[3-1 |] Skogadalsbøen	[3-1 |] Skogadalsbøen
[3-2 |] Veiløs perle	[3-2 |] Rustic Gem
[3-3] Utladalen, mellom Årdal og Sognefjellet - denne grønne oasen mellom de ville fjellene i Vest-Jotunheimen - har tiltrukket seg folk lenge før vår tid.	[3-4] Utladalen, between Årdal and Sognefjell - this green oasis in the mountainous wilderness of western Jotunheimen - attracted visitors long before our time.
[3-4] De første fotturpionerene overnattet på setrene øverst i dalen med litt vekslende hell.	[3-5] Early hikers stayed on the summer farms up in the valley, with mixed success.
[3-5] «Jotunologen» Emanuel Mohn var full av entusiasme etter at han ble mottatt med rømmekolle kl. 4 om natten av trivelige budeier sommeren 1872, mens Slingsby med følge nok ikke var like overstrømmende da han og to følgesvenner måtte dele en seng da de sommeren 1876 var innom på vei mot sin berømte bestigning av Store Skagastølstind.	[3-6] Emanuel Mohn, the famous Jotunheimen enthusiast, reported his joy at being greeted with cream porridge by friendly milkmaids at 4 a.m. in the summer of 1872, while Slingsby and his two companions were not nearly as pleased at having to share one bed on their way to their famous ascent of Store Skagastølstind in the summer of 1876.
[3-6] Til den nystartede Turistforeningen kom det derfor tidlig forslag om å bygge en hytte i denne frodige fjelldalen.	[3-7] An early proposal to the fledgling DNT was therefore to build a hut in this verdant valley.
[3-7] Det var imidlertid lettere sagt enn gjort.	[3-8] It was not as easy to act on, however.
[3-8] Hvordan de skulle få fram materialene til en så utilgjengelig plass og hvem som skulle bygge, var lenge et åpent spørsmål.	[3-9] It took time to resolve the issue of how to transport the needed supplies to such a remote spot.
[3-9] Bare transporten med hest og slede kom til å ta tre vintre, og først sommeren 1888 sto den første turisthytta klar med 12 senger.	[3-10] The hauling with horse and sled alone was to take three winters, and only in the summer of 1888 was the first hut complete, with 12 beds.
[3-10] Det viste seg så langtfra å være nok.	[3-11] This turned out to be totally inadequate.
[3-11] DNT måtte leie et sel til, og ganske snart måtte de bygge på, og transportene var like tungvinte hver gang.	[3-12] DNT had to rent a cabin in addition; and soon they had to build on, with transportation being equally cumbersome every time.
[3-12] Det kunne i det hele tatt vært skrevet en hel bok om transportene til Skogadalsbøen opp gjennom årene.	[3-13] Indeed, the transportation to Skogadalsbøen through the years would make a long and interesting tale of its own.
[3-13] Få - om noen - av DNTs hytter har krevd så mye slit for å være forsynt med alt det som trengs for å gi turistene tak over hodet og mat i kroppen.	[3-14] Few, if any, of DNT's huts have required such a struggle to supply hikers with housing and food.
[3-14] Det er først i de siste tiårene at beltevogner og helikoptre har overtatt jobben etter kløvhester og mannemakt.	[3-15] Only in recent decades have helicopters and crawler tractors replaced human and horse power.
[3-15] Like samstemte som de forskjellige bestyrere er når det gjelder å beskrive forferdelige transportforhold, like enige er de om at de tross alt ikke ville vært årene på Skogadalsbøen foruten.	[3-16] On the topic of the hardships of transportation there is as great unanimity among the succession of managers as in the conviction that Skogadalsbøen was an experience they would hate to have missed.
[3-16] Hytta øverst i Utladalen er en perle hvor både betjening og gjester trives.	[3-17] The hut at the head of Utladalen is a gem to staff and hikers alike.
[3-17] Grønt og frodig er det rundt hytta, og den ligger staselig til med vid utsikt mot et vell av flotte tinder og topper horisonten rundt.	[3-18] From its green and gorgeous setting it looks out on a multitude of striking peaks and pinnacles.
[3-18] Enten du vil se nærmere på dalens herligheter eller få is og snø under føttene på høye topper, har du her nok å velge blant.	[3-19] Whether you want to explore the valley itself or get onto snow and ice on the high peaks, you have a wide range of options.
[3-19 |] Adkomst	[3-21 |] Access
[3-20] Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Fannaråken, Sognefjellhytta, Krossbu, Leirvassbu. [3-21] Olavsbu (to ruter, gjennom Raudalen og Skogadalen), Tyinholmen, Fondsbu og Ingjerdbu og Morkabu.	[3-22] Marked trails to Turtagrø, Fannaråken, Sognefjellhytta, Krossbu, Leirvassbu, Olavsbu (two routes, through Raudalen or Skogadalen), Tyinholmen, Fondsbu, and Ingjerdbu/Morkabu.
[3-22]	[3-23]
[3-23 |] Fakta	[3-24 |] Facts
[3-24] Skogadalsbøen ble innviet i 1888.	[3-25] Skogadalsbøen opened in 1888.
[3-25 |] Eier: DNT.	[3-26 |] Owner: DNT.
[3-26 |] Bestyrere: Anne Serine Heggdal og Lars Åge Hilde.	[3-27 |] Managers: Anne Serine Heggdal and Lars Åge Hilde.
[3-27] Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 834 m o.h., og har totalt 106 senger, inklusive 24 i eget selvbetjeningslosji for bruk utenom sesongene.	[3-28] Located in Luster, Sogn og Fjordane, at 2700 feet, 106 beds, including 24 in a separate self-service hut for use off-season.
[3-28 |] Tlf. 975 69 094.	[3-29 |] Tel: 975 69 094.
[3-29 |] Web: www.dntoa.no «hytter»	[3-30 |] URL: www.dntoa.no "Hytter"
[3-30]	[3-31]
[3-31 |] Ingjerdbu, Morkabu og Vetti	[3-32 |] Ingjerdbu, Morkabu, and Vetti
[3-32 |] Trivelige steder i Utladalen	[3-33 |] Inviting Places in Utladalen
[3-34] Det er vanskelig å vandre gjennom Vettismorki uten å bli fascinert av den spesielle naturen der oppe.	[3-34] It is hard not to become fascinated by the special scenery when walking through Vettismorki.
[3-35] Høyreiste furutrær og frodig natur er ingen selvfølge 700 meter til værs, og Norges høyeste frie foss er også en opplevelse (se ramme Tur 3a).	[3-35] At this latitude and elevation (2300 feet) tall pines and thriving vegetation are not to be taken for granted, and Norway's highest free-falling waterfall is a treat (see box, Trip 3a).
[3-36] Det er dumt å vandre for raskt gjennom slik natur.	[3-36] It would be too bad to hurry through such a landscape.
[3-37] Det trenger du da heller ikke. [3-38] Det er bygget to små, men prektige selvbetjeningshytter på Vettismorki. [3-39] Morkabu og Ingjerdbu er reist av folkene på Vetti og drives som selvbetjeningshytter.	[3-37] You need not rush, for there are two small but excellent self-service huts at Vettismorki: Morkabu and Ingjerdbu, built by Vetti residents.
[3-40] Hyttene er låst med vanlig DNT-lås og utstyrt med et enkelt proviantlager.	[3-38] They have the standard DNT lock and provisions for sale.
[3-41] Selvbetjeningslosjiene er vel og bra, men det er nå fjellgården Vetti nede i selve i Utladalsjuvet som er perlen i dalen.	[3-39] These huts are nice, but the real pride of the valley is the Vetti farm down below in Utladalsjuvet.
[3-42] Denne plassen har vært i samme families eie i hvert fall siden 1775, men det er godt mulig at bosetningen på stedet går tilbake til før Svartedauen.	[3-40] It has been in the same family since 1775; but it is quite possible that it was settled before the Black Death.
[3-43] Gården er på nærmere 50 000 mål. [3-44] Det inkluderer store fjellvidder på begge sider av Utladalen og også den flotte urskogen oppe på Vettismorki.	[3-41] The farm has more than 12,000 acres, including large areas on both sides of Utladalen, as well as the stately primeval forest at Vettismorki.
[3-45] Samme året som DNT ble stiftet, i 1868, tok Vetti imot de første turistene, men først da Vetlestova sto klar i 1875, fikk gården status som turiststasjon.	[3-42] The year DNT was started, 1868, Vetti welcomed its first travelers; but only when Vetlestova was ready, in 1875, did the farm rate as an inn.
[3-46] Vetti var lenge en av de viktigste innfallsportene til Jotunheimen, og det gikk ikke an å gå gjennom Utladalen uten å overnatte på Vetti.	[3-43] Vetti was long one of the major gateways to Jotunheimen, and a stopover at Vetti was obligatory when passing through Utladalen.
[3-47] Før Turtagrø kom i slutten av 1880-årene, var dette utgangspunktet som lå lageligst til for turer i Hurrungane, og flere av eierene på Vetti var mye brukt som fjellførere.	[3-44] Before Turtagrø opened, at the end of the 1880s, this was the most convenient base for hiking Hurrungane; and several owners of Vetti also worked as mountain guides.
[3-48] Meteorologisk institutt har også benyttet seg flittig av folkene på Vetti - i 101 år har de observert værforholdene.	[3-45] The Meteorological Institute has also frequently relied on Vetti residents - since 1900 they have recorded the weather.
[3-49] For noen få år siden ble dessverre turiststasjonen stengt, men heldigvis er det fremdeles kafeteriadrift der om sommeren, slik at det er mulig å komme innendørs og få kjenne litt på atmosfæren på den gamle fjellgården.	[3-46] Sadly, the inn was closed a few years ago, but at least there is a cafeteria during the summer, still allowing you to enter and feel the atmosphere of the old mountain farm.
[3-50]	[3-47]
[3-51 |] Adkomst	[3-48 |] Access
[3-52] Det er vei til Vetti, men den er stengt for biler.	[3-49] The road to Vetti is closed to cars.
[3-53] Det er merkede fotturruter fra Morkabu og Ingjerdbu til Vetti, Skogadalsbøen, Tyinholmen og Slettningsbu.	[3-50] Marked trails from Morkabu and Ingjerdbu to Vetti, Skogadalsbøen, Tyinholmen, and Slettningsbu.
[3-54]	[3-51]
[3-55 |] Fakta	[3-52 |] Facts
[3-56] Vetti gård, ikke overnatting, kafeteriadrift om sommeren.	[3-53] Vetti Farm has no lodging; a cafeteria in the summer.
[3-57] Morkabu ble åpnet i 1985, Ingjerdbu i 1995.	[3-54] Morkabu opened in 1985, Ingjerdbu in 1995.
[3-58] Hyttene eies og drives av Vetti gård som selvbetjeningshytter.	[3-55] The huts are owned and run as self-service huts by Vetti Farm.
[3-59] Hyttene ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 683 m o.h., og har 4 og 12 senger.	[3-56] Located in Årdal, Sogn og Fjordane, at 2240 feet, 4 and 12 beds.
[3-60 |] Tlf.: Vetti: 57 66 30 24.	[3-57 |] Tel: 57 66 30 24 (Vetti).
[3-61]
[3-62 |] Avdalen og Gravdalen	[3-58 |] Avdalen and Gravdalen
[3-63 |] Fritt, fredelig og fraflyttet	[3-59 |] Open, Peaceful, and Deserted
[3-64] Gården Avdalen i Utladalen ligger bare et par kilometer fra Hjelle, men stien til gårds var tidligere så vanskelig å følge at det bare var mulig om sommeren.	[3-60] The farm Avdalen in Utladalen is only a couple of miles from Hjelle, but the path to it was so difficult that it was only passable in summer.
[3-65] Når det var snø og is i dalsidene, var det vanligvis for farlig å ta seg fram, så folkene på gården måtte være helt selvhjulpne i flere måneder i strekk.	[3-61] In winter snow and ice on the slopes normally made them too dangerous to negotiate, so the farm family had to be self-sufficient for months on end.
[3-66] Også her er historien noe dunkel, men Avdalen gård nevnes på 1600-tallet, og en antar at det var folk fra Luster som først ryddet seg støl her oppe, det forteller sitt om adkomstmulighetene nede fra dalen like ved.	[3-62] Local history is once again obscure, but Avdalen was mentioned in the 1600s, and it is thought that people from Luster first made a summer farm up here, a clue to the difficult access from the valley just below.
[3-67] Lærdalspresten Ulrik Fredrik Bøyesen var lettere sjokkskadet over veien til gårds etter at han var på besøk i Utladalen i 1818, og skrev en lang epistel om dette i et magasin:	[3-63] Rev. Ulrik Fredrik Bøyesen from Lærdal was shocked at the road to the farm when visiting Utladalen in 1818, publishing a lengthy report:
[3-68] «Agrene ligge saa gyselig bratte og saa aldeles i Nærheden af de rædsomme Stuup, at ingen Uvant engang vover sig derhen.»	[3-64] "The fields are so horrendously steep and close to the brink of the frightful abyss that no stranger ventures onto them."
[3-69] Gårdens beliggenhet gjør nok like stort inntrykk på dagens besøkende, men etter at veien kom gjennom dalbunnen, er det adskillig lettere å komme til gards.	[3-65] The location of the farm probably makes as much of an impact on today's visitors, but access was vastly eased once the road came to the valley.
[3-70] Et par hundre høydemetre langs en god sti, og så er man oppe.	[3-66] Add some 600 feet of vertical ascent on a good trail and you are there.
[3-71] Underveis passerer stien forresten det nedlagte bruket Hagaberg, som en gang i tiden var husmannsplass under Avdalen.	[3-67] Along the way the trail passes Avdalen's abandoned cotter's farm Hagaberg.
[3-72] Det ble forlatt i 1950-årene. [3-73] Oppe på Avdalen gård er det derimot liv og virksomhet.	[3-68] People moved away in the 1950s, while Avdalen was still thriving.
[3-74] Også denne ble fraflyttet i 1959, men driftige årdøler har i de siste årene restaurert store deler av gårdsanlegget, slik at det er mulig å få både mat og losji for turister som kommer innom om sommeren.	[3-69] That farm was also abandoned in 1959, but enterprising folks from Årdal have in recent years restored large parts of the structures, making it possible for summer visitors to get both food and lodging.
	[3-70] The farm is frequently visited by school classes and other groups looking for information on life in such a place.
[3-75] Avdalen har også et selvbetjeningslosji som kan brukes hele året.	[3-71] Avdalen also has a self-service hut for use all year.
[3-76] Fra den restaurerte fjellgården fortsetter stien blant annet til den ubetjente hytta Gravdalen.	[3-72] The trail leads on from the restored farm to the unstaffed Gravdalen hut.
[3-77] Det er en gammel seter under Avdalen, som er restaurert av Årdal turlag.	[3-73] It is an old Avdalen summer farm, which has been restored by the Årdal hiking club.
[3-78] Gravdalen ligger praktfullt til over skoggrensen.	[3-74] It is magnificently situated above timberline.
[3-79] Der oppe fra er det om mulig enda flottere rundskue mot Utladalen og fjellene på østsiden av dalen enn nede fra modergården.	[3-75] Up here the wide view of Utladalen and the mountains on the east side of the valley is, if possible, even more spectacular than down on the parent farm.
[3-80] Synd bare at så få fotturister kjenner til denne perlen.	[3-76] It is too bad that so few hikers know of this spot.
[3-81]	[3-77]
[3-82 |] Adkomst	[3-78 |] Access
[3-83] Det er merket fotturruter til Avdalen og Gravdalen fra Hjelle, Vetti og Stølsmaradalen.	[3-79] Marked trails to Avdalen and Gravdalen from Hjelle, Vetti, and Stølsmaradalen.
[3-84]	[3-80]
[3-85 |] Fakta	[3-81 |] Facts
[3-86] Avdalen gård har vært turisthytte siden 1991.	[3-82] Avdalen has been a hikers' hut since 1991.
[3-87] Hytta leies av Årdal turlag og drives som betjent turisthytte deler av sommeren.	[3-83] The hut is rented by Årdal hiking club and run as a staffed hut part of the summer.
[3-88] Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 380 m o.h., og har 6 senger i selvbetjeningslosjiet.	[3-84] Located in Årdal, Sogn og Fjordane, at 1250 feet, 6 beds in the self-service part.
[3-90] Gravdalen ble innviet i 1975.	[3-85] Gravdalen was opened in 1975.
[3-91] Årdal Turlag driver den ubetjente hytta.	[3-86] The Årdal hiking club maintains the unstaffed hut.
[3-92] Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 840 m o.h., og har 2 senger.	[3-87] Located in Årdal, Sogn og Fjordane, 2750 feet, 2 beds.
[3-93]	[3-88]
[3-94 |] Skagastølsbu og Stølsmaradalen	[3-89 |] Skagastølsbu and Stølsmaradalen
[3-95 |] Særpregede og spennende	[3-90 |] Different and Challenging
[3-96]	[3-91]
[3-97] Fortsetter du nordover Utladalen fra Avdalen, kommer du til idylliske Stølsmaradalen. [3-98] Stedet byr på fri sikt mot Stølsnostind og har et trivelig setermiljø.	[3-92] Following the trail northward in Utladalen from Avdalen, you reach idyllic Stølsmaradalen, with its open view to Stølsnostind and pleasant summer farm setting.
[3-99] Stølsmaradalen var tidligere en del av gården Vettis eiendom, og ble i 1787 solgt av Jørgen A. Vetti til Tomas Hallvardson Midthun og Jon Melheim for at de skulle få seg seter.	[3-93] The place used to be owned by the Vetti farm, but in 1787 it was sold by Jørgen A. Vetti to Tomas Hallvardson Midtun and Jon Melheim, in order to give them a summer farm.
[3-100] Antagelig hadde det ikke vært slik virksomhet her før dette. [3-101] Stølen var i bruk til 1940.	[3-94] It probably started as such then and was used until 1940.
[3-102] I 1975 leide Turistforeningen to av selene og pusset dem opp.	[3-95] In 1975 DNT rented two of the buildings and renovated them.
[3-103] De få som finner veien hit, kan knapt få fullrost stedet nok i gjesteboka, selv om hytta ikke er utstyrt med mat.	[3-96] Few people visit the squat, brown farm structures in the course of a summer; but those who do can hardly find words in their efforts to praise the place when signing the guest book, even if the hut has no provisions.
[3-104] Stopp gjerne over en dag og ta turen ned til Stølsmaradalsfossen - fra toppen derfra kan en blant annet se de flotte vannstrengene i Fleskedalsfossen og Vettisfossen.	[3-97] Spend an extra day and visit the waterfall Stølsmaradalsfossen, from the top of which you can see the mighty water-streams of Fleskedalsfossen and Vettisfossen.
[3-105] Stølsmaradalen er også et glimrende utgangspunkt for turer i Hurrungane, selv om den ikke slår sin nabo i nordvest, Skagastølsbu.	[3-98] Stølsmaradalen is also a nice starting point for trips into Hurrungane, even if the hut cannot match its northern neighbor Skagastølsbu.
[3-106] Ruta dit er ikke merket, men bruk kart og kompass, så finner du nok fram.	[3-99] The trail there is not marked, but map and compass will get you there.
[3-107] På Skagastølsbu er det ikke mye idyll. [3-108] Hytta ligger meget værhardt til oppe på bandet mellom Midtmaradalen og Skagastølsdalen.	[3-100] Skagastølsbu is hardly idyllic, being in a very exposed position up on the ridge between Midtmaradalen and Skagastølsdalen.
[3-109] Den ble bygget der i 1890 for å ligge trygt for skred og for å være et godt utgangspunkt for klatring i området.	[3-101] It was placed here, in 1890, in order to be safe from avalanches and to provide a good base for climbers in the area.
[3-110] Den luftige beliggenheten har gledet generasjoner med norske klatrere og vandrere, men bekymret dem som eier den.	[3-102] The hut's exposed position has pleased generations of hikers and climbers, while worrying its owners.
[3-111] Allerede den første vinteren blåste hytta ned. [3-112] Det var tydelig at 1758 værharde meter over havet krevde mer solide bygningsmaterialer enn tre.	[3-103] Already during the first winter it blew down, making it quite clear that its 5770 foot elevation called for sturdier building materials than wood.
[3-113] En ny hytte, denne gang i stein, sto ferdig i 1894.	[3-104] A new hut, this one of stone, was completed in 1894.
[3-114] Den har stått siden, men fordi den er rå og fuktig, har det vært nødvendig å totalrenovere hytta flere ganger.	[3-105] It is still standing, but it stays so damp that it has had to be totally renovated several times.
[3-115] Med sin unike beliggenhet er hytta et glimrende utgangspunkt for klatreturer både på Skagastølsryggen og Dyrehaugsryggen.	[3-106] Climbers have appreciated Skagastølsbu, since its location makes it ideal for trips to both Skagastølstindane and Dyrehaugsryggen.
[3-116] For de mer erfarne fotturistene er det også et «must» å ha vært oppom «hytta på bandet».	[3-107] It is also obligatory for more experienced hikers to have made a trip to "the hut on the ridge."
[3-117] Turen fra Turtagrø opp Skagastølsdalen, over breen og opp på bandet er storslagen, men krever kunnskap om brevandring.	[3-108] The trip from Turtagrø up Skagastølsdalen, across the glacier, and onto the ridge is grand but requires glacier skills.
[3-118]	[3-109]
[3-119 |] Adkomst	[3-110 |] Access
[3-120] Det er ikke merkede ruter til Skagastølsbu.	[3-111] No marked trails to Skagastølsbu.
[3-121] Stølsmaradalen har merkede ruter til Avdalen og Vetti.	[3-112] Stølsmaradalen has marked trails to Avdalen and Vetti.
[3-122]	[3-113]
[3-123 |] Fakta	[3-114 |] Facts
[3-124] Skagastølsbu ble reist første gang i 1890, første steinbu i 1894.	[3-115] Skagastølsbu was first built in 1890, a stone hut in 1894.
[3-125 |] Eier: DNT.	[3-116 |] Owner: DNT.
[3-126] Hytta er ubetjent.	[3-117 |] Unstaffed.
[3-127] Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 1758 m o.h., og har 6 senger.	[3-118] Located in Årdal, Sogn og Fjordane, at 5770 feet, 6 beds.
[3-128]	[3-119]
[3-129] Stølsmaradalen ble innviet i 1975.	[3-120] Stølsmaradalen opened in 1975.
[3-130] DNT leier to sel og driver dem som ubetjent hytte.	[3-121] DNT leases two cabins, running them as unstaffed huts.
[3-131] Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 849 m o.h., og har 4 senger.	[3-122] Located in Årdal, Sogn og Fjordane, at 2780 feet, 4 beds.
[3-132]	[3-123]
[3-133 |] Leirvassbu	[3-124 |] Leirvassbu
[3-134 |] Fra steinbu til høyfjellshotell	[3-125 |] From Stone Shelter to Mountain Lodge
[3-135] Emanuel Mohn, en av våre største fjellpionerer, var også initiativtaker når det gjelder Leirvassbu.	[3-127] Emanuel Mohn, the Norwegian mountaineering pioneer, was also active in the development of Leirvassbu.
[3-136] I DNTs årbok for 1873 foreslo han at foreningen satte opp en enkel steinbu der Visdalen, Leirdalen og Gravdalen møtes.	[3-128] In DNT's 1873 yearbook he recommended that the club put up a simple stone shelter at the junction of Visdalen, Leirdalen, and Gravdalen.
[3-137] Det tok bare to år å realisere prosjektet, så byggesaksbehandling og langtidsplaner gikk nok adskillig raskere den gang enn i dag, både i DNT og andre steder.	[3-129] It took only two years to realize the plans, so building permits and other formalities did not take the amount of time they do these days, either in DNT or elsewhere.
[3-138] I lengden var ikke en enkel steinbu ved Leirvannet tilstrekkelig for å huse den økende skare av fjellvandrere som etter hvert ønsket å se denne delen av Jotunheimen.	[3-130] A stone shelter by Leirvatnet could not long accommodate the increasing number of visitors wanting to see this part of Jotunheimen.
[3-139] Amund Elveseter, en av eierne nede på Ytterdalssetrene, så behovet og flyttet sitt hus lenger opp i dalen.	[3-131] Amund Elveseter, one of the owners of Ytterdalssetrene, saw the need and moved his building farther up in the valley.
[3-140] Han fikk støtte fra DNT til transport og utvidelser, og i 1887 kunne han og kona Anne ta imot oppe på Slethamn, fem kilometer fra Leirvann.	[3-132] He got support from DNT for transportation and expansions; and in 1887 he and his wife, Anne, were ready for guests up at Slethamn, three miles from Leirvatnet.
[3-141] Det ble raskt en populær turisthytte.	[3-133] This soon became a popular hikers' hut.
[3-142] Amund døde i 1904, og noe av det siste han fikk oppleve var dessverre et skred som la hytta flatt med bakken.	[3-134] Amund died in 1904, and he had the misfortune of having the hut flattened by an avalanche shortly before his death.
[3-143] Heldigvis var sønnen Rasmus også en drivandes kar, han flyttet turisthytta nok en gang.	[3-135] Fortunately his son, Rasmus, who was also a hard worker, moved the structure once again.
[3-144] Denne gangen ble tomta den som så mange turister opp gjennom årene har skrytt av som Jotunheimens flotteste - ved foten av Kyrkja og bredden av Leirvannet.	[3-136] The site chosen this time was one that has often been praised as the finest in all of Jotunheimen - by the base of Kyrkja and the bank of Leirvatnet.
[3-145] Den nye Leirvassbu sto klar i 1906.	[3-137] The new Leirvassbu was completed in 1906.
[3-146] Historien videre er - som for de fleste hyttene i Jotunheimen - ombygginger og utvidelser, først i regi av Rasmus og kona Magnhild, og så etter hvert med sønnen Åmund og kona Jessie som drivkrefter.	[3-138] Its history follows the same rebuilding pattern as most of the Jotunheimen huts, first supervised by Rasmus and his wife Magnhild, then by their son Åmund and his wife Jessie.
[3-147] De utviklet hjemgården Elveseter nede i Bøverdalen, til å bli en skikkelig perle, samtidig som de utvidet Leirvassbu til dagens hotellstandard, skaffet strøm og telefon, og bygget vei.	[3-139] They turned their farm, Elveseter, into a gem, at the same time expanding Leirvassbu to current hotel standard, with electricity, telephone, and a road.
[3-148] Å drive både Elveseter og Leirvassbu ble imidlertid i meste laget, og Åmund har i mange år leid bort Leirvassbu til andre dyktige folk.	[3-140] Running both Elveseter and Leirvassbu became too much, however, so for years Åmund has leased Leirvassbu to other competent people.
[3-149] De har klart å bevare det trivelige miljøet på stedet som har så mye å by fjellvandrere og høyfjellsskiløpere.	[3-141] They have managed to maintain the friendly atmosphere in this place, which has so much to offer to hikers, climbers, and skiers.
[3-150] Og den første steinbua som DNT bygget - den finner du nyrestaurert i bakken like nedenfor dagens moderne turisthytte.	[3-142] And you will find the stone shelter that DNT initially built newly restored on the hillside just below today's modern hikers' hut.
[3-151]	[3-143]
[3-152 |] Adkomst	[3-144 |] Access
[3-153] Det er bilvei til hytta.	[3-145] Road to the hut.
[3-154]
	[3-146] Marked trails to Gjendebu, Spiterstulen, and Olavsbu.
[3-155 |] Fakta	[3-147 |] Facts
[3-156] Leirvassbu ble bygget som steinbu i 1875 av DNT.	[3-148] Leirvassbu was built by DNT in 1875 as a stone shelter.
[3-157] Første turisthytte kom i 1906.	[3-149] The first hikers' hut came in 1906.
[3-158 |] Eier: Åmund Elveseter.	[3-150 |] Owner: Åmund Elveseter.
[3-159 |] Bestyrere: Magny Hilde og Bjørn Bjørgen.	[3-151 |] Managers: Magny Hilde and Bjørn Bjørgen.
[3-160] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1405 m o.h., og har 190 senger.	[3-152] Located in Lom, Oppland, at 4600 feet, 190 beds.
[3-161 |] Tlf: 61 21 29 32.	[3-153 |] Tel: 61 21 29 32.
[3-162 |] E-post: lvassbu@online.no	[3-154 |] E-mail: lvassbu@online.no
[3-163]	[3-155]
[3-164 |] Fannaråken	[3-156 |] Fannaråken
[3-165 |] Norges høyest beliggende turisthytte	[3-157 |] Norway's Loftiest Hikers' Hut
[3-166]	[3-158]
[3-167] Som en mektig vokter over den århundregamle trafikken langs ferdselsveien over Sognefjellet strekker Fannaråken seg bred og dyster, som oftest dekket av skodde. [3-168] En taus advarsel om storm og uvær.	[3-159] Like a mighty watchman over the ancient route across Sognefjell, Fannaråken looms wide and somber, most often shrouded in fog - a mute warning of stormy weather.
[3-169] Men av og til er toppen lokkende, lys og fager. [3-170] Da ser man at dette er en av de stortoppene i Jotunheimen som er lettest tilgjengelig.	[3-160] But occasionally its summit turns bright, brilliant, and inviting, revealing this to be one of the most accessible of Jotunheimen's high peaks.
[3-171] Kommer man seg opp, vil man også oppdage at Fannaråken er et av de flotteste utkikkspunktene i Norge, om man er heldig med været.	[3-161] Once on top you will see that it is also one of the finest lookouts in all of Norway, if the weather holds.
[3-172] Hurrunganes tinderekker ligger så nær at man nesten er fristet til å ta på dem.	[3-162] The peaks of Hurrungane are so close that you feel like reaching out to touch them.
[3-173] Oversikten over Smørstabbreen i øst er nesten total.	[3-163] You get an almost full view of Smørstabbreen to the east.
[3-174] I Breheimen i vest ser man store deler av den imponerende Jostedalsbreen og hele tinderekka opp til Holåtinder og Hestbrepigger lengst oppe i nord.	[3-164] To the west, in Breheimen, you see large parts of the giant glacier Jostedalsbreen, and you follow the range to Holåtindane and Hestbrepiggane up north.
[3-175] Allerede i 1926 satte Værvarslinga på Vestlandet opp et observatorium helt oppe på toppen av Fannaråken, og stasjonerte to værobservatører der hele året.	[3-165] As early as 1926 weather forecasters built an observatory atop Fannaråken, stationing two observers there year round.
[3-176] De ønsket et høytliggende utkikkssted hvor man kunne se uværene som kom inn fra vest tidligst mulig for å kunne varsle dem videre.	[3-166] They wanted a lofty observation point for early spotting of bad weather systems moving in from the west.
[3-177] Det var et tøft liv, med mye dårlig vær og en kontinuerlig kamp mot is, snø og fuktighet nesten hele året.	[3-167] It was a hard life, with lots of storms and a continual battle against ice, snow, and dampness most of the year.
[3-178] Når været slo seg vrangt for alvor, var det neppe mulig å bevege seg på utsiden i det hele tatt.	[3-168] In really bad weather it was hardly possible to venture outdoors.
[3-179] DNT hadde bidratt med et beløp til byggingen av stasjonen, og turistene fikk disponere et rom i observatoriet.	[3-169] DNT contributed to the building of the observatory, and hikers were allowed to use a room there.
[3-180] Det rommet ble raskt for lite, og i 1934 sto den første turisthytta ferdig etter en imponerende fraktjobb, hvor både kløvhest, vinsj, løypestreng og bæring trengtes for å få opp de tretti tonnene som trengtes for å bygge 12 senger, oppholdsrom og kjøkken 2068 meter over havet.	[3-170] It quickly became too small; and in 1934 the first hikers' hut was in place, after a formidable haul, in which packhorses, pulley and cable, and porters were used to transport the thirty-some tons needed to put in place twelve beds, a lounge, and a kitchen at 6783 feet.
[3-181] Hytta er siden utvidet og modernisert en rekke ganger, og er i dag et meget populært turmål enten man vil overnatte eller ikke.	[3-171] The hut has since been expanded and modernized several times, now serving as a fine place to visit whether you stay the night or not.
[3-182]	[3-172]
[3-183 |] Adkomst	[3-173 |] Access
[3-184] Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Sognefjellet og Skogadalsbøen.	[3-174] Marked trails to Turtagrø, Sognefjell, and Skogadalsbøen.
[3-185]	[3-175]
[3-186 |] Fakta	[3-176 |] Facts
[3-187] Fannaråkhytta har tatt imot turister siden 1926.	[3-177] Fannaråkhytta has had visitors since 1926.
[3-188 |] Eier: DNT OA.	[3-178 |] Owner: DNT OA.
[3-189] Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 2068 m o.h., og har 36 senger.	[3-179] Located in Luster, Sogn og Fjordane, at 6783 feet, 36 beds.
[3-190 |] Tlf: 941 35 993.	[3-180 |] Tel: 941 35 993.
[3-191 |] Web: www.dntoa.no «hytter»	[3-181 |] URL: www.dntoa.no "Hytter"
[3-192]	[3-182]
[3-193 |] Turtagrø Klatrernes hotell	[3-183 |] Turtagrø The Climbers' Hotel
[3-194 |] Adkomst	[3-184 |] Access
[3-195] Sognefjellsveien går forbi hotellet.	[3-185] The Sognefjell Road passes the hotel.
[3-196] Det er merkede fotturruter til Fannaråken, Skagastølsbu og Stølsdalen.	[3-186] Marked trails to Fannaråken, Skagastølsbu, and Stølsdalen.
[3-197] Veien over Sognefjellet er stengt om vinteren, men det brøytes vanligvis opp til Turtagrø.	[3-187] The road is closed in the winter, but is normally cleared to Turtagrø.
[3-198]	[3-188]
[3-199 |] Fakta	[3-189 |] Facts
[3-200] Turtagrø ble bygget i 1888.	[3-190] Turtagrø was built in 1888.
[3-201] Hotellet eies og drives av Ole Berge Drægni.	[3-191] Owned and operated by Ole Berge Drægni.
[3-202] Hotellet ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 884 m o.h., og har 80 senger.	[3-192] Located in Luster, Sogn og Fjordane, at 2900 feet, 80 beds.
[3-203 |] Tlf: 57 68 61 16.	[3-193 |] Tel: 57 68 61 16.
[3-204 |] E-post: turtagro@online.no	[3-194 |] E-mail: turtagro@online.no
[3-205 |] Web: www.skjolden-com/bylus/turtagro.html	[3-195 |] URL: www.skjolden.com/bylus/turtagro.html
[3-206]	[3-196]
[3-207 |] Olavsbu Se omtale i hefte 2	[3-197 |] Olavsbu See description in Booklet 2
[3-208 |] Adkomst	[3-198 |] Access
[3-209] Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Leirvassbu, Skogadalsbøen, Eidsbugarden og Fondsbu.	[3-199] Marked trails to Gjendebu, Leirvassbu, Skogadalsbøen, Eidsbugarden, and Fondsbu.
[3-210]	[3-200]
[3-211 |] Fakta	[3-201 |] Facts
[3-212] Olavsbu selvbetjeningshytte ble innviet i 1952.	[3-202] Olavsbu self-service hut opened in 1952.
[3-213 |] Eier: DNT OA.	[3-203 |] Owner: DNT OA.
[3-214] Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1440 m o.h., og har 40 senger.	[3-204] Located in Luster, Sogn og Fjordane, at 4700 feet, 40 beds.
[3-215 |] Tlf: Nei.	[3-205 |] No telephone.
[3-216 |] Web: www.dntoa.no «hytter»	[3-206 |] URL: www.dntoa.no "Hytter"
[3-217]	[3-207]
[3-218 |] Stølsdalen Se omtale i hefte 4	[3-208 |] Stølsdalen See description in Booklet 4
[3-219 |] Adkomst	[3-209 |] Access
[3-220] Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Fortundalen, Nørdstedalseter og Herva ved Skålavatnet.	[3-210] Marked trails to Turtagrø, Fortundalen, Nørdstedalseter, and Herva by Skålavatnet.
[3-221]	[3-211]
[3-222 |] Fakta	[3-212 |] Facts
[3-223] Stølsdalen ble bygget i 1991 og drives som selvbetjeningshytte.	[3-213] Stølsdalen was built in 1991 and is run as a self-service hut.
[3-224 |] Eier: DNT OA.	[3-214 |] Owner: DNT OA.
[3-225 |] Ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1040 m o.h., og har 8 senger.	[3-215 |] Located in Luster, Sogn og Fjordane, at 3400 feet, 8 beds.
[3-226 |] Tlf: Nei.	[3-216 |] No telephone.
[3-227 |] Web: www.dntoa.no «hytter»	[3-217 |] URL: www.dntoa.no "Hytter"
[3-228]	[3-218]
[3-229 |] Krossbu Se omtale i hefte 4	[3-219 |] Krossbu See description in Booklet 4
[3-230]
[3-231 |] Adkomst	[3-220 |] Access
[3-232] Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter.	[3-221] The Sognefjell Road passes the hut, bus service.
[3-233] Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring).	[3-222] Marked trails to Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (glacier guide), Skogadalsbøen, and Fannaråken (glacier guide).
[3-234]	[3-223]
[3-235 |] Fakta	[3-224 |] Facts
[3-236] Krossbu turiststasjon startet opp i 1902.	[3-225] Krossbu Turiststasjon opened in 1902.
[3-237 |] Eiere: Torill og Kåre Vole.	[3-226 |] Owners: Torill and Kåre Vole.
[3-238] Krossbu turiststasjon ligger i Lom kommune i Oppland, 1260 m o.h., og har 85 senger.	[3-227] Located in Lom, Oppland, at 4130 feet, 85 beds.
[3-239 |] Tlf: 61 21 29 22.	[3-228 |] Tel: 61 21 29 22.
[3-240]	[3-229]
[3-241 |] Eidsbugarden	[3-230 |] Eidsbugarden
[3-242] Se omtale i hefte 2	[3-231] See description in Booklet 2
	[3-232]
[3-243 |] Adkomst	[3-233 |] Access
[3-244] Det er bilvei til hotellet og båtrute over Bygdin.	[3-234] Road to the hotel and boat service on Bygdin.
[3-245] Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen og Yksendalsbu.	[3-235] Marked trails to Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen, and Yksendalsbu.
[3-246]	[3-236]
[3-247 |] Fakta	[3-237 |] Facts
[3-248] Vinjestova, forløperen for Eidsbugarden hotell, ble åpnet i 1868.	[3-238] Eidsbugarden Hotell's predecessor, the Vinje cabin, was built in 1868.
[3-249 |] Eier: Hans Martin Skagen.	[3-239 |] Owner: Hans Martin Skagen.
[3-250 |] Bestyrer: Leif Skagen.	[3-240 |] Manager: Leif Skagen.
[3-251] Hotellet ligger i Vang kommune i Oppland, 1060 m o.h., og har 50 senger.	[3-241] Located in Vang, Oppland, at 3500 feet, 50 beds.
[3-252 |] Tlf: 61 36 77 14.	[3-242 |] Tel. 61 36 77 14.
[3-253 |] E-post: ocdahl@online.no	[3-243 |] E-mail: ocdahl@online.no
[3-254]	[3-244]
[3-255 |] Sognefjellhytta	[3-245 |] Sognefjellhytta
[3-256] Se omtale i hefte 4	[3-246 |] See description in Booklet 4
	[3-247]
[3-257 |] Adkomst	[3-248 |] Access
[3-258] Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter.	[3-249] The Sognefjell Road passes the hut, bus service.
[3-259] Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring).	[3-250] Marked trails to Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (glacier guide), Skogadalsbøen, and Fannaråken (glacier guide).
[3-260]	[3-251]
[3-261 |] Fakta:	[3-252 |] Facts
[3-262] Sognefjellhytta ble åpnet i 1947.	[3-253] Sognefjellhytta opened in 1947.
[3-263 |] Eier: Anne Tove Mundhjeld og Arnfinn Jensen.	[3-254 |] Owners: Anne Tove Mundhjeld and Arnfinn Jensen.
[3-264] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1415 m o.h., og har 90 senger.	[3-255] Located in Lom, Oppland, at 4640 feet, 90 beds.
[3-265 |] Tlf: 61 21 29 34.	[3-256 |] Tel: 61 21 29 34.
[3-266 |] E-post: sognefjellet@sensewave.com	[3-257 |] E-mail: sognefjellet@sensewave.com
[3-267 |] Web: www.sognefjellet.com	[3-258 |] URL: www.sognefjellet.com
[3-268]	[3-259]
[3-269 |] Tyinholmen høyfjellstuer	[3-260 |] Tyinholmen Høyfjellsstuer
[3-270 |] Adkomst	[3-261 |] Access
[3-271 |] Bilvei forbi stedet. [3-272] Merkede fotturruter til Skogadalsbøen, Vettismorki og Slettningsbu.	[3-262] Road, marked trails to Skogadalsbøen, Vettismorki, and Slettningsbu.
[3-273]	[3-263]
[3-274 |] Fakta	[3-264 |] Facts
[3-275 |] Tyinholmen høyfjellstuer har tatt imot turister siden 1893.	[3-265] Tyinholmen has welcomed guests since 1893.
[3-276 |] Eier: Inger Sagstuen og Erling Olsen.	[3-266 |] Owners: Inger Sagstuen and Erling Olsen.
[3-277] Stedet ligger i Vang kommune i Oppland, 1080 m o.h., og har 65 senger.	[3-267] Located in Vang, Oppland, at 3500 feet, 65 beds.
[3-278 |] Tlf.: 61 36 78 88.	[3-268 |] Tel: 61 36 78 88.
[3-279]	[3-269]
[3-280 |] Gjendebu Se omtale i hefte 1	[3-270 |] Gjendebu See description in Booklet 1
[3-281 |] Adkomst	[3-271 |] Access
[3-282] Det går rutebåt på Gjende hele sommeren, og det er merkede fotturruter til Memurubu, Leirvassbu, Spiterstulen, Olavsbu, Fondsbu og Torfinnsbu.	[3-272] Boat service on Gjende all summer. [3-273] Marked trails to Memurubu, Leirvassbu, Spiterstulen, Olavsbu, Fondsbu, and Torfinnsbu.
[3-283]	[3-274]
[3-284 |] Fakta	[3-275 |] Facts
[3-285] Gjendebu ble innviet i 1871.	[3-276] Gjendebu opened in 1871.
[3-286 |] Eier: DNT OA.	[3-277 |] Owner: DNT OA.
[3-287 |] Bestyrere: Aase og Håkon Dalen.	[3-278 |] Managers: Aase and Håkon Dalen.
[3-288] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 990 m o.h., og har 119 senger, inkludert 34 senger i selvbetjeningslosjiet.	[3-279] Located in Lom, Oppland, at 3250 feet, 119 beds, including 34 in the self-service hut.
[3-289 |] Tlf: 61 23 89 44.	[3-280 |] Tel. 61 23 89 44.
[3-290 |] Web: www.dntoa.no «hytter»	[3-281 |] URL: www.dntoa.no "Hytter"
[3-291]	[3-282]
[3-292 |] Fondsbu Se omtale i hefte 2	[3-283 |] Fondsbu See description in Booklet 2
[3-293 |] Adkomst	[3-284 |] Access
[3-294] Det er bilvei til Fondsbu og båtrute over Bygdin.	[3-285] Road to Fondsbu, boat service on Bygdin.
[3-295] Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen og Yksendalsbu.	[3-286] Marked trails to Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen, and Yksendalsbu.
	[3-287]
[3-296 |] Fakta	[3-288 |] Facts
[3-297] Fondsbu turisthytte ble åpnet i 1993.	[3-289] Fondsbu opened in 1993.
[3-298 |] Eier: Fondsfinans AS.	[3-290 |] Owner: Fondsfinans AS.
[3-299 |] Bestyrere: DNT OA v/Nina Schreiber og Helge Lindstad.	[3-291 |] Renter: DNT OA [3-292 |] Managers: Nina Schreiber and Helge Lindstad.
[3-300] Hytta ligger i Vang kommune i Oppland, 1065 m o.h., og har 90 senger.	[3-293] Located in Vang, Oppland, at 3500 feet, 90 beds.
[3-301 |] Tlf: 970 74 218.	[3-294 |] Tel. 970 74 218.
[3-302 |] Web: www.dntoa.no «hytter»	[3-295 |] URL: www.dntoa.no "Hytter"
[3-303 |] Web: www.eidsbugarden.com	[3-296 |] WebCam: www.eidsbugarden.com
[3-304]	[3-297]
[3-305 |] Utladalen på langs	[3-298 |] All Along Utladalen
[3-306 |] Tur 3a - 3-4 dager - gg	[3-299 |] Trip 3a - 3-4 days - gg
	[3-300]
[3-307] Skal du bare besøke én dal i Jotunheimen, vil jeg foreslå at du velger Utladalen og starter på Fannaråken.	[3-301] If you can choose only one Jotunheimen valley, my suggestion is that you pick Utladalen and start at Fannaråken.
[3-308] Da får du oppleve et tverrsnitt av hva fjellområdet har å by på.	[3-302] This will give you a real cross-section of what the area has to offer.
	[3-303]
[3-309 |] 1. Turtagrø til Fannaråken	[3-304 |] 1. Turtagrø - Fannaråken
[3-310] De fleste av dem som besøker Utladalen, starter fra Øvre Årdal og Hjelle og tar turen oppover dalen, men jeg holder en knapp på å starte fra nord og vandre nedover (riktignok med noen få unntak).	[3-305] Most visitors to Utladalen start at Øvre Årdal and Hjelle and travel up the valley, but my preference is to start at the north end and go mostly downhill.
[3-311] Derfra er det flere startsteder: enten fra Turtagrø og over Keisaren, eller fra Sognefjellhytta eller Krossbu via Vetleutladalen.	[3-306] You then have the choice of several approaches: from Turtagrø past Keisaren, or from Sognefjellhytta or Krossbu through Vetleutladalen.
[3-312] Min favoritt er imidlertid å starte turen ned Utladalen med en natt oppe på Fannaråken.	[3-307] But my favorite is to begin the trip down Utladalen at Fannaråken.
[3-313] Det betyr riktignok at du også her starter med en heller dryg motbakke, men det er det verdt.	[3-308] This entails an initial strenuous uphill, but it is worth it.
[3-314] Er du heldig med været der oppe, får du en enestående utsikt mot det området du skal ned i.	[3-309] In nice weather you will have a fantastic view of the area you are then descending into.
[3-315] Før sola går ned bak Jostedalsbreen et sted, forgyller de siste strålene Hurrunganes forrevne tinder, og Gjertvasstind, Styggedalstinder og Skagastølstinder er spesielt imponerende fra din plass i første losjerad oppe på Fannaråken.	[3-310] Before the sun sets behind Jostedalsbreen, the sun's last rays will glow on the jagged peaks of Hurrungane, and from your vantage point atop Fannaråken the most impressive sights are Gjertvasstind, Styggedalstindane, and Skagastølstindane.
[3-316] Det er over 1000 meter stigning fra Turtagrø til Fannaråken, men stien er flott og stigningen ganske jevn.	[3-311] The ascent from Turtagrø to Fannaråken is more than 3000 feet, but the trail is good and the grade mostly even.
[3-317] Stien går inn Helgedalen, delvis parallelt med en ganske nyanlagt jordbruksvei mot Keisaren til Skautevatnet.	[3-312] The trail enters Helgedalen, in parts running parallel to a fairly new farm road toward Keisaren to Skautevatnet.
[3-318] Den er stengt for vanlig ferdsel, men det går jo an å ta sykkelen fatt innover dalen og parkere der stien og veien skiller lag.	[3-313] It is closed to ordinary traffic, but you could bike along the valley and park where the road and the trail part.
[3-319] Merkingen går forbi Ekrehytta, og derfra svinger stien seg helt til topps. [3-320] Fannaråkhytta ligger helt på toppen.	[3-314] Markers take you past Ekrehytta, to a steady climb up to Fannaråkhytta.
[3-321]	[3-315]
[3-322 |] 2. Fannaråkhytta til Skogadalsbøen	[3-316 |] 2. Fannaråkhytta - Skogadalsbøen
[3-323] Er det finvær på Fannaråken, drøyer du sikkert avmarsjen, men det gjør ikke så mye, dagens etappe er overkommelig.	[3-317] If the weather at Fannaråken is fine, you are likely to get a late start, which is ok, for today's hike is manageable.
[3-324] Den begynner langs den langstrakte ryggen på Fannaråken til Fannaråknosa. [3-325] Derfra går det jevnt og trutt nedover, først til Keisarpasset (ja, det er så storslagent at det fortjener navnet sitt) og deretter ned Gjertvassdalen.	[3-318] It goes first along the ridge of Fannaråken to Fannaråknosa, before descending steadily, first to Keisarpasset (deserving of its grand name "Emperor's Pass"), and then down Gjertvassdalen.
[3-326] Det er mye stein i begynnelsen, men etter hvert overtar gresset, og nedover dalen er bakkene riktig grønne og fine.	[3-319] There is a lot of rock until the grass gradually takes over, and down in the valley the fields are nice and green.
[3-327] Det er ikke vanskelig å forstå at dette lenge har vært et ettertraktet beiteområde.	[3-320] It is obvious why this has long been valued pastureland.
[3-328] De første stølene som ble bygget i Utladalen var sannsynligvis de i Guridalen eller på Gjertvassbøen like i nærheten, engang på 1700-tallet.	[3-321] The first summer farms in Utladalen were probably the ones in Guridalen or at nearby Gjertvassbøen, some time in the 1700s.
[3-329] Senere kom Murane og Lusahaugane tvers over dalen i munningen av Storutladalen.	[3-322] Murane and Lusahaugane across the valley, at the mouth of Storutladalen, were added later.
[3-330] Utladalens beitekvaliteter er så gode at bønder fra Luster inntil ganske nylig tok bryderiet med å føre buskapen den lange og farefulle veien nede fra dalen sin og over Keisaren.	[3-323] Utladalen's pasturage was so good that until fairly recently farmers from Luster traveled the long and treacherous road from their valley over Keisaren with their herds.
[3-331] I våre dager er nok ikke husdyrene like stø på foten som tidligere, så det forklarer kanskje den nyanlagte veien i Helgedalen, men fremdeles blir i hvert fall en del av dalen brukt som beite.	[3-324] Today's domestic animals are not as sure-footed, which may explain the new road in Helgedalen, but part of the valley is still used for pasture.
[3-332] Men langtfra så mye som tidligere.	[3-325] But not nearly as much as earlier.
[3-333] Etter å ha passert Utla på solid bro, forsvinner stien inn i tett bjørkeskog. [3-334] Ser du gamle bilder av dalen, var den skogen heller glissen.	[3-326] Once you cross the sturdy bridge across Utla, the trail enters dense birch forest, which used to be pretty sparse, judging by old pictures.
[3-335] Fremveksten skyldes nok både mindre beite og mindre vedhogst enn tidligere.	[3-327] The reforestration is probably due to less grazing and less cutting of firewood.
[3-336] Etter et par kilometer kommer du ut av skogen og ned til den idylliske turisthytta Skogadalsbøen.	[3-328] After a good mile you leave the forest behind and get down to the scenic Skogadalsbøen hut.
[3-337]	[3-329]
[3-338 |] 3. Skogadalsbøen til Ingjerdbu, Vetti eller Hjelle	[3-330 |] 3. Skogadalsbøen - Ingjerdbu, Vetti, Hjelle
[3-339] Turen videre nedover Utladalen fra Skogadalsbøen starter også med en oppoverbakke.	[3-331] The trail down Utladalen from Skogadalsbøen also begins as an ascent.
[3-340] Turisthytta ligger lunt og koselig til bare 834 m o.h., og følger du stien sørover, må du krabbe nesten opp til 1300 meter for å komme forbi Friken.	[3-332] The hikers' hut lies snugly nestled at a mere 2740 feet, and following the trail south you have to crawl upward to nearly 4300 feet to get past Friken.
[3-341] Underveis deler ruta seg to ganger.	[3-333] Along the way the trail forks twice.
[3-342] Først er det rutene til Olavsbu, Gjendebu og Fondsbu som tar av til venstre, og etter 500 meter er det ruta til Tyinholmen gjennom Uradalen som tar av østover.	[3-334] First the trail to Olavsbu, Gjendebu, and Fondsbu turns left, and 500 yards farther up the trail to Tyinholmen through Uradalen heads east.
[3-343] Vel kommet opp på Friken kan du glede deg både over en flott utsikt og at resten av turen bare går nedover.	[3-335] Once on top of Friken, you can enjoy a splendid view and the fact that it is all downhill from here.
[3-344] Først kommer du ned til den gamle setra Fleskedalen, hvor det er nytt stikryss med en alternativ rute mot Tyinholmen for så å ende på staselige Vettismorki.	[3-336] You first get to the old summer farm Fleskedalen, with a new junction offering you an alternate route via Tyinholmen to the beautiful Vettismorki.
	[3-337]
[3-345] Der er det overnattingsmuligheter på de selvbetjente hyttene Ingjerdbu eller Morkabu, som eies og drives av Vetti gård.	[3-338] You can stay at the self-service huts Ingjerdbu or Morkabu, which are owned and run by Vetti Farm.
[3-346] Hyttene ligger ikke langt fra toppen av den imponerende Vettisfossen, som du absolutt bør ta en titt på.	[3-339] The huts are not far from the magnificent Vettisfossen, a definite must-see.
[3-347] Det er imidlertid ikke lenger ned til Hjelle enn at du kan vandre dit samme dag, først bratt ned til den gamle fjellgården Vetti (servering, men ikke losji) og så langs den trivelige, bilfrie grusveien til Hjelle.	[3-340] Hjelle is also close enough for the same day hike, first by a steep drop to the old mountain farm Vetti (meals, no lodging) and then along the pleasant car-free gravel road to Hjelle.
[3-348]	[3-341]
[3-349 |] Jotunheimens flotteste dal	[3-342 |] The Finest Jotunheimen Valley
[3-350] Som et gudenes øksehogg kløyver Utladalen seg nordover fra Øvre Årdal og langt inn i Jotunheimen.	[3-343] As if a divine cleft Utladalen opens to the north from Øvre Årdal far into Jotunheimen.
[3-351] Faret etter øksa er vel fire mil langt, og ender først oppe på Sognefjellet.	[3-344] The mark thus left by the gods is three miles long, ending up on Sognefjell.
[3-352] Med det hugget er Hurrungane skilt fra Stølsnostindane og Fannaråkbreen skilt fra Smørstabbreen.	[3-345] Thus Hurrungane were separated from Stølsnostindane and the Fannaråk glacier from Smørstabbreen.
[3-353] For å fullføre skaperverket er det fylt på med viltre elver og overveldende fosser fra et snes hengende sidedaler, og over det hele har en raus hånd dandert et fargedryss fra naturens palett - hele skalaen fra frodig grønt til isblått.	[3-346] The act of creation was completed by adding some raging rivers and plunging waterfalls from a dozen hanging side valleys and a generous sprinkling of colors from nature's palette - ranging from luxuriant greens to icy blues.
[3-354] Rundt Utladalen finnes vel 50 topper på over 2000 meter, men på tross av brattheten og de voldsomme formasjonene er sant å si grønnfargen mer fremtredende enn isen.	[3-347] More than fifty peaks above 6500 feet enclose Utladalen; but despite its steepness and stark formations, the greens predominate.
[3-355] Selv om det ser utilgjengelig ut, har folk bodd her i generasjoner mange steder, både i bunnen av dalen og oppe i de stupbratte sidene.	[3-348] Although it looks inaccessible, people have lived in many parts of it for generations, both at the bottom and up along its precipitous sides.
[3-356] I dag er det stort sett slutt både på gårdsdrift og setring i denne dalen, men mange av husene står fremdeles og er delvis tatt i bruk som turisthytter.	[3-349] Today there is not much left of either farming or summering in the valley, but many of the buildings still stand, some of them in use as hikers' huts.
[3-357] Å vandre denne dalen på langs er en opplevelse av de sjeldne.	[3-350] A hike all along this valley is a very special experience.
	[3-351]
[3-358 |] Utladalen naturhus	[3-352 |] Utladalen Naturhus
[3-359] Dette er et mindre informasjonssenter som holder til i den gamle uthusbygningen og våningshuset på bruket Skåri ved Hjelle, like innenfor grensen for Utladalen landskapsvernområde.	[3-353] This is an interpretive center in the old Skåri farm buildings near Hjelle, just inside the Utladalen nature reserve.
[3-360] Utstillingen forteller om naturforhold og kulturhistorie i Vest-Jotunheimen.	[3-354] The exhibits describe the natural and cultural history of western Jotunheimen.
[3-361] DNT og Statens naturoppsyn har egen informasjon i naturhuset.	[3-355] DNT and the Nature Inspectorate also have displays in the center.
[3-362] Om sommeren er det kafé i våningshuset.	[3-356] In summer there is a café in the farmhouse.
[3-363] Utladalen Naturhus skal supplere Norsk Fjellmuseum i Lom, som har nasjonalparksenterstatus.	[3-357] This center is meant to supplement the Norwegian Mountain Museum in Lom, which is part of the national park system.
[3-364]	[3-358]
[3-365 |] Dagsturer rundt Skogadalsbøen	[3-359 |] Day Hikes at Skogadalsbøen
[3-366] Skogadalsbøen er et fint utgangspunkt for å komme seg til topps på Gjertvasstinds 2351 meter.	[3-360] Skogadalsbøen is a good base for reaching Gjertvasstind's 7711 feet.
[3-367] Turen blir ofte kalt «Norges lengste motbakke», så det blir en heller dryg dagsmarsj, men det går om du er i brukbar form.	[3-361] The route is often called "Norway's longest uphill," so it is an ambitious day hike; but you can do it if you are in good shape.
[3-368] I motsatt ende av turregisteret er turen ned til den forlatte stølen på Vormeli. [3-369] Den ligger ca. 600 m o.h., og kan gjerne kombineres med en rundtur om ruinene av Gjertvassbøen langs Utla.	[3-362] At the other end of the scale is a walk down to the abandoned summer farm Vormeli, barely 2000 feet above sea level. [3-363] This is easily combined with a visit to the ruins at Gjertvassbøen along Utla.
[3-370]	[3-364]
[3-371 |] Staselige Vettismorki	[3-365 |] Stately Vettismorki
[3-372] Staselig er det riktige ordet når det gjelder Vettismorki - geleddene av høyreiste, flotte furukjemper er langt mer sørlige egner verdig.	[3-366] Stately is the word for Vettismorki - the rows of tall, graceful, giant pines worthy of far more southerly latitudes.
[3-373] Flere av trærne er henimot 800 år gamle og det er nesten utrolig å finne sånn frodighet vel 700 m o.h.	[3-367] Several of them are nearly 800 years old; and it is astonishing to find such vegetation at 2300 feet.
[3-374] Skogen her oppe ser flere steder ut til å være ren urskog, men synet bedrar. [3-375] Gjennom årene har det vært til dels hard hogst.	[3-368] In places the forest appears to be all primeval, but looks are deceptive, for there has been considerable lumbering in periods.
[3-376] I begynnelsen av 1700-tallet tok kobberverket i Gruvefjellet (vest for Årdal) mye tømmer, og også i 1800-årene ble det hogd mye.	[3-369] In the early 1700s the copper mines at Gruvefjellet (west of Årdal) needed a lot of timber, and lumbering continued in the 1800s.
[3-377] Tømmeret ble sendt utfor Vettisfossen på ettervinteren. [3-378] Da har fossen skapt en diger isfonn ved foten, den kan bli opptil 80 m høy, og tok av for fallet.	[3-370] The logs were sent down Vettisfossen in late winter, when the waterfall would have formed a giant ice clump at its foot, to a height of 260 feet, breaking the fall.
[3-379] Inntil Årdal og Sunndal Verk satte i gang aluminiumproduksjon i Øvre Ådal, hadde skogen god gjenvekst, og ved siden av de mange storfuruer var det mye ung furu. [3-380] Særlig hadde skogen god fremgang fra omkring 1930, og det skyldtes bedring i klima og redusert beiting.	[3-371] There was vigorous reforestration until Årdal og Sunndal Verk began their aluminium production; and especially after 1930 growth was good thanks to an improved climate and reduced grazing.
[3-381] Fluorgass fra Årdal har imidlertid skadet skogen sterkt.	[3-372] Fluorine gas from Årdal has, however, severely damaged the forest.
[3-382]	[3-373]
[3-383 |] Vettisfossen	[3-374 |] Vettisfossen
[3-384] Etter at Mardalsfossen ble regulert, er Vettisfossen landets høyeste foss i fritt fall.	[3-375] The regulation of Maradalsfossen made Vettisfossen Norway's highest free-falling waterfall.
[3-385] Hvis du velger å ta turen ned de bratte bakkene til Vetti, bør du også unne deg avstikkeren fra gården og bortom Vettisfossen.	[3-376] If you decide to descend the steep slopes to Vetti, be sure to treat yourself to the detour from the farm over to Vettisfossen.
[3-386] Synet av de 275 meterne den faller fritt ned i Utladalen, er egnet til å ta pusten fra de mest blaserte.	[3-377] The sight of its 900-foot free fall can leave even the most blasé traveler breathless.
[3-387] Med litt forsiktighet kan du komme deg helt innunder fossen.	[3-378] With caution you can get right under the waterfall.
[3-388] Den følelsen du da får når du må legge hodet helt tilbake for å se punktet hvor vannstrålen forlater fast grunn, samtidig som du blir dusjet med røyk fra fossen, er også ganske fantastisk.	[3-379] It is a fantastic feeling to bend your neck to see where the water-stream leaves the edge, while being sprayed in the mist.
[3-389] Tenk da på at den enkelte vintre fryser til en sammenhengende søyle, som ivrige isklatrere har tatt seg opp.	[3-380] Give some thought to the fact that some winters it freezes into one solid column, which eager ice climbers ascend.
[3-390] Velger du å forbli oppe på Vettismorki, kan du forresten også få oppleve fossen i all sin velde.	[3-381] If you decide to spend more time at Vettismorki, you can experience all of Vettisfossen.
[3-391] Det er sti bort til en utkikksplattform, og lener du deg utfor kanten av den, kan jeg forsikre om at Vettisfossen føles ganske overveldende fra toppen også.	[3-382] A path leads over to a lookout, where just leaning over will convince you that Vettisfossen can feel quite overwhelming from the top, as well.
[3-392]	[3-383]
[3-393 |] Lengde	[3-384 |] Distances
[3-394 |] Turtagrø - Fannaråkhytta, 4 t. opp, 3 t. ned.	[3-385 |] Turtagrø - Fannaråkhytta, 4 h. up, 3 h. down.
[3-395 |] Fannaråken - Skogadalsbøen, 4 t. ned, 5 t. opp.	[3-386 |] Fannaråken - Skogadalsbøen, 4 h. down, 5 h. up.
[3-396 |] Sognefjellet - Skogadalsbøen, 5 t.	[3-387 |] Sognefjell - Skogadalsbøen, 5 h.
[3-397 |] Turtagrø - Skogadalsbøen, 6 t.	[3-388 |] Turtagrø - Skogadalsbøen, 6 h.
[3-398 |] Skogadalsbøen - Ingjerdbu, 5 t.	[3-389 |] Skogadalsbøen - Ingjerdbu, 5 h.
[3-399 |] Ingjerdbu - Hjelle, 2 t.	[3-390 |] Ingjerdbu - Hjelle, 2 h.
[3-400]	[3-391]
[3-401 |] Overnattingssteder	[3-392 |] Lodging
[3-402] Turtagrø, Krossbu, Sognefjellhytta, Skogadalsbøen, Ingjerdbu, Morkabu.	[3-393] Turtagrø, Krossbu, Sognefjellhytta, Skogadalsbøen, Ingjerdbu, and Morkabu.
[3-403]	[3-394]
[3-404 |] Offentlige kommunikasjoner	[3-395 |] Transportation
[3-405] Bussruter både til Øvre Årdal og til Turtagrø og Sognefjellet.	[3-396] Bus to Øvre Årdal and to Turtagrø and Sognefjell.
[3-406] Bilvei til Hjelle fra Øvre Årdal.	[3-397] Road to Hjelle from Øvre Årdal.
[3-407]	[3-398]
[3-408 |] Rundtur på Sognefjellet	[3-399 |] Sognefjell Circuit
[3-409 |] Tur 3b - 3 dager - gg	[3-400 |] Trip 3b - 3 days - gg
[3-410]
[3-411] Dette er en variert og fin liten rundtur som gir deg smaken både av bre, høyde og frodige Utladalen.	[3-401] This is a nicely varied loop, giving you a taste of ice, altitude, and Utladalen greenery.
[3-412]	[3-402]
[3-413 |] 1. Krossbu/Sognefjellhytta til Fannaråkhytta	[3-403 |] 1. Krossbu/Sognefjellhytta - Fannaråkhytta
[3-414] Det er merket rute fra begge turisthyttene til kanten av Fannaråkbreen. [3-415] Rutene møtes før Prestesteinsvatnet og går sammen til breen.	[3-404] Trails lead from both huts to the edge of Fannaråkbreen, merging before Prestesteinsvatnet and approaching the glacier together.
[3-416] Hvis du skal over breen, må du enten ha breerfaring og nødvendig utstyr eller bruke fører.	[3-405] For crossing you need either your own skills and equipment or the assistance of a guide.
[3-417] Det er daglig breføring fra primo juli til ultimo august.	[3-406] From early July till late August there is daily guiding.
[3-418] Føreren bor på Fannaråken, og henter turister ved nedre brekant kl. 13.00. Du må gi beskjed kvelden før om at du vil ha føring til Krossbu eller Sognefjellhytta.	[3-407] The guide stays at Fannaråken and meets the hikers by the lower edge at 1 p.m. You need to sign up for a guide to Krossbu or Sognefjellhytta the night before.
[3-419] Ruta over breen er bratt i begynnelsen, men blir slakere etter hvert.	[3-408] The route over the glacier is steep at first, but levels off.
[3-420] Det er både sprekker og vasshull som kan være dekket av snø, så vær oppmerksom.	[3-409] There are both crevasses and moulins that may be snow-covered, so take care.
[3-421] Ruta går mot den bratte østskråningen av Fannaråken, og det er noe skrått og bratt på slutten før du kommer inn på fjellryggen og møter ruta fra Skogadalsbøen.	[3-410] The route goes to the precipitous east slope of Fannaråken, quite slanted and steep at the end, before getting onto the ridge to join the Skogadalsbøen trail.
[3-422] Fra Fannaråknosi og fram til hytta går det sti på et platå med flott utsikt.	[3-411] From Fannaråknosi to the hut the trail traverses a plateau with a great view.
[3-423]	[3-412]
[3-424 |] 2. Fannaråkhytta til Skogadalsbøen	[3-413 |] 2. Fannaråkhytta - Skogadalsbøen
[3-425] Se Tur 3a.	[3-414] See Trip 3a.
	[3-415]
[3-426 |] 3. Skogadalsbøen til Krossbu/Sognefjellhytta	[3-416 |] 3. Skogadalsbøen - Krossbu/Sognefjellhytta
[3-427] De første kilometerne går ruta gjennom tett bjørkeskog, men etter at du har krysset elva på Storebrua, er det slutt på skogen.	[3-417] The first few miles the trail goes through a dense birch forest; but once you have crossed the river at Storebrua, the trees are left behind.
[3-428] Ruta passerer den gamle setra i Guridalen og fortsetter opp dalen på vestsiden av elva.	[3-418] The trail passes the old summer farm in Guridalen, continuing up the valley west of the river.
[3-429] Over Kongsdøla og Steindøla er det også broer, og en kilometers vei etter den siste deler stien seg.	[3-419] Bridges cross Kongsdøla and Steindøla, and a short mile past the latter the trail forks, verging left for Sognefjellhytta, right for Krossbu.
[3-430] Ruta til venstre går til Sognefjellhytta, og den til høyre går til Krossbu. [3-431] Avstanden fram til hyttene er omtrent like lange, og merkingen av ruta er god, så her er det bare å la hyttesmaken avgjøre rutevalget.	[3-420] The distance is about the same to either huts, and the trail is well marked, so let your own preference be your guide.
[3-432]	[3-421]
[3-433 |] Lengder	[3-422 |] Distances
[3-434 |] Krossbu/Sognefjellhytta - Fannaråkhytta, 5 t.	[3-423 |] Krossbu/Sognefjellhytta - Fannaråkhytta, 5 h.
[3-435 |] Fannaråkhytta - Skogadalsbøen, 4 t. ned, 5 t. opp.	[3-424 |] Fannaråkhytta - Skogadalsbøen, 4 h. down, 5 h. up.
[3-436 |] Skogadalsbøen - Sognefjellhytta/Krossbu, 5 t.	[3-425 |] Skogadalsbøen - Sognefjellhytta/Krossbu, 5 h.
[3-437]	[3-426]
[3-438 |] Overnattingssteder	[3-427 |] Lodging
[3-439] Krossbu, Sognefjellhytta, Fannaråkhytta og Skogadalsbøen.	[3-428] Krossbu, Sognefjellhytta, Fannaråkhytta, and Skogadalsbøen.
[3-440]	[3-429]
[3-441 |] Offentlige kommunikasjoner	[3-430 |] Transportation
[3-442] Bilvei med bussruter over Sognefjellet.	[3-431] Road, bus service over Sognefjell.
[3-443]	[3-432]
[3-444 |] Rundt breer og topper i Vest-Jotunheimen	[3-433 |] Over Glaciers and Peaks in Western Jotunheimen
	[3-434 |] Trip 3c - 5 days - gg
[3-445]
[3-446] Dette er en skikkelig stortur som byr på både brevandring, høye fjellpass, dype daler og rikelig med muligheter for avstikkere til Jotunheimens stortopper.	[3-435 |] This is a grand tour offering glacier traverses, alpine passes, deep valleys, and many optional detours to Jotunheimen high peaks.
[3-447]	[3-436]
[3-448 |] 1. Leirvassbu til Olavsbu	[3-437 |] 1. Leirvassbu - Olavsbu
[3-449] Vi starter med en lett og fin åpning på rundturen.	[3-438] The start of our loop is nice and easy.
[3-450] Ruta begynner med en liten stigning opp ryggen mot Høgvaglen.	[3-439] The trail follows a moderate grade up along the ridge to Høgvaglen.
[3-451] Etter en kilometers vei dreier merkingen ned av ryggen og passerer på østsiden av først det øvre og så det nedre av Høgvagltjørnene.	[3-440] In a short mile it leaves the ridge, skirting the two Høgvagltjørnene on the east side.
[3-452] Her er det en del ur, men underlaget blir mye greiere etter hvert som stien svinger sørover.	[3-441] The path is quite rocky but gradually improves as it turns south.
[3-453] Bekken fra Nedre Høgvagltjønn steingås, eller vades.	[3-442] The stream from Nedre Høgvagltjørn is crossed on rocks or waded.
[3-454] Det nedre vannet i Semmeldalsmunnen passeres på østsiden, og det gjør også det neste.	[3-443] The lower tarn in Semmeldalsmunnen is passed to the east, as is the next.
[3-455] Det er bratt opp til Raudalsbandet, og det ligger gjerne en snøfonn på dette stedet.	[3-444] There is a steep climb up to Raudalsbandet, where there is often a snowpack.
[3-456] Hvis fonna er glatt, kan man finne en slakere oppstigning ved å holde noe lenger østover.	[3-445] If it is slippery, an easier ascent can be found by going farther east.
[3-457] Oppe på Raudalsbandet åpner utsynet seg igjen.	[3-446] Up on Raudalsbandet the view opens again.
[3-458] Herfra starter oppstigningene på både Skardalstind (se hefte 2) og austre Raudalstind (se ramme).	[3-447] The ascents of Skardalstind (see Booklet 2) and Austre Raudalstind (see box) start here.
[3-459] Fra bandet og ned til Olavsbu går det jevnt og fint utfor.	[3-448] There is a steady descent to Olavsbu from the ridge.
	[3-449]
[3-460 |] 2. Olavsbu til Fondsbu	[3-450 |] 2. Olavsbu - Fondsbu
[3-461] Fra Olavsbu går det to ruter vestover mot Skogadalsbøen, og begge er gode alternativer for dem som vil ha en kortere rundtur enn det jeg foreslår.	[3-451] From Olavsbu two routes lead west to Skogadalsbøen, both of them nice options if you want a shorter loop than the suggested one.
[3-462] Vil du ha en enda lengre rundtur, kan du isteden gå ut Raudalen til Gjendebu og så fortsette vestover til Fondsbu.	[3-452] And if you want a longer one, you can follow Raudalen to Gjendebu and then west to Fondsbu.
[3-463] Jeg foreslår imidlertid varianten midt imellom, altså at du vandrer til Fondsbu og så går over til Skogadalsbøen.	[3-453] My suggestion is the intermediate one, that you hike to Fondsbu and then to Skogadalsbøen.
[3-464] Dagsetappen over til Fondsbu går langs føttene av Mjølkedalstind, Sjogholstind og Storegut, så har du overskudd, ligger i hvert fall de to siste lagelig til for en avstikker underveis. [3-465] For øvrig er ruta til Fondsbu ganske grei. [3-466] Først i litt uret lende fram til skaret nord for Sjogholstind. [3-467] Deretter rundt vannet og over nok et skar, før det går utover mot store Mjølkedalsvatnet. [3-468] Langs østbredden av dette, over nok en rygg og deretter utfor mot Fondsbu.	[3-454] The leg over to Fondsbu skirts the feet of Mjølkeholstind, Sjogholstind, and Storegut; so if you are up to it, the latter two, at any rate, make a nice side trip. [3-455] The hike to Fondsbu is fairly undemanding, starting on rocky terrain to the gap north of Sjogholstind and continuing around the lake and through another gap before approaching Store Mjølkedalsvatnet, staying to the east of it, over another ridge, and then downhill to Fondsbu.
[3-469]	[3-456]
[3-470 |] 3. Fondsbu til Skogadalsbøen	[3-457 |] 3. Fondsbu - Skogadalsbøen
[3-471] Neste dagsetappe er noe lengre enn de to foregående, og det fins flere mulige ruter.	[3-458] The next leg is longer than the two previous ones, but there are alternatives.
[3-472] Jeg foreslår at du tar turen over Sløtafjellet og Uradalen, det er en avvekslende og fin tur.	[3-459] My suggestion is that you go over Sløtafjellet and through Uradalen; it is a nicely varied hike.
[3-473] Også her starter dagen med stigning, det er fint for å få blodomløpet i sving.	[3-460] The day again starts with a climb fit to get your circulation going.
[3-474] Kvitevatnet passeres på vestsiden.	[3-461] Kvitevatnet is skirted to the west.
[3-475] En alternativ rute til Skogadalsbøen går over Uranosbreen og Skogadalsbreen, og den traseen (som selvfølgelig ikke står på kartet) starter langs østsiden av Kvitevatnet. [3-476] Turen krever brekunnskap.	[3-462] An alternate route to Skogadalsbøen runs over Uranosbreen and Skogadalsbreen, and this route (not indicated on the map) starts along the east side of Kvitevatnet and requires glacier skills.
[3-477] Vi fortsetter over mot Uradalsvatnet, og i oset der må du regne med å vade litt, det må du forresten i elva fra Kvitevatnet også.	[3-463] Continuing toward Uradalsvatnet, you have to expect a bit of wading both in the river from Kvitevatnet and at the outlet of Uradalsvatnet.
[3-478] Ruta fortsetter langs vestbredden av Uradalsvatnet og så i jevn stigning opp mot skaret over til selve Uradalen.	[3-464] The trail skirts its western shore, gradually climbing to the gap and into Uradalen proper.
[3-479] Der går det til gjengjeld mye utover, men dalen har fått navnet sitt med rette, så du må regne med å vandre over mye stein, særlig på slutten hvor stien krysser Storura.	[3-465] Here it is mostly downhill, but in this aptly named "Scree Valley" you have to expect some tricky footing, especially when you cross Storura (Big Slide).
[3-480] Derfra går det brattere utfor og ned i den frodige Utladalen og fram til Skogadalsbøen.	[3-466] The trail then drops down into the green Utladalen and along to Skogadalsbøen.
[3-481]	[3-467]
[3-482 |] 4. Skogadalsbøen til Krossbu/Sognefjellhytta	[3-468 |] 4. Skogadalsbøen - Krossbu/Sognefjellhytta
[3-483] Se beskrivelse i Tur 3b.	[3-469] See Trip 3b.
[3-484]	[3-470]
[3-485 |] 5. Krossbu/Sognefjellhytta til Leirvassbu over Smørstabbreen	[3-471 |] 5. Krossbu/Sognefjellhytta - Leirvassbu Across Smørstabbreen
[3-486] Hver morgen ca. kl. 09.30, i sommersesongen fra primo juli til medio august, starter en fører fra Krossbu eller Sognefjellhytta som tar med turister østover Smørstabbreen.	[3-472] At about 9:30 a.m. every day from early July to the middle of August a glacier guide leaves Krossbu or Sognefjellhytta with hikers going east on Smørstabbreen.
[3-487] Samtidig starter en fører fra Leirvassbu som tar med seg turister vestover breen.	[3-473] At the same time a guide leaves Leirvassbu with a group going west across the glacier.
[3-488] Du melder deg på turen på alle de tre hyttene kvelden før.	[3-474] At all three huts you have to sign up the previous evening.
[3-489] Å følge en fører over breen er et flott alternativ for flere enn dem som mangler breerfaring, ikke er det særlig dyrt heller.	[3-475] Joining a group is a nice option even if not strictly needed, and it is quite reasonable.
[3-490] Føreren har med tau, brodder og nødvendig sikringsutstyr.	[3-476] The guide brings ropes, crampons, and other equipment.
[3-491] Ruta går opp i 1800 m o.h., og er krevende i dårlig vær, så vær ekstra nøye med å ha med skikkelig vindtøy, regntøy og varme plagg.	[3-477] The route reaches 5900 feet and is tough in bad weather. [3-478] Be extra careful to bring clothing sure to keep wind and rain out and warmth in.
[3-492] Fra vestsiden går turen opp på breen vanligvis på nordsiden av Bøverbreen, og så videre sør for Kalven, og mot Storebjørn. [3-493] Derfra går det utfor brefallet ned mot Sandelvbreen, over denne og så litt opp mot Surtningsbreen som krysses.	[3-479] From the west the route normally goes to the north of Bøverbreen, south of Kalven, toward Storebjørn, before the icefall down to Sandelvbreen, across it, and slightly uphill to cross Surtningsbreen.
[3-494] Den breen er ganske bratt, så her må du være ekstra forsiktig når snøen er hard.	[3-480] This glacier is fairly steep, so you need to take care if the snow is hard.
[3-495] Fra Skaret mellom Surtningstind og Stetind går det sti vestover og ned i Gravdalen.	[3-481] From the saddle between Surtningstind and Stetind a trail runs west and down into Gravdalen.
[3-496] De siste kilometerne fram til Leirvassbu kan du enten gå på den gamle anleggsveien i dalen, eller langs en sti som går mer eller mindre parallelt med veien.	[3-482] The last few miles to Leirvassbu you can follow the valley's old service road or a trail that runs roughly parallel to it.
[3-497]	[3-483]
[3-498 |] Turer rundt Olavsbu	[3-484 |] Hikes around Olavsbu
[3-499] I tillegg til turene i hefte 2 bør det nevnes et par andre kremtopper som er fine turmål rundt Olavsbu.	[3-485] A couple of hikes in the Olavsbu vicinity (besides those in Booklet 2) should be mentioned.
[3-500] Mjølkedalstind er et opplagt valg.	[3-486] Mjølkedalstind is an obvious choice.
[3-501] Den ble besteget allerede i 1881 av William C. Slingsby og Johannes Vigdal, og de karakteriserte den som en av Norges mest grasiøse tinder.	[3-487] William C. Slingsby and Johannes Vigdal climbed it in 1881, describing it as one of Norway's most graceful peaks.
[3-502] Toppen er luftig, særlig den siste biten av eggen, og turen opp til eggen er bratt, men med forsiktighet er det en overkommelig tur for de fleste fjellvandrere.	[3-488] The summit is exposed, especially the last bit, and the trail is steep to the edge, but with caution most hikers will find the trip quite manageable.
[3-503] Den andre toppen jeg vil fremheve, er Austre Raudalstind.	[3-489] The second peak I want to mention is Austre Raudalstind.
[3-504] Den bestiges lettest fra nordsiden. [3-505] Du må derfor opp på Raudalsbandet og over Simledalsbandet og derfra opp på ryggen vest for toppen før du setter kursen mot toppvarden.	[3-490] It is best climbed from the north, so you need to get to Raudalsbandet to traverse Simledalsbandet to the ridge west of the summit before going for the cairn at the top.
[3-506]
[3-507 |] Mange turer rundt Leirvassbu	[3-491 |] Plenty of Hikes from Leirvassbu
[3-508] For dem som vil på topptur i Jotunheimen, finnes det knapt noen hytte som ligger så fordelaktig til med tanke på å samle totusenmetere som Leirvassbu.	[3-492] Peak-baggers in Jotunheimen can hardly find a better hut for doing 6500-footers (or 2000-meters).
[3-509] Rundt hytta er det et sant mylder av tinder og egger med muligheter for traverser og klyving i alle vanskelighetsgrader.	[3-493] There is a multitude of peaks and ridges with possibilities for any grade of difficulty in traverses and climbs.
[3-510] Her er det bare å ta for seg en av de flotte førerbøkene som er utgitt de senere årene, snøre sekken og ta beina fatt.	[3-494] You need only study the map and recent guidebooks, stuff your pack, and start moving.
[3-511] Det viktigste turmålet gir seg selv.	[3-495] The main target is given.
[3-512] Kyrkjas karakteristiske profil ruver over Leirvassbu, og turen til topps er nesten obligatorisk for alle dem som bor på hytta.	[3-496] Kyrkja's characteristic profile towers over Leirvassbu, and getting to the top is well near obligatory for anyone staying at the hut.
[3-513] Normalveien går opp fra sør, og er ganske enkel, men luftig.	[3-497] The usual approach is from the south and is easy but exposed.
[3-514] Ruta går først opp en bred egg som er dekket av grov ur.	[3-498] It starts along a wide, scree-covered ridge.
[3-515] De øverste hundre meterne av eggen er ganske bratte og smale.	[3-499] The top 300 feet of the crest is steep and narrow.
[3-516] Vil du klyve mer, er det bare å velge, her lokker både Raudalstindar, Høgevagltindar, Visbretindar og Urdadalstindar - for å nevne noen.	[3-500] If you want more climbing, have your pick: Raudalstindane, Høgvagltindane, Visbretindane, and Uradalstindane, to mention a few.
[3-517] For brevandrere er også utvalget stort.	[3-501] For glacier lovers the choices are also many.
[3-518] Ikke rart at valget falt på denne hytta da DNT skulle begynne å arrangere såkalte alpinkurs - både brevandring og klatring samtidig - på slutten av 1980-tallet.	[3-502] No wonder this was the hut chosen for DNT's so-called alpine workshops - combining glacier travel and climbing - in the late 1980s.
[3-519] Nordover mot Galdhøpiggmassivet finnes det en serie små, men spennende breer.	[3-503] Going north toward Galdhøpiggen there are several small but interesting glaciers.
[3-520] I påsken er det en skikkelig festtur å gå fra Leirvassbu, via Visdalen og over en rekke av disse breene, og så runde Galdhøpiggen gjennom Porten og fortsette ned til Juvasshytta.	[3-504] At Easter a great trip runs from Leirvassbu via Visdalen across a number of these glaciers, rounding Galdhøpiggen through Porten down to Juvasshytta.
[3-521] Tidligere var denne ruta kvistet.	[3-505] This route used to be marked.
[3-522] På vestsiden er det først og fremst den store Smørstabbreen som lokker brevandrerne.	[3-506] To the west it is primarily the large Smørstabbreen that attracts glacier enthusiasts.
[3-523] Her går det fører hele sommeren. [3-524] Det er et flott alternativ for flere enn dem som mangler breerfaring og derfor må følge føreren.	[3-507] It has guides all summer, being a nice alternative not only for those in dire need of a guide.
[3-525] I tillegg finnes det fisk i Leirvann og en spennende geologisk sti nede på Slethamn. [3-526] En trenger med andre ord ikke sol fra skyfri himmel for å finne strålende turer i området rundt Leirvassbu.	[3-508] There is fish in Leirvatnet, and down at Slethamn there is a geology trail, so you will find things to do at Leirvassbu even when the weather is not gorgeous.
[3-527]	[3-509]
[3-528 |] Til Langeskavltind fra Fondsbu	[3-510 |] Langeskavltind from Fondsbu
[3-529] I hefte 2 vil du finne noen forslag til dagsturer rundt Fondsbu, men kartet over den flotteste turen dekkes kun av dette heftet, nemlig turen til Langeskavltind.	[3-511] In Booklet 2 you will find suggestions for day hikes around Fondsbu; but the map of the finest hike is only included in this booklet, namely the trip to Langeskavltind.
[3-530] Den starter med å følge den merkede ruta mot Olavsbu til stedet hvor den forlater bredden av store Mjølkedalsvatnet ved foten av mektige Storegut. [3-531] (Den toppen når du forresten lettest fra baksiden ved øvre Mjølkedalstjørnet.)	[3-512] It starts by following the marked trail to Olavsbu to where it leaves the shore of Store Mjølkedalsvatnet at the base of mighty Storegut (a peak best climbed from the back near Øvre Mjølkedalstjørnet).
[3-532] Fortsett rundt store Mjølkedalsvatnet og opp brefallet på Mjølkedalsbreen (du må altså ha kunnskap om breer og nødvendig utstyr).	[3-513] Continue around Store Mjølkedalsvatnet and up the icefall of Mjølkedalsbreen, for which you need the necessary skills and equipment.
[3-533] Deretter ligger både Langeskavltind og Uraknatten lagelig til for besøk. [3-534] For ikke å snakke om selve storebror Uranostind på 2157 meter.	[3-514] Then Langeskavltind and Uraknatten are within reach, not to mention their big brother, Uranostind, at 7075 feet.
[3-535] Hjemturen kan du ta over Langeskavlen, da har du fått litt av en rundtur.	[3-515] You can return over Langeskavlen, making this quite a tour.
[3-536] Hvis du ikke er så ambisiøs eller mangler brekunnskap, foreslår jeg at du runder Mjølkedalsvatnet på den smale tangen i nordvest og følger elven nedover mot Bygdin igjen.	[3-516] If you are not that ambitious or lack glacier skills, my suggestion is that you skirt Mjølkedalsvatnet on the small tongue to the northwest and follow the river down to Bygdin again.
[3-537]	[3-517]
[3-538 |] Lengder	[3-518 |] Distances
[3-539 |] Olavsbu - Leirvassbu, 4 t.	[3-519 |] Olavsbu - Leirvassbu, 4 h.
[3-540 |] Olavsbu - Skogadalsbøen (gjennom Skogadalen), 6 t.	[3-520 |] Olavsbu - Skogadalsbøen (through Skogadalen), 6 h.
[3-541 |] Olavsbu - Skogadalsbøen (gjennom Raudalen), 6 t.	[3-521 |] Olavsbu - Skogadalsbøen (through Raudalen), 6 h.
[3-542 |] Olavsbu - Fondsbu, 5 t.	[3-522 |] Olavsbu - Fondsbu, 5 h.
[3-543 |] Fondsbu - Skogadalsbøen, gjennom Uradalen, 7 t.	[3-523 |] Fondsbu - Skogadalsbøen, through Uradalen, 7 h.
[3-544 |] Skogadalsbøen - Sognefjellhytta/Krossbu, 5 t.	[3-524 |] Skogadalsbøen - Sognefjellhytta/Krossbu, 5 h.
[3-545 |] Krossbu/Sognefjellhytta - Smørstabbreen - Leirvassbu, 6 t.	[3-525 |] Krossbu/Sognefjellhytta - Smørstabbreen - Leirvassbu, 6 h.
[3-546]	[3-526]
[3-547 |] Overnattingssteder	[3-527 |] Lodging
[3-548] Leirvassbu, Olavsbu, Fondsbu, Skogadalsbøen, Krossbu og Sognefjellhytta.	[3-528] Leirvassbu, Olavsbu, Fondsbu, Skogadalsbøen, Krossbu, and Sognefjellhytta.
[3-549]	[3-529]