[2-1 |] Eidsbugarden	[2-1 |] Eidsbugarden
[2-2 |] I Vinjes ånd	[2-2 |] In the Spirit of Vinje
[2-3 |] Mer enn noen annen er det dikteren Aasmund Olavsson Vinje som har fått navnet sitt knyttet til Eidsbugarden, som ligger ved vestbredden av Jotunheimens største innsjø, Bygdin.	[2-3] No other name is as closely associated with Eidsbugarden on the west bank of Jotunheimen's largest lake, Bygdin, as that of the poet A. O. Vinje.
[2-4] Han har fått æren for navnet Jotunheimen, og hans diktning betydde mye for fremveksten av lengselen etter norske fjell på slutten av 1800-tallet.	[2-4] He is credited with naming this mountain massif Home of the Giants - Jotunheimen, and his poetry played a key role in the growing interest in Norwegian mountains at the end of the 1800s.
[2-5] Fra 1863 til han døde var gjerne Vinje og vennene hans i fjellet flere uker hver sommer, blant annet i vestenden av Bygdin.	[2-5] From 1863 until his death Vinje and his friends spent several weeks in the mountains every summer, some of these at the west end of Bygdin.
[2-6] Sommeren 1868 innviet Vinje og tre kamerater sin lille hytte med det staselige navnet Eidsbugarden.	[2-6] The summer of 1868 Vinje and three of his friends inaugurated their cabin with the fitting name Eidsbugarden.
[2-7] Den ofte pengelense Vinje hadde problemer med å finansiere sin del av bygget og måtte låne av DNTs stifter, konsul Thomas Heftye.	[2-7] The often penniless Vinje had trouble financing his part of the project and had to borrow from DNT-founder Consul Thomas Heftye.
[2-8] Etter at Vinje døde, kom så Heftye inn som medeier, og etter hvert kjøpte han også de andres parter.	[2-8] When Vinje died, Heftye thus became a part owner, and by and by he bought out the rest.
[2-9] Den driftige Heftye ansatte den kjente fjellføreren Ole Røisheim fra Bøverdalen som forpakter og etter hvert bestyrer av en turisthytte.	[2-9] The enterprising Heftye hired the well-known mountain guide Ole Røisheim from Bøverdalen to look after and then run a tourist hut.
[2-10] Han utvidet og drev Eidsbugarden, først for Heftye - og senere for sønnen - på en framifrå måte helt fram til 1906, da var han 79 år gammel!	[2-10] Røisheim built on to and managed Eidsbugarden very competently, first for Heftye - and then for his son - until 1906, when he turned 79!
[2-11] I 1905 ble det satt i gang motorbåtrute over Bygdin, og året etter kjøpte Kristoffer Kvame, reineier og fjellmann fra Valdres, og den rike Oslo-borgeren Einar Andersen, Eidsbugarden.	[2-11] In 1905 a motorboat service was started on Bygdin, and a year later Kristoffer Kvame, reindeer owner and mountain man from Valdres, and the wealthy Einar Andersen from Oslo bought Eidsbugarden.
[2-12] Kvame ble eneeier i 1909, og også i hans tid utviklet Eidsbugarden seg voldsomt.	[2-12] Kvame became sole owner in 1909, and during his time Eidsbugarden also expanded considerably.
[2-13] Allerede i 1909, i forbindelse med besøk av Norges nye kongefamilie, ble den store rødmalte bygningen Eidsbugarden beskrevet som «uten sammenligning det mest komfortable hotel i Jotunheimen».	[2-13] When Norway's new royal family visited in 1909, the large, red Eidsbugarden building was described as "indisputably the most comfortable hotel in Jotunheimen."
[2-14] Bygningene ble ytterligere utvidet først på 1920-tallet og så senere ved flere anledninger.	[2-14] The buildings were further expanded in the 1920s and several times later.
[2-15] Familien Kvame drev hotellet helt fram til 1974, da det ble solgt til Eidsbugarden Turistsenter.	[2-15] The Kvame family ran the hotel until 1974, when it was sold to Eidsbugarden Turistsenter.
[2-16] I lange perioder både på 1980- og 90-tallet har det ikke vært mulig å holde hotellet åpent, men nå har det tradisjonsrike hotellet igjen kommet i drift.	[2-16] For longer periods during the 1980s and 1990s it was not possible to keep the place going, but now the historic old hotel is again up and running.
[2-17]	[2-17]
[2-18 |] Adkomst	[2-18 |] Access
[2-19] Det er bilvei til hotellet og båtrute over Bygdin.	[2-19] Road to the hotel and boat service on Bygdin.
[2-20] Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen og Yksendalsbu.	[2-20] Marked trails to Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen, and Yksendalsbu.
[2-21]	[2-21]
[2-22 |] Fakta	[2-22 |] Facts
[2-23] Vinjestova, forløperen for Eidsbugarden hotell, ble åpnet i 1868.	[2-23] Eidsbugarden Hotell's predecessor, the Vinje cabin, was built in 1868.
[2-24 |] Eier: Hans Martin Skagen.	[2-24 |] Owner: Hans Martin Skagen.
[2-25 |] Bestyrer: Leif Skagen.	[2-25 |] Manager: Leif Skagen.
[2-26] Hotellet ligger i Vang kommune i Oppland, 1060 m o.h., og har 50 senger.	[2-26] Located in Vang, Oppland, at 3500 feet, 50 beds.
[2-27 |] Tlf: 61 36 77 14.	[2-27 |] Tel. 61 36 77 14.
[2-28 |] E-post: ocdahl@online.no	[2-28 |] E-mail: ocdahl@online.no
[2-29 |] Fondsbu	[2-29 |] Fondsbu
[2-30 |] Ny hytte ved gammel innfallsport	[2-30 |] New Hut by the Old Gateway
[2-31]	[2-31]
[2-32] I 1992 kjøpte Fondsfinans AS annekset på Eidsbugarden, «Den glade vandrer», og leide det videre til DNT OA.	[2-32] In 1992 Fondsfinans AS bought the annex at Eidsbugarden, "The Happy Hiker," and rented it to DNT OA.
[2-33] Året etter, da DNT fylte 125 år, ble så turisthytta Fondsbu åpnet.	[2-33] A year later, at DNT's 125th anniversary, the Fondsbu hikers' hut opened.
[2-34] For DNT har dette nesten vært som å komme tilbake dit hvor fotturismen startet.	[2-34] To DNT this has been almost like a return to the cradle of Jotunheimen hiking.
[2-35] De 26 sengene som var i turisthytta ble raskt for få, og det ble nødvendig å bygge et anneks.	[2-35] The hut's 26 beds were soon filled, requiring an addition.
[2-36] At det etter hvert blir stadig flere gjester, skyldes ikke minst det nye vertskapet som med krum hals har gått på for å gjøre stedet kjent.	[2-36] The increase in visitors is largely thanks to the hut managers, who have done their utmost to market the place.
[2-37] De har lykkes med å markere Fondsbu som et av de beste matstedene i Jotunheimen.	[2-37] They have succeeded in making Fondsbu known as one of the best eateries in Jotunheimen.
[2-38] Organiserte dagsturer med fører til utvalgte turmål er også tiltak som gjør at mange gjester velger å bli noen dager ekstra på Fondsbu.	[2-38] Guided day trips to some local attractions keep many guests at Fondsbu a few extra days.
[2-39] Er en glad i vill og variert natur, trenger en imidlertid hverken god mat eller fører som unnskyldning for å stoppe over på Fondsbu.	[2-39] Lovers of a wild and varied landscape do not really need the incentive of delicious food or a guide to linger at Fondsbu.
[2-40] En trenger heller ikke være en så følsom sjel som Vinje for å føle dragning mot toppen når en ser Falketinds imponerende fasade mot Koldedalen.	[2-40] You also do not need the sensitivity of the poet to feel the pull of the summit when you see the stunning facade Falketind turns to Koldedalen.
[2-41] Hvert år er det mange som tar turen etter Keilhau, Boeck og Urden, som var de første på toppen i 1820.	[2-41] Every year many people retrace the steps of Keilhau, Boeck, and Urden, who first climbed it, in 1820.
[2-42] Den vanligste ruta går fra Andrevatnet i Morka, Koldedalen og over breen til topps.	[2-42] The usual route runs from Andrevatnet in Morka-Koldedalen and across the glacier to the top.
[2-43] Behersker du brevandring, er turen ganske enkel, og de fleste kombinerer besøket på Falketind med en tur oppom nabotoppen Stølsnostind.	[2-43] If you are used to glaciers, the going will be easy; and most hikers combine this peak with a visit to neighboring Stølsnostind.
[2-44] Om utsikten fra Falketind er imponerende østover, er den fra Stølsnostind minst like flott vestover, blant annet mot de forrevne Hurrungane på den andre siden av Utladalen.	[2-44] And the westward view from the latter, which includes the jagged Hurrungane across Utladalen, is a fine match for the spectacular eastward view from Falketind.
[2-45] Når du først er i dette området, er også Uranostind et flott turmål.	[2-45] Once you are in the area, Uranostind also makes a fine trip.
[2-46] Også den toppen krever brevandring.	[2-46] Glacier-walking is needed here, as well.
[2-47] Men du trenger ikke dra så langt for å få utsikt.	[2-47] You do not need to go that far for a view, however.
[2-48] Skinnegga på 1518 meter ligger bare noen små kilometer syd for Fondsbu og Eidsbugarden, og nås lett på en liten ettermiddagstur, men du verden for en utsikt!	[2-48] Skinnegga, at less than 5000 feet, is just a few short miles south of Fondsbu and Eidsbugarden, within easy reach on an afternoon hike, and what a view!
[2-49]	[2-49]
[2-50 |] Adkomst	[2-50 |] Access
[2-51] Det er bilvei til Fondsbu og båtrute over Bygdin.	[2-51] Road to Fondsbu, boat service on Bygdin.
[2-52] Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen og Yksendalsbu.	[2-52] Marked trails to Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen, and Yksendalsbu.
[2-53]	[2-53]
[2-54 |] Fakta	[2-54 |] Facts
[2-55] Fondsbu turisthytte ble åpnet i 1993.	[2-55] Fondsbu opened in 1993.
[2-56 |] Eier: Fondsfinans AS.	[2-56 |] Owner: Fondsfinans AS.
[2-57] DNT OA leier hytta.	[2-57 |] Renter: DNT OA
[2-58 |] Bestyrere: Nina Schreiber og Helge Lindstad.	[2-58 |] Managers: Nina Schreiber and Helge Lindstad.
[2-59] Hytta ligger i Vang kommune i Oppland, 1065 m o.h., og har 90 senger.	[2-59] Located in Vang, Oppland, at 3500 feet, 90 beds.
[2-60 |] Tlf: 970 74 218.	[2-60 |] Tel. 970 74 218.
[2-61 |] Web: www.dntoa.no «hytter»	[2-61 |] URL: www.dntoa.no "Hytter"
[2-62]	[2-62]
[2-63 |] Olavsbu	[2-63 |] Olavsbu
[2-64 |] Selvbetjent smørøye	[2-64 |] Well-Placed Self-Service Hut
[2-65] Allerede lenge før krigen ønsket DNT å bygge en hytte i Raudalen for å spre trafikken i Jotunheimen.	[2-65] Long before the war DNT began hoping for a hut in Raudalen, in order to spread the traffic in Jotunheimen.
[2-66] Rutene mellom Gjendebu og Skogadalsbøen, og Leirvassbu og Eidsbugarden, var så lange at mange kviet seg for å gå i dette området.	[2-66] The trails from Gjendebu to Skogadalsbøen, and from Leirvassbu to Eidsbugarden were so long that many people avoided the area.
[2-67] En hytte i krysningspunktet mellom disse to løypene øverst i Raudalen ville derfor både dele opp dagsetappene og skape flere muligheter for hytte-til-hytte-turistene.	[2-67] A hut at the junction of these two trails at the upper end of Raudalen would thus give hut-to-hut hikers more options and cut the day's hike in half.
[2-68] Da DNT fikk en større pengegave fra skipsreder Olav Ringdal og frue for å reise en hytte til minne om sønnen Olav som falt under den annen verdenskrig, var det derfor liten tvil om hvor man skulle plassere en slik hytte for at den skulle gjøre størst mulig nytte.	[2-68] When DNT received a generous donation from the shipowner Olav Ringdal and his wife to build a hut in memory of their son Olav, who had died in the war, it was soon decided where to place the hut to best advantage.
[2-69] Og for en plassering - ikke bare har hytta krysningspunktet for to viktige vandreruter omtrent på trappa, Olavsbu ligger også ved foten av noen av de flotteste toppene Jotunheimen har å by på.	[2-69] And what advantage - not only do these two major trails cross practically on the hut's front steps, but Olavsbu sits at the base of some of finest peaks in Jotunheimen.
[2-70] Rett foran ligger den grasiøse Mjølkedalstinden på hele 2137 meter (turbeskrivelse, se hefte 3).	[2-70] Right in front the elegant Mjølkedalstind towers at 7009 feet (trip description, see Booklet 3).
[2-71] I ryggen har Olavsbu den langstrakte Raudalseggi på 2168 meter.	[2-71] At its back Olavsbu has the long, curved Raudalsegga at 7111.
[2-72] Den ble besteget første gang i 1906 av Ferdinand Schelderup og Agnes Jakhelln.	[2-72] It was first climbed in 1906, by Ferdinand Schelderup and Agnes Jakhelln.
[2-73] Turen rett til topps bak hytta krever klatring og sikringsutstyr, men det er mulig å komme seg til topps uten å klatre ved å starte fra Storådalen.	[2-73] The direct route behind the hut calls for climbing with ropes, but it is possible to get to the top walking from Storådalen.
[2-74] Noe mindre storslagne er heller ikke Sjogholstind, Skardalstind og Raudalstindan, som alle ligger innenfor en makelig dagstur fra Olavsbu.	[2-74] Every bit as striking are Sjogholstind, Skardalstind, and Raudalstindane, which are all within an easy day hike from Olavsbu.
[2-75] Olavsbu sto klar i 1952, og ble raskt så populær at det var nødvendig å utvide hytta allerede i 1960.	[2-75] Olavsbu opened in 1952 and gained popularity so rapidly that it had to be expanded already in 1960.
[2-76] Senere er Olavsbu bygget på flere ganger, slik at den er blant DNTs største selvbetjeningshytter med sine over 40 senger.	[2-76] Later Olavsbu has been built on to several times, turning it into one of DNT's biggest self-service huts, with 40 beds.
[2-77] Såpass er nødvendig når vi vet at overnattingsrekorden er over 3000 personer i løpet av ett år.	[2-77] These are all needed, with a yearly record of more than 3000 overnight stays.
[2-78]	[2-78]
[2-79 |] Adkomst	[2-79 |] Access
[2-80] Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Leirvassbu, Skogadalsbøen, Eidsbugarden og Fondsbu.	[2-80] Marked trails to Gjendebu, Leirvassbu, Skogadalsbøen, Eidsbugarden, and Fondsbu.
[2-81]	[2-81]
[2-82 |] Fakta	[2-82 |] Facts
[2-83] Olavsbu selvbetjeningshytte ble innviet i 1952.	[2-83] Olavsbu opened in 1952.
[2-84 |] Eier: DNT OA.	[2-84 |] Owner: DNT OA.
[2-85] Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1440 m o.h., og har 40 senger.	[2-85] Located in Luster, Sogn og Fjordane, at 4700 feet, 40 beds.
[2-86 |] Tlf: Nei.	[2-86 |] No telephone.
[2-87 |] Web: www.dntoa.no «hytter»	[2-87 |] URL: www.dntoa.no "Hytter"
[2-88]	[2-88]
[2-89 |] Haugseter fjellstue	[2-89 |] Haugseter fjellstue
[2-90 |] Tradisjoner ved Vinstri	[2-90 |] Traditions by Lake Vinstri
[2-91]	[2-91]
[2-92] Ved Mørstadstølen, nesten i østenden av den store innsjøen Vinstri, har arkeologene funnet rester etter en steinalderboplass.	[2-92] At Mørstadstølen, near the eastern end of the big lake Vinstri, archaeologists have uncovered the remains of a stone-age settlement.
[2-93] Pilspissene som lå like i nærheten, forteller litt om hvilke ærender våre skinnkledde forfedre hadde i høyfjellet.	[2-93] Arrowheads found nearby reveal our fur-clad ancestors' purpose for being in the mountains.
[2-94] Sannsynligvis har mennesker brukt dette området mer eller mindre sammenhengende siden den gang, både til jakt og fiske.	[2-94] Humans have probably used this area fairly regularly ever since, both for hunting and fishing.
[2-95] Det ble også tidlig populært å ha seter ved Vinstri.	[2-95] Summering by Vinstri was also an early favorite.
[2-96] Før krigen var det i hvert fall femti melkestøler i drift langs breddene, og fremdeles drives det støling på flere av dem.	[2-96] Before the war there were at least fifty summer dairies along the banks; some of them are still in use.
[2-97] Like ved Mørstadstølen ligger Haugseter.	[2-97] Close by Mørstadstølen lies Haugseter.
[2-98] Den fikk allerede på 1860-tallet ry på seg for å være en god plass å overnatte for fotturister.	[2-98] Its reputation as a hikers' lodge goes back to the 1860s.
[2-99] Etter som stadig flere la ruta mot Jotunheimen gjennom de vestre deler av Gausdal Vestfjell, ble dette et naturlig sted å ta inn.	[2-99] As it became ever more common to enter Jotunheimen from the western part of Gausdal Vestfjell, this was a natural stopover.
[2-100] I begynnelsen måtte turistene bo sammen med seterfolket, men i 1876 bygget Øystein Rudi og kona hans Ingrid egen turisthytte like ved stølen.	[2-100] The tourists were at first part of the household, but in 1876 Øystein Rudi and his wife, Ingrid, built a separate hikers' hut right next-door.
[2-101] De drev fram til 1910, da overtok datteren Marit og hennes mann Tollef Haavi.	[2-101] They ran it until 1910, when their daughter Marit and her husband Tollef Haavi took over.
[2-102] I 1919 ble stedet bygget om nok en gang, nå så mye at det i noen år hadde det mer storslåtte navnet Haugseter hotell.	[2-102] In 1919 the rebuilding was so extensive that the name was changed to Haugseter Hotell for a few years.
[2-103] Mange turister ble også fraktet inn i robåt.	[2-103] Many visitors were also brought by rowboat.
[2-104] De som kom til bredden tvers overfor Haugseter, heiste hvitt signalflagg om at de hadde behov for skyss.	[2-104] Hikers arriving at the shore opposite Haugseter raised a white banner to signal their need for a boat.
[2-105] I 1911 kom det også motorbåtrute på Vinstri som på de store innsjøene i Jotunheimen.	[2-105] In 1911 a motorboat service started on Vinstri, as it had on the large lakes in Jotunheimen.
[2-106] Båten trafikkerte vannet fram til 1954, da Jotunheimveien mellom Bygdin og Skåbu ble fullført, men vannet var ikke bare viktig som ferdselsåre - de gode fiskemulighetene trakk mange, både bygdefolk og turister.	[2-106] The boat ran until 1954, when the Jotunheimen Road between Bygdin and Skåbu was finished. [2-107] However, the water was not simply for travel - fishing tempted locals and visitors alike.
[2-107] I 1989 brant dessverre Haugseter fjellstue ned til grunnen.	[2-108] Sadly, Haugseter burnt to the ground in 1989.
[2-108] Heldigvis er den nå bygget opp igjen i trivelig, gammel stil. [2-109] Det burde glede både fotturister og veifarende langs Jotunheimveien.	[2-109] Fortunately it has been rebuilt in the old style, which should please travelers arriving either on foot or by car.
[2-110]	[2-110]
[2-111 |] Adkomst	[2-111 |] Access
[2-112] Jotunheimveien mellom Bygdin og Skåbu passerer hytta.	[2-112] The Jotunheimen Road from Bygdin to Skåbu passes the lodge.
[2-113] Det er merkede fotturruter til Gjendesheim, Oskampen og Storeskag.	[2-113 |] Marked trails to Gjendesheim, Oskampen, and Storeskag.
[2-114]	[2-114]
[2-115 |] Fakta	[2-115 |] Facts
[2-116] Haugseter fjellstue har tatt imot turister siden 1860-tallet.	[2-116] Haugseter Fjellstue has had visitors since the 1860s.
[2-117 |] Eiere: Rønjus Nordtorp og Kari Hauge.	[2-117 |] Owners: Rønjus Nordtorp and Kari Hauge.
[2-118] Hytta ligger i Øystre Slidre kommune i Oppland, 1040 m o.h., og har totalt 64 senger.	[2-118 |] Located in Øystre Slidre, Oppland, at 3400 feet, 64 beds.
[2-119 |] Tlf: 61 34 15 10.	[2-119 |] Tel. 61 34 15 10
[2-120]	[2-120]
[2-121 |] Torfinnsbu	[2-121 |] Torfinnsbu
[2-122 |] Hytta som flyttet på seg	[2-122 |] The Hut that Moved
[2-123]	[2-123]
[2-124] I 1867 ble det satt opp en tømmerbu ved siden av en gammel steinbu ved Nybua, omtrent midt på nordbredden av den 28 km lange Bygdin, Jotunheimens største innsjø.	[2-124] In 1867 a log cabin was put up next to an old stone hut at Nybua, about halfway down the 17.5-mile-long Bygdin, the biggest lake in Jotunheimen.
[2-125] Bua var ment som overnattingsplass for fegjeterne som holdt til med buskapen i dette området store deler av sommeren, men allerede i 1870 begynte også fotturistene å ta inn der.	[2-125] The cabin was meant to house the herdsmen who spent much of the summer here with their animals, but already in 1870 hikers began to stay.
[2-126] I 1876 var William C. Slingsby, Emanuel Mohn og Knut Lykken på besøk, de var på vei vestover for å bestige store Skagastølstind.	[2-126] In 1876 William C. Slingsby, Emanuel Mohn, and Knut Lykken visited on their way west to climb Store Skagastølstind.
[2-127] DNT fikk tilbud om å kjøpe bua i 1888, men slo til først i 1901.	[2-127] In 1888 DNT received an offer to buy the hut, but they only did so in 1901.
[2-128] Da la foreningen ned sin hytte Tvindehaugen ved Bygdin, rev bygningen og fraktet tømmeret østover.	[2-128] Then the club closed their Tvindehaugen hut by Bygdin, dismantled the building and carried the timber east.
[2-129] Omtrent én kilometer øst for Nybua, der Torfinnsdøla møter Bygdin, fant DNT en flott tomt, og i 1905 sto hytta klar.	[2-129] About half a mile east of Nybua, where Torfinnsdøla enters Bygdin, DNT found a prime site, and in 1905 the hut was up.
[2-130] Etter få år ble imidlertid også denne for liten, så i 1909 ble hytta utvidet og omdøpt til det noe staseligere Torfinnsbu, etter elva og de storslagne toppene hytta ligger ved foten av.	[2-130] It took only a few years, however, for this one to grow too small, so in 1909 it was expanded and given the more appropriate name of Torfinnsbu, after the river and the adjacent peaks.
[2-131] I 1913 ble hytta overtatt av grunneierne, som hadde innløsningsrett etter ti år.	[2-131] In 1913 it was taken over by the landowners, who had an option to buy after ten years.
[2-132] De forskjellige driverne av Torfinnsbu har ved sin innsats opp gjennom årene skapt et sted som fjellturistene vet å sette pris på, og det er tross alt det viktigste.	[2-132] Torfinnsbu's hutmasters through the years have by their efforts created a place well-loved by hikers, which is what really counts.
[2-133] I de senere årene er det også foretatt en omfattende modernisering av Torfinnsbu, som dermed burde være godt rustet til å ta imot flere turister.	[2-133] In more recent years the hut has also been extensively modernized, making it fit for welcoming even more travelers.
[2-134] Fjellklatrerne viste tidlig interesse for Torfinnsbu og gjør det fortsatt.	[2-134] Climbers early showed an interest in Torfinnsbu and still do.
[2-135] Spesielt gjør Torfinnstindane et imponerende inntrykk nedenfra Bygdin.	[2-135] Torfinnstindane are especially impressive seen from Bygdin.
[2-136] Ved sitt besøk kunne Slingsby og hans følge innlemme Østre Torfinnstind på 2119 meter i sin store samling førstebestigninger.	[2-136] On their visit Slingsby and his party were able to add Østre Torfinnstind at 6950 feet to their long list of first ascents.
[2-137] Turen nede fra Torfinnsbu og opp på den høyeste av de tre Torfinnstindane er luftig enkelte steder, men ikke spesielt vanskelig, og krever ikke klatreerfaring.	[2-137] The route from Torfinnsbu to the highest peak in Torfinnstindane is quite open and exposed in spots, although not particularly difficult or requiring climbing skills.
[2-138] Det samme kan sies om de aller fleste totusenmeter-toppene rundt Torfinnsbu.	[2-138] The same may be said of most of the high peaks around Torfinnsbu.
[2-139] Unntakene er den midtre av Torfinnstindane og Søre nål på Knutseggi på den andre siden av Svartdalen.	[2-139] The exceptions are the middle Torfinnstindane summit and the southern needle on Knutseggi across Svartdalen.
[2-140] Det er utarbeidet en god turguide for toppene i dette området, hvis man trenger flere opplysninger.	[2-140] If needed, a good guidebook to the peaks in the area is available.
[2-141] Sommerstid er det også en god idé å kombinere dagsturen fra Torfinnsbu med en båttur på Bygdin.	[2-141] In the summer it is also a good idea to combine the day trip from Torfinnsbu with a boat trip on Bygdin.
[2-142] Da er det muligheter for enda flere spennende turmål rundt Jotunheimens største innsjø.	[2-142] It opens up more possibilities for enticing hikes in the vicinity of Jotunheimen's largest lake.
[2-143 |] Adkomst	[2-143 |] Access
[2-144] Det går rutebåt på Bygdin hele sommeren, og det er merkede fotturruter til Fondsbu, Eidsbugarden, Gjendebu, Valdresflya vandrerhjem og Bygdin høyfjellshotell.	[2-144] Boat service on Bygdin all summer. [2-145] Marked trails to Fondsbu, Eidsbugarden, Gjendebu, Valdresflya VH (hostel), and Bygdin Fjellhotell.
[2-145]	[2-146]
[2-146 |] Fakta	[2-147 |] Facts
[2-147] Torfinnsbu har tatt imot turister siden 1905, forløperen Nybod fra 1870.	[2-148] Torfinnsbu opened in 1905, its predecessor Nybod in 1870.
[2-148 |] Eier: Arvid Skredbergene.	[2-149 |] Owner: Arvid Skredbergene.
[2-149] Hytta ligger i Vang kommune i Oppland, 1060 m o.h., og har 36 senger.	[2-150] Located in Vang, Oppland, at 3500 feet, 36 beds.
[2-150 |] Tlf: 958 83 398.	[2-151 |] Tel. 958 83 398.
[2-151]	[2-152]
[2-152 |] Yksendalsbu	[2-153 |] Yksendalsbu
[2-153 |] Ny hytte, men gammel rute	[2-154 |] New Hut, Old Route
[2-154]	[2-155]
[2-155] Yksendalen er grønn og vakker og strekker seg fra Olefjorden sør for Bygdin en mils vei vestover mot Steinbusjøen.	[2-156] Yksendalen is green and gorgeous, stretching west for six miles from Olefjorden south of Bygdin toward Steinbusjøen.
[2-156] Ikke rart at dalen var brukt som innfallsport til Jotunheimen allerede i fotturismens barndom.	[2-157] No wonder the valley was used as a gateway to Jotunheimen from the very start of hiking in these mountains.
[2-157] De fleste som besøkte frodigheten i Yksendalen, hadde imidlertid ikke to, men fire bein.	[2-158] But most of those who enjoyed the greenery in Yksendalen were not bipeds but quadrupeds.
[2-158] Som navnet antyder, var det beite for okser her inne. [2-159] Sannsynligvis ble dalen tatt i bruk til dette formålet allerede ved forrige århundreskifte. [2-160] Flere flokker beitet i dalen, og på det meste kunne det være oppimot 100 velvoksne okser der.	[2-159] As the name indicates, oxen grazed in the valley, which may have been used for cattle as early as 1800, with up to 100 well-fed bulls at the busiest time.
[2-161] Yksendalsbua ga i mange år husly for gjeterne til Oppland Landbruksselskap som passet på avlsokser fra Valdres og Vestoppland.	[2-160] For years the hut in Yksendalen housed the herdsmen of the Oppland farmers' cooperative, who looked after breeders from Valdres and Vestoppland.
[2-162] De var sendt til fjells for å bli fete og klare for ny innsats utover høsten og vinteren.	[2-161] The bulls were sent to the mountains to gain weight and strength for a new breeding season.
[2-163] Men med nye tider kom nye behov. [2-164] Veterinær, reagensglass og kunstig inseminasjon overtok gradvis for lystne okser, og behovet for fjellbeiter forsvant.	[2-162] In a different age, when vets, test tubes, and artificial insemination took over the job of the amorous bull, the need for mountain pasturage disappeared.
[2-165] En stund etter krigen var det slutt på det kapittelet i Yksendalen.	[2-163] A few years after the war this era had come to an end in the valley.
[2-166] Behovene til de tobente forandret seg også etter som kommunikasjonene utviklet seg.	[2-164] The needs of the bipeds also changed as other forms of travel gained ground.
[2-167] Seterlosjiene ble lagt ned og rutene grodde igjen.	[2-165] The summer shelters were closed up and the trails grew over.
[2-168] Utover 1980-tallet ble det lansert flere forslag om å få åpnet denne flotte innfallsporten til Jotunheimen på ny, men for å få det til trengtes et nytt overnattingssted.	[2-166] In the 1980s there were several proposals to reopen this splendid gateway to Jotunheimen, but this called for a new hut.
[2-169] Først da den kjente eiendomskongen Olav Thon meldte seg med en generøs donasjon til DNT, ble det fart i sakene.	[2-167] Only when the famous real-estate king Olav Thon chipped in with a generous donation did plans move ahead.
[2-170] DNT var så heldig å få leie den gamle gjeterbua i Yksendalen.	[2-168] DNT was lucky enough to rent the old herdsmen's cabin in Yksendalen.
[2-171] Det var en ideell plass for en turisthytte, fordi den lå omtrent midtveis mellom Beitostølen og Fondsbu.	[2-169] It was the perfect place for a hikers' hut, sitting roughly midway between Beitostølen and Fondsbu.
[2-172] Den ble pusset opp etter alle kunstens regler, og det ble bygget et høvelig anneks like bortenfor.	[2-170] It was thoroughly renovated, and an annex was built nearby.
[2-173] I februar 1994 sto hytta så klar til å ta imot de første gjestene. [2-174] Allerede den første vinteren var det godt over hundre personer som fant veien inn Yksendalen.	[2-171] In February 1994 the hut was ready for guests, and that first winter well over a hundred visitors found their way to Yksendalen.
[2-175] De siste årene har enda flere fått øynene opp for turen inn til Fondsbu denne veien.	[2-172] In subsequent years more people have discovered this route to Fondsbu.
[2-176] Deler av ruta er en ren perle, spesielt fra Yksendalsbua og over til Vennistøldalen.	[2-173] Parts of the trip are spectacular, especially from Yksendalsbu over to Vennisstøldalen.
[2-177] Flott er det også langs den nymerkede ruta til Bygdin høyfjellshotell på ryggen mellom Olefjorden og Bygdin.	[2-174] Another fine hike is the newly marked trail to Bygdin Fjellhotell along the ridge between Olefjorden and Bygdin.
[2-178]	[2-175]
[2-179 |] Beitostølen	[2-176 |] Beitostølen
[2-180] Beitostølen som turiststed er av forholdsvis ny dato.	[2-177] It is only in recent years that Beitostølen has turned into a tourist haunt.
[2-181] Fra gammelt av var her en vanlig stølsgrend med liv og røre om sommeren og stillhet om vinteren.	[2-178] In earlier times it was a busy summer farm that grew silent in the winter.
[2-182] Bare en sjelden gang ble stillheten brutt av en enslig rypejeger eller en bonde som måtte på setra for å hente et høylass.	[2-179] Only rarely was that silence broken by a lone ptarmigan hunter or a farmer who needed to make the trip up to fetch some stored hay.
[2-183] Veien fra dalen opp til Beitostølen ble først vinterbrøytet i 1934, og det skulle gå enda 30 år før den første skiheisen ble bygget.	[2-180] Winter plowing of the road to Beitostølen only began in 1934, and it took another thirty years for the first ski lift to be built.
[2-184] I dag er det et yrende liv på Beitostølen nesten hele året.	[2-181] Today Beitostølen is busy most of the year.
[2-185] Her er det et utall private hytter, og i området fins det høyfjellshoteller, fjellstuer og utleiehytter med til sammen mer enn 2000 senger.	[2-182] There are lots of private cabins, and the area has alpine hotels, lodges, and rental cabins with a total of some two thousand beds.
[2-186] Her er seks skiheiser og mer enn 100 kilometer med merkede skiløyper.	[2-183] There are six ski lifts and some sixty miles of ski trails.
[2-187] Sommerstid er også Beitostølen et fint utgangspunkt for turer innover i Jotunheimen.	[2-184] In the summer Beitostølen is also a good starting point for trips into Jotunheimen.
[2-188] Ingen av de merkede fotturrutene er ført helt fram til stedet, men du skal ikke dra lenger enn til Bygdin eller Gjende for å kunne vandre på T-merkede stier.	[2-185] None of the marked trails lead all the way to Beitostølen, but you only need to get to Bygdin or Gjende to start hiking the T-marked trails.
[2-189]	[2-186]
[2-190 |] Fakta	[2-187 |] Facts
[2-191] Beitostølen turistkontor kan gi ytterligere opplysninger.	[2-188 |] Beitostølen Tourist Information.
[2-192 |] Tlf: 61 34 10 06.	[2-189 |] Tel. 61 34 10 06.
[2-193 |] E-post: turistko@online.no	[2-190 |] E-mail: turistko@online.no
[2-194] Følgende steder byr på overnatting på og rundt Beitostølen:	[2-191] Lodging is available in and around Beitostølen at the following places:
[2-195]	[2-192]
[2-196 |] Beitostølen Høyfjellshotell, ca 200 senger, 9 utleiehytter, tlf. 61 34 13 00, e-post: booking@beito.no	[2-193 |] Beitostølen Høyfjellshotell, ca 200 beds, 9 cabins, tel: 61 34 13 00, e-mail: booking@beito.no
[2-197 |] Beitostølen Camping, utleiehytter, tlf.: 61 34 11 00, e-post: info@beitocamp.no	[2-194 |] Beitostølen Camping, cabins, tel: 61 34 11 00, e-mail: info@beitocamp.no
[2-198 |] Bergo Hotell, 66 senger, 12 utleiehytter og 35 apartementsleiligheter, tlf.: 61 34 10 45, e-post: booking@bergo.no	[2-195 |] Bergo Hotell, 66 beds, 12 cabins and 35 apartments, tel: 61 34 10 45, e-mail: booking@bergo.no
[2-199 |] Bitigrenda hytter, 15 hytter og 4 leiligheter, tlf.: 61 34 14 40, e-post: bitihyt@online.no	[2-196 |] Bitigrenda Hytter, 15 cabin and 4 apartments, tel: 61 34 14 40, e-mail: bitihyt@online.no
[2-200 |] Gjeste gården resort, 30 leiligheter, tlf.: 61 34 12 72, e-post: konferansehuset@ol.telia.no	[2-197 |] Gjestegaarden Resort, 30 apartments, tel: 61 34 12 72, e-mail: konferansehuset@ol.telia.no
[2-201 |] Kveto fjellgard, 4 hytter, tlf.: 61 34 15 52/905 46 826.	[2-198 |] Kveto Fjellgard, 4 cabins, tel: 61 34 15 52/905 46 826
[2-202 |] Liahaugen hytter, tlf.: 61 34 12 69.	[2-199 |] Liahaugen Cabins, tel: 61 34 12 69.
[2-203 |] Norlandia Bitihorn hotell, ca. 100 senger, tlf.: 61 34 10 43 service@bitihorn.norlandia.no	[2-200 |] Norlandia Bitihorn Hotell, ca. 100 beds, tel: 61 34 10 43, e-mail: service@bitihorn.norlandia.no
[2-204 |] Feriehyttene, 19 hytter, tlf.: 61 34 10 44.	[2-201 |] Feriehyttene, 19 cabins, tel: 61 34 10 44.
[2-205 |] Fjellvang hyttegrend, Beito, 4 hytter, tlf.: 61 34 10 14, e-post: kolykken@online.no	[2-202 |] Fjellvang Hyttegrend, Beito, 4 cabins, tel: 61 34 10 14, e-mail: kolykken@online.no
[2-206 |] Grønolen fjellgård, Beito, 50 senger, 8 leiligheter, tlf.: 61 35 29 90, e-post: gronolen@gronolen.no	[2-203 |] Grønolen Fjellgård, Beito, 50 beds, 8 apartments, tel: 61 35 29 90, e-mail: gronolen@gronolen.no
[2-207 |] Hegge leiligheter, 32 leiligheter, 16 hytter, tlf.: 61 35 21 00, e-post: marogne@online.no	[2-204 |] Hegge Leiligheter, 32 apartments, 16 cabins, tel: 61 35 21 00, e-mail: marogne@online.no
[2-208 |] Knuts hyttegrend, 22 hytter og leiligeheter, tlf.: 61 34 10 09, e-post: knutshyt@online.no	[2-205 |] Knuts Hyttegrend, 22 cabins and apartments, tel: 61 34 10 09, e-mail: knutshyt@online.no
[2-209 |] Radisson SAS Resort, ca. 300 senger, 6 utleiehytter, tlf.: 6135 20 00, e-post: info@resort-beito.com	[2-206 |] Radisson SAS Resort, ca 300 beds, 6 cabins, tel. 61 35 20 00, e-mail: info@resort-beito.com
[2-210 |] Øyang turisthotell, Beito, ca 120 senger, tlf.: 61 34 11 21, e-post: beito@online.no	[2-207 |] Øyang Turisthotell, Beito, ca 120 beds, tel: 61 34 11 21, e-mail: beito@online.no
[2-211]	[2-208]
[2-212 |] Tyinholmen høyfjellstuer	[2-209 |] Tyinholmen høyfjellstuer
[2-213]	[2-210]
[2-214 |] Adkomst	[2-211 |] Access
[2-215] Bilvei forbi stedet. [2-216] Merkede fotturruter til Skogadalsbøen, Vettismorki og Slettningsbu.	[2-212] Road, marked trails to Skogadalsbøen, Vettismorki, and Slettningsbu.
[2-217]	[2-213]
[2-218 |] Fakta	[2-214 |] Facts
[2-219] Tyinholmen høyfjellstuer har tatt imot turister siden 1893.	[2-215] Tyinholmen has welcomed guests since 1893.
[2-220] Eiere: Inger Sagstuen og Erling Olsen.	[2-216 |] Owners: Inger Sagstuen and Erling Olsen.
[2-221] Stedet ligger i Vang kommune i Oppland, 1080 m o.h., og har 65 senger i utleiehytter.	[2-217] Located in Vang, Oppland, at 3500 feet, 65 beds in rental cabins.
[2-222 |] Tlf.: 61 36 78 88.	[2-218 |] Tel: 61 36 78 88.
[2-223]	[2-219]
[2-224 |] Bygdin Fjellhotell	[2-220 |] Bygdin fjellhotell
[2-225 |] Adkomst	[2-221 |] Access
[2-226] Riksvei 55 over Valdresflya passerer hotellet.	[2-222] Rte 51 across Valdresflya.
[2-227] Det er båtrute på Bygdin, og det går merkede fotturruter til Torfinnsbu og Yksendalsbu.	[2-223] Boat service on Bygdin. [2-224] Marked trails to Torfinnsbu and Yksendalsbu.
[2-228] Den til Yksendalsbu starter fra veien et par kilometer sør for hotellet.	[2-225] The latter trailhead lies 1.2 miles south of the hotel along the road.
[2-229]	[2-226]
[2-230 |] Fakta	[2-227 |] Facts
[2-231] Bygdin Fjellhotell ble innviet ca. 1900.	[2-228] Bygdin Fjellhotell opened around 1900.
[2-232] Eier og bestyrer: Per Otterness.	[2-229] Owner and manager: Per Otterness.
[2-233] Hotellet ligger i Vang kommune, 1060 m o.h., og har 90 senger.	[2-230] Located in Vang, Oppland, at 3500 feet, 90 beds.
[2-234 |] Tlf: 61 34 14 00.	[2-231 |] Tel: 61 34 14 00.
[2-235 |] Maurvangen Camping	[2-232 |] Maurvangen Camping
[2-236 |] Adkomst	[2-233 |] Access
[2-237] Bilvei forbi stedet og bussforbindelse.	[2-234] Road, bus service.
[2-238] Merkede fotturruter til Gjendesheim og Sikkilsdalsseter.	[2-235] Marked trails to Gjendesheim and Sikkilsdalsseter.
[2-239]	[2-236]
[2-240 |] Fakta	[2-237 |] Facts
[2-241] Maurvangen Camping har tatt imot turister siden 1976.	[2-238] Maurvangen Camping has been in operation since 1976.
[2-242 |] Eier: Else Reiremo.	[2-239 |] Owner: Else Reiremo.
[2-243] Stedet ligger i Vågå kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 26 utleiehytter.	[2-240] The campground is in Vågå, Oppland, at 3280 feet, 26 cabins.
[2-244 |] Tlf: 61 23 89 22.	[2-241 |] Tel: 61 23 89 22.
[2-245 |] Valdresflya vandrerhjem	[2-242 |] Valdresflya vandrerhjem
[2-246 |] Adkomst	[2-243 |] Access
[2-247] Riksvei 51 over Valdresflya passerer hytta.	[2-244] Rte 51 across Valdresflya.
[2-248] Det er merket fotturrute til Torfinnsbu og delvis merket til Gjendesheim.	[2-245] Marked trail to Torfinnsbu, and partially marked to Gjendesheim.
[2-249]	[2-246]
[2-250 |] Fakta	[2-247 |] Facts
[2-251] Valdresflya vandrerhjem ble innviet i 1952.	[2-248] Valdresflya VH (hostel) opened in 1952.
[2-252 |] Eier: Norske Vandrerhjem, region øst.	[2-249 |] Owners: Norske Vandrerhjem, region øst.
[2-253] Hytta ligger i Øystre Slidre kommune i Oppland, 1390 m o.h., og har 46 senger.	[2-250] Located in Øystre Slidre, Oppland, at 4560 feet, 46 beds.
[2-254 |] Tlf: Norske Vandrerhjem, region øst: 22 15 21 85, E-post: vhregost@os.enitel.no	[2-251 |] Tel: 22 15 21 85 (Oslo office). [2-252 |] E-mail: vhregost@os.enitel.no
[2-255 |] Tlf hytta i sesongen: 941 07 021.	[2-253 |] Tel: 941 07 021 (during the season).
[2-256]	[2-254]
[2-257 |] Variert tur sør for Bygdin	[2-255 |] Varied Hike South of Bygdin
[2-258 |] Tur 2a - 2 dager - gg	[2-256 |] Trip 2a - 2 days - gg
[2-259] I fotturismens barndom var det mange som tok turen inn i Jotunheimen fra Beitostølen, gjennom naturskjønne Yksendalen og forbi Skinneggin til Eidsbugarden.	[2-257] When hikers first came to Jotunheimen, many of them used Beitostølen as their point of entry, walking along the scenic Yksendalen, past Skinnegga to Eidsbugarden.
[2-260] Å gå ruta i motsatt retning er imidlertid vel så flott.	[2-258] Reversing the route is even better, however.
[2-261] Mange steder er det fantastisk utsikt mot fjellene i Jotunheimen.	[2-259] In many spots there are wonderful vistas of the Jotunheimen massif.
[2-262] Ruta er nymerket og går til Bygdin hotell.	[2-260] The route is newly marked and leads to Bygdin Fjellhotell.
[2-263] Med vei til Eidsbugarden og båtrute på Bygdin kan dette derfor bli en fin liten rundtur.	[2-261] Using the road to Eidsbugarden and the boat on Bygdin turns this into a nice little loop.
[2-264] Har du flere dager, kan det være en god idé å fortsette Bygdin rundt via Torfinnsbu.	[2-262] If you have more days to spend, consider a trip around Bygdin by way of Torfinnsbu.
[2-265] Se Tur 2c.	[2-263 |] See Trip 2c.
[2-266 |] 1. Fondsbu til Yksendalsbu	[2-264 |] Fondsbu - Yksendalsbu.
[2-267] Turen starter med en jevn og fin motbakke på bred og god sti oppover mot Vennestølsdalen.	[2-265] The hike starts at a steep, steady grade on a good, wide trail up to Vennisstøldalen.
[2-268] Etter en drøy kilometer deler den seg, og den bredeste stien fortsetter mot Utsikten på Skinnegga (se ramme).	[2-266] After nearly a mile it forks, the wider fork continuing to Utsikten on Skinnegga (see box).
[2-269] Det er tydelig at turen opp dit er populær, og avstikkeren er ikke lengre enn at du også kan få den med deg.	[2-267] It is obviously a popular choice, and you can afford the detour.
[2-270] Turen gjenom Vennistølsdalen går i begynnelsen over noen fine grasbakker og etter hvert gjennom småkupert terreng og en del blokkmark og ur.	[2-268] The trail through Vennisstøldalen runs first across some grassy areas, and then on more uneven and rocky terrain.
[2-271] Heldigvis er det gode siktevarder langs ruta.	[2-269] Fortunately there are good cairns along the way.
[2-272] Merkingen fortsetter langs sørsiden av Dryllin og bratt ned i Vølodalen.	[2-270] The blazes continue along the south side of Dryllin, turning steeply down into Vølodalen.
[2-273] Du må gjennom en del vierkratt i dalbunnen, og stien kan være litt vanskelig å finne, så følg nøye med på merkingen.	[2-271] At the bottom you have to make your way through the willow thicket, so watch the markers.
[2-274] Elva Vøloa kan normalt steingås.	[2-272] You can normally walk on dry rocks across the Vøloa river.
[2-275] Ruta fortsetter langs bredden av vannet sør for Vølohornet, også her er det en del ur.	[2-273] The trail continues along the lake to the south of Vølohornet, also here it turns rocky in parts.
[2-276] Deretter må du oppover igjen over Vareggene, men så går det bratt utfor og ned i den grønne Yksendalen.	[2-274] An uphill to Vareggene is next, before a sharp drop down into the lush Yksendalen.
[2-277] Når en ser hvilken frodighet dalen har å by på, er det lett å forstå at dette tidligere var et paradis for beitende okser.	[2-275] When you see how green the valley is, you can understand its former role as a haven for grazing oxen.
[2-278] Det er imidlertid lenge siden slike dyr skremte turistene, og i dag er den gamle gjeterbua overtatt av DNT som losji for fotturistene.	[2-276] It has been a long time since these beasts terrified hikers, however, and today the old herdsmen's cabin has been taken over by DNT as a hikers' hut.
[2-279] Merkingen av den siste biten fram til hytta er forresten litt spesiell.	[2-277] The trail-markers close to the hut are a bit unusual.
[2-280] Det er lite stein i området og mye kratt, så stien er merket med rødmerkede påler.	[2-278] Due to the local dearth of rock and profusion of brush, red poles have been used.
[2-281 |] 2. Yksendalsbu til Bygdin	[2-279 |] Yksendalsbu - Bygdin
[2-282] I motsetning til i gamle dager trenger ikke fotturistene lenger frykte oksene i Yksendalen, så neste dag kan du konsentrere deg om utsikten og om å følge ruta.	[2-280] Today's hikers no longer need to fear the bulls in Yksendalen, so you can devote your attention to the view and the trail.
[2-283] Siden merkingen er relativt ny mange steder, har det ikke blitt så tydelig sti hele veien og det lønner seg å følge nøye med både på kartet og merkingen.	[2-281] Since the marking is fairly recent, the path is not always obvious, so it pays to keep an eye on the map and the markers.
[2-284] Den går først vestover og over mot Skamdalen, hvor det er stiskille.	[2-282] The trail starts by going west toward Skamdalen to a junction.
[2-285] Stien til høyre er den gamle som ikke kan brukes lenger etter at Olefjorden ble demmet opp.	[2-283] The right-hand branch can no longer be used due to the damming of Olefjorden.
[2-286] Du fortsetter nordøstover mot Systerbottjernet og så sør for dette østover mot Skjeldrehornet, over Oleberga, og nord om Bergaåntjern til Marabotthornet.	[2-284] You go in a northeasterly direction to Systerbottjernet, along its southern shore to the east toward Skjeldrehornet, over Oleberga, and to the north of Bergaåntjørn to Marabotthornet.
[2-287] Underveis passerer du forresten en fin liten egg med god utsikt både sørover og nordover, det er en utmerket rasteplass.	[2-285] Along the way you pass a nice little crest with a fine view north and south, suitable for a stop.
[2-288] Fra toppen av Marabotthornet går det jevnt nedover mot Seksin, og så på sørsiden av denne og østover i lia med god utsikt mot Raudfjorden.	[2-286] A steady descent leads from the top of Marabotthornet toward Seksin, then south of the lake, following the hill eastward with a nice view of Raufjorden.
[2-289] Bitihorn, 1607 m o.h. (den toppen bør du besøke en gang!) rundes på nordsiden, og snart er du nede på riksveien du må følge en drøy kilometer nordover til Bygdin Fjellhotell.	[2-287] Bitihorn, at 5270 feet (a summit you should plan to visit!), is skirted to the north, and soon you get to the main road, which must be walked a short mile to Bygdin Fjellhotel.
[2-290]	[2-288]
[2-291 |] Skinnegga	[2-289 |] Skinnegga
[2-292] - Kann du minnast Utsynet fraa Skineggen den morgonen du?	[2-290] - Do you remember the view from Skinnegga that morning?
[2-293] Daa den kvite Skodda dreiv bort millom Skagastølstindarne, og Kaldedalsbræerne lyste som Gull i Solglansen!	[2-291] With the white fog lifting off the Skagastøl peaks, and the Koldedalen glacier gleaming like gold in the sun!
[2-294] - Aajei, aajei, at eg inkje skal koma dit i Sumar! sukket Aasmund Olavsson Vinje til vennen Sars da han lå dødssyk på Rikshospitalet i 1870, og tilføyde:	[2-292] - Alas, I cannot go there this summer, sighed Aasmund Olavsson Vinje to his friend Sars as he lay dying at an Oslo hospital in 1870, then adding:
[2-295] - Men naar eg no er lagd i Kista, so vil mi Aand slaa upp sin Heim deruppe millom Fjelli, og so vil eg sitja paa Falketind og sjaa utyver Norig, og Fjellradirne skal stiga fram.	[2-293] - But once I have been laid in my coffin, my spirit will take residence up there among the mountains, so I will sit up on Falketind, looking out over Norway and watching the ranges rise.
[2-296] Skinnegga er et godt eksempel på at det ikke alltid er høyden som teller i Jotunheimen.	[2-294] Skinnegga is proof that elevation is not always paramount in Jotunheimen.
[2-297] Fortoppen Utsikten er bare 1518 meter, og ligger bare noen få kilometer sør for Fondsbu. [2-298] Den nås lett på en liten ettermiddagstur eller avstikker fra ruta over mot Yksendalsbu.	[2-295] Its lesser summit, Utsikten, at 4980 feet, lies a few miles south of Fondsbu, easily reached in an afternoon hike or as a detour on the trip to Yksendalsbu.
[2-299 |] Lengder	[2-296 |] Distances
[2-300 |] Fondsbu - Yksendalsbu, 6 t.	[2-297 |] Fondsbu - Yksendalsbu, 6 h.
[2-301 |] Yksendalsbu - Bygdin, 7 t.	[2-298 |] Yksendalsbu - Bygdin, 7 h.
[2-302]	[2-299]
[2-303 |] Overnattingssteder	[2-300 |] Lodging
[2-304] Fondsbu, Eidsbugarden, Bygdin Fjellhotell, flere steder på Beitostølen.	[2-301] Fondsbu, Eidsbugarden, Bygdin Fjellhotell, and various places at Beitostølen.
[2-305]	[2-302]
[2-306 |] Kommunikasjoner	[2-303 |] Transportation
[2-307] Bilvei og bussrute til Fondsbu, det samme forbi Bygdin Fjellhotell.	[2-304] Road and bus service to Fondsbu, also to Bygdin Fjellhotell.
[2-308] Båtrute på Bygdin.	[2-305] Boat service on Bygdin.
[2-309]	[2-306]
[2-310 |] Populær rundtur mellom store topper	[2-307 |] Popular High Peaks Loop
[2-311 |] Tur 2b - 3 dager - gg	[2-308 |] Trip 2b - 3 days - gg
[2-312] Fondsbu er DNTs yngste betjente hytte i Jotunheimen, Gjendebu den eldste og Olavsbu den største selvbetjeningshytta.	[2-309] Fondsbu is DNT's newest staffed hut in Jotunheimen, Gjendebu the oldest, and Olavsbu the largest self-service hut.
[2-313] En rundtur til disse i forholdsvis lett terreng med en rekke muligheter for avstikkere til stortopper, er populært.	[2-310] A loop that includes these, in fairly easy terrain, with optional side trips, is a favorite.
[2-314 |] 1. Fondsbu til Olavsbu	[2-311 |] Fondsbu - Olavsbu
[2-315] Den første halve kilometeren går ruta på grusvei. [2-316] Den passerer den restaurerte Vinjebua og krysser Mjølkedøla på bro før stien tar av oppover langs elva.	[2-312] The first quarter-mile runs along a gravel road past the Vinje cabin and then crosses Mjølkedøla on a bridge before the trail turns off up along the river.
[2-317] Når du følger den, skjønner du snart hvorfor Mjølkedøla har fått navnet sitt.	[2-313] Hiking alongside the river, you will see how it got "milky" as part of its name.
[2-318] Om den ikke er helt hvit, er den i hvert fall bortimot gråhvit i perioder når avsmeltningen fra breen er på sitt høyeste.	[2-314] At least it is grayish-white when the ice melt is at its height.
[2-319] Oppe på bakkekammen før store Mjølkedalsvatn kommer du inn i Jotunheimen nasjonalpark samtidig som du har et flott rundskue.	[2-315] Up on the ridge before getting to the large Mjølkedalsvatn you enter Jotunheimen National Park, just as you are treated to a grand panorama.
[2-320] Ruta fortsetter på østsiden av vannet, inn i en liten dal og opp i skaret mellom Høgbrothøgda og Mjølkedalstind.	[2-316] The trail runs along the east side of the lake, into a small valley, and up to the gap between Høgbrothøgda and Mjølkedalstind.
[2-321] Før skaret passerer du to stideler: først er det ruta til Skogadalsbøen som tar av til venstre, og etter noen hundre meter kommer ruta fra Gjendebu inn fra høyre og fortsetter ned bakken, der den løper sammen med ruta mot Skogadalsbøen.	[2-317] Two side trails are crossed before the gap, first the trail to Skogadalsbøen leaving to the left, then, a few hundred yards on, the Gjendebu trail enters from the right and continues down the hill, where it joins the one to Skogadalsbøen.
[2-322] Du fortsetter imidlertid over skaret, ned mot øvre Sjogholsvatnet, og gjennom ur til skaret mellom Mjølkedalstind og Sjogholstind.	[2-318] But you go on through the gap, down toward upper Sjogholsvatnet, across a rockslide to the saddle between Mjølkedalstind and Sjogholstind.
[2-323] Derfra er det mer ur fram til Olavsbu, men utsikten er flott, og hytta ligger usedvanlig storslagent til.	[2-319] From here there is more rock before getting to Olavsbu, but the view is fine, and the hut is strikingly situated.
[2-324 |] 2. Olavsbu til Gjendebu	[2-320 |] Olavsbu - Gjendebu
[2-325] Ruta til Gjendebu er ganske lett og fin.	[2-321] The trail to Gjendebu is fairly nice and easy.
[2-326] Bortsett fra noen partier med ur og gammel snø som ofte ligger lenge utover sommeren såpass høyt til fjells, er det god sti og bra merket gjennom hele Raudalen til Grisletjørnene.	[2-322] Apart from a few spots of scree and old snow, which tends to stay far into the summer at this elevation, the trail is good and well marked all along Raudalen to Grisletjørnene.
[2-327] Ruta runder det søndre av tjernene og møter først ruta fra Skogadalsbøen, og etter en drøy kilometers vei også ruta fra Fondsbu.	[2-323] It skirts the southernmost of the tarns, meeting first the trail from Skogadalsbøen and, in another short mile, the one from Fondsbu.
[2-328] Oppe i Raudalen er det heller sparsomt med vegetasjon, men etter hvert som du kommer nedover i Vesleådalen, tar naturen igjen i rikt monn.	[2-324] High up in Raudalen vegetation is sparse, but as you descend into Vesleådalen, nature recovers nicely.
[2-329] Bjørkeskogen står tett rundt stien, og botanisk interesserte vil finne til og med ganske varmekjære planter i dette området, selv om høyden er godt over 1000 meter over havet.	[2-325] The birch forest crowds the trail, and in this area plant-lovers may spot species that prefer a fair amount of heat, even though we are at more than 3300 feet above sea level.
[2-330] Det forteller sitt om de gode vekstvilkårene rundt Gjende.	[2-326] This says something about the fertile soil around Gjende.
[2-331] Særlig på forsommeren er fargeprakten stor.	[2-327] The flowers are particularly profuse in early summer.
[2-332] Da er også fuglelivet på sitt mest intense, en rekke arter hekker i dette området.	[2-328] This is also the busiest season for the birds, a number of whom nest in the area.
[2-333] Den siste kilometeren fram til hytta går over et flatt delta som er bygget opp av slam fra Storåa og Vesleåa.	[2-329] The final half mile to the hut runs across a flat delta created by deposits from Storåa and Vesleåa.
[2-334] Fronten på deltaet bygges utover år for år, og det vil ikke gå mange år før det ikke lenger er mulig å legge til med småbåt ved Gjendebu.	[2-330] The delta front advances every year, and in a few years it will not be possible to land even small boats by Gjendebu.
[2-335] Brygga for rutebåten på Gjende er flyttet utover for mange år siden.	[2-331] The quay for the ferryboat has long since been moved farther out.
[2-336] Rett før hytta krysses Storåa på solid bro.	[2-332] Just before the hut Storåa is crossed on a sturdy bridge.
[2-337] Se på strømmen, så vil du forstå at elva har krefter til å frakte med seg mye løsmasse fra fjellene ovenfor.	[2-333] Notice the current and you will understand the forces that bring masses of sediment from the mountains.
[2-338]	[2-334]
[2-339 |] 3. Gjendebu til Fondsbu	[2-335 |] Gjendebu - Fondsbu
[2-340] Hvis du vil fullføre rundturen tilbake til Fondsbu, er det flere alternativer å velge mellom.	[2-336] Should you decide to complete the loop back to Fondsbu, you have several options.
[2-341] Det er merket ruter til Torfinnsbu og videre til Fondsbu, og det er mulig å ta båten på Bygdin.	[2-337] There are marked trails to Torfinnsbu and on to Fondsbu, or you can take the boat on Bygdin.
[2-342] Den korteste ruta går imidlertid tilbake der du kom, altså opp Veslådalen.	[2-338] But the shortest route is retracing your steps through Vesleådalen.
[2-343] Øverst i dalen, nord for kollen med det betegnende navnet Rundtom, deler stien seg.	[2-339] At the head of the valley, north of the hillock Rundtom, the trail forks.
[2-344] Rutene mot Olavsbu og Skogadalsbøen går mot høyre, den til Fondsbu går rett fram.	[2-340] The trail to Olavsbu and Skogadalsbøen veers right, while the one to Fondsbu goes straight ahead.
[2-345] Vil du følge en alternativ rute til Fondsbu som til og med er kortere, må du forresten ta til høyre. [2-346] Den gamle postveien over til Fondsbu går på nordsiden av Geithø og holder stø kurs mot Fondsbu.	[2-341] An even shorter route can be found turning right and then following the post road north of Geithø, holding a steady course for Fondsbu.
[2-347] Postveien er avmerket på kartet, men ikke lenger merket i terrenget, så du må kunne lese kartet for å følge denne ruta.	[2-342] The road is marked on the map, but not in the terrain, so you need to read the map if this is your choice.
[2-348] Den er ganske bratt på slutten ned mot Fondsbu.	[2-343] There is also a steep approach to Fondsbu.
[2-349] Den T-merkede ruta fortsetter på sørsiden av Geithø mot Høystakktjernet.	[2-344] The T-marked trail skirts Geithø to the south toward Høystakktjørnet.
[2-350] Elva fra tjernet krysses på bro nedenfor oset, deretter går det også her bratt ned til Bygdin.	[2-345] The river from the tarn is crossed on a bridge below the outlet, before the trail drops steeply down to Bygdin.
[2-351] De siste kilometerne fram til Fondsbu går ruta langs bredden av Bygdin.	[2-346] The last few miles toward Fondsbu it follows the lake shore.
[2-352]	[2-347]
[2-353 |] Toppturer rundt Olavsbu	[2-348 |] Summits around Olavsbu
[2-354] Stopp gjerne over en dag eller tre på Olavsbu.	[2-349] Feel free to linger a day or two at Olavsbu.
[2-355] Vil du på Mjølkedalstind, Sjogholstind, Skardalstind eller Raudalstindane, kan du knapt ha noe bedre utgangspunkt. [2-356] Selv på en selvbetjent hytte er det mulig å bo i flere dager bare du tar hensyn til de andre gjestene.	[2-350] It gives you an excellent start on Mjølkedalstind, Sjogholstind, Skardalstind, and Raudalstindane, and even at self-service huts you may stay several days if you show consideration for the other guests.
[2-357] På Olavsbu er det forresten hyttevakt mesteparten av sommeren som forteller deg hvordan du skal innrette deg.	[2-351] And at Olavsbu there is a caretaker to advise you most of the summer.
[2-358] Turene på Mjølkedalstind er beskrevet i hefte 3, og Raudalsegga er beskrevet i hytteomtalen av Olavsbu på side 9.	[2-352] The hike to Mjølkedalstind is described in Booklet 3, and Raudalsegga is covered in the presentation of Olavsbu on page 9.
[2-359] Bestigningen av Sjogholstind er også mulig for normalt fjellvante folk.	[2-353] Climbing Sjogholstind is also an option for those accustomed to alpine hiking.
[2-360] Den starter fra fotturruta gjennom skaret på nordvestsiden og følger eggen til topps.	[2-354] You take off from the trail through the gap on the northwest side and follow the ridge to the summit.
[2-361] Skardalstind er også en nydelig topp.	[2-355] Skardalstind is also a fine peak.
[2-362] Utgangspunktet for bestigning av den er Raudalsbandet på ruta over mot Leirvassbu.	[2-356] The starting point is Raudalsbandet on the route to Leirvassbu.
[2-363] Derfra er det å ta sikte på toppen og klyve opp fjellsiden.	[2-357] From here you stake your course to the top and stick to it as you climb.
[2-364] Vil du på austre Raudalstind, er det også lurt å starte fra Raudalsbandet, men for å gjennomføre turen trenger du kartet i hefte 3.	[2-358] Raudalsbandet is also the takeoff for Austre Raudalstind, but for this you need the map in Booklet 3.
[2-365]	[2-359]
[2-366 |] Turer rundt Fondsbu	[2-360 |] Hikes around Olavsbu
[2-367] Ved siden av Skinnegga (se Tur 2a) er Galdeberget på den andre siden av Bygdin, det vanligste turmålet for dem som bor på Fondsbu eller Eidsbugarden.	[2-361] Along with Skinnegga (see Trip 2a) Galdeberget, on the other side of Bygdin, is the most popular destination for those staying at Fondsbu or Eidsbugarden.
[2-368] Turen starter langs sjøen og DNTs varder over mot Gjendebu.	[2-362] The trip starts along the lake, following DNT cairns toward Gjendebu.
[2-369] Etter å ha krysset broa ved Høystakktjernet, er det bare å holde rett mot toppen på 2075 meter.	[2-363] After crossing the bridge by Høystakktjernet, you head straight for the summit, at 6800 feet.
[2-370] De fleste foretrekker imidlertid først å gå bortom fortoppen på 1950 meter.	[2-364] But most people prefer to stop by its nubble, at 6400 feet.
[2-371] Den kneiser styggbratt over Bygdin, og byr på minst like fin utsikt som selve toppen.	[2-365] It hovers precipitously above Bygdin, yielding a view at least as grand as that from the summit.
[2-372] Hjemturen fra Galdeberget kan godt gå langs varderuta gjennom Oksedalen.	[2-366] The return trip may follow the cairned trail through Oksedalen.
[2-373] Men istedenfor å følge Gjendebuløypa tilbake, er det en flott tur å gå rundt Grønebergtjernet, og følge traseen for den gamle postruta over Gravafjellet ned til hytta.	[2-367] But instead of following the Gjendebu route back, you may prefer the nice swing around Grønebergtjernet, along the route of the old post road over Gravafjellet to the hut.
[2-374] Postruta er for øvrig også fin å bruke om du vil gå på det 1630 meter høye Høgebrotet.	[2-368] The post road is also nice for climbing the 5350-foot Høgebrotet.
[2-375] Den toppen er så vidt jeg vet det eneste stedet i Jotunheimen som har utsikt til både Bygdin, Tyin og Gjende på en gang, om man er heldig med været.	[2-369] To my knowledge this is the only vantage point in all of Jotunheimen to take in Bygdin, Tyin and Gjende, weather permitting.
[2-376] Området rundt Fondsbu inneholder selvfølgelig mye mer enn disse spredte glimtene.	[2-370] The area around Fondsbu has a lot more to offer, of course.
[2-377] I hefte 3 får du flere forslag, men ellers er det bare snakk om å bruke kart og fantasi, og ikke legge lista for høyt.	[2-371] Booklet 3 includes more suggestions, but you are also free to use your map, your imagination, and your common sence.
[2-378]	[2-372]
[2-379 |] Dagsturer fra Gjendebu	[2-373 |] Day Trips from Gjendebu
[2-380] En naturentusiast vil elske alle de fantastiske turmulighetene som finnes rundt Gjendebu.	[2-374] A nature lover will revel in all the great hiking options around Gjendebu.
[2-381] En favoritt hos mange er turen på Gjendestunga.	[2-375] A favorite is the jaunt up Gjendestunga.
[2-382] Toppen ligger mellom Vesleådalen og Storådalen og er bare 1516 meter, men for en utsikt - en ser tinder og breer i hele den sydlige del av Jotunheimen.	[2-376] Located between Vesleådalen and Storådalen, this peak only reaches 4970 feet, but what a view - of peaks and glaciers in the entire southern Jotunheimen.
[2-383] Utsikten fra Svartdalspiggens 2137 meter er om mulig enda bedre, men så er da også turen minst dobbelt så lang som den på Gjendestunga. [2-384] Turen er imidlertid ikke spesielt vanskelig.	[2-377] The view from Svartdalspiggen's 7000 feet is, if possible, even more splendid, but then the trip is twice as long as the one to Gjendestunga, though not particularly difficult.
[2-385] Følg ruta mot Torfinnsbu opp i Svartdalen.	[2-378] Follow the trail toward Torfinnsbu up into Svartdalen.
[2-386] Der dalen begynner å flate seg ut, går man skrått oppover til høyre og opp på ryggen.	[2-379] Where it levels out you keep right up onto the shoulder.
[2-387] Det er noe løs ur og noe glatt, men ellers greit.	[2-380] There is some loose scree, and it may be slippery, but it is otherwise safe.
[2-388] Ryggen følges oppover, over en fonn, og videre til toppvarden.	[2-381] Follow the ridge, across a snowfield, to the summit.
[2-389] «Jotunologen» Emanuel Mohn mente at utsikten fra Svartdalspiggen var den fagreste han hadde sett i Jotunheimen.	[2-382] The old Jotunheimen enthusiast Emanuel Mohn held the view from Svartdalspiggen to be the best in all of Jotunheimen.
[2-390 |] «... Det er vel ingen andre udsiktspunkter hvor man på en så kort strækning ser en sådan myldrende vrimmel av skarpe nåle ?»	[2-383] "No other vantage point offers such a profusion of jagged peaks at so short a distance."
[2-391] På den andre siden av dalen ligger Store Knutsholstind på 2343 meter.	[2-384] On the opposite side of the valley lies Store Knutsholstind at 7685 feet.
[2-392] Før førstebestigningen som ble utført av Johannes Th. Heftye i 1875, ble toppen regnet for å være ubestigelig, men i dag regnes den som en fottur, om enn bratt og luftig.	[2-385] Before the first ascent, by Johannes Th. Heftye, in 1875, it was considered unclimbable, but today it is seen as a regular hike, however open and exposed.
[2-393] Prøv deg gjerne, men vær forsiktig.	[2-386] Feel free to give it a try, but be careful.
[2-394] Vil du istedenfor høye fjell kikke nærmere på Jo Gjendes gamle bu på den andre siden av Gjende eller studere plantelivet rundt Gjendebu, ja, så er heller ikke det dårlige alternativer.	[2-387] If you prefer to avoid precipices and want to have a look at Jo Gjende's old cabin on the other side of Gjende or study the flora around Gjendebu, these are respectable alternatives.
[2-395]	[2-388]
[2-396 |] Lengder	[2-389 |] Distances
[2-397 |] Fondsbu - Olavsbu, 5 t.	[2-390 |] Fondsbu - Olavsbu, 5 h.
[2-398 |] Gjendebu - Olavsbu, 5 t.	[2-391 |] Gjendebu - Olavsbu, 5 h.
[2-399 |] Gjendebu - Fondsbu, 5 t.	[2-392 |] Gjendebu - Fondsbu, 5 h.
[2-400]	[2-393]
[2-401 |] Overnattingssteder	[2-394 |] Lodging
[2-402 |] Fondsbu, Eidsbugarden, Olavsbu og Gjendebu.	[2-395] Fondsbu, Eidsbugarden, Olavsbu, and Gjendebu.
[2-403]	[2-396]
[2-404 |] Kommunikasjoner	[2-397 |] Transportation
[2-405] Til Fondsbu og Eidsbugarden er det bilvei og bussrute, samt rutebåt på Bygdin.	[2-398] Road and bus service to Fondsbu and Eidsbugarden, also boat service on Bygdin.
[2-406] Til Gjendebu er det rutebåt på Gjende.	[2-399] Boat on Gjende to Gjendebu.
[2-407]	[2-400]
[2-408 |] Bygdin på langs	[2-401 |] All Along Bygdin
[2-409 |] Tur 2c - 3 dager - g-gg	[2-402 |] Trip 2c - 3 days - g-gg
[2-410]	[2-403]
[2-411] Dette er en variert og fin tur som både går langs bredden av Bygdin og opp mot 1700 meter mellom stortoppene nord for innsjøen.	[2-404] This is a nicely varied hike both along the Bygdin shore and up to 5500 feet in among the high peaks to the north of the lake.
[2-412] Turen kan godt kombineres med Tur 2a til en vandring rundt hele Bygdin.	[2-405] The trip may be combined with Trip 2a for a complete circuit of the lake.
[2-413] Et godt alternativ er også å fortsette langs den delvis merkede ruta fra Valdresflya VH til Gjendesheim, eller også å ta bussen over Valdresflya.	[2-406] It may also be a nice alternative to continue along the partly marked trail from Valdresflya VH (hostel) to Gjendesheim, or to take the bus over Valdresflya.
[2-414] Fra Gjendesheim vandrer du tilbake til Fondsbu langs Gjende, og får dermed med deg begge de flotte fjellsjøene.	[2-407] From Gjendesheim you walk back to Fondsbu along Gjende, getting the best of both lakes.
[2-415]	[2-408]
[2-416 |] 1. Fondsbu til Torfinnsbu	[2-409 |] Fondsbu - Torfinnsbu
[2-417] Turen starter lett med drøye fire kilometers vandring langs Bygdins vestende på hovedruta mot Gjendebu.	[2-410] The hike starts gently on the main trail to Gjendebu along the shore for about 2.5 miles by Bygdin's western end.
[2-418] Deretter går det bratt opp mot Høystakka og bro over tjernet.	[2-411] It then climbs steeply to Høystakka to a bridge below the tarn.
[2-419] Etter nok et par kilometer svinger denne ruta til høyre inn i Oksedalen.	[2-412] After another mile or so it turns right into Oksedalen.
[2-420] Dalen kan neppe ha fått navnet sitt etter frodige beiter for okser, til det er det for mye ur og stein.	[2-413] This valley can hardly have been named for having lush pastures for oxen; it has entirely too much scree and boulders.
[2-421] Ruta stiger jevnt og fint opp mot tjernet innerst i dalen, og så er det brattere over skaret og ned til Galdebergstjern.	[2-414] The trail climbs steadily to the tarn at the head of the valley, steepening through the gap and down to Galdebergstjern.
[2-422] Det ligger ofte en snøfonn i skaret, så vær forsiktig.	[2-415] There is often a snowfield in the gap, so take care.
[2-423] Bekken i oset av Galdebergstjern vades eller steingås avhengig av vannstand.	[2-416] The brook at the outlet of Galdebergstjern is waded or rock-hopped depending on the water level.
[2-424] Ruta fortsetter slakt utover mot Langedalen og nedover langs elva gjennom dalen.	[2-417] The trail proceeds gently to Langedalen and along the river through the valley.
[2-425] Langedalsåna krysses på klopp, og etter en knapp kilometer kommer du ned til Torfinnsbus forgjenger Nybua.	[2-418] Langedalsåna is crossed on a wooden bridge, and half a mile farther on you get to Torfinnsbu's predecessor, Nybua.
[2-426] Derfra er det lett og fin vandring langs bredden av Bygdin fram til Torfinnsbu.	[2-419] From here the walking is easy along the shore of Bygdin to Torfinnsbu.
[2-427]	[2-420]
[2-428 |] 2. Torfinnsbu til Valdresflya VH eller Bygdin Fjellhotell	[2-421 |] Torfinnsbu - Valdresflya VH or Bygdin Fjellhotell
[2-429] Det er i hvert fall to alternativer for turen neste dag, enten til Valdresflya vandrerhjem (VH) eller til Bygdin Fjellhotell. [2-430] Den siste turen er omtrent en time kortere.	[2-422] These are two possible destinations for the next day's hike, the latter being about an hour shorter.
[2-431] De første fem-seks kilometerne er felles.
[2-432] Etter å ha krysset Torfinnsdøla på bro, går stien stort sett langs vannkanten på Bygdin hele veien.	[2-423] After crossing Torfinnsdøla on a bridge, the trail stays fairly close to the waters of Bygdin the entire time.
[2-433] Den krysser en del bekker, noen av dem på bro, en av de større er ved Hestevollen.	[2-424] It crosses a number of streams, some on bridges, a large one at Hestevollen.
[2-434] Når du kommer dit, ser du raskt at dette må ha vært et sted hestene trivdes, og den egner seg utmerket for en liten rast for oss mennesker også.	[2-425] Once you get there, you can easily see that this was a place fit for horses, and it serves quite well as a rest stop for humans, as well.
[2-435] Litt før Dyrnesodden deler stien seg.	[2-426] A bit before Dyrnesodden the trail forks.
[2-436] Den til venstre går i jevn stigning og stort sett strak kurs mot Valdresflya VH. [2-437] Høyre alternativ fortsetter å følge Bygdins bredd fram til Bygdisheim, som dessverre er nedlagt som overnattingssted.	[2-427] The left branch climbs steadily and in a fairly straight line to Valdresflya VH, while the right one hugs the shore as far as Bygdisheim, which unfortunately is closed to hikers.
[2-438] Der slutter også den egentlige Bygdin, men på grunn av reguleringen fortsetter nå innsjøen helt inn til Bygdin Fjellhotell.	[2-428] This spot also marks the end of the real Bygdin, but thanks to damming the lake now runs all the way to Bygdin Fjellhotell.
[2-439] De siste kilometerne til hotellet må du vandre langs en vei, men den er heldigvis stengt for motorisert ferdsel.	[2-429] The last few miles you have to walk along a road, which, fortunately, is closed to motor vehicles.
[2-440]	[2-430]
[2-441 |] Bygdin	[2-431 |] Bygdin
[2-442] Bygdin dekker totalt 46 km2, er 28 km lang og opptil 2 km bred. [2-443] Den er dermed Jotunheimens største innsjø.	[2-432] Bygdin covers 18 square miles, is 17.5 miles long, up to 1.3 miles wide, making it the largest lake in Jotunheimen.
[2-444] Navnet har den fått etter sin langstrakte, bøyde form.	[2-433] Its name derives from its curved shape.
[2-445]	[2-434]
[2-446 |] M/B Bitihorn	[2-435 |] M/B Bitihorn
[2-447] I 1905, samme år som Nybod ble innviet, kom det passasjerbåt på Bygdin.	[2-436] In 1905, the year Nybod opened, a boat service was started at Bygdin.
[2-448] Båten var egentlig innkjøpt for å brukes på Tyin, og meningen var å transportere båten først til Bygdin og så over eidet fra Eidsbugarden til Tyin, men det hele tok for lang tid og kostet for mye. [2-449] Isteden ombestemte man seg og satte båten i trafikk på Bygdin. [2-450] Tyin fikk først motorbåt i 1906.	[2-437] The boat had actually been bought for Tyin, the plan being to transport it to Bygdin and then across the isthmus from Eidsbugarden to Tyin. [2-438] The transfer became too cumbersome, so the boat was put into service on Bygdin, leaving Tyin to get one the following year.
[2-451] Før passasjerbåttrafikken startet, var alternativet å leie robåt og roere for de turistene som ville langs Bygdin uten å måtte gå.	[2-439] Before these boats the only option for travelers who did not want to walk along Bygdin was to rent a rowboat with rowers.
[2-452] I 1912 ble dagens båt M/B Bitihorn satt i drift, og etter noen år var den enerådende på Bygdin.	[2-440] In 1912 today's boat, M/B Bitihorn, started, and a few years later it had the lake to itself.
[2-453] Hele sommeren går den fram og tilbake på innsjøen. [2-454] Takket være båtruta er det mulig å utvide aksjonsradiusen ganske betraktelig når du går i dette området.	[2-441] All summer it chugs back and forth along the lake, and thanks to this service the hiker's radius in the area is considerably widened.
[2-455] Båtturen i seg selv er også en flott opplevelse.	[2-442] And the ride itself is a pleasant experience.
[2-456] Spesielt Torfinnstindane gjør et imponerende inntrykk nede fra Bygdin.	[2-443] Especially Torfinnstindane look impressive from the lake.
[2-457]	[2-444]
[2-458 |] Lengder	[2-445 |] Distances
[2-459 |] Torfinnsbu - Fondsbu, 7 t.	[2-446 |] Torfinnsbu - Fondsbu, 7 h.
[2-460 |] Torfinnsbu - Valdresflya VH, 4 t.	[2-447 |] Torfinnsbu - Valdresflya VH, 4 h.
[2-461 |] Torfinnsbu - Bygdin Fjellhotell, 3 t.	[2-448 |] Torfinnsbu - Bygdin Fjellhotell, 3 h.
[2-462]	[2-449]
[2-463 |] Overnattingssteder	[2-450 |] Lodging
[2-464] Fondsbu, Eidsbugarden, Torfinnsbu, Bygdin Fjellhotell og Valdresflya vandrerhjem (VH).	[2-451] Fondsbu, Eidsbugarden, Torfinnsbu, Bygdin Fjellhotell, and Valdresflya Vandrerhjem (VH).
[2-465]	[2-452]
[2-466 |] Kommunikasjoner	[2-453 |] Transportation
[2-467] Det er bilvei og bussruter til Fondsbu, Eidsbugarden, Valdresflya VH og Bygdin Fjellhotell.	[2-454] Road and bus service to Fondsbu, Eidsbugarden, Valdresflya VH, and Bygdin Fjellhotell.
[2-468] Det er båtrute på Bygdin.	[2-455] Boat service on Bygdin.
[2-469]	[2-456]
[2-470 |] Villmarkstur i Leirungsdalen	[2-457 |] Wilderness Trip in Leirungsdalen
[2-471 |] 1 eller flere dager - Tur 2d - gg-ggg	[2-458 |] 1 or more days. - Trip 2d - gg-ggg
[2-472]	[2-459]
[2-473] Den merkede ruta gjennom den praktfulle Leirungsdalen sør for Gjende er dessverre nedlagt.	[2-460] The marked trail through the magnificent Leirungsdalen to the south of Gjende is unfortunately no longer maintained.
[2-474] I Jotunheimen nasjonalpark har den innerste delen av denne dalen fått status som område uten tilrettelegging, og da måtte den gamle merkingen fjernes.	[2-461] Within Jotunheimen National Park the inner part of the valley has gotten a "forever-wild" status.
[2-475] Dette innebærer intet ferdselsforbud, men bare at her må fotturistene bruke kart og kompass for å finne fram.	[2-462] This does not prohibit travel, but hikers have to rely on a map and compass.
[2-476] Turen fra Gjendesheim gjennom dalen og så ned til Torfinnsbu eller Gjendebu gjennom Svartdalen er lang.	[2-463] The hike from Gjendesheim along the valley, down to Torfinnsbu or Gjendebu through Svartdalen is very long.
[2-477] Du må regne med å bruke 8-9 timer, men er du i brukbar form, er ikke det noen heksekunst.	[2-464] You have to allow 8 or 9 hours; but if you are fit, it is no problem.
[2-478] Her er det imidlertid dumt å forhaste seg. [2-479] Ta heller med deg telt, overnatt i Leirungsdalen og ta deg en tur eller tre på perleraden av topper som ligger på begge sider av dalen.	[2-465] It is too bad to rush through here, though, so you are better off bringing a tent, staying in Leirungsdalen, and doing a couple of hikes along the string of peaks on either side of the valley.
[2-480] Første del av ruta fra Gjendesheim er beskrevet i forbindelse med tur 2-e. [2-481] For øvrig er den gamle stien tegnet inn på kartet.	[2-466] The first part of the hike is described in connection with Trip 2e, and the old trail still shows on the map.
[2-482] Den går forbi Leirungene, tvers over nedre del av Leirungsdalen (det er forresten bro over elva), forbi Svarthammarbua og langs nordsiden av Leirungsåa hele veien opp mot skaret mot Svartdalen.	[2-467] It goes past Nedre Leirungen, across the lower part of Leirungsdalen (there is a bridge across the river), past Svarthammarbua, and along the north side of Leirungsåa all the way up toward the gap to Svartdalen.
[2-483] Et mye brukt alternativ for dem som besøker dalen, er også å parkere på veien over Valdresflya, omtrent ved tallet 51, og så vandre over skaret sør for Rauhamrane og inn i Leirungsdalen.	[2-468] A popular alternative for visitors to the valley is to park along the Valdresflya road, near the 51-marker, and then walk through the gap south of Rauhamrane into Leirungsdalen.
[2-484] En utmerket teltplass ligger forresten i utløpet av Steindalen.	[2-469] There is an excellent tent site at the end of Steindalen.
[2-485] Under krigen lå tyske alpejegere i leir her inne, og du kan fremdeles se ringmurene etter teltene deres.	[2-470] During the war there were German alpine forces here; you can still see the foundations for their tents.
[2-486] Samme Steindalen er også et utmerket utgangspunkt for turen opp eggen på Munken og videre innover Kalvåhøgda.	[2-471] Steindalen is also a good starting point for the trip up Munken and on along Kalvåhøgda.