between Gjendesheim, Memurubu, and Gjendebu.
[1-317] Her er den største av båtene på tur en vakker sommerdag.	[1-305] This is the larger of the boats on a beautiful summer day.
[1-318] Ikke alltid er forholdene slik - Gjende er kjent for å være lumsk, med sterke kastevinder og brå væromslag.	[1-306] Conditions are not always like this - Gjende is known to be treacherous, with strong, gusty winds and swift weather changes.
[1-319]	[1-307]
[1-320 |] Lengder	[1-308 |] Distances
[1-321 |] Gjendesheim - Memurubu, 6 t.	[1-309 |] Gjendesheim - Memurubu, 6 h.
[1-322 |] Bessheim - Memurubu, 7 t.	[1-310 |] Bessheim - Memurubu, 7 h.
[1-323 |] Memurubu - Gjendesheim (langs Gjende), 3,5 t.	[1-311 |] Memurubu - Gjendesheim (along Gjende), 3.5 h.
[1-324 |] Memurubu - Gjendebu (om Bukkelægeret), 5 t.	[1-312 |] Memurubu - Gjendebu (via Bukkelægeret), 5 h.
[1-325 |] Memurubu - Gjendebu (om Storådalen), 6 t.	[1-313 |] Memurubu - Gjendebu (via Storådalen), 6 h.
[1-326]	[1-314]
[1-327 |] Overnattingssteder	[1-315 |] Lodging
[1-328] Bessheim, Gjendesheim, Maurvangen, Memurubu, Gjendebu.	[1-316 |] Bessheim, Gjendesheim, Maurvangen, Memurubu, Gjendebu.
[1-329 |] Offentlige kommunikasjoner	[1-318 |] Transportation
[1-330] Bussruter til Gjendesheim og Bessheim.	[1-319] Bus service to Gjendesheim and Bessheim.
[1-331] Båtrute på Gjende. [1-332] Den stopper både på Gjendebu, Memurubu og Gjendesheim.	[1-320] Boat service on Gjende stopping at Gjendebu, Memurubu, and Gjendesheim.
[1-333 |] Dagsturer fra Gjendesheim	[1-322 |] Day Trips from Gjendesheim
[1-334 |] Tur 1b - Nok å velge i - g - ggg	[1-323 |] Trip 1b - Options Galore - g - ggg
[1-335] Det er en rekke fristende dagsturmål rundt Gjendesheim.	[1-324] There are several tempting day hikes around Gjendesheim.
[1-336] På nordsiden av Gjende burde både Veslefjellet og Besshø lokke dem som vil ha utsyn og oversikt.	[1-325] North of Gjende both Veslefjellet and Besshø tempt those looking for a panorama.
[1-337] Turen på Veslefjellet er kort og grei og kan gjerne kombineres med en avstikker om Bessvatn.	[1-326] The hike up Veslefjellet is short and easy and can readily be combined with a side trip to Bessvatn.
[1-338] Turen til topps på Besshø er adskillig lengre, men ikke spesielt vanskelig.	[1-327] The trip to Besshø is considerably longer but not particularly difficult.
[1-339] Vanligst er det å gå opp fjellsiden fra oset i Bessvatnet, gå over Bukkehø og følge fjellryggen på sørsiden av breen til topps.	[1-328] The normal route is uphill from the outlet of Bessvatn, across Bukkehø, and along the ridge south of the glacier to the summit.
[1-340] Sør for Gjende er det også mange valgmuligheter.	[1-329] To the south of Gjende there are also many options.
[1-341] Verken Høgebrotet eller Tjørnholstind ligger lenger unna Gjendesheim enn at toppene kan nås i løpet av en dag.	[1-330] Both Høgebrotet and Tjørnholstind are close enough to make the summits in a day.
[1-342] Er du ikke blant dem som absolutt må på topper, kan det være en god idé å ta turen rundt Knutshø.	[1-331] If you are not committed to peak-bagging, it may be an idea to walk around Knutshø.
[1-343] Be dem som jobber på Gjendesheim skysse deg over Sjoa, og følg så stien vestover langs bredden av Gjende.	[1-332] Ask the staff at Gjendesheim to ferry you across Sjoa. [1-333] Follow the trail westward along the shore of Gjende.
[1-344] Den er ikke merket, men ruta gir seg selv.	[1-334] It is unmarked, but you cannot miss it.
[1-345] På den lille fjellryggen mellom øvre Leirungen og Gjende ligger det en restaurert steinbu, den ble opprinnelig bygget av engelskmannen Theodore Rathbone på midten av 1800-tallet.	[1-335] On the tiny shoulder between upper Leirungen and Gjende there is a restored stone hut originally built by the Englishman Theodore Rathbone in the mid-1800s.
[1-346] Han var god venn med den legendariske reinjegeren Jo Gjende.	[1-336] He was a good friend of the legendary Jo Gjende's.
[1-347] Fra bua kan du enten fortsette langs øvre Leirungen eller ta turen over den flotte eggen på Knutshø.	[1-337] From the hut you can either continue along upper Leirungen or make the hike along the splendid edge of Knutshø.
[1-348] Enkelte mener at det er den eggen Peer Gynt og reinsbukken fór over, og ikke Besseggen.	[1-338] It has been suggested that this was the edge Peer Gynt went over on his reindeer, and not Besseggen.
[1-349] Den diskusjonen skal vi la ligge, men fastslå at Knutshø også er verdt en dagstur fra Gjendesheim, det er en «luftig», men helt ufarlig tur.	[1-339] Be that as it may, but Knutshø is well worth a day trip from Gjendesheim, being an "exposed" but perfectly safe hike.
[1-350] Tilbake til Gjendesheim kan du vandre på østsiden av nedre Leirungen og Gjendeshø. [1-351] Den siste biten til hytta kommer du inn på den merkede ruta fra Haugseter (se hefte 2).	[1-340] You can walk back to Gjendesheim by way of the east side of the lower Leirungen and Gjendeshø, completing the hike along the marked trail from Haugseter (see Booklet 2).
[1-352]	[1-341]
[1-353 |] Fiske	[1-342 |] Fishing
[1-354] Fisket er heller ikke noen dårlig grunn til å besøke disse traktene.	[1-343] An interest in fishing is another good reason to visit the area.
[1-355] Raden av gamle fiskebuer like ved Gjendesheim forteller at særlig Sjoa og Gjendeoset er gode ørretplasser.	[1-344] The row of old fishing shelters close to Gjendesheim indicate that especially Sjoa and the outlet at Gjende are good trout spots.
[1-356] Det samme gjør gjendeflua, som en varm sensommerdag kan sveve i myriader over vannflata.	[1-345] Another indication is the Gjende fly, which may swarm in quantities over the water on hot late summer days.
[1-357] Før den blir klekket, sitter knottlarvene på steiner på bunnen av elva, utsatt til for beitende fisk.	[1-346] Before being hatched, the larvae sit on rocks at the bottom of the river, providing food for the fish.
[1-358] I Gjende finnes det også godt med marflo, et lite krepsdyr som er snaddermat for ørret.	[1-347] Gjende also has a lot of crayfish that the trout feed on.
[1-359] Fiskekort får du kjøpt på turisthyttene.	[1-348] Fishing licenses can be bought at the hikers' huts.
[1-360]	[1-349]
[1-361 |] Den store rundturen	[1-350 |] The Great Loop
[1-362 |] Tur 1c - 4-6 dager - gg - ggg	[1-351 |] Trip 1c - 4-6 days - gg - ggg
[1-363 |] 1. Gjendesheim/Bessheim til Glitterheim	[1-352 |] 1. Gjendesheim/Bessheim - Glitterheim
[1-364] Det er flere turer enn Besseggen som har fått status som klassikere i Jotunheimen.	[1-353] Besseggen is not the only classic hike in Jotunheimen.
[1-365] Med utgangspunkt Gjendesheim kan du også ta en ukes rundtur som bringer deg gjennom mye av det flotteste Jotunheimen har å by på, og som har mange mulige avstikkere, blant annet til de to høyeste toppene i hele landet.	[1-354] Using Gjendesheim as a base, you can also make a week-long circuit that takes you through much of the grandest Jotunheimen can offer, with many potential side trips, a couple of them including the country's two highest peaks.
[1-366] Hovedruta går via Glitterheim, Spiterstulen, Gjendebu og Memurubu, men det er flere muligheter for kortere veivalg underveis, om du synes noen av etappene jeg foreslår blir for lange.	[1-355] The main route runs by way of Glitterheim, Spiterstulen, Gjendebu, and Memurubu, but there are possible shortcuts along the way if you find some of the legs suggested a bit too long.
[1-367] Ruta har også den fordelen at du kan starte eller slutte turen på alle hyttene, unntatt Glitterheim, og ta et offentlig kommunikasjonsmiddel eller bil videre.	[1-356] The route also has the advantage that you may start and finish in any one of the huts, except Glitterheim, and travel on by boat, bus, or car.
[1-368] Jeg foreslår allikevel at du starter på Gjendesheim.	[1-357] My suggestion is, however, that you start at Gjendesheim.
[1-369] Den første kilometeren opp lia mot Gjendehalsen vandrer du sammen med dem som skal over Besseggen, men ved stiskillet tar du til høyre.	[1-358] The first half mile up to Gjendehalsen you join those doing Besseggen, but at the first junction you turn right.
[1-370] Stien er bred og god, her er det mange som har vandret før deg.	[1-359] The trail is nice and wide, having been trodden by many wanderers before you.
[1-371] De første menneskene kan forresten ha vært her temmelig tidlig.	[1-360] The first of them may have walked here a very long time ago.
[1-372] Naturgrunnlaget var i hvert fall i orden. [1-373] Vi vet for eksempel at skogen for 8000 år siden gikk adskillig høyere enn i dag.	[1-361] Nature certainly cooperated, for we know that the timberline 8000 years ago was considerably higher than today.
[1-374] Det er funnet rester etter så gamle furustokker i myrer helt opp mot 1200 meter over havet i dette området, og hvem vet om ikke enkelte jegere også streifet rundt her.	[1-362] Old pines have been found in bogs as high as 4000 feet, so who knows how high the hunters may have ventured.
[1-375] Stien svinger bortom det blå Bessvatnet som strekker seg i en bue innover mot foten av Besshø. [1-376] Den toppen er et fint turmål om du bor på Bessheim eller Gjendesheim.	[1-363] The trail swings by the blue Bessvatn, which curves toward the foot of Besshø, a peak that makes a nice destination if you are staying at Bessheim or Gjendesheim.
[1-377] Ruta mot Glitterheim krysser elva i oset på bro, og møter etter hvert også den merkede ruta fra Bessheim.	[1-364] The trail to Glitterheim crosses the outlet on a bridge, and is soon also joined by the trail from Bessheim.
[1-378] Går du litt fram på kanten, ser du ned på Bessheim og får god oversikt over Sjodalen.	[1-365] If you approach the edge, you can look down on Bessheim and have a good view of Sjodalen.
[1-379] Den merkede ruta fortsetter slakt utover mot Russvatnet.	[1-366] The marked trail descends gently towards Russvatnet.
[1-380] Det er også et langt, smalt vann som strekker seg i en bue innover i fjellheimen.	[1-367] This is also a long, narrow lake that curves into the mountains.
[1-381] Du får imidlertid bedre oversikt over vannet når du kommer på den andre siden. [1-382] Det gjør du etter å ha krysset oset i østenden på bro. [1-383] Derfra går det forresten kjerrevei langs elva og ned i Sjodalen.	[1-368] Your view of the lake is better from the other side, however, after you have crossed the eastern outlet on a bridge, where there is also a tote road along the river down into Sjodalen.
[1-384] Den merkede ruta fortsetter langs bredden av Russvatnet et par kilometer, før det igjen bærer oppover langs Tjørnholåa.	[1-369] The marked trail goes along the shore of Russvatnet for a mile and a half before ascending along Tjørnholåa.
[1-385] Du passerer en mengde bekker på strekningen langs vannet, og det kan jo passe bra om du synes det passer med en rast.	[1-370] You cross several streams along the bank, which may be welcome if you need a break.
[1-386] Tjørnholåa krysses på bro i et gjel. [1-387] Broa er forresten blant de mer luftige, men trygg nok (jeg har selv vært med på å bygge den!).	[1-371] Tjørnholåa is crossed on a bridge over a ravine, an airy crossing, but safe enough (I personally took part in the building! ).
[1-388] På den andre siden deler ruta seg i to, begge fører til Glitterheim, og lengden kan bli hipp som happ.	[1-372] On the other side the trail forks, but either trail will take you to Glitterheim, in about the same time.
[1-389] Ruta til høyre går gjennom det trolske og storslagne Tjørnholet. [1-390] Den ansees nok som litt mer krevende enn den andre.	[1-373] The right fork takes you through the enchanting and magnificent Tjørnholet and is considered a bit more demanding.
[1-391] Her er det mye stein og ikke alltid så lett å finne vardene, men det gjør ikke så mye, for ruta gir seg selv.	[1-374] It is quite rocky, at times making it hard to see the cairns, but you still cannot lose your way.
[1-392] Øverst i holet ligger det vanligvis en snøfonn, vær forsiktig hvis denne er hard og glatt.	[1-375] At the top of the hollow there is usually a snowdrift, so watch your step if it is hard and slippery.
[1-393] Fra toppen av skaret er det en fin avstikker til austre Hestlægerhø.	[1-376] From the top of the gap a side trail leads to eastern Hestlægerhø.
[1-394] Den merkede ruta fortsetter ned i Veodalen og krysser Veo på solid bro.	[1-377] The marked trail continues down into Veodalen, crossing Veo on a sturdy bridge.
[1-395] Den andre ruta fra broa over Tjørnholåa er mest brukt.	[1-378] The left fork from the Tjønholåa bridge is the most popular.
[1-396] Den går i en slak stigning, først vestover og så nordover til skaret mellom vestre og austre Hestlægerhø.	[1-379] It climbs gently, first westward, then to the north to the gap between the western and the eastern Hestlægerhø.
[1-397] Derfra går det slakt utover langs Hestbekken til den møter ruta fra Tjørnholet på broa over Veo.	[1-380] From there it flattens out along Hestbekken until it joins the trail from Tjørnholet by the bridge across Veo.
[1-398]	[1-381]
[1-399 |] 2. Glitterheim til Spiterstulen	[1-382 |] 2. Glitterheim - Spiterstulen
[1-400] Det går bilvei til Glitterheim, men den er stengt for vanlig biltrafikk ved nasjonalparkgrensa, så her er det bare fotturister.	[1-383] There is a road all the way to Glitterheim, but inside the national park boundary it is closed to ordinary traffic, so visitors are walkers.
[1-401] Det merkes på den hyggelige praten i peisestua om kvelden.	[1-384] This colors the conversation by the fireplace at night.
[1-402] Her snakkes det helst om neste dags tur.	[1-385] It usually revolves around the next day's hike.
[1-403] For svært mange dreier det seg da om Glittertind.	[1-386] For many hikers this means Glittertind.
[1-404] Norges nest høyeste topp er et flott turmål. [1-405] Det fine er at du kan kombinere turen videre mot Spiterstulen med en tur på toppen.	[1-387] Norway's second highest peak makes a great target, and its ascent can be combined with the onward trip to Spiterstulen.
[1-406] Er det fint vær, bør du absolutt gjøre det.	[1-388] In good weather this is recommended.
[1-407] Er været dårlig, er det et bedre alternativ å vandre over Skautflya til Spiterstulen (se nedenfor).	[1-389] In bad weather the route to Spiterstulen across Skautflya is better (see below).
[1-408] Turen over Glittertind er ikke lengre enn at folk i vanlig form klarer den med bra margin.	[1-390] The hike over Glittertind can be done with time to spare by persons in reasonably good shape.
[1-409] Den går stort sett på godt merket sti, og den er vardet helt opp til brekanten.	[1-391] The trail is mostly well marked, with cairns to the glacier.
[1-410] Stien går først opp mot Nedre Steinbuvatnet og så opp fjellryggen til brekanten.	[1-392] You climb towards Nedre Steinbuvatnet and follow along the ridge to the glacier's edge.
[1-411] Toppbreen er uten sprekker, men det kan være glatt, særlig sent på sommeren, så det lønner seg å ha med brodder.	[1-393] The glacier cap has no crevasses but may be slippery, especially in late summer, so it pays to bring crampons.
[1-412] Brekammen følges vestover, gå ikke for nær kanten av den høye, stupbratte nordveggen.	[1-394] Follow the glacier ridge westward and stay away from the dropoff down the precipitous north wall.
[1-413] Etter som du nærmer deg toppen, møter du et stadig mektigere panorama.	[1-395] The panorama gains grandeur as you approach the summit.
[1-414] Tidligere var det mulig å søke ly i en hytte på toppen og nyte panoramaet.	[1-396] It used to be possible to seek shelter in a hut at the top to enjoy the view.
[1-415] Hytta ble dessverre ødelagt av snø og vind, så i dag er det været som bestemmer hvor lenge du blir på toppen.	[1-397] Unfortunately wind and snow wrecked the hut, so your summit time is now dependent on the weather.
[1-416] Er det vindstille og god sikt, er dette en fantastisk plass å tilbringe noen timer, mens du prøver å finne navnet på toppene og breene som ligger horisonten rundt.	[1-398] On a still, clear day it is a great place to spend a few hours, with time enough to identify peaks and glaciers all along the horizon.
[1-417] Skal du til Spiterstulen, bør du imidlertid ikke vente for lenge.	[1-399] However, if you are headed for Spiterstulen, you had better move on.
[1-418] Selv om den hardeste delen av turen er tilbakelagt, er det langt igjen.	[1-400] Although the toughest part of your hike is done, you have a long way to go.
[1-419] Over selve toppen er det ingen merket rute, så les kartet nøye.	[1-401] The summit trail is not marked, so consult your map.
[1-420] Først går du over to mindre topper, og så i slakt fall ned på breen på vestsiden.	[1-402] First you cross two lesser summits, then drop gently down to the glacier to the west.
[1-421] Ruta er vardet videre fra sørkanten av fonna. [1-422] Først bratt ned til Skautflya der Steindalselva og Skauta enten steingås eller vasses, avhengig av vannstanden.	[1-403] The trail is marked onwards from the southern edge of the glacier, first steeply down to Skautflya, where you either cross on dry rocks or wade Steindalselva and Skauta, depending on the water level.
[1-423] Videre går ruta til veiskille for ruta over Skautflya og så over Skautkampen og ned i Visdalen og videre langs veien fram til Spiterstulen.	[1-404] The trail continues to a junction with the trail over Skautflya, then across Skautkampen, down into Visdalen, and along the road to Spiterstulen.
[1-424] Som nevnt er turen over Skautflya et alternativ til turen over Glittertind.	[1-405] As already mentioned, the trip over Skautflya is an alternative to climbing Glittertind.
[1-425] Ruta går først på klopp over Steinbuelva, og deretter i retning Skautflya gjennom Vesleglupen. [1-426] Før Skautkampen møter denne ruta den over Glittertind, og de går felles videre.	[1-406] The trail starts on a log bridge across Steinbuelva, heads towards Skautflya through Vesleglupen, and before Skautkampen it joins the trail from Glittertind.
[1-427]	[1-407]
[1-428 |] 3. Spiterstulen til Gjendebu	[1-408 |] 3. Spiterstulen - Gjendebu
[1-429] Neste etappe går helt til Gjendebu.	[1-409] The next leg goes all the way to Gjendebu.
[1-430] Det er en drøy tur, men den kan deles i to ved å gå via Leirvassbu. [1-431] (For detaljer, se hefte nr. 4 i denne serien.)	[1-410] This makes it a long one, which can be broken in two by going via Leirvassbu (for details, see Booklet 4 in this series).
[1-432] Er du i brukbar form og tar dagen til hjelp, er det imidlertid ingen heksekunst å vandre til Gjendebu via Uradalen på dagen.	[1-411] But getting to Gjendebu via Uradalen is no problem if you are in reasonably good shape and have a full day at your disposal.
[1-433] Den første delen av turen fra Spiterstulen går i den brede og frodige Visdalen.	[1-412] Leaving Spiterstulen the trail takes you through the wide, green Visdalen.
[1-434] Etter en kilometers vei kan du se restene av den første Spiterstulen under Styggehø, på den andre siden av elva.	[1-413] After a good half mile you will see the remains of the first Spiterstulen hut, below Styggehø, across the river.
[1-435] Over Hellstuguåa er det bro, og etter et par kilometer skiller stien fra Leirvassbu lag med den mot Gjendebu.	[1-414] A bridge takes you across Hellstuguåa, and a mile later the trails to Leirvassbu and to Gjendebu diverge.
[1-436] Sistnevnte fortsetter gjennom den trange Uradalen, som sant å si bærer sitt navn med rette.	[1-415] The latter proceeds through the narrow Uradalen, whose name ("Scree Valley") reflects its rocky content.
[1-437] Her er det lurt både med solid fottøy og å se hvor du setter føttene.	[1-416] You are best off with sturdy boots and an eye on the trail.
[1-438] Glem allikevel ikke å løfte blikket av og til.	[1-417] Remember to look up, though.
[1-439] I nabolaget rundt dalen ligger det 12 imponerende topper som rager til over 2000 meters høyde.	[1-418] The valley is flanked by twelve grand peaks above 6500 feet.
[1-440] Den største er store Hellstugutind på 2345 meter. [1-441] Høyeste punkt i selve dalen er Uradalsbandet på 1663 meter, men derfra går det stort sett nedover.	[1-419] The tallest is Hellstugutind at 7690. The trail reaches a high point in the valley at Uradalsbandet, at nearly 5500 feet, but from here it is mostly downhill.
[1-442] Litt nord for Hellertjørna kommer du inn på ruta fra Leirvassbu.	[1-420] A bit to the north of Hellertjørna you enter the trail from Leirvassbu.
[1-443] Semmelåa vades eller steingås.	[1-421] Semelåa is waded if the rocks are submerged.
[1-444] Ved stor vannføring kan det være vanskelig å komme over, da må du gå lenger opp i dalsiden.	[1-422] If the water is high, wading may be tricky, forcing you upstream to cross.
[1-445] Snart passerer stien også den flotte Hellerfossen og etter hvert også stedet der den merkede ruta til Memurubu går opp fra Storådalen.	[1-423] Soon the trail also passes the scenic Hellerfossen and gets to where the marked trail to Memurubu comes up from Storådalen.
[1-446] De siste kilometerne til Gjendebu går gjennom et terreng som blir stadig mer frodig og grønt, og særlig tidlig på sommeren er blomsterprakten stor.	[1-424] The last couple of miles to Gjendebu go through ever richer vegetation, and especially in early summer the floral display is magnificent.
[1-447]	[1-425]
[1-448 |] 4. Gjendebu til Memurubu	[1-426 |] 4. Gjendebu - Memurubu
[1-449] Se beskrivelse i Tur 1a.	[1-427] See description of Trip 1a.
[1-450] Her er det også mulig å ta båt.	[1-428] You can also go by boat.
[1-451 |] 5. Memurubu til Gjendesheim	[1-430 |] 5. Memurubu - Gjendesheim
[1-452] Se beskrivelse i Tur 1a.	[1-431] See description of Trip 1a.
[1-453] Her er det også mulig å ta båt.	[1-432] You can also go by boat.
[1-454 |] Nautgardstind	[1-434 |] Nautgardstind
[1-455] Er du sprek nok og været bra, kan du få med deg den flotte Nautgardstinden underveis mellom Gjendesheim og Glitterheim.	[1-435] If both you and the weather are up to it, you may add the splendid Nautgardstind between Gjendesheim and Glitterheim.
[1-456] Start gjerne fra broa over Tjørnholåa og fortsett rett til topps.	[1-436] Go from the bridge across Tjørnholåa straight to the top.
[1-457] Nautgardstinds 2258 meter byr på flott utsikt hele sirkelen rundt.	[1-437] Nautgardstind's 7400 feet give you a great panorama all around.
[1-458] Fra toppen fortsetter du langs ryggen nordvestover, og ut Nautgardsoksla ned mot ruta til Glitterheim.	[1-438] From the summit you continue along the ridge to the northwest, along Nautgardsoksla to the Glitterheim trail.
[1-459]	[1-439]
[1-460 |] Glittertind	[1-440 |] Glittertind
[1-461] Glittertinds 2465 meter er uten tvil viktigste turmål fra Glitterheim.	[1-441] Glittertind's 8085 feet represents the preferred hike from Glitterheim.
[1-462] Storjegeren Jo Gjende trodde lenge han hadde vært førstemann på «Tinden», etter at han allerede i 1842 forfulgte en reinsbukk helt til topps.	[1-442] The famed hunter Jo Gjende thought for years that he had been first on top, since he had pursued a reindeer all the way to the top in 1842.
[1-463] Men det viser seg at det var en bykar som var først ute på denne toppen også.	[1-443] But once again it turned out that a city slicker had bagged this one first, too.
[1-464] Fetter av Henrik Wergeland, landmåleren Harald Nicolai Storm Wergeland, tok skalpen på Norges nest høyeste topp sammen med Hans Sletten fra Lom året før.	[1-444] The cousin of the author Henrik Wergeland, the surveyor Harald Nicolai Storm Wergeland, climbed Norway's second highest peak a year earlier, in the company of Hans Sletten from Lom.
[1-465] Nest høyeste kan for øvrig diskuteres - da førstebestigerne var på Glittertind, var sannsynligvis toppskavlen adskillig høyere enn i våre dager, og det er godt mulig at toppen den gang faktisk var høyere enn Galdhøpiggen, selv om datidens Galdhøpigg også hadde en bre på toppen.	[1-445] "Second highest" is debatable, however. [1-446] Since the ice cap was considerably thicker back then, it is rather likely that the summit was higher than Galdhøpiggen, even if the latter also had a glacier at the time.
[1-466]	[1-447]
[1-467 |] Hellstugubreen	[1-448 |] Hellstugubreen
[1-468] Et godt alternativ til denne turen mellom Spiterstulen og Gjendebu er å vandre langs den klassiske breruta over Hellstugubreen.	[1-449] A nice alternative to doing the stretch between Spiterstulen and Gjendebu is to walk the traditional glacier route over Hellstugubreen.
[1-469] Turen forutsetter kunnskap om brevandring, den krever breutstyr og tar lengre tid enn alternativet i dalen.	[1-450] The trip demands experience in glacier-walking and calls for special equipment. [1-451] It also takes longer than the valley route.
[1-470] Fra Gjendebu går ruta opp Storådalen til Hellerfossen, herfra opp langs østsiden av Semmelåa, inn gjennom Semelholet og opp i senkningen mellom Hinnotefjellet og den Søre Hellstugutinden.	[1-452] Leaving Gjendebu the trail follows Storådalen to Hellerfossen, then the east side of Semmelåa, in through Semelholet and up in the saddle between Hinnotefjellet and Søre Hellstugutinden.
[1-471] Derfra er det brevandring nordover vestre Memurubre og utover Hellstugubreen til Visdalen og Spiterstulen.	[1-453] From there it is glacier-walking north across the western Memurubre and out along Hellstugubreen to Visdalen and Spiterstulen.
[1-472]	[1-454]
[1-473 |] Lengder	[1-455 |] Distances
[1-474 |] Gjendesheim/Bessheim - Glitterheim, 7 t.	[1-456 |] Gjendesheim/Bessheim - Glitterheim, 7 h.
[1-475 |] Glitterheim - Spiterstulen, 5 eller 7 t.	[1-457 |] Glitterheim - Spiterstulen, 5 or 7 h.
[1-476 |] Spiterstulen - Gjendebu, 8 t.	[1-458 |] Spiterstulen - Gjendebu, 8 h.
[1-477 |] Gjendebu - Memurubu, 5 eller 6 t., se s. 19	[1-459 |] Gjendebu - Memurubu, 5 or 6 h. See p. 19
[1-478 |] Memurubu - Gjendesheim, 3,5 eller 6 t, se s. 19	[1-460 |] Memurubu - Gjendesheim, 3.5 or 6 h. See p. 19
[1-479]	[1-461]
[1-480 |] Overnattingssteder	[1-462 |] Lodging
[1-481] Bessheim, Gjendesheim, Glitterheim, Spiterstulen, Gjendebu, Memurubu.	[1-463 |] Bessheim, Gjendesheim, Glitterheim, Spiterstulen, Gjendebu, Memurubu.
[1-482]	[1-464]
[1-483 |] Offentlige kommunikasjoner	[1-465 |] Transportation.
[1-484] Bussruter til Gjendesheim, Bessheim og Spiterstulen.	[1-466] Bus to Gjendesheim, Bessheim, and Spiterstulen.
[1-485] Båtrute på Gjende. [1-486] Den stopper både på Gjendebu, Memurubu og Gjendesheim.	[1-467] Boat on Gjende, stopping at Gjendebu, Memurubu, and Gjendesheim.
[1-487]	[1-468]
[1-488 |] Den lille rundturen	[1-469 |] The Shorter Loop
[1-489 |] Tur 1d - 2-3 dager - gg	[1-470 |] Trip 1d - 2-3 days - gg
[1-491] En populær rundtur i Jotunheimen er den fra Gjendesheim eller Bessheim via Glitterheim og tilbake via Memurubu.	[1-471] This popular loop trip in Jotunheimen runs from Gjendesheim or Bessheim to Glitterheim and back via Memurubu.
[1-492] I likhet med den store rundturen kan den gås i begge retninger, og det finnes flere alternative ruter underveis.	[1-472] Just like the great loop you may go in either direction, and there are optional side trips along the way.
[1-493]	[1-473]
[1-494 |] 1. Bessheim/Gjendesheim til Glitterheim	[1-474 |] 1. Bessheim/Gjendesheim - Glitterheim
[1-495] Se beskrivelse i Tur 1c.	[1-475] See description of Trip 1c.
[1-496]	[1-476]
[1-497 |] 2. Glitterheim til Memurubu	[1-477 |] 2. Glitterheim - Memurubu
[1-498] Første del av turen går langs ruta til Gjendesheim gjennom skaret mellom austre og vestre Hestlægerhø.	[1-478] The start of the hike follows the trail to Gjendesheim through the saddle between eastern and western Hestlægerhø.
[1-499] Videre nedover til veiskille for ruta til Gjendesheim og ned til Russvatnet.	[1-479] It then descends to the splitoff to Gjendesheim and down to Russvatnet.
[1-500] Det er bro over Blåtjørnåa.	[1-480] A bridge crosses Blåtjørnåa.