;;; omraader/kartkom.no.html.utf8 [490010] |

[490020] |Å dele Norge i et antall avgrensede fjellområder er ikke lett, men nødvendig i en guide som dette. [490030] |Noen områder har forskjellige navn, og hva "grensene" er, kommer helt an på hvem du spør. [490040] |På kartet har jeg definert en del områder litt større enn det som er vanlig, for å inkludere mest mulig "udefinert" terreng. [490050] |Under finner du definisjonene jeg har brukt for de forksjellige fjellområdene, og hva som er vanlig i dagligtale. [490060] |

[490070] |Svalbard [490080] |

[490090] |Svalbard er øygruppen som ligger omtrent midt mellom Nordkapp og nordpolen. [490110] |Finnmark [490120] |

[490130] |Min definisjon av Finnmark er lik Finnmark fylke. [490140] |

[490150] |Troms [490160] |

[490170] |Som Finnmark, unntatt Vesterålen, som tas med i Lofoten - delen. [490180] |

[490190] |Lofoten [490210] |Den vanlige definisjonen av Lofoten er de sørligste av øyene som strekker seg ut i Norskehavet fra fastlands-Norge. [490220] |Den nordligste delen, Vesterålen, er her tatt med i Lofoten-delen. [490230] |

[490240] |Helgeland [490250] |

[490260] |Helgeland er vanligvis den delen av Nordland som ligger sør for Rana. [490270] |Dette inkluderer kystfjellene og Okstind-området. [490280] |Deler av Børgefjell blir vanligvis ansett som Helgeland, men dette vil senere bli tatt med som en egen seksjon. [490290] |

[490310] |

[490320] |Selve sylene er fjellkjeden som ligger på grensen mellom Norge og Sverige. [490330] |Vanligvis tar man med fjellområdet rundt i definisjonen og den blir da området Sør for Storlien veien og øst for Selbu, Haltdalen og Tydal. [490340] |

[490350] |Rondane [490360] |

[490370] |Rondane er vanligvis området sør for Folldal, øst for Fokstua og Gudbrandsdalen, nord for Venabygdsfjellet og vest for Atndalen. [490380] |I denne guiden er Alvdal Vestfjell, området øst for Atndalen og vest for Alvdal tatt med. [490390] |

[490410] |

[490420] |Trollheimen er området nord for Sunndalen, vest for E6, sør for Rindal og øst for fjordene. [490430] |Slik er det her også. [490440] |

[490450] |Dovrefjell [490460] |

[490470] |Som Dovrefjell regnes områdene sør for Sunndalen, vest for E6, nord for Gudbrandsdalen og vest for Aursjø-veien. [490480] |

[490490] |Reinheimen [490510] |Reinheimen er et nytt navn, som inkluderer områdene Tafjordfjella, Romsdalsfjella og Jetta. [490520] |Definisjonen er området sørvest for Gudbrandsdalen og Romsdalen, nord for Ottdalen og øst for fjordene. [490530] |

[490540] |Sunnmørsalpene [490550] |

[490560] |Sunnmørsalpene er halvøyene på hver side av Hjørundfjorden og også området sør for disse og nord for Nordfjord. [490570] |

[490580] |Breheimen [490590] |

[490610] |Jeg har valgt å inkludere selve Jostedalsbreen og fjellene ned til Gaularfjell i sørvest. [490620] |Dette betyr at Breheimen her er området mellom Sognefjell, Strynefjell, Førde-Stryn veien og Sognefjorden. [490630] |

[490640] |Jotunheimen [490650] |

[490660] |Jotunheimen er vanligvis området mellom Sognefjell, Valdresflya, Fillefjell og Sognefjorden. [490670] |Jeg har valgt å også inkludere Gausdal Vestfjell; området øst for Valdresflya og vest for Gausdal. [490680] |

[490690] |Skarvheimen [490710] |Skarvheimen er også et nytt ord for området mellom Fillefjell og Hallingskarvet. [490720] |Her inkluderes hele området mellom Fillefjell, Hallingskarvet, fjordene i vest og dalene i øst i Skarvheimen. [490730] |

[490740] |Stølsheimen [490750] |

[490760] |Vanligvis anses Stølsheimen kun som fjellene vest for Vikafjell og nord for Voss. [490770] |Her er det valgt å også ta med fjellene mellom Voss og Hardanger, og mellom Vikafjell og Aurlandsfjorden. [490780] |Dette betyr at Vossefjellene, Bergsdalen, Raundalen og Undredalshalvøya er tatt med. [490790] |

[490810] |

[490820] |Hardangervidda er området mellom Hallingskarvet i nord, fjordene i vest, dalene i øst og Haukelifjell i sør. [490830] |

[490840] |Heiene [490850] |

[490860] |Heiene i denne guiden, inkluderer områdene som kalles Frafjordheiene, Ryfylkeheiene, Setesdalsheiene og Austheiene. [490870] |Det defineres av Haukelifjell i nord, fjordene i vest og dalene i øst og sør. ;;; omraader/kart.no.html.utf8 [490880] |Områdekart [490890] |

[490910] |Ved å trykke på kartet, får du detaljert informasjon om de forskjellige områdene. [490920] |Det er også laget en forklaring til inndelingen. ;;; omraader/breheimen/index.no.html.utf8 [490930] |Breheimen [490940] |

[490950] |Aldri var mennesket så lite. [490960] |Snø. [490970] |Is. [490980] |En flik av evigheten i naturen. [490990] |

[491010] |

[491020] |Jostedalsbreen er den største breen på det europeiske fastlandet. [491030] |Breen dominerer naturen i området totalt. [491040] |Landskapet er formet av breen. [491050] |Klimaet er sterkt påvirket av breen. [491060] |For de som bor nært breen har den alltid vært fiende nummer en. [491070] |Mange gårder har blitt knust av svære isblokker. [491080] |Og den dreper også. [491090] |Men så fantastisk flott! [491110] |

[491120] |Innover den evige is. [491130] |

[491140] |Terreng [491150] |

[491160] |Jostedalsbreen er en platåbre. [491170] |Selve isplatået ligger på 1400 - 1800 meter, og har en overflate av snø. [491180] |Tykkelsen på isen varierer og er på sitt tykkeste omtrent 600 meter. [491190] |Fra det sentrale breplatået er det mange brefall der breene faller ned i dalene rundt. [491210] |Noen steder ender brefallene i vann dannet av smeltevann. [491220] |

[491230] |Området med Jostedalsbreen kan deles opp i to forskjellige områder, nemlig breen selv og det store området som kalles Breheimen. [491240] |Dette ligger øst for selve Jostedalsbreen. [491250] |I begge disse områdene disse områdene er terrenget dominert av dype daler med dalbunner på 0-500 meter hvor det renner elver med grågrønt smeltevann fra brefallene. [491260] |Fjellene rundt er høye, fra 1700 meter opp til over 2000. [491270] |I Breheimen, som ligger nærmere Jotunheimen, er fjellene høyere, men det er også dalbunnene. [491280] |

[491290] |Klima [491310] |Klimaet rundt en stor bre er noe spesielt og er verdt en kommentar. [491320] |Generelt har Jostedalsbreen det samme værsystemet som resten av Vestlandet, som du kan lese om i Vær delen. [491330] |Men breen kan også forandre været. [491340] |For det første er breen såpass høy at en del av det været som kommer fra vest blir bremset av den. [491350] |Det kan derfor være bedre værforhold på breens østside. [491360] |Mer viktig er det at breens lave temperatur skaper et lokalt høytrykk som gjør været over breen mer stabilt. [491370] |Dette kan særlig merkes om sommeren når temperaturforskjellen er størst. [491380] |På grunn av høytrykket over breen blåser det kald vind fra breens sentrale deler ned mot dalene rundt. [491390] |Denne kjølige vinden gjør at det er dårlige forhold for vegetasjon i dalene foran brefallene. [491410] |Nasjonalpark [491420] |

[491430] |Jostedalsbreen ble nasjonalpark i 1991. [491440] |Det var mye diskusjon omkring denne nasjonalparken, og den inkluderer i dag kun selve breen. [491450] |Kun noen få av dalene og ingenting av Breheimen er tatt med. [491460] |Nasjonalparken ble vedtatt etter at et stort vannkraftprosjekt i Jostedalen var ferdigstilt, blant annet med en stor fyllingdemning i Austdalen, like utenfor dagens nasjonalpark. [491470] |Kritiske røster hevder at forslaget om nasjonalpark ble forsinket av vannkraftutbyggingen. [491480] |Dette er et typisk eksempel på en konflikt mellom lokale økonomiske interesser og nasjonale miljøverninteresser. [491490] |Men Breheimen har ikke fått noe vern ennå, og har et stort potensial for vannkraft. [491510] |

[491520] |Ruter i Breheimen ;;; omraader/breheimen/rute.no.html.utf8 [491530] |Breheimen - Ruter [491540] |

[491550] |Transport [491560] |

[491570] |Med offentlig transport er mulighetene i Jostedalsbreen/Breheimen - området dessverre nokså bregrenset. [491580] |Du kan komme deg til Fjærland med buss fra Sogndal, som du kan komme til med buss fra Oslo eller Bergen. [491590] |På nordsiden kan du ta buss til Loen, Hjelle, Grotli og Pollfoss. [491610] |Vil du til Fjærland er det også mulig å ta båt fra Bergen til Balestrand, og herfra til Fjærland. [491620] |Eller du kan ta båten til Sogndal og buss derfra. [491630] |Båten til Sogndal går minst to ganger om dagen. [491640] |

[491650] |Hvis du har egen bil står du mye friere. [491660] |Mange velger å utforske Jostedalen og gå inn til en eller flere av de mange flotte brefallene i området. [491670] |Fra Olden kan du kjøre inn til den berømte Briksdalen og fra Skjolden kan du kjøre inn i de flotte dalene Nørstedalen og Mørkrisdalen. [491680] |Veien over Sognefjellet fra Skjolden til Lom er en flott fjellvei som stiger 1400 meter rett fra Sognefjordens innerste punkt, men denne veien er stengt fra September til Mai. [491690] |Veien over Strynefjellet er vanligvis åpen hele året. [491710] |Ruter ved Jostedalsbreen. [491720] |

[491730] |Ruter [491740] |

[491750] |Jostedalsbre - området har noe for alle. [491760] |De vakre brefallene kan sees fra bilvinduet såvel som fra en topp i nærheten. [491770] |Men husk at naturen vanligvis er vakrest når du drar ut i den. [491780] |Så ta en bretur. [491790] |Det er en opplevelse du vil huske. [491810] |Se Brefall [491820] |

[491830] |Det er mange flotte brefall rundt Jostedalsbreen som det er lett å komme til. [491840] |Ved vestenden, i den vakre bygden Fjærland kan du lett komme nær de ville brefallene Bøyabreen og Supphellebreen. [491850] |Lenger nord finner du den kjente Briksdalsbreen som du må gå 1-2 timer på en grusvei for å komme til. [491860] |Om sommeren kan man kjøre hestekjerre dette stykket. [491870] |Fra Loen kan du kjøre inn Lodalen og opp til Kjenndalsbreen. [491880] |Dette er et av de villeste brefallene Jostedalsbreen kan by på, og ligger omtrent en halvtime fra parkeringen. [491890] |På sørøstsiden av Jostedalsbreen vil du også finne mange flotte brefall. [491910] |Den ligger ca en time fra parkering, men du kan ta båten over vannet og spare litt tid på det. [491920] |De andre brefallene i Jostedalen er ikke så mye besøkt, men er flotte likevel. [491930] |Bergsetbreen, Fåbergstølsbreen og Lodalsbreen ligger alle 1-2 timer fra veien. [491940] |Hvis du vil ha et inntrykk av konflikten mellom naturen og våre kraftutbyggere kan du kjøre veien i Jostedalen hele veien opp til demningen i Austdalen. [491950] |På denne kan du stå og se isfjell brekke av Austdalsbreen og flyte ut i det oppdemte vannet. [491960] |

[491970] |Når du er i nærheten av brefall, så husk at de kan være farlige. [491980] |Gå ikke nær breen uten fører. [491990] |Skiltet som sier stopp er ikke der for moro skyld. [492010] |

[492020] |Gåtur [492030] |

[492040] |Området rundt Jostedalsbreen gir mange muligheter for dem som vil gå på fjelltur. [492050] |Mange kortere turer er mulig rundt selve breen, mens de lange rutene finnes i Breheimen, området øst for selve breen. [492060] |Av de kortere turene er det turene til Flatbrehytta og Skålatårnet som er spesielt verdt å legge merke til. [492070] |Disse turene tar deg fra havnivå i dalen opp til 1000 meter (Flatbrehytta) eller 1800 meter (Skålatårnet). [492080] |På begge steder har du en kjempeutsikt over fjellene rundt, breen, brefallene og fjorden. [492090] |De som ikke ønsker så stor høydeforskjell på dagsturen sin vil sikkert sette pris på den mer rolige turen fra Greidung til Vetledalseter, en koselig gammel seter mellom høye fjell. [492110] |Breheimen gir muligheter til dem som gjerne vil ta lengre turer i bre-området. [492120] |Mesteparten av stiene går i dalene, men det er mange flotte topper og breer rundt som er verdt dagsturer. [492130] |Terrenget er stort sett nokså vilt med dype daler og høye fjell. [492140] |Breheimen er ett av de fjellområdene i Norge som har minst besøk, helt ufortjent. [492150] |Så her er det nok av plass både på stiene og på hyttene! [492160] |

[492170] |Breturer [492180] |

[492190] |Selvfølgelig er Jostedalsbreen et eldorado for brevandrere. [492210] |Skal du dra på bretur må du være erfaren og ha det rette utstyret, eller du må ha med en fører. [492220] |

[492230] |De som bare vil oppleve breen gjør sannsynligvis rettest i å ta en guidet tur på en av breene. [492240] |Det arrangeres føring hver dag på Briksdalsbreen og Nigardsbreen. [492250] |I tillegg er det førere tilgjengelig i Jostedalen og i Fjærland. [492260] |Spør på det lokale turistkontoret. [492270] |Skal du på lengre tur kan du leie fører eller du kan bli med på et brekurs. [492280] |Ukeskurs holdes av DNT på Bødalsseter, Flatbrehytta og i Jostedalen. [492290] |DNT Bregruppa arrangerer også turkurs hvor kurset kombineres med en tur langs Jostedalsbreen. [492310] |Lodalskåpa (2083) - Jostedalsbreens dronning. [492320] |

[492330] |For de mer erfarne er det uendelig med muligheter på Jostedalsbreen. [492340] |Kryssinger av breen kan være veldig flotte. [492350] |Forslag til dette er: Flatbrehytta - Snoadvarden - Lunde, Tungestølen - Austerdalsbreen - Briksdalen, Fåbergstølen - Bødalsseter. [492360] |Denne siste kan kombineres med topptur på Lodalskåpa (2083), ofte kalt Jostedalsbreens dronning. [492370] |Klatring i de brattere brefallene er store utfordringer for de erfarne. [492380] |Nigardsbreen, Bergsetbreen og Briksdalsbreen er eksempler på utfordringer. [492390] |

[492410] |

[492420] |Skiturer om vinteren på Jostedalsbreen er ikke så populært på grunn av mye dårlig vær og store snømengder. [492430] |Men Breheimen kan være et fint sted å stå på ski om vinteren. [492440] |Men vår - og sommerskiløping er stort. [492450] |På Strynefjellet, ved den gamle veien mellom Grotli og Videseter ligger Stryn Sommerskisenter som holder åpent hele sommeren. [492460] |her kan du stå på ski i shorts i Juli! [492470] |Du kan også treffe stjernene: Mange av Europas alpinlandslag trener her om sommeren. [492480] |

[492490] |Mer i naturens ånd er skiturer på selve Jostedalsbreen på senvåren og sommeren. [492510] |De vanligste startpunktene er Vetledalseter, Skridulaupen og Grotli mens man ofte slutter på Flatbrehytta. [492520] |Avhengig av hvor du starter er turen 80 - 150 km og tar 2 til 5 dager. [492530] |Ta med mat, telt og erfaring. [492540] |

[492550] |Forslag [492560] |

[492570] |Lett [492580] |

[492590] |En dagstur som de fleste klarer er turen til Flatbrehytta. [492610] |Bruk den indre stien opp og den ytre ned. [492620] |På den ytre går du på den bratte morenen på siden av brefallet til Supphellebreen. [492630] |

[492640] |Avansert [492650] |

[492660] |En av de turene jeg husker best var når jeg gikk på langs. [492670] |Vi forandret ruten litt og startet fra Loen opp de 1800 høyemetrene til Skålatårnet, Herfra gikk vi over Tindefjellbreen til Lodalskåpa og derfra videre på langs. [492680] |En tur jeg kommer til å huske resten av livet! [492690] |

[492710] |

[492720] |Turer i Breheimen [492730] |

[492740] |Hytter i Breheimen ;;; omraader/dovrefjell/index.no.html.utf8 [492750] |Dovrefjell [492760] |

[492770] |"Enige og tro til Dovre faller!" [492780] |

[492790] |Introduksjon [492810] |Med disse ordene konkluderte Eidsvollmennene i 1814 arbeidet med den norske grunnloven. [492820] |Det er ikke så rart at de valgte Dovrefjell til å symbolisere det nye uavhengige og demokratiske Norge. [492830] |De enorme slettene og majestetiske fjellene på Dovrefjell gir en et inntrykk av noe som varer evig - lenger enn menneskene vil kunne være tilstede for å beundre det. [492840] |Derfor vil Dovre alltid stå for nordmenn som et symbol på Norge: endeløst, med høye fjell - og uavhengig. [492850] |

[492860] |Terreng [492870] |

[492880] |De fleste tenker på Dovrefjell som kun store sletter. [492890] |Selv om dette er sant akkurat der E6 Oslo - Trondheim krysser fjellmassivet, så er det i hvert fall ikke sant lenger vest. [492910] |Man trodde lenge at Snøhetta var Norges høyeste fjell, men vet i dag at det kun er det høyeste utenfor Jotunheimen. [492920] |Vest for Snøhetta blir terrenget fort villere. [492930] |Dype daler skjærer inn fra vest, og får fjellene til å bli enda mer majestetisk. [492940] |Den plutselige forandringen fra store sletter til bratte fjell oppsummerer forskjellen fra øst til vest her i landet på kun få kilometer. [492950] |

[492960] |Snøhetta, sett fra E6. [492970] |

[492980] |Dyreliv [492990] |

[493010] |Her fins rein, elg i skogene og hare og rev, i tillegg til en mengde med gnagere og fugler. [493020] |

[493030] |Det som er så spesielt på Dovre er flokkene av moskus som er importert fra Grønland. [493040] |Moskus fins ikke noe annet sted i Europa. [493050] |Hvis du er heldig får du øye på de tettbygde hårete dyrene der de gresser på flatene på Dovrefjell. [493060] |De ser virkelig morsomme ut! [493070] |

[493080] |Nasjonalpark [493090] |

[493110] |Da gruvedriften etter hvert ble skrinlagt, overtok Forsvaret interessen for området. [493120] |De åpnet et skytefelt i området mellom Hjerkinn og Snøhetta. [493130] |DNTs hytte Reinheim som lå i området ble overtatt av Forsvaret og omdøpt til Snøheim, mens det ble bygget en ny hytte til DNT, nye Reinheim noe lenger nord. [493140] |Da nasjonalparken senere ble en realitet var det kun Snøhetta og noen mindre områder nord for skytefeltet som ble tatt med. [493150] |

[493160] |Slik er situasjonen i dag, men det foreligger planer om å legge ned skytefeltet. [493170] |Dette gir håp om stillhet uten kanonskudd på Dovrefjells flater. [493180] |I 1993 ble det dessuten foreslått en utvidelse av nasjonalparken til å omfatte store fjellområder lenger vest. [493190] |Diskusjoner om implementasjonen av dette pågår fortsatt. [493210] |Ruter på Dovrefjell ;;; omraader/dovrefjell/rute.no.html.utf8 [493220] |Dovrefjell - Ruter [493230] |

[493240] |Atkomst [493250] |

[493260] |Med offentlig transport kommer du lettest til Dovrefjell med tog på Dovrebanen. [493270] |Gå av toget på Hjerkinn eller Kongsvold. [493280] |Kun noen få tog stopper der, så sjekk. [493290] |Det er også mulig å ta buss til Lesjaskog fra Dombås eller fra Oppdal til Lønset eller Rjåen. [493310] |Til Oppdal eller Dombås kommer du med tog. [493320] |

[493330] |Med bil har du mange muligheter. [493340] |Mange velger å parkere på Kongsvold eller Grønbakken og dra tilbake til bilen med offentlig transport. [493350] |Andre muligheter er å kjøre fra Sunndalsøra opp til Aursjøhytta hvor det er lett å komme til vestlige deler av Dovrefjell. [493360] |

[493370] |Ruter in Dovrefjell. [493380] |

[493390] |Ruter [493410] |Fottur [493420] |

[493430] |Som fotturist har du mange muligheter på Dovrefjell. [493440] |De fleste ser på en tur til Snøhetta som en obligatorisk del av en besøk her. [493450] |Østtoppen er den høyeste og er også nærmere Reinheim enn den vestligste toppen. [493460] |På den annen side er turen til vesttoppen, som er under 100 meter lavere en hovedtoppen, mer spennende. [493470] |Og selve toppen er en skarp tind i motsetningen til hovedtoppen som er blitt karakterisert som "en steinhaug". [493480] |

[493490] |Men det er mer å se. [493510] |På få dager vil du se den enorme forskjellen mellom østlandets vide flater og de trange dalene på vestlandet! [493520] |

[493530] |Skitur [493540] |

[493550] |Skituristen vil også finne mye å utføre på Dovrefjell. [493560] |Alle turer som kan taes til fots kan også gjøres på ski. [493570] |Det kvistes ruter mellom de viktigste hyttene i mars. [493580] |

[493590] |Klatring [493610] |Dovrefjell er også verdt besøket for klatrere. [493620] |Toppen Larstind, like vest for Snøhetta er den eneste toppen i området som ikke kan nås uten klatring, men det er også andre klatremuligheter. [493630] |Traversen fra øst til vest på Snøhetta er et eksempel. [493640] |På grunn av løst fjell, er det vanlig å gå denne turen om vinteren. [493650] |

[493660] |Forslag [493670] |

[493680] |Fotturen fra Kongsvold til Reinheim og videre til Åmotdalshytta er så enkel at den kan klares av alle. [493690] |Turen opp til Snøhetta kan være litt tøffere, men det er verdt turen! [493710] |Linker om Dovrefjell [493720] |

[493730] |Turer på Dovrefjell [493740] |

[493750] |Hytter på Dovrefjell ;;; omraader/finnmark/index.no.html.utf8 [493760] |Finnmark [493770] |

[493780] |Landet ved Europas nordligste tupp. [493790] |Stort, kaldt og hjemsøkt av stormer. [493810] |Virkelig en del av Arktis! [493820] |

[493830] |Introduksjon [493840] |

[493850] |Finnmark er det nordligste fylket i Norge, og er dermed også det nordligste området i Europa. [493860] |Vidda i innlandet er hjemlandet til samefolket, som tradisjonelt har levd av reindrift. [493870] |Den bratte og fjellrike kysten er bebodd av nordmenn, tradisjonelt fiskere. [493880] |Den etniske forskjellen gir ekstra krydder til det vakre landskapet. [493890] |Kaldt og fjernt er det, med midnattssol om sommeren og mørketid om vinteren. [493910] |Her befinner du deg på verdens ende. [493920] |På Nordkapp står du på selve endepunktet, som gjør Finnmark til et symbol på Ultima Thule. [493930] |

[493940] |Nordkapp [493950] |

[493960] |Terreng [493970] |

[493980] |Terrenget i Finnmark består stort sett av en kjempemessig vidde - Finnmarksvidda - som ligger på ca 300 - 600 høydemeter. [493990] |I innlandet er vidda avbrutt av brede elvedaler, hvor elvene faller ned mot de brede fjordene. [494010] |Til tross for den relativt lave høyden på vidda er det meste av den uten trær. [494020] |Vi er langt nord, og klimaet er hardt. [494030] |

[494040] |Klimamessig er de mest stabile områdene i Finnmark dalene i innlandet. [494050] |Her er det mulig å drive gårdsdrift, og de store elvene gir et bra potensial for laksefiske. [494060] |I innlandet passer landet veldig bra for reindrift. [494070] |Reindrift er den tradisjonelle levemåten til samene, men i dag har de fleste av dem en "vanlig jobb". [494080] |

[494090] |Et faktum som mange har en tendens til overse er at Finnmark er stort. [494110] |De fleste nordmenn syns visst at Finnmark er langt vekke og har liten betydning. [494120] |Kanskje det er best sånn, for hvordan kunne villmarken overleve hvis den ble invadert av turister? [494130] |Finnmark er fortsatt villmark, et ukjent land med enorme ubebodde områder. [494140] |Og det vil sannsynligvis forbli slik. [494150] |

[494160] |Klima [494170] |

[494180] |Finnmark er langt nord og derfor er det kaldt. [494190] |Men Golfstrømmen gjør det mildere ved kysten og gjør Finnmark ganske varm i forhold til områder i Sibir og Alaska på samme breddegrad. [494210] |Om vinteren er det gjerne mellom 0 og -10 på kysten, mens fjordbunnene (f.eks. Alta) gjerne har mellom -10 og -20. [494220] |Innlandet (som Kautokeino) kan ha temperaturer mellom -20 og -30 i ukevis, og temperaturer under -30 er ikke uvanlig. [494230] |Rekorden i Karasjok ligger under -50. [494240] |

[494250] |Når det gjelder regn- og snøfall er forskjellen stor mellom innland og kyst. [494260] |Innlandet er tørt og får nesten ikke noe nedbør, mens kysten kan få masse, særlig om vinteren. [494270] |

[494280] |En annen sak som må nevnes under "klima" er mygg. [494290] |Finnmark er berømt for store mengder store mygg i tidsrommet Juni - August. [494310] |

[494320] |Siden Finnmark ligger nord for polarsirkelen er det midnattssol om sommeren og mørketid og vinteren. [494330] |Du kan også oppleve nordlys. [494340] |Dette kan du lese mer om i Forhold-området. [494350] |

[494360] |På ski i solnedgang klokken 13.00 [494370] |

[494380] |Om etniske grupper. [494390] |

[494410] |Opprinnelig var området kun befolket av samene. [494420] |Det er ikke kjent hvor de kom fra, men samenes språk er svakt i slekt med finsk, selv om samene bodde her lenge før finnene kom. [494430] |

[494440] |Fra 1500-tallet ble nasjonalstatene Norge, Sverige og Russland mer interessert i området. [494450] |På Atlanterhavskysten bosatte det seg norske fiskere og det oppstod små norske samfunn. [494460] |I Sverige skjedde tilsvarende kolonisering etter at det var oppdaget sølv. [494470] |I 1751 skjedde den første grenseoppmerkingen mellom Norge og Sverige, og samenes land ble delt. [494480] |Senere ble landet igjen delt av nye grenser mellom Russland, Finland, Sverige og Norge. [494490] |Nå ble samene delt inn i grupper, alt etter hvilken nasjonalstat de tilhørte. [494510] |

[494520] |Men det er ikke bare nordmenn og samer i Finnmark. [494530] |På slutten av 1800-tallet kom det en stor immigrasjon av finner. [494540] |Hungersnød i Finland resulterte i folkevandring til kystene ved det fiskerike Barentshavet. [494550] |Finnene (eller Kvæner som de ble kalt) beholdt sitt språk og sine tradisjoner. [494560] |Det er fortatt folk i Finnmark som har finsk som morsmål. [494570] |

[494580] |Dette "tre stammers møte" er unikt i skandinavisk sammenheng. [494590] |Konflikter mellom de forskjellige gruppene har vært tilstede gjennom de siste århundrene. [494610] |I dag har samenes spesielle behov innenfor økonomi og utdanning stort sett blitt anerkjent i Norge. [494620] |Samene har nå sitt eget sameting, som ligger i Karasjok. [494630] |

[494640] |Naturvern [494650] |

[494660] |På grunn av samenes næringsinteresser har Finnmark få områder med spesielt vern. [494670] |Ulikt resten av Norge er det tillatt å kjøre snøscooter langs merkede løyper. [494680] |Dessuten er det tillatt å kjøre scooter utenfor løyper ved varetransport eller reindrift. [494690] |Rekreasjonskjøring utenfor løyper er ikke tillatt, men er umulig å kontrollere. [494710] |

[494720] |Om sommeren er det tillatt i reindrift å bruke firehjulsvogner i utmark. [494730] |Det er imidlertid lite av dette, og det merkes kun ved reinsflyttingen om våren og høsten. [494740] |

[494750] |Det er tre små nasjonalparker i Finnmark. [494760] |Ingen av disse har hytter og de ligner mer på total villmark. [494770] |Den første er nasjonalparken Stabbursdalen, en lang dal som kommer ned fra vidda til Porsangerfjorden. [494780] |Den andre er Øvre Anarjåkka, en villmark ved finskegrensen. [494790] |Øvre Anarjåkka er utvilsomt en av de mest, hvis ikke det mest urørte området vi har her i landet. [494810] |Motorferdsel er forbudt i nasjonalparkene. [494820] |

[494830] |Ruter i Finnmark ;;; omraader/finnmark/rute.no.html.utf8 [494840] |Finnmark - Ruter [494850] |

[494860] |Atkomst [494870] |

[494880] |Mange turister i Finnmark kommer med fly. [494890] |De travleste flyplassene er Alta og Kirkenes. [494910] |Det er også en del mindre flyplasser, blant annet Hammerfest, Honningsvåg, Lakselv, Vadsø, osv. [494920] |De fleste av disse har fly til Tromsø, Alta og/eller Kirkenes. [494930] |De som vil kombinere turen med en flott reise vil antagelig ankomme med hurtigruten, som stopper mange steder i Finnmark, blant annet endepunktet Kirkenes. [494940] |Mer innbitte reisende kan være interessert i båtforbindelsen Kirkenes-Murmansk. [494950] |Å ankomme med buss er ikke så vanlig men godt mulig. [494960] |Det går en ukentlig buss fra Oslo gjennom Sverige og Finland til Alta. [494970] |Om sommeren er det daglig buss fra Narvik og Tromsø til Nordkapp (Nordkappekspressen). [494980] |Å reise rundt Finnmark er enklest med buss eller bil. [494990] |Bussforbindelser knytter stort sett sammen hele fylket, men avstandene er store og det er stort sett bare en bussavgang hver dag. [495010] |Mange turister kjører egen bil til Finnmark, enten langs E6 eller gjennom Finland og/eller Sverige. [495020] |De som drar langs E6 anbefaler stort sett å ta denne veien minst en av veiene fordi det er så mye mer å se langs norskekysten enn i de store skogene i Finland og Sverige. [495030] |

[495040] |Kart over Finnmark [495050] |

[495060] |Ruter [495070] |

[495080] |Fottur [495090] |

[495110] |Mulighetene for dagsturer er endeløse. [495120] |Hvert eneste sted i Finnmark, hver by og hvert tettsted har fri natur kun få minutter unna. [495130] |En helt spesiell mulighet som bør utnyttes. [495140] |

[495150] |For lengre turer er det best muligheter hvis du tar med deg din egen mat og telt. [495160] |Lengre turer kan gjøres overalt på Finnmarksvidda og turene kan kombineres med fiske og jakt. [495170] |Hvis du vil kan du gå gjennom øde områder som sjelden besøkes av folk. [495180] |Sjekk kartet for mer informasjon. [495190] |

[495210] |En tur som kan gjøres fra hytte til hytte er turen fra Joatka ikke langt fra Alta til Karasjok. [495220] |Denne turen vil ta omtrent tre dager og du bor på Statens Fjellstuer. [495230] |

[495240] |Skitur [495250] |

[495260] |Skal du på skitur gjelder det omtrent det samme som for fottur; du har mange muligheter med campingutstyr, men er ganske begrenset uten. [495270] |

[495280] |Snøforholdene i Finnmark om vinteren er generelt gode. [495290] |De kystnære delene av fylket har mye snø, så her er det fine forhold. [495310] |Husk at klimaet er kaldere på vidda. [495320] |

[495330] |For de som går på ski er det gjerne en god ide å holde seg unna de merkede løypene for å unngå snøscooterplagen. [495340] |Ulikt resten av Norge er det vanlig å kjøre snøscooter i Finnmark og ski er ikke så vanlig. [495350] |Men selv om lokale helter syns skifolket er gale vil du helt sikkert få en flott skiopplevelse i Finnmark. [495360] |

[495370] |Snøscooter [495380] |

[495390] |En mulighet for de late er å gjøre som innbyggerne selv, og leie en snøscooter. [495410] |Du kan da kjøre hvor du vil så lenge du holder deg til merkede ruter. [495420] |Men husk, tenk på sikkerheten. [495430] |Det er kjedelig hvis scooteren stopper midt i ødemarken. [495440] |Så hvis du er uerfaren vil du kanskje bli med på en organisert snøscooter-safari. [495450] |Slike turer arrangeres om vinteren fra steder som Alta, Karasjok, Honningsvåg og Kirkenes. [495460] |

[495470] |Telemark ned fra fjellet Raipas, Alta. [495480] |

[495490] |Sledehundturer [495510] |Å ta en tur med trekkhunder er gjerne vel så flott, og en mer spennende måte å oppleve Finnmark. [495520] |Du kommer ikke så langt, men å oppleve et hundespann er mer enn nok til å oppveie det. [495530] |Turer med trekkhunder arrangeres fra Alta og Karasjok. [495540] |

[495550] |Forslag [495560] |

[495570] |Middels [495580] |

[495590] |Ta en sommertur fra Kåfjord i Alta til toppen Haldde. [495610] |Bygningene på den 1000 meter høye toppen ble brukt som Nordlysobservatorium for ca 100 år siden. [495620] |

[495630] |Linker om Finnmark [495640] |

[495650] |Turer i Finnmark [495660] |

[495670] |Hytter i Finnmark ;;; omraader/hardangervidda/index.no.html.utf8 [495680] |Hardangervidda [495690] |

[495710] |

[495720] |Hvis du noen gang har flydd over Norge har du sikkert ikke kunne unngå å legge merke til at landet stort sett består av fjell med noen få daler mellom. [495730] |Denne observasjonen stemmer stort sett, men ingen steder fins det et så stort udelt fjellområde som på Hardangervidda. [495740] |Hardangervidda er et enormt fjellplatå som er unikt i Europa, kanskje også i verdenssammenheng. [495750] |Her kan du gå i dager, kanskje uker uten å treffe folk eller andre tegn til deres eksistens og fortsatt følge en rett linje fra A til B. [495760] |Ingen veier, ingen tettsteder. [495770] |Kun deg og det åpne landskapet ... [495780] |

[495790] |Terreng [495810] |Hardangervidda er stort, faktisk er det det største fjellplatået i Europa og har mange muligheter. [495820] |Den østligste delen er det folk stort sett tenker på som et fjellplatå, nemlig et stort flatt område hvor du stort sett kan se flere kilometer i hver retning. [495830] |Dette området ligger i hovedsak øst for Sandhaug og sør for Ustaoset og har et fint gåterreng hvor været vanligvis er bra. [495840] |Et fint sted å ta sin første fjelltur. [495850] |I nord blir platået avbrutt av Hallingskarvet. [495860] |Dette fjellet er som en vegg som avslutter vidden, kun et par kilometer bredt, men over tre mil langt, fra Geilo til Finse. [495870] |Fordi det er såpass høyt (opp til 1930 meter) er det lett synlig på lang avstand. [495880] |Også lett synlig er isbreen Hardangerjøkulen. [495890] |Ved gode værforhold er det fint utsyn til både Hallingskarvet og Hardangerjøkulen fra veien over Hardangervidda. [495910] |Vestsiden av Hardangervidda er mer variert. [495920] |Terrenger har fjellrygger og daler som gir terrenget mer karakter. [495930] |Her og der reiser et høyt fjell seg, som velkjente Hårteigen som noen sier er en geitost som gudene har plassert der. [495940] |Høyden på Vestvidda ligger stort sett på 1000 - 1400 meter, men dette blir avbrutt av Hardangerfjorden hvor fjellene stuper rett ned i fjorden. [495950] |De mektige dalene her er spesielle med sine kontraster, fosser og utsyn. [495960] |

[495970] |Dyreliv [495980] |

[495990] |Hardangervidda har Europas største villreinstamme. [496010] |Ellers fins det hare, rødrev, fjellrev, gaupe og diverse smådyr (mus, røyskatt, lemen) samt forskjellige typer fugler (alt fra heilo til kongeørn). [496020] |Her som andre steder er sau et fast innslag på fjellturen. [496030] |

[496040] |Nasjonalpark [496050] |

[496060] |Hardangervidda har alltid vært i bruk til jakt og annen næringsvirksomhet. [496070] |Det var derfor ikke lett når miljøvernminister Gro Harlem Brundtland på slutten av 1970-tallet arbeidet med Hardangervidda Nasjonalpark. [496080] |Dette var den første nasjonalparken i landet hvor en stor del av grunnen var privateid (50%) [496090] |Likevel, i 1981 var nasjonalparken en realitet. [496110] |I tillegg er det to store landskapsvernområder, nemlig Møsvatn og Hardangerjøkulen. [496120] |

[496130] |Den største miljøsaken på Hardangervidda i vår tid har vært debatten om bygging av vannkraftverk. [496140] |Før nasjonalparken ble etablert ble en av Norges største vannkraftverk bygget på Sima i Eidfjord. [496150] |Det mest synlige tegnet på denne utbyggingen er den enorme Sysendammen som er lett synlig fra riksvegen over Hardangervidda. [496160] |

[496170] |Ruter På Hardangervidda ;;; omraader/hardangervidda/rute.no.html.utf8 [496180] |Hardangervidda - Ruter [496190] |

[496210] |

[496220] |Den enkleste måten å komme til Hardangervidda med offentlig transport er å ta tog på Bergensbanen. [496230] |Du kan gå av på Ustaoset, Haugastøl, Finse eller Hallingskeid. [496240] |De tre første stasjonene har minst tre tog om dagen hver vei, mens bare ett tog stopper på Hallingskeid. [496250] |En mulighet hvis du reiser med tog er å kombinere turen med en togtur fra Myrdal til Flåm, ned den flotte Flåmdalen. [496260] |Denne turen kan kombineres med en båttur på Sognefjorden. [496270] |

[496280] |Om sommeren er det bussforbindelser minst to ganger daglig fra Geilo til Eidfjord som tar deg til startpunkter som Fagerheim, Dyranut og Liset. [496290] |Denne bussen stopper ved den kjente fossen Vøringsfossen som ligger mellom Liset og Eidfjord. [496310] |En annen mulighet er å gå fra Geiteryggen hvor det også er jevnlig bussforbindelse fra Bergen og Oslo. [496320] |Startpunktene langs Hardangerfjorden kan også nås med offentlig transport, men de fleste velger å ikke starte her på grunn av høydeforskjellen. [496330] |

[496340] |Med bil har du mange muligheter. [496350] |Du kan parkere omtrent overalt. [496360] |Husk at veien mellom Liset og Haugastøl er stengt desember-april. [496370] |På veien over Haukelifjell er det ofte kolonnekjøring om vinteren når været er dårlig. [496380] |Dette kan føre til forsinkelser. [496390] |Dette gjelder også veien Aurland-Hol, men her er det gjerne ikke så værhardt. [496410] |Ruter [496420] |

[496430] |Vandring [496440] |

[496450] |Det er gode muligheter for flotte vandreturer på Hardangervidda. [496460] |De fleste velger å gå fra hytte til hytte, men det er ikke nødvendig å bo på hytter. [496470] |Østvidda har lett terreng med flott utsyn på veien. [496480] |Mange velger å starte i nord/vest fra veien eller jernbanen og gå mot sør/øst. [496490] |På denne måten får man både fallende terreng og solen i ansiktet! [496510] |Her er terrenget mer variert. [496520] |En mulighet er å få begge deler ved å starte ved Dyranut eller Halne og gå vestover mot Hadlaskard eller Litlos. [496530] |

[496540] |For de som vil finne veien selv er den sørligste delen av Hardangervidda et eldorado. [496550] |Her er det meste urørt av mennesker. [496560] |Ingen stier, få hytter. [496570] |Ta med telt, kart og kunnskap! [496580] |

[496590] |De fleste vil synes det er litt tøft å starte ved Hardangerfjorden og gå opp mot fjellet, men å gå andre veien kan anbefales! [496610] |Det er også turene fra Tyssevassbu til Espe eller Tyssedal. [496620] |På disse turene går du ned gjennom store daler fra det åpne fjellet til fjorden. [496630] |På veien får du oppleve alle kontrastene; terreng, vegetasjon og dyreliv. [496640] |For ikke å snakke om alle fossene! [496650] |

[496660] |Området rundt Hardangerjøkulen har lange dagsetapper men du får den spesielle følelsen av å være i nærheten av breen. [496670] |Spesielt på vestsiden er det flott; her får du utsyn over hvordan blåisen faller ned mot fjorden. [496680] |

[496690] |Skitur [496710] |Hardangervidda er et flott sted å stå på ski, men forholdene kan være harde, spesielt tidlig på vinteren. [496720] |Mange av de rutene som merkes om vinteren blir merket i mars, særlig rundt Finse som er et utrolig populært sted vinterstid. [496730] |Sjekk rutemerkingen med DNT. [496740] |Også om vinteren er det fullt mulig å finne veien selv, men du bør vite hva du driver med. [496750] |I noen områder, særlig på vestvidda, kan mange ruter være skredutsatt. [496760] |I påsken ser det ut til at alle av en eller annen grunn velger å gå turen fra Finse over vidda til Haukeli. [496770] |Hvis du er på Vidda i påsken kan det lønne seg å unngå denne ruten. [496780] |

[496790] |Det er vanligvis mulig å gå på ski på Hardangervidda fra desember til mai. [496810] |

[496820] |Breturer [496830] |

[496840] |Breturer blir stort sett gjort på Blåisen på nordsiden av Hardangerjøkulen og Rembesdalskåkji på vestsiden. [496850] |Det blir organisert dagsturer fra Finse. [496860] |DNT har ukeskurs på Finse og Demmevasshytta rett ved Rembesdalskåkji. [496870] |

[496880] |Sykkeltur [496890] |

[496910] |Dette er en kjempefin sykkeltur, best gjort i juli-september på grunn av snømengdene vest for Finse. [496920] |Turen tar omtrent tre dager. [496930] |Et problem er at denne turen har blitt så populær de siste årene at det kan være vanskelig å skaffe overnatting, særlig på Finse. [496940] |

[496950] |En annen kort men fin sykkeltur er å la bilen stå og ta sykkelturen fra Dyranut ned Måbødalen til Eidfjord. [496960] |På denne turen får du oppleve overgangen fra åpent fjell til trang dal og fjord, og du får kjøre ned Måbødalen på gamleveien som går utenom alle tunnelene. [496970] |Når du er nede kan du ta bussen opp igjen og hente bilen. [496980] |

[496990] |Forslag [497010] |Middels [497020] |

[497030] |En fin rute hvis du vil se kontrastene på Hardangervidda er å starte på Dyranut og gå til Bjoreidalen, Sandhaug, Hadlaskard, Stavali og Kinsarvik. [497040] |Herfra kan du ta buss tilbake til bilen på Dyranut eller andre steder hvis du ikke har bil. [497050] |Turen tar 5-6 dager og du bor på betjente og selvbetjente hytter. [497060] |En fin sommertur. [497070] |

[497080] |Litt mer avansert. [497090] |

[497110] |Siden vi bodde i Bergen tok vi kveldtoget til Finse en fredag kveld. [497120] |Dagen etter gikk vi opp på Hardangerjøkulen, og gikk ned på vestsiden hvor vi fant veien til Rembesdalseter. [497130] |Herfra fulgte vi fjellene på nordsiden av Simafjorden, rett ved kanten hvor fjellene stuper ned i fjorden. [497140] |Etter ca 20 km, kunne vi kjøre ned den bratte lien ned til Kjeåsen som er en gammel gård som ligger på en fjellhylle 500 m over fjorden. [497150] |Herfra fulgte vi den bratte stien som gårdsfolket brukte ned til fjorden, hvor vi gikk til Eidfjord. [497160] |Kontrastene fra breen, via masse telemarksvinger og ned til fjorden gjør at jeg alltid vil huske denne helgen. [497170] |

[497180] |Linker om Hardangervidda [497190] |

[497210] |

[497220] |Hytter på Hardangervidda ;;; omraader/heiene/index.no.html.utf8 [497230] |Heiene [497240] |

[497250] |Introduksjon [497260] |

[497270] |"Heiene" er et samlenavn på områdene Ryfylkeheiene, Frafjordheiene, Setesdalsheiene og Austheiene. [497280] |Sammen utgjør disse områdene et enormt fjellområde i sørvest-Norge, med store forskjeller og mye å se. [497290] |

[497310] |

[497320] |Sørkysten av Norge har et skogkledd terreng med smale daler og korte fjorder. [497330] |Nesten helt sør, ikke langt fra Kristiansand, munner Setesdalen ut. [497340] |Setesdalen er en svært lang dal, som synker helt fra Hardangervidda ned mot kysten på sørlandet. [497350] |På hver side av dalen ligger fjellene - Heiene. [497360] |

[497370] |Austheiene, på østsiden av Setesdalen er rolige. [497380] |Kun den nordligste delen er høyere enn tregrensen. [497390] |På vestsiden finner du Setesdalsheiene og Ryfylkeheiene, et terreng med mye mer fjell enn Austheiene. [497410] |Mesteparten av området ligger på en høyde mellom 1000 og 1400 meter. [497420] |Ingen imponerende høyde, men godt over tregrensen. [497430] |Lenger vest kommer fjordene inn, og som ellers på vestlandet, faller terrenget bratt ned mot de smale fjordene. [497440] |

[497450] |Sør for Lysefjorden, kalles fjellene Frafjordheiene. [497460] |Her er fjellene dominert av dype bratte daler med morener og fosser. [497470] |Et typisk vestlandsk terreng. [497480] |Lenger nord, i området mellom fjordene i Ryfylke vil du finne tilsvarende fjell, men enda villere, og uten hytter. [497490] |

[497510] |Turiststedet Prekestolen er et stort stup med 600 meter loddrett fall rett ned i fjorden. [497520] |Lenger inne i Lysefjorden finner man Kjerag som ikke er så mye besøkt, men som har et loddrett fall på 1000 meter. [497530] |

[497540] |Denne steinen flyr 1000 meter over havet ved Kjerag. [497550] |(Foto: Erlend Bjørge) [497560] |

[497570] |Klima [497580] |

[497590] |Heiene er langt sør og vest, og er utsatt for våte vinder fra Nordsjøen og Kattegat. [497610] |Mange har fått prøvd sine orienteringskunnskaper her i tykk tåke eller snøvær. [497620] |Og terrenget som er veldig småkupert, gjør det sannelig ikke lettere! [497630] |

[497640] |Vannkraftutbygging [497650] |

[497660] |Som andre fjellområder på vestlandet, har Heiene vært svært attraktive for vannkraftutbyggerne. [497670] |Mange store sjøer i stor høyde, og bratte fall ned mot fjordene er perfekt terreng for kraftstasjoner. [497680] |I dag er mange av sjøene i Heiene regulert. [497690] |Den største, Blåsjømagasinet, er det største vannmagasinet i Norge. [497710] |

[497720] |Til tross for kraftproduksjon, er Heiene fortsatt et attraktivt område for turer. [497730] |Det er et stort område, og det meste er urørt. [497740] |Det er få demninger, og de store sjøene virker ikke så unaturlige når du ser dem. [497750] |

[497760] |Ruter i Heiene ;;; omraader/heiene/rute.no.html.utf8 [497770] |Heiene - Ruter [497780] |

[497790] |Atkomst [497810] |Den greieste måten å komme til Heiene på med offentlig transport er å ta buss opp Setesdalen fra Kristiansand. [497820] |Du kan gå av på Valle, Bykle eller Hovden. [497830] |Den enkleste måten å komme til Kristiansand er å ta toget fra Stavanger eller Oslo. [497840] |En annen mulighet dersom du er i Stavanger er å ta hurtigbåt til Lysebotn. [497850] |Denne båten bringer deg inn gjennom den flotte Lysefjorden hvor du finner noen av de høyeste loddrette fjellveggene i Norge, blant annet Prekestolen (600 m) og Kjerag (1000 m). [497860] |Noen ganger er det mulig å gå av båten i Fløyrli. [497870] |Hvis du kommer fra nord er det mulig å komme til Haukeliseter med buss fra Oslo, Bergen eller Haugesund. [497880] |

[497890] |Hvis du har bil kan du også starte fra Setesdalen, men en mer interessant mulighet er kanskje å starte fra vest. [497910] |En annen mulighet er å starte fra Frafjord. [497920] |Du kan da gå forbi den flotte Månafossen. [497930] |

[497940] |Dette kartet viser dessverre bare de sentrale Setesdalsheiene. [497950] |

[497960] |Ruter [497970] |

[497980] |Fottur og skitur [497990] |

[498010] |Det største området er de sentrale Setesdalsheiene, mellom Setesdalen og fjordene i Ryfylke. [498020] |Terrenget her er stort sett småkupert og ligger på omtrent 1000 meter. [498030] |Her vil du finne et område hvor det stort sett er lett å gå, samtidig som terrenget er mer variert enn for eksempel på østlige Hardangervidda. [498040] |Det er mange hytter, så du behøver ikke å bære alt på ryggen. [498050] |Et flott område for begynnere. [498060] |På skitur i samme område bør du være mer forsiktig, på grunn av de ustabile værforholdene om vinteren. [498070] |Kun få løyper er stikket om vinteren. [498080] |

[498090] |I sør er Frafjordheiene er vanskeligere terreng. [498110] |Du bør være i bra form for turer i Frafjordheiene, og skiturer er kun for de erfarne. [498120] |Men begge gir deg en hel del flotte muligheter. [498130] |Den vakre Månadalen med Månafossen er verdt et besøk. [498140] |For ikke å glemme turen til toppen av Kjerag med sitt 1000 meter stup ned til fjorden! [498150] |En kuriositet er den lille bygda Fløyrli ved Lysefjorden, hvor det ligger en selvbetjeningshytte. [498160] |Fra Fløyrli går det en rørgate opp i fjellet, med en trapp ved siden av. [498170] |Trappen går fra havnivå og er Norges lengste, med over 4000 trinn! [498180] |Helt klart et alternativ til stien. [498190] |

[498210] |Et rolig område, fint både for skitur og fottur. [498220] |Skitrekk finnes i Heiene i Sirdal og i Hovden i Setesdalen. [498230] |

[498240] |Klatring [498250] |

[498260] |De enorme veggene ved Lysefjorden har ikke vært kjent som klatreområder tidligere, men har blitt det de siste årene. [498270] |Det er mange vegger på 500-1000 meter her, i tillegg til mange mindre klatreområder. [498280] |Og det er fantastisk å klatre rett opp fra fjorden! [498290] |Klatrere på Kjerag bør (bokstavelig talt) se opp for base-hoppere, da slik hopping er blitt veldig populært her. [498310] |Informasjon om klatreturene er tilgjengelig i Stavanger. [498320] |

[498330] |Linker om Heiene [498340] |

[498350] |Turer i Heiene [498360] |

[498370] |Hytter i Heiene ;;; omraader/helgeland/index.no.html.utf8 [498380] |Helgeland [498390] |

[498410] |

[498420] |For de som kommer sørfra markerer Helgeland starten på Nord-Norge, og hvilken start! [498430] |Kontrasten fra de rolige skogene og jordbrukslandet i Trøndelag er stor, særlig for de som kommer langs kysten. [498440] |Fjellene i ytre Helgeland har alltid vært landemerker for seilende, ikke så rart da mange av disse fjellene har veldig karakteristiske former. [498450] |De samme formene ligger bak historier om hvordan fjellene kom hit. [498460] |Selv om man ikke skal ta slike historier for seriøst, gir de en god forståelse av de gamle nordmenns respekt for naturen. [498470] |

[498480] |De syv søstre nær Sandnessjøen. [498490] |

[498510] |

[498520] |Helgelandskysten har masse fjell med forskjellige former, fra sør til nord. [498530] |Av de mest kjente er De Syv Søstre, syv tinder som reiser seg fra fjellplatået ved kysten utenfor Sandnessjøen. [498540] |Kanskje enda mer kjent er Torghatten, et 300 meter høyt fjell på øyen Torget like utenfor Brønnøysund. [498550] |Midt i Torghatten er det et stort hull, 35 meter høyt og 15 meter bredt - rett gjennom fjellet! [498560] |I følge sagnet ble hullet til da Hestmannen - et annet fjell på Helgeland - skjøt en svær pil gjennom Torghatten. [498570] |

[498580] |I innlandet på Helgeland finner man lange skogkledde daler og flere fjell. [498590] |De villeste og høyeste fjellene ligger mellom Hattfjelldal og Rana, i det indre området. [498610] |

[498620] |Naturvern [498630] |

[498640] |Mesteparten av kysten og de indre dalene er bebodd, og det har derfor ikke vært særlig aktuelt med vern av områder her. [498650] |

[498660] |Den ubebodde dalen Lomsdalen, mellom Vefsn og kysten er foreslått som nasjonalpark, etter at elven i dalen ble varig vernet mot vannkraftutbygging i 1993. [498670] |En nasjonalpark her ville være unik, da dette er et av de få stedene hvor det fins en lang dal fra fjell til fjord uten tekniske inngrep. [498680] |

[498690] |Ruter på Helgeland ;;; omraader/helgeland/rute.no.html.utf8 [498710] |

[498720] |Atkomst [498730] |

[498740] |Helgeland er lettest å oppdage fra en av tettstedene. [498750] |Widerøe har fly fra Bodø og Trondheim til Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana. [498760] |Hit kan du også komme med hurtigruten (Brønnøysund og Sandnessjøen), tog (Mosjøen og Mo i Rana) og buss. [498770] |(Brønnøysund har bussforbindelse med Grong og Mosjøen, Sandnessjøen med Mo i Rana og Mosjøen.) [498780] |Det kan være vanskelig å komme til de forskjellige utgangspunktene for tur med offentlig transport. [498790] |

[498810] |Hvis du vil se Helgeland i stedet for å bare kjøre rett gjennom kan det anbefales å kjøre ytre veien i stedet for å bare passere på E6. [498820] |Ved den ytre veien er det mye å se, fra kjente Torghatten ved Brønnøysund til de dype fjordene og høye fjellene ved Sandnesssjøen. [498830] |

[498840] |Dønnamannen. [498850] |

[498860] |Ruter [498870] |

[498880] |Fottur [498890] |

[498910] |Mange vil være fornøyd med dagsturer til noen av de mange fjellene i kystområdet. [498920] |Disse fjellene er stort sett alltid tilgjengelig på dagstur fra nærmeste vei, eller om ikke annet fra nærmeste fortøyningsplass. [498930] |Et spesielt fjell som du helt sikkert har lyst å se er Torghatten - fjellet med hull i. [498940] |Fotturen opp til hullet tar 20 - 30 minutter, og er på god sti. [498950] |Det er vel verdt turen å få med seg det enorme hullet. [498960] |

[498970] |Skal du på lengre turer kommer det an på hva du har med deg. [498980] |I Okstindene området er det en del hytter. [498990] |Her kan du gjøre lengre turer, men du må har med breutstyr hvis du vil krysse breen. [499010] |For de som kan ta med sitt eget campingutstyr er Lomsdalen og omliggende områder et kjempeområde for å se alt innen norsk natur. [499020] |Selv om det ikke er nasjonalpark ennå er det like flott! [499030] |

[499040] |Skitur [499050] |

[499060] |Mesteparten av de indre områdene på Helgeland burde være fine for skiturer om vinteren. [499070] |Der er det stabile snøforhold, og terrenget er ganske avslappet. [499080] |Det er ikke vanlig å bruke breutstyr på Oksbreen om vinteren. [499090] |De ytre områdene på Helgeland er ikke så bra for skiturer. [499110] |Men passer du på å sjekke forholdene, er det ikke noe i veien for fine skiturer her også. [499120] |

[499130] |Sykkeltur [499140] |

[499150] |En sykkeltur langs kystriksveien hele veien fra Bodø til Trøndelag er en kjempetur. [499160] |Her får du se hvor flott Nordlandskysten er gjennom å være utendørs i 4 - 5 dager. [499170] |God tur! [499180] |

[499190] |Linker om Helgeland [499210] |Turer i Helgeland [499220] |

[499230] |Hytter i Helgeland ;;; omraader/jotunheimen/index.no.html.utf8 [499240] |Jotunheimen [499250] |

[499260] |Introduksjon [499270] |

[499280] |"Jotun" betyr kjempe, og det er akkurat det Jotunheimen er - kjempenes hjem. [499290] |I gammel norrøn mytologi bodde gudene i Åsgard, menneskene i Midgard og de onde kjempene - i Jotunheimen. [499310] |Hvis vikingetidens kjemper var like store som fjellene i Jotunheimen er det ikke rart at de var redd for dem! [499320] |

[499330] |Jotunheimens plass i norrøn mytologi har i nyere norsk historie blitt byttet ut med et typisk nasjonalromantisk syn. [499340] |"Eventyrere", gjerne utlendinger, dro ut på 1800-tallet for å utforske de høyeste fjellområdene i Norge, områder som de fant hadde fantastisk vakker natur. [499350] |Og her bodde det folk som levde av sine sauer, geiter og kyr, høyt oppe i fjellene! [499360] |De reisende skrev historier fra disse turene og bidro på den måten til nasjonalromantiske bølgen som gikk over Norge på slutten av 1800 tallet. [499370] |Denne samme bølgen førte til unionsoppløsningen i 1905. [499380] |

[499390] |Alt dette betyr at Jotunheimen har en spesiell plass i nordmenns hjerter. [499410] |Og for de fleste nordmenn er Jotunheimen et stort symbol på fjelltur, selv om du gjerne finner fjell andre steder. [499420] |I løpet av de siste årene har også mange utlendinger begynt å oppdage Jotunheimens hemmeligheter. [499430] |Skarpe tinder, dype daler, breer ... [499440] |

[499450] |Landskap [499460] |

[499470] |Som nevnt er Jotunheimen kjempenes land. [499480] |Mesteparten av terrenget i Jotunheimen ble formet av breene for tusener av år siden. [499490] |Dette betyr at terrenget i dag består av daler hvor høyden er 800-1400 meter, bratte fjellsider og tinder hvor høyden ligger på 2000-2500 meter. [499510] |Det høyeste er Galdhøpiggen på 2469 meter. [499520] |Når du står på toppen av Galdhøpiggen er du på det høyeste punktet nord for Alpene og vest for Ural. [499530] |Glittertind, ikke langt fra Galdhøpiggen er 2452 meter og det nest høyeste fjellet i Norge. [499540] |Noen tror feilaktig at Glittertind er høyest, da en måling på sekstitallet viste 2472 meter. [499550] |Senere målinger har vist at dette er feil. [499560] |

[499570] |Galdhøpiggen, fra vest [499580] |

[499590] |Men Jotunheimen er mer enn de to høyeste toppene. [499610] |Under toppene ligger breer, og de grå/grønne elvene som kommer ut av dem fyller opp grønne innsjøer og elver i dalbunnene 1000 meter under toppene. [499620] |

[499630] |Jotunheimen ligger midt i Sør-Norge. [499640] |I nord og sør ligger andre fjellområder. [499650] |I øst kommer de lengste armene av Gudbrandsdalen opp, mens fjellene i vest stuper rett ned i Sognefjorden. [499660] |Forskjellene i terreng i Jotunheimen er ikke så store. [499670] |Det er spor etter forskjellen i klima. [499680] |Det er mer nedbør på vestsiden, og dette merkes ved at breene er større her. [499690] |Likevel, Smørstabbreen som er Jotunheimens største bre, er bare som et snøflak å regne i forhold til sin mektigere nabo i nordvest - Jostedalsbreen. [499710] |Hurrungane, fjellkjeden som ligger helt vest i Jotunheimen er bratt nok til å tiltrekke seg klatrere. [499720] |De som klatrer har det nok gøy, men i Hurrungane vil nok de fleste føle at de helst vil holde seg på bakken. [499730] |

[499740] |Dyreliv [499750] |

[499760] |Dyrelivet i Jotunheimen er ikke ulikt dyrelivet i andre norske fjellområder. [499770] |Det fins reinsdyr, men ikke så mye som andre steder, sannsynligvis fordi terrenget er vanskelig. [499780] |Men at det har vært reinsdyr i Jotunheimen lenge er lett å skjønne når man kikker på navnene på kartet. [499790] |Jotunheimen er full av reinsdyr-relaterte navn. [499810] |Av andre dyr kan det nevnes hare, rødrev, fjellrev, gaupe, jerv og smådyr som mus og lemen og fugler. [499820] |

[499830] |Nasjonalpark [499840] |

[499850] |DNT foreslo nasjonalpark i Jotunheimen allerede på femtitallet, men av en eller annen grunn ble det ikke noe av før i 1980. [499860] |I dag er det kun de sentrale deler av Jotunheimen som er med i nasjonalparken, med landskapsvernområde i Utladalen. [499870] |Det var ikke så mye debatt over opprettelsen av nasjonalparken her som det har vært andre steder på grunn av den lille næringsverdien. [499880] |Miljøproblemer i Jotunheimen i dag skyldes stort sett turisme. [499890] |

;;; omraader/jotunheimen/rute.no.html.utf8 [499910] |Jotunheimen - Ruter [499920] |

[499930] |Atkomst [499940] |

[499950] |Den enkleste måten å komme til Jotunheimen med offentlig transport er å bruke en av bussene som DNT setter opp fra Oslo til Gjendesheim i turistsesongene. [499960] |På disse bussene må du reservere plass hos DNT i Oslo. [499970] |Det er også mulig å ta tog til Otta, hvor du kan ta buss opp til Sognefjellet om sommeren. [499980] |Her kan du starte fra Krossbu eller Turtagrø. [499990] |Utenom dette er det vanskelig å komme til Jotunheimen med offentlig transport. [500010] |

[500020] |I Jotunheimen, som i mange andre steder i fjellet, er det lettere å komme til hvis du har bil. [500030] |Husk at Jotunheimen er et populært område og at parkering ofte er begrenset. [500040] |Veiene til Spiterstulen, Juvasshytta og Leirvassbu er åpen for vanlig trafikk men koster 50-100 NOK i avgift. [500050] |Veien til Spiterstulen er åpen året rundt, mens de to andre er stengt om vinteren. [500060] |Veien til Glitterheim går inn i nasjonalparken, så den er stengt året rundt. [500070] |Veien til Eidsbugarden på sørsiden av Jotunheimen er gratis å kjøre, men stengt om vinteren. [500080] |Men her er det mulig å ta weasel på denne årstiden. [500090] |Veien fra Turtagrø til Øvre Årdal har ingen fine startpunkter hvis du ikke skal på klatretur, men det er fint å kjøre der. [500110] |Også noen av riksveiene i området er vinterstengt. [500120] |Dette gjelder Valdresflya mellom Gjendesheim og Bygdin som er stengt november-april og Sognefjellet mellom Bøvertun og Turtagrø som er stengt oktober-mai. [500130] |De andre veiene holdes vanligvis åpne, men kan være stengt når det er dårlig vær. [500140] |Sjekk med vegvesenet. [500150] |

[500160] |Ruter [500170] |

[500180] |Vandring [500190] |

[500210] |Dette gjelder særlig dagsturen fra Gjendesheim til Memurubu over Besseggen. [500220] |Besseggen ble beskrevet av Ibsen i "Peer Gynt" som kanskje delvis forklarer dens popularitet. [500230] |Det er en fin tur som følger en skarp rygg med grønne Gjende på den ene siden og det klare blå Bessvatn på den andre. [500240] |Men jeg syns at det normalt er for mye folk på denne ruten. [500250] |Vanligvis kan du finne like spennende turer andre steder i Jotunheimen som er vel så flotte, og da trenger du ikke bruke albuene mens du går ... [500260] |

[500270] |Fra Veslefjell på Besseggen-turen, mot Gjende. [500280] |

[500290] |De andre mest kjente klassikerne er turene til fjellene Galdøpiggen og Glittertind. [500310] |Høydeforskjellen er høyest fra Spiterstulen men turen herfra er mye finere og det er ikke så mange folk. [500320] |Det beste er at du slipper å betale breføreren over Styggebreen! [500330] |Glittertind ligger lenger vekk enn Galdhøpiggen og er mye mindre besøkt. [500340] |Det er verdt turen, dog. [500350] |Særlig om vinteren når den 1300 m høye fjellsiden ned mot Glitterheim er verdens beste skibakke. [500360] |

[500370] |Generelt består Jotunheimen av høye fjell og daler, med en høydeforskjell på 800-1400 meter mellom dalene og de høyeste toppene. [500380] |Dette betyr at fottur-rutene mellom hyttene går i dalene. [500390] |Dette bør du tenke på når du legger planer. [500410] |Et flott utsyn venter deg på toppen, og turen opp og ned er som regel helt annerledes enn å gå langs en dalbunn. [500420] |Dette må du tenke på på forhånd, for det er normalt for tøft å gå på topp og videre til neste hytte samme dag. [500430] |Alle hyttene i Jotunheimen ligger i nærheten av fjelltopper med flott utsikt. [500440] |

[500450] |Fottur i Jotunheimen er det vanligvis best å gjøre i Juli-September. [500460] |Andre tider på året kan det være for mye snø. [500470] |

[500480] |Skitur [500490] |

[500510] |Det virker som alle kommer i påsken og ikke ellers. [500520] |Vanligvis merkes ruter samtidig som hyttene åpner en gang i mars. [500530] |De er gjerne åpne til slutten av april, noen ganger ut i mai. [500540] |Mange av de betjente hyttene i Jotunheimen har selvbetjeningskvarter som kan brukes utenfor åpningstiden. [500550] |

[500560] |Selv om Jotunheimen er et av de flotteste stedene i Norge å dra på skitur kan det også være farlig. [500570] |Fordi terrenget mange steder er svært bratt kan mange av sommerrutene ikke brukes på grunn av skredfare. [500580] |Du bør ha erfaring hvis du vil finne vei selv i Jotunheimen om vinteren, særlig hvis du vil opp på toppene. [500590] |

[500610] |Husk at vestsiden gjerne har mye mindre snø enn østsiden, noe som betyr at det gjerne er best å kjøre ned på østsiden. [500620] |Generelt gjelder i Jotunheimen at det er mye mer snø i vest-Jotunheimen enn lenger øst, men så er gjerne været bedre i øst. [500630] |

[500640] |Glittertind, sett fra nord [500650] |

[500660] |De vestligste delene av Jotunheimen har snø til sent i Juni. [500670] |Skiturer i Hurrungane (fra Turtagrø) og Smørstabbreen (fra Krossbu) er flotte turer i mai eller juni. [500680] |

[500690] |Breturer [500710] |Jotunheimen har ganske mange småbreer, det fins alt fra flate breer til ganske bratte isfall. [500720] |Det burde være noe for enhver smak her, unntatt for dem som er ute etter de bratteste brefallene, som antageligvis har lyst å dra til Jostedalsbreen. [500730] |Dagsturer med fører arrangeres på Smørstabbreen fra Krossbu, på Svellnosbreen fra Spiterstulen og på Gjendesheim. [500740] |DNT har ukeskurs på Krossbu og Glitterheim. [500750] |

[500760] |Noen av de merkede stiene krysser breer. [500770] |Vanligvis er det daglig føring på disse, sjekk når du ankommer hytten dagen før. [500780] |Slike kryssinger er: Leirvassbu-Krossbu (krysser Smørstabbreen), Juvasshytta-Galdhøpiggen (krysser Styggebreen) og Spiterstulen-Glitterheim over Glittertind. [500790] |Gå aldri på breer uten fører eller rett utstyr. [500810] |

[500820] |Klatring [500830] |

[500840] |Det er mye å utrette for klatrere i Jotunheimen. [500850] |Hurrungane, området sør for Turtagrø er et kjempebra klatreområde, med mange alpine topper hvor Store Skagastølstind (2405), Norges tredje høyeste fjell, er det høyeste. [500860] |I dette området fins alt fra lette alpine ruter til seriøse ruter på 15 taulengder og lenger. [500870] |Men Hurrungane har et ustabilt klima. [500880] |Husk, du er ikke i Sør-Frankrike! [500890] |

[500910] |

[500920] |Rapell i V-skaret i Hurrungane [500930] |

[500940] |Forslag [500950] |

[500960] |Lett [500970] |

[500980] |Det føles litt rart å snakke om lette turer i Jotunheimen, men denne burde de fleste klare: Gjendesheim - Memurubu - Gjendebu - Leirvassbu - Spiterstulen - Glitterheim - Gjendesheim. [500990] |6 dager. [501010] |Middels [501020] |

[501030] |For folk som har litt erfaring og god kondisjon vil jeg foreslå følgende: Start på Gjendesheim. [501040] |Følg denne ruten: Gjendesheim - Glitterheim - Glittertind - Spiterstulen - Olavsbu. [501050] |Den siste dagen var litt lang så på Olavsbu tar du en dags pause med innlagt dagstur til flotte Mjølkedalstind. [501060] |(Dersom du har høydeskrekk ville det kanskje være bedre om du stoppet på Spiterstulen og tok dagsturen til Galdhøpiggen). [501070] |Fra Olavsbu kan du fortsette til Skogadalsbøen og derfra til Eidsbugarden. [501080] |Her kan du få transport til Tyin og videre til Fagernes hvor det burde være mulig å komme seg til Gjendesheim igjen, hvis nødvendig. [501090] |Denne turen tar ca en uke. [501110] |Avansert [501120] |

[501130] |De som har erfaring og god kondisjon har uendelig med turmuligheter i Jotunheimen. [501140] |DNT arrangerer en topptur på ski hver vinter. [501150] |Ruten er slik: Gjendesheim. [501160] |Dagstur til Rasletind, Gjendesheim-Glitterheim over Nautgardstind, dagstur til topp fra Glitterheim. [501170] |Glitterheim-Spiterstulen over Glittertind, Spiterstulen-Gjendebu over Hellstugubreen og til slutt Gjendebu-Eidsbugarden over Galdeberg. [501180] |God tur! [501190] |

[501210] |

[501220] |Turer i Jotunheimen [501230] |

[501240] |Hytter i Jotunheimen ;;; omraader/lofoten/index.no.html.utf8 [501250] |Lofoten [501260] |

[501270] |Introduksjon [501280] |

[501290] |Lofoten er et helt spesielt område i Norge. [501310] |Og øyene er fulle av fjell. [501320] |Skarpe tinder reiser seg direkte fra sjøen mot himmelen. [501330] |

[501340] |Lofoten er fiskernes land. [501350] |Fiske er uten tvil den største næringen, selv om turisme nå vokser ettersom flere og flere får lyst å besøke området. [501360] |Hver vår samler fiskere fra hele Norge seg på Lofotfisket, idet store mengder torsk passerer området på denne tiden. [501370] |Å få være med på Lofotfisket er en kjempeopplevelse! [501380] |

[501390] |Vinter på Sakrisøy nær Reine. [501410] |Terreng [501420] |

[501430] |Lofoten er en rekke av fjellrike øyer. [501440] |På de fleste stedene er kun en smal stripe land mellom sjøen og fjellene beboelig. [501450] |Innlandet på øyene er bebodd av mange skarpe tinder, på høyder mellom 500 og 1000 meter. [501460] |På grunn av det harde klimaet er det få trær på øyene. [501470] |De som fins ligger i lavlandet eller i beskyttede daler. [501480] |Lengst ute i havet er fjellene lavere enn lenger inne. [501490] |De aller ytterste øyene, Værøy og Røst langt ute i Norskehavet har ikke fjell i det hele tatt. [501510] |Mellom øyene ligger sund, ofte med sterk strøm. [501520] |Fisket kan være glimrende, men mange steder er det ikke så lurt å legge utpå i småbåt. [501530] |Fiske fra land kan være et alternativ. [501540] |

[501550] |Klima [501560] |

[501570] |Lofoten ligger midt i havet, og klimaet preges av det. [501580] |Sterk vind, høye bølger og tåke er typisk. [501590] |Somrene er kjølige og vinterene relativt milde for denne breddegraden. [501610] |Dette kommer av at fjellene er såpass lave at skyene bare passerer. [501620] |

[501630] |Vern [501640] |

[501650] |Mesteparten av kysten på øyene er bebodd, mens innlandet er fjellrikt. [501660] |Derfor har ingen tidligere sett nødvendigheten av naturvern i Lofoten. [501670] |Det er nå foreslått en nasjonalpark i området mellom Øksfjord og Indrefjord. [501680] |Disse planene er satt i fare av forslag om å bygge fastlandsforbindelse med vei gjennom området. [501690] |Det blir argumentert med at veien vil gjøre det lettere for turister, men hovedargumentet er nok at livet vil bli lettere for dem som bor i området. [501710] |Dette er nok et eksempel på den klassiske konflikten mellom lokale økonomiske interesser og nasjonale verneinteresser. [501720] |

[501730] |Ruter i Lofoten [501740] |

;;; omraader/lofoten/rute.no.html.utf8 [501750] |Lofoten - Ruter [501760] |

[501770] |Atkomst [501780] |

[501790] |Skal du til Lofoten med offentlig transport kan du ta buss fra Narvik og Harstad til Svolvær eller Stamsund, eller ta båt fra Bodø til Røst, Verøy, Reine og Stamsund. [501810] |Haiking er vanlig i Lofoten. [501820] |

[501830] |Det er fullt mulig å dra med bil, men det kan gå tregt noen ganger på grunn av smale veier og mange ferger. [501840] |Mange drar med sykkel på grunn av smale veier, korte distanser og mange flotte utsyn. [501850] |

[501860] |Hoppet mellom hornene på Svolværgeita [501870] |

[501880] |Ruter [501890] |

[501910] |

[501920] |De fleste fotturmulighetene i Lofoten er dagsturer til topper i området. [501930] |De fleste fjellene kan nåes til fots. [501940] |På klare dager har du et fantastisk utsyn over havet og alle de andre toppene i området. [501950] |

[501960] |Selv om det ikke fins noen turisthytter i Lofoten, er det mer en nok av overnattingsmuligheter. [501970] |For dagsturer burde overnatting i bygdene holde. [501980] |

[501990] |Skitur [502010] |Skiturer i Lofoten er nokså begrenset. [502020] |Du vil antagelig finne at det kun er nok snø i Februar - Mars, og det bratte terrenget resulterer i stor snøskredfare. [502030] |Sjekk ut forholdene før du drar på ski her. [502040] |

[502050] |Klatring [502060] |

[502070] |Lofoten har mange muligheter for klatrere. [502080] |En del tinder krever klatring, de fleste ikke. [502090] |Men det er likevel mange flotte ruter som kan gås. [502110] |

[502120] |Det meste kjente klatremålet i Lofoten er uten tvil Svolværgeita, en pinakkel i fjellsiden over Svolvær. [502130] |Klatringen er kun en taulengde. [502140] |På toppen er det to "horn" som ligger to meter fra hverandre, med an dyp sprekk mellom. [502150] |Hoppet mellom hornene er en stor manndomsprøve blir det sagt. [502160] |

[502170] |Sykkeltur [502180] |

[502190] |Sykkelturer i Lofoten er blitt populært. [502210] |Denne turen burde ta omtrent 3 dager. [502220] |En kjempeopplevelse å sykle i dette terrenget! [502230] |

[502240] |Linker om Lofoten [502250] |

[502260] |Turer i Lofoten [502270] |

[502280] |Hytter i Lofoten ;;; omraader/reinheimen/index.no.html.utf8 [502290] |Reinheimen [502310] |Introduksjon [502320] |

[502330] |"Reinheimen" er et nyoppfunnet ord. [502340] |Meningen er å få et felles navn på dette store fjellområdet som er tidligere kjent som Tafjordfjella, Romsdalsfjella og Jettaområdet. [502350] |Området spenner fra de avbalanserte fjellene og dalene på østlandet, til dype daler og ville tinder i området mellom Romsdalen og Tafjord. [502360] |

[502370] |Karitind i horisonten [502380] |

[502390] |Terreng [502410] |Reinhemen er definert som området sørvest for Gudbrandsdalen og Romsdalen, nord for Ottadalen og øst for fjordene. [502420] |I dette området er det stor variasjon i type terreng. [502430] |I øst er fjellene lave og runde, på en måte som lillebroren til Rondane i øst. [502440] |Disse runde fjellene fortsetter mot nordvest men blir villere idet de møter daler som kommer inn fra vest. [502450] |I dette området ligger de høyeste fjellene, Karitind (1982) og Pyttegga (1999). [502460] |Begge reiser seg som tårn fra de runde fjellene og dalene i øst. [502470] |Det er sagt om Pyttegga at fjellklatreren Kristoffer Randers bygget en stor varde på toppen og deretter dro til bygds for å fortelle at Møre og Romsdal hadde fått sin første 2000-meter! [502480] |

[502490] |Vest for Pyttegga er terrenget dominert av flere dype daler med bratte rygger mellom. [502510] |Hyttene i disse dalene er glimrende startpunkt for lange toppturer i området, men også for kortere turer i dalene. [502520] |

[502530] |Nord for Pyttegga blir terrenget enda villere. [502540] |Helt nord ligger de ekstremt ville Trolltindene. [502550] |Fra deres topper, som rekker opp til 1700 meter, faller den loddrette Trollveggen direkte ned i Romsdalen, hvor dalbunnen ligger på ca 200 meter. [502560] |Trollveggen er den høyeste loddrette fjellveggen i Nord-Europa og har utfordret klatrere i mange år. [502570] |På åttitallet ble hopping med fallskjerm i Trollveggen forbudt etter en del ulykker med dyre redningsoperasjoner. [502580] |Men fortsatt er Trollveggen et attraktivt mål, både for klatrere og turister. [502590] |

[502610] |

[502620] |Navnet Reinheimen gir et klart hint om at det finnes rein i området. [502630] |Ellers finner du hare, rødrev, fjellrev, gaupe og diverse smådyr (mus, røyskatt, lemen) og mange forskjellige fugler (alt fra spurv til måker, ravner og ørn) [502640] |

[502650] |Nasjonalpark [502660] |

[502670] |Navnet Reinheimen kom med forslaget om å gjøre området til en nasjonalpark. [502680] |Nasjonalparken til sannsynligvis inneholder store deler av det sentrale området sørøst for Pyttegga og Karitind. [502690] |Området vest for dette er berørt av vannkraftprosjektet i Tafjord, lett synlig ved den store demningen som demmer opp Sakrisvatnet rett ved stien fra Reindalsseter til Tafjord. [502710] |

[502720] |Reinheimen Nasjonalpark kommer til å bli en av de største nasjonalparkene i Norge. [502730] |

[502740] |Ruter i Reinheimen ;;; omraader/reinheimen/rute.no.html.utf8 [502750] |Reinheimen - Ruter [502760] |

[502770] |Reinheimen - Ruter [502780] |

[502790] |Atkomst [502810] |Med offentlig transport kan du komme deg til Billingen, Nysæter og Grotli på Strynefjellsveien med buss fra Oslo eller Otta. [502820] |Noen tog på Raumabanen stopper på Bjorli og herfra går det an å komme seg til Brøste, det enkleste er kanskje taxi. [502830] |

[502840] |Med bil er startpunktene stort sett de samme, men du kan nå kjøre opp til Brøste og parkere der. [502850] |Det går også an å parkere ved Sakrisvatnet ikke langt fra Reindalseter, ved Kaldhusseter og ved Herdalsseter. [502860] |

[502870] |Ruter i nordvestlige Reinheimen [502880] |

[502890] |Ruter [502910] |Fottur [502920] |

[502930] |Fottur mellom hyttene i Reinheimen er begrenset til den vestligste delen. [502940] |Men de runde fjellene i øst burde være et glimrende terreng for å ta med ditt eget teltutstyr. [502950] |Gode startpunkter for en tur fra hytte til hytte i Reinheimen er Billingen, Tafjord og Brøste i Romsdalen. [502960] |Her er terrenget relativt bratt, men hyttene ligger ikke så langt fra hverandre, så turene burde være mulig for de fleste. [502970] |Flesteparten av toppene er tilgjengelige til fots, men med store høydeforskjeller fra hytte til topp kan dagene fort bli lange. [502980] |Uansett, alle toppene gir kjempemuligheter for dagsturer fra hyttene i området. [502990] |

[503010] |Den beste av disse er kanskje dagsturen fra Trollstigen til toppen av Trollveggen. [503020] |Dette tar noen timer hver vei, og gir en fantastisk utsikt over Romsdalen og ned den berømte veggen. [503030] |Dette er ikke noe for nervøse! [503040] |En annen mulighet er å kjøre til Herdalsseter og ta en tur i området. [503050] |Herdalsseter har fortsatt produksjon av melk og ost så her er en fin anledning til å se en gammel seter som fortsatt er i drift. [503060] |

[503070] |Skitur [503080] |

[503090] |På grunn av stor snøskredfare er skiturer litt begrenset i Reinheimen. [503110] |I de vestligste traktene er skitur kun for de erfarne, men er du det vil du helt sikkert finne gode muligheter. [503120] |

[503130] |Det er skitrekk på Bjorli i Romsdalen, og sommerskitrekk på Strynefjell. [503140] |

[503150] |Klatring [503160] |

[503170] |Det burde være unødvendig å si at Romsdalen er et fantastisk område for fjellklatrere. [503180] |Den mest kjente er selvsagt Trollveggen, hvor det er over 1000 meter med loddrett klatring. [503190] |Etter to store steinras i Trollveggen høsten 1998 har forholdene endret seg betydelig, og en kan vente at det nå vil komme et rush av klatrere som vil være først opp veggen under de nye forholdene. [503210] |Disse har gjerne en del forskjellige klassiske ruter. [503220] |Klippeområder fins også i Romsdalen. [503230] |Aak Fjellsportsenter på Åndalsnes kan gi deg informasjon om guider, guidebøker og overnatting. [503240] |

[503250] |Linker om Reinheimen [503260] |

[503270] |Turer i Reinheimen [503280] |

[503290] |Hytter i Reinheimen ;;; omraader/rondane/index.no.html.utf8 [503310] |

[503320] |Introduksjon [503330] |

[503340] |Ved første øyekast kunne en kanskje tro at navnet "Rondane" kommer fra de runde formene fjellene i Rondane har. [503350] |Kontrasten mellom de enorme runde fjellene og det flate terrenget rundt har inspirert både lokale tradisjoner og besøkende. [503360] |Her var det at Peer Gynt jaktet. [503370] |Men han var ikke den første jegeren i Rondane. [503380] |I dag kan man fortsatt utforske dyregraver som ble laget av reinsdyrjegere for flere tusen år siden. [503390] |Opplevelser som dette, sammen med fantastiske turer gjennom villmarken til majestetiske topper som Rondslottet vil gjøre Rondane til et sted du aldri glemmer. [503410] |Terreng [503420] |

[503430] |Mesteparten av Rondane er et høyfjellsplatå som ligger omtrent 1000 - 1500 meter over havet. [503440] |Midt på dette platået reiser det seg en del store fjell, disse rekker opp til rundt 2000 meter. [503450] |Fjellene er relativt runde. [503460] |Det finnes ikke spisse tinder, slik som du for eksempel finner i Jotunheimen. [503470] |

[503480] |Rondanes sentrale fjellstrøk kan deles opp i tre forskjellige områder. [503490] |Disse deles av Rondvatnet som går nord-sør og Langglupdalen som går øst-vest. [503510] |Disse tre står som tre kjemper som holder vakt over stien fra Bjørhollia til Dørålseter. [503520] |Sentralområdet, sør for Langglupdalen og øst for Rondvatnet har de høyeste fjellene. [503530] |Rondslottet (2178) er det høyeste og kan nås på dagstur fra Rondvassbu både sommer og vinter. [503540] |Mange av fjellene i Smiubelgjin, vest for Rondvatnet kan også nås på dagstur fra Rondvassbu. [503550] |Her er fjellene spissere. [503560] |Ingen av dem krever klatring, men du bør passe på å finne den rette veien opp! [503570] |

[503580] |Rondane i vinterklær. [503590] |(Foto: Erik Poppe) [503610] |Men Rondane er også en villmark. [503620] |I dalene vil du finne masse tid og rom til å være alene, bare du og naturen. [503630] |Friske bekker, blomster, dyr ... [503640] |

[503650] |Dyreliv [503660] |

[503670] |Dyrelivet i Rondane er stort sett likt som andre steder i fjellet i Norge. [503680] |Det største dyret du finner i fjellet er reinsdyret. [503690] |Men i skogene rundt Rondane er det mer enn nok av elg! [503710] |Fugl finnes også i mange varianter. [503720] |

[503730] |Fjellblomst. [503740] |(Foto: Erik Poppe) [503750] |

[503760] |Nasjonalpark [503770] |

[503780] |Rondane ble nasjonalpark i 1962, og var da den første nasjonalparken i Norge. [503790] |Nasjonalparkideen ble født i USA på slutten av 1800-tallet, men var egentlig ikke relevant i Norge før midten av 1900-tallet. [503810] |

[503820] |På grunn av nasjonalparken er det få miljøproblemer i Rondane i dag. [503830] |De som finnes skyldes konflikt mellom reinsdyr og turisme. [503840] |På slutten av 80-taller ble en av DNT sine stier flyttet for å gi bedre plass til reinsdyrflokkene. [503850] |

[503860] |Ruter i Rondane ;;; omraader/rondane/rute.no.html.utf8 [503870] |Rondane - Ruter [503880] |

[503890] |Atkomst [503910] |Hvis du drar med offentlig transport er det enkleste å ta Dovrebanen til Hjerkinn. [503920] |Her kan du starte turen, eller du kan ta buss ned Folldalen hvor du kan starte fra Dalholen eller Grimsbu. [503930] |Hvis du bor på hotell på Høvringen første natten er det mulig å bli hentet på Otta stasjon. [503940] |

[503950] |De som kjører kan parkere på alle startstedene, de fleste velger Høvringen eller Mysuseter som ligger nærmest de sentrale fjellene i Rondane. [503960] |Ved Mysuseter er det parkeringsavgift. [503970] |

[503980] |Ruter [503990] |

[504010] |Du bør se dette området, så ruten din bør krysse trekanten mellom Bjørnhollia, Mysuseter og Dørålseter. [504020] |En av de mest populære turene i området er turen fra Dørålseter til Rondvassbu. [504030] |For de som går andre veien er det mulig å "jukse" ved å ta båten som vanligvis krysser Rondvatnet hver morgen. [504040] |Denne båten kan også være fin å ta dersom du skal på dagstur til Rondeslottet. [504050] |På den måten kan du gå opp mot fjellet fra nord og slippe å bruke samme vei opp og ned. [504060] |De andre rutene gjennom det sentrale Rondane, fra Dørålseter til Bjørnhollia og fra Rondvassbu til Bjørnhollia kan også anbefales. [504070] |

[504080] |Men Rondanes sentrale fjellområde er ikke alt. [504090] |Det mer åpne terrenget i nord er også verdt turen, ikke minst for å få sjansen til å se kontrasten mellom fjellene og det mer flate terrenget. [504110] |Som i Jotunheimen går rutene i de sentrale fjellområdene i dalene. [504120] |En dagstur til en av de høye toppene kan anbefales. [504130] |Du får da et helt annet syn på Rondane! [504140] |

[504150] |Skitur i Rondane. [504160] |(Bilde av Erik Poppe) [504170] |

[504180] |Skitur [504190] |

[504210] |De fleste av fjellene er forholdsvis runde, og er dermed mulig å nå også om vinteren. [504220] |Dessuten har Rondane vanligvis ganske snilt vær i forhold til mange andre fjellområder i Norge, dette fordi det ligger øst for Jotunheimen og Reinheimen. [504230] |Noen år kan det bli problemer med lite snø. [504240] |Dette kan det være lurt å sjekke. [504250] |

[504260] |Forslag [504270] |

[504280] |Middels [504290] |

[504310] |Følg ruten: Hjerkinn - Grimsdalshytta - Dørålseter - Rondvassbu. [504320] |Ved Rondvassbu kan du bli en dag og ta en dagstur til en av de mange flotte toppene i nærheten. [504330] |Rondvassbu - Bjørnhollia - Rondetunet. [504340] |Herfra burde det være mulig å ta buss eller haike til Ringebu, hvor du kan ta toget til Hjerkinn eller hjem. [504350] |Denne turen kan gåes både sommer og vinter. [504360] |

[504370] |Linker om Rondane [504380] |

[504390] |Turer i Rondane [504410] |Hytter i Rondane ;;; omraader/skarvheimen/index.no.html.utf8 [504420] |Skarvheimen [504430] |

[504440] |Introduksjon [504450] |

[504460] |Selv om ordet Skarvheimen er et nytt påfunn har området mellom Hardangervidda og Jotunheimen lenge vært i bruk av fjellfolk, og enda lenger for reiser og jakt. [504470] |Mangelen på et samlende navn på fjellområdet har uten grunn gjort området mindre attraktivt for besøk enn andre fjellområder i sentrale Sør-Norge. [504480] |Så området burde være mer attraktivt nå enn noen gang. [504490] |

[504510] |

[504520] |Terreng [504530] |

[504540] |Navnet "Skarvheimen" er hentet fra alle skarvene som ligger i området. [504550] |De største er Hallingskarvet og Reineskarvet. [504560] |Et skarv er et lang fjell, bratt på sidene, men ganske flatt på toppen. [504570] |Hallingskarvet er omtrent 40 km langt og 2-3 km bredt. [504580] |Det når opp i 1900 meters høyde mens terrenget omkring for det meste ligger under 1500 meter. [504590] |Reineskarvet som ligger lenger nord, er også flott, men ikke like stort. [504610] |Men Skarvheimen er ikke bare skarv. [504620] |Både fra øst og vest strekker lange daler seg inn i fjellheimen. [504630] |Dalene på østsiden er lange og slake og faller ned mot det sentrale østlandet. [504640] |Dalene på vestsiden derimot, er bratte. [504650] |De faller rett ned mot armene av Sognefjorden. [504660] |Spesielt verdt å legge merke til er Aurlandsdalen. [504670] |Denne ville dalen starter som en bred dal i fjellet men blir smalere og smalere ettersom den synker ned mot fjorden. [504680] |I den nederste delen av dalen går stien langt oppe i fjellsiden for å unngå den bratteste delen. [504690] |

[504710] |

[504720] |Hardangervidda har den største reinsstammen i Europa. [504730] |Ofte vil flokkene på Hardangervidda bevege seg over i Skarvheimen området. [504740] |Ellers finner man hare, rødrev, fjellrev og diverse og diverse mindre dyr (mus, røyskatt, lemen) og forskjellige typer fugler (alt fra spurver til måker, ravn og ørn). [504750] |Mange steder vil man også finne saueflokker. [504760] |Jerven fins i Skarvheimen og er det eneste rovdyret hvis man ser bort fra reven. [504770] |

[504780] |Naturvern [504790] |

[504810] |Spesielt i området rundt Aurland har dette blitt utnyttet i vannkraftverk. [504820] |I konstruksjonsperioden fryktet mange at selve Aurlandsdalen skulle bli berørt, men dette har ikke skjedd, selv om tilstedeværelsen av vannkraftverk kan sees på kraftlinjene. [504830] |Men mange av de andre dalene rundt Aurland har blitt ødelagt av høye demninger som følge av vannkraftutbyggingen. [504840] |

[504850] |Det foreligger i dag ingen planer om regulering av Skarvheimen som verneområde. [504860] |

[504870] |Ruter i Skarvheimen ;;; omraader/skarvheimen/rute.no.html.utf8 [504880] |Skarvheimen - Ruter [504890] |

[504910] |

[504920] |Til Skarvheimen kommer du lett med Bergensbanen til Haugastøl, Finse eller Hallingskeid, med daglig buss fra Bergen eller Oslo til Geiterygghytta eller Øvstebø eller du kan ta buss fra Oslo til Nystova på Fillefjell. [504930] |

[504940] |Har du bil kan du parkere ved Geiterygghytta, Øvstebø, ved Breistølen eller ved Nystova. [504950] |Merk at det ikke er mulig å kjøre til Finse eller Hallingskeid og at veien til Iungsdalshytta ikke fører helt frem til hytten. [504960] |Men det går en grusvei langs jernbanen fra Haugastøl til Finse, Hallingskeid, Myrdal og ned til Flåm. [504970] |Denne veien er mulig å sykle fra Juli til September. [504980] |Mesteparten av veien er tilgjengelig allerede i Juni, men detkan være noen store snøfonner mellom Finse og Hallingskeid hvor du risikerer å måtte bære sykkelen. [504990] |

[505010] |

[505020] |Ruter i Skarvheimen [505030] |

[505040] |Ruter [505050] |

[505060] |Fottur [505070] |

[505080] |Skarvheimen gir bra muligheter for fottur. [505090] |Den vanligste ruten er 5-6 dagers turen fra Breistølen/Bjøberg til Finse. [505110] |Her får man fine utsyn til skarvene i området, ved å bruke en dag eller to ekstra får man også sjansen til å komme opp på dem. [505120] |Hallingskarvet kan nås på dagstur fra Raggsteindalen, Haugastøl eller Finse. [505130] |Turene fra Raggsteindalen til Haugastøl og Finse går begge gjennom store åpninger i Hallingskarvet, henholdsvis Folarskaret og Kyrkjedøri. [505140] |Den høyeste toppen på Hallingskarvet er Folarskarnuten, rett ved stien fra Raggsteindalen til Haugastøl gjennom Folarskaret. [505150] |Reineskarvet kan nåes på en lang dagstur fra Iungsdalshytta. [505160] |

[505170] |En annen veldig populær tur er å gå ned Aurlandsdalen. [505180] |Den nederste og villeste delen, fra Øvstebø til Vassbygdi er en dagstur som er lett tilgjengelig for turister med bil. [505190] |Men det kan anbefales å kombinere dette med en lengre tur i Skarvheimen. [505210] |

[505220] |Andre fotturer enn det som er nevnt her er absolutt mulig. [505230] |Hvis du tar med telt og mat er området mellom E16 og Aurland-Hol veien et område med masse muligheter. [505240] |Jo lenger vest du kommer, jo villere blir terrenget. [505250] |Veien Aurland-Lærdal er et mulig start- eller endepunkt, men Blåskavlen, et høyt fjell og kjempeutsiktspunkt, som ligger vest for denne veien er også verdt et besøk. [505260] |

[505270] |Skitur [505280] |

[505290] |Skiturer har stort sett de samme mulighetene som fotturer, bortsett fra turen ned Aurlandsdalen som ikke kan gåes om vinteren. [505310] |Uerfarne burde kanskje bo på en hytte, alle hyttene i området har fint skiterreng. [505320] |

[505330] |Som i så mange andre områder, er skiturer i April og Mai kjempefint her. [505340] |Dagsturer kan være veldig fine i området ved Aurland-Lærdal veien, etter at denne veien har åpnet i Mai. [505350] |Som nevnt er Blåskavlen på vestsiden av veien et fantastisk utsiktpunkt. [505360] |

[505370] |Skiheiser kan du finne på Geilo, Hol, Finse og i Hemsedal. [505380] |

[505390] |Sykkeltur [505410] |Sykkelturen fra Haugastøl til Myrdal/Flåm er beskrevet i kapittelet om Hardangervidda. [505420] |Veien til Iungsdalshytta er også en fin vei å sykle, selv om det er en blindvei. [505430] |De andre veiene i området kan ha mye trafikk, særlig om sommeren. [505440] |

[505450] |Klatring [505460] |

[505470] |Hemsedal har en del ruter på fjell, men er mest kjent for mulighetene for isklatring. [505480] |Hver vinter kan man finne en god del frosne fossefall her, og mulighetene for blandet fjell/is - klatring er også gode. [505490] |Guidebok kan kjøpes i Hemsedal. [505510] |Linker om Skarvheimen [505520] |

[505530] |Turer i Skarvheimen [505540] |

[505550] |Hytter i Skarvheimen ;;; omraader/stolsheimen/index.no.html.utf8 [505560] |Stølsheimen [505570] |

[505580] |Introduksjon [505590] |

[505610] |Selv om fjellene ikke er så høye, så er høydeforskjellene mer enn store nok til å gjøre turer i Stølsheimen spennende. [505620] |På nordenden og sørenden slutter fjellområdet i lange dalsider som faller ned mot Sognefjorden og Hardangerfjorden. [505630] |Skiturer er på sitt beste i Stølsheimen. [505640] |Det varierte terrenget er perfekt for alle fra de mindre erfarne til meget erfarne. [505650] |Mulighetene for turer er endeløse. [505660] |

[505670] |Terreng [505680] |

[505690] |Stølsheimen er mer eller mindre et fjellplatå på høyden 1000 - 1400 meter. [505710] |På vestsiden faller fjellene sakte ned mot kysten. [505720] |På nordsiden kommer dype daler inn fra Sognefjorden. [505730] |På sørsiden faller fjellplatået av mot Hardangerfjorden, mens østgrensen til Stølsheimen går ved de trange fjordene Aurlandsfjorden og Nerøyfjorden. [505740] |Men videre mot øst fortsetter fjellene: Skarvheimen og Hardangervidda [505750] |

[505760] |Egentlig er det litt feil å bruke ordet "platå" når jeg skriver om Stølsheimen. [505770] |Denne fjellheimen er overhodet ikke flat som Finnmarksvidda eller østlige deler av Hardangervidda. [505780] |Det er mange fjell i Stølsheimen. [505790] |Noen er bratte, andre ikke. [505810] |Og vann, ja. [505820] |Vann er det mange av i Stølsheimen. [505830] |Blå og blinkende sommerstid. [505840] |Store hvite flater om vinteren. [505850] |

[505860] |Klima [505870] |

[505880] |Klimaet i Stølsheimen er som resten av Vestlandet. [505890] |Fordi det ligger så nært Atlanterhavet, har Stølsheimen relativt milde temperaturer, og får store mengder regn og snø. [505910] |De fleste områdene i Stølsheimen har 3-4 meter med snø på flatmark i Mars. [505920] |Dette betyr at snøen ligger lenge. [505930] |Det går vanligvis an å stå på ski helt frem til begynnelsen av juni. [505940] |På grunn av godværsperioder og lange dager er mai og juni en kjempefin tid for skiturer i Stølsheimen. [505950] |

[505960] |Kraftutbygging [505970] |

[505980] |Det har ikke vært mye naturvern i Stølsheimen. [505990] |Frem til dette århundret ble store deler av Stølsheimen brukt til stølsdrift om sommeren. [506010] |Etter midten av dette århundret gikk det tilbake med stølsdriften. [506020] |Det ble for tungvint å flytte dyrene til fjells om sommeren. [506030] |Etter dette ble området oppdaget av vannkraftutbyggerne. [506040] |På grunn av mange vann på stor høyde og store høydeforskjeller fra høyfjellet ned til dalbunnene var Stølsheimen veldig attraktiv for vannkraftutbygging. [506050] |

[506060] |I dag er mange områder i Stølsheimen berørt av vannkraftutbygging. [506070] |Dette er tydelig ved eksistensen av store demninger og høyspentledninger. [506080] |Potensialet for kraftutbygging i Stølsheimen er nå mer eller mindre fullt utnyttet, men området er likevel attraktivt for fottur eller skitur. [506090] |Kraftutbyggerne har (i motsetning til hva man skulle tro) stort sett lykkes i å gjøre utbyggingen miljøvennlig, ved at installasjonene ikke er så synlig i terrenget som de er andre steder. [506110] |Ruter i Stølsheimen ;;; omraader/stolsheimen/rute.no.html.utf8 [506120] |Stølsheimen - Ruter [506130] |

[506140] |Transport [506150] |

[506160] |Stølsheimen er ett av de fjellområdene det er lettest å komme seg til med offentlig transport. [506170] |Fra Bergen kan du ta lokaltog til Voss eller Myrdal, og gå av hvor som helst mellom Vaksdal og Myrdal og ha bra tilgang til startpunkt. [506180] |Andre muligheter er å ta buss fra Voss til Vikafjellet, hvorfra du kan starte i mange retninger. [506190] |Husk at Vikafjellet er stengt fra Desember til tidlig i April. [506210] |Hvis du vil starte fra Sognefjorden er det best å ta båt inn fjorden fra Bergen. [506220] |

[506230] |Vanligvis har du bedre muligheter med din egen transport, men husk at du må komme deg tilbake til bilen. [506240] |De fleste veiene i området er åpne hele året unntatt Vikafjellet (Vinje - Vik) som er vinterstengt. [506250] |

[506260] |Ruter i sentrale deler av Stølsheimen [506270] |

[506280] |Ruter [506290] |

[506310] |Den vanlige definisjonen er området mellom Sognefjorden, Voss, Vikafjellet og Romarheimsdalen. [506320] |Vi har valgt å ta med området mellom fjordene Sognefjorden, Aurlandsfjorden, Hardangerfjorden, Veafjorden og Samnangerfjorden. [506330] |Dette utvider området med en del flotte fjellområder som ligner veldig på sentrale deler av Stølsheimen, men som ikke er så mye i bruk for lengre turer. [506340] |

[506350] |Fottur [506360] |

[506370] |Stølsheimen har mange muligheter for dem som vil dra på fottur. [506380] |Den beste tiden å gå til fots er fra juli til oktober. [506390] |Skal du på lengre turer er det kanskje best å gå i det sentrale området, gjerne med start fra Vikafjellet eller Voss, og slutt ved Sognefjorden eller Romarheimsdalen. [506410] |Toppturer fra Raundalen opp på en av toppene på sørsiden er bare en mulighet. [506420] |En flott dagstur er å gå fra Jordalen til Bakka ved Nærøyfjorden. [506430] |Stien ned den bratte fjellsiden går i mange slyng for at det skal være mulig å komme seg ned. [506440] |

[506450] |Skitur [506460] |

[506470] |Stølsheimen er et fantastisk område for skiturer. [506480] |Det varierte terrenget er perfekt for skiturer med telemarksski. [506490] |Ta med feller, for det er ikke flatt! [506510] |Og husk: Før eller siden skal du ned igjen og da kan du nyte skikjøringen! [506520] |

[506530] |Skitur fra hytte til hytte i Stølsheimen er mulig fra desember til juni. [506540] |Men husk at forholdene er tøffere midtvinters enn senere. [506550] |Det er flotte muligheter for hytte til hytte turer i sentrale deler av Stølsheimen. [506560] |Men det fins mange andre hytter hvor det kan være fint å ligge noen dager. [506570] |Eksempler er Grindaflethytta på Undredalshalvøya, Kaldevasshytta nært Upsete, og Høgabu sør for Bergsdalen. [506580] |Ta hensyn til erfaring når du velger hvor og når du drar! [506590] |

[506610] |

[506620] |Middels [506630] |

[506640] |Prøv skituren Vikafjell - Selhamar - Åsedalen - Nordalshytta - Torvedalen - Romarheim. [506650] |Den er best å gjøre i perioden Mars - Juni og er en flott tur når været er bra. [506660] |

[506670] |Avansert [506680] |

[506690] |Toppene på sørsiden av Raundalen - "Raundalseggen" kan alle nås over på ski på to - tre dager med overnatting i telt. [506710] |Uforglemmelig! [506720] |

[506730] |Linker om Stølsheimen [506740] |

[506750] |Turer i Stølsheimen [506760] |

[506770] |Hytter i Stølsheimen ;;; omraader/sunnmore/index.no.html.utf8 [506780] |Sunnmørsalpene [506790] |

[506810] |

[506820] |- William C. Slingsby, engelsk klatrer. [506830] |

[506840] |Introduksjon [506850] |

[506860] |Sunnmøre ligger i det nordvestlige hjørnet av Sør-Norge. [506870] |Ikke langt fra det åpne Norskehavet reiser de skarpe tindene i Sunnmørsalpene seg. [506880] |Disse enorme fjellene har vært merker for sjømenn i århundrer. [506890] |Ikke så rart kanskje - når du ser de høye, skarpe fjellene som reiser seg rett fra havet. [506910] |

[506920] |Slogen [506930] |

[506940] |Terreng [506950] |

[506960] |Sammen med Lyngsalpene i Troms og Hurrungane i Jotunheimen er Sunnmørsalpene de eneste fjellene i Norge med virkelig alpin karakter. [506970] |Tindene reiser seg direkte fra fjorden til en høyde på rundt 1400 meter. [506980] |Mellom dem ligger dype skredutsatte saler som har bunner på rundt 200-300 meter. [506990] |For menneskene som bor i området har de bratte fjellene alltid vært et problem. [507010] |Men for dem med erfaring burde Sunnmørsalpene være utfordring og ikke fare. [507020] |Gode snøforhold nesten hver vinter inviterer til toppturer, med påfølgende skikjøring i dyp puddersnø ned de lange dalsidene - hele veien ned til fjorden. [507030] |Kan livet bli bedre? [507040] |

[507050] |Smørskredtind [507060] |

[507070] |Najonalpark? [507080] |

[507090] |Sunnmørsalpene har ikke noe spesielt vern, men trenger de det? [507110] |Og fjellene selv? [507120] |Det ville være umulig å bygge veier eller hytter der oppe. [507130] |

[507140] |Generelt er Sunnmørsalpene så ville at spesielle regler ikke trengs. [507150] |I hvert fall ikke så lenge situasjonen er som i dag. [507160] |

[507170] |Ruter i Sunnmørsalpene ;;; omraader/sunnmore/rute.no.html.utf8 [507180] |Sunnmøre - Ruter [507190] |

[507210] |

[507220] |Det går fly fra Oslo, Trondheim og Bergen til Ålesund. [507230] |Fra Bergen kan du også ta bussen direkte til startstedene Volda, Ørsta, Vartdal og Barstadvik og Ålesund. [507240] |Hvis du kommer fra Oslo er det enklest å ta toget til Åndalsnes og buss videre til Ålesund, hvorfra du kan ta buss sørover til fjellområdene. [507250] |Startpunktene Stanndal, Urke og Øye er vanskelig å komme til uten bil. [507260] |

[507270] |Har du bil er det meste greit. [507280] |Noen av veiene i området er stengt om vinteren. [507290] |Dette gjelder blant annet Norangsdalen (Øye-Hellesylt), Standalen (Ørsta-Standal), Geiranger-Langvatn, Ørnevegen (Geiranger-Eidsdal) og Trollstigen (Åndalsnes-Sylte). [507310] |

[507320] |Ruter [507330] |

[507340] |Sunnmøre er fremfor alt et område for dagsturer. [507350] |Flesteparten av toppene er tilgjengelig på dagstur fra nærmeste vei. [507360] |Dette gjelder såvel til fots, som skiturer og klatring. [507370] |

[507380] |Fottur [507390] |

[507410] |Mange av toppene kan nås uten klatreutstyr, men ofte bør du være erfaren likevel. [507420] |Terrenget er bratt, særlig nær toppene, og konsekvensen av å tråkke feil kan bli fatal. [507430] |

[507440] |Men det er mulig å gå turer i dalene. [507450] |Fra Kolås kan du gå gjennom Romedalen til Vartdal og Barstadvik. [507460] |Eller du kan gå fra Urke til Patchellhytta og derfra videre til Habostad. [507470] |Fra Patchellhytta er de bratte toppene Smørskredtind og Slogen flotte fotturer. [507480] |Faktisk kan de fleste toppene øst for Hjørundfjorden nås til fots, men husk: vær forsiktig! [507490] |

[507510] |

[507520] |Selv om du ikke finner hverken storvegger eller andre tekniske utfordringer for klatrere i Sunnmørsalpene er det mange alpine topper og interessante pinnakler. [507530] |"Bladet" må være en av de mest kjente pinnaklene, der det står som en kniv opp i luften. [507540] |

[507550] |For de uerfarne fins det muligheter for å leie klatreguider i Ørsta. [507560] |Dette er helt sikkert en stor opplevelse! [507570] |

[507580] |Svinetind [507590] |

[507610] |

[507620] |Skitur på Sunnmøre er kjempegreier. [507630] |Siden fjellområdet ligger så nært havet kommer det gjerne store snømengder. [507640] |Kvaliteten på snøen avhenger av vær og temperatur. [507650] |Den beste snøen faller gjerne i januar-mars. [507660] |På denne årstiden kan du oppleve tørt pudder ned de uendelige dalsidene. [507670] |

[507680] |Det bør også nevnes at du helst skal ha en del erfaring før du legger ut på skitur på Sunnmøre. [507690] |Terrenget er bratt og snøskred er et vanlig problem. [507710] |

[507720] |Dagsturer på ski kan gjøres stort sett overalt i Sunnmørsalpene. [507730] |Lengre opphold er spesielt vanlig på Patchellhytta og Standdalshytta i Standdalen. [507740] |Veien gjennom Standdalen er stengt om vinteren, så her må du gå de siste kilometerne til hytten. [507750] |

[507760] |Forslag [507770] |

[507780] |Middels [507790] |

[507810] |Patchellhytta nås fra Urke. [507820] |Husk at det er bratt på toppen! [507830] |

[507840] |Avansert [507850] |

[507860] |Skituren fra Standalshytta til Kolåstind er en kjempetur. [507870] |Nyt den! [507880] |

[507890] |Linker om Sunnmøre [507910] |Turer i Sunnmøre [507920] |

[507930] |Hytter i Sunnmøre ;;; omraader/svalbard/index.no.html.utf8 [507940] |Svalbard [507950] |

[507960] |Landet med de kalde kyster [507970] |

[507980] |Introduksjon [507990] |

[508010] |Svalbard ligger i Barentshavet, omtrent midt mellom Nordkapp og Nordpolen. [508020] |Selv om landet er kaldt og øde, gjør en arm av Golfstrømmen klimaet mildere enn steder på samme breddegrad på nordøst-Grønland - det eneste andre bebodde stedet så langt nord. [508030] |Selv om Svalbard er bebodd er det en kjempemessig villmark. [508040] |De fleste som bor der bor i de norske bosetningene Longyearbyen eller Ny-Ålesund eller i den russiske bosetningen Barentsburg. [508050] |

[508060] |Distanseskilt på Longyearbyen Lufthavn. [508070] |Nordpolen er nærmere enn Oslo! [508080] |(Bilde: Steinar Midtskogen) [508090] |

[508110] |

[508120] |Svalbard er en øygruppe med mange øyer. [508130] |De største er Spitsbergen, Nordaustlandet og Edgeøya. [508140] |Spitsbergen, som er den største, har alle bosetningene og installasjonene og også mesteparten av naturen som er verdt å besøke. [508150] |Denne øyen har mange lange brede fjorder som skjærer inn i landet. [508160] |Så uansett hvor du er er det aldri langt til sjøen. [508170] |

[508180] |Mesteparten av Svalbard er dekket av breer. [508190] |Faktisk har denne spesielle bretypen (Spitsbergenbre) fått sitt navn fra Svalbard. [508210] |Breene er kalde og har ikke samme aktivitetsnivå som breer på fastlandet. [508220] |Slike breer er helt dominerende på Svalbard. [508230] |

[508240] |Det eneste området som ikke er dominert av breer er landstripen mellom Isfjorden og Van Mijenfjorden. [508250] |Her ligger Barentsburg og "hovedstaden" Longyearbyen. [508260] |I dette området er det brede daler omringet av et fjellplatå med mindre breer i sidedaler. [508270] |

[508280] |Klima [508290] |

[508310] |Om sommeren - fra juni til august - ligger temperaturen vanligvis mellom 0 og 10 grader C, og det er ingen snø. [508320] |Men sommeren er kort. [508330] |Allerede i september går temperaturen ofte under frysepunktet, og det blir mørkere. [508340] |Midtvinters er temperaturer mellom -10 og -30 regelen. [508350] |Kaldere enn dette blir det sjelden. [508360] |Når det gjelder regn eller snø er det ganske tørt på Svalbard i forhold til fastlandet. [508370] |Vestkysten på Svalbard får ganske lite snø, noen ganger så lite at det er vanskelig å gå på ski eller kjøre snøscooter før desember eller januar. [508380] |På østkysten derimot er det mer, men dette er utenfor de flestes rekkevidde. [508390] |

[508410] |Longyearbyen har fire måneders midnattssol rundt midtsommer. [508420] |Om vinteren er solen borte i fire måneder, to av disse er det helt mørkt hele døgnet. [508430] |Med stabilt, kaldt klima og totalt mørke er mulighetene for å se nordlys gode på Svalbard. [508440] |

[508450] |Nordlys over Longyearbyen. [508460] |(Bilde: Steinar Midtskogen) [508470] |

[508480] |Dyreliv [508490] |

[508510] |Floraen er rik, men har bare de få sommermånedene til blomstring. [508520] |Faunaen har få men tallrike arter. [508530] |Reinsdyret på Svalbard er helt spesielt. [508540] |Det har tykkere hår og er mindre enn reinen i Norge. [508550] |De lever ikke i store flokker, men holder sammen få dyr, og er overhodet ikke redd for folk. [508560] |Reinsdyr kan ofte sees helt inntil husene i Longyearbyen. [508570] |

[508580] |Polarrev er ikke så enkel å få øye på, men er også vanlig. [508590] |Den lever av mus og fugler. [508610] |Den lever for det meste under vann, men du kan se den år den ruller seg opp av huller i isen for å puste. [508620] |Kongen av Arktis - isbjørnen lever for det meste av sel. [508630] |Siden jakt på isbjørn ble forbudt har stammen på Svalbard økt i tall, og i dag er sjansen for å treffe bjørn relativt stor. [508640] |Det har vært noen tilfeller de siste årene hvor folk har blitt drept av bjørn. [508650] |En bør alltid ha seg våpen når en ferdes utenfor bosetningene på Svalbard. [508660] |

[508670] |Fuglelivet på Svalbard er tallrikt. [508680] |På grunn av fisk kommer det en enorm mengde med måker og andre sjøfugler om sommeren. [508690] |Se opp for stupbombere! [508710] |Historie [508720] |

[508730] |Når Svalbard ble oppdaget er ikke kjent, men at det fantes en øygruppe i nord har vært kjent av fiskere i Nord-Norge i mange århundrer. [508740] |I en islandsk loggbok fra 1300-tallet kunne man finne setningen "Svalbarði fundi". [508750] |En kan ikke være sikker på at dette er dagens Svalbard, men det er mye som tyder på det. [508760] |

[508770] |På 1700-tallet ble øygruppen "gjenoppdaget" av hollenderen Willem Barents. [508780] |Han navngav den største øyen Spitzbergen (spisse fjell) etter fjellene han så. [508790] |På 1800-tallet ble det mer interesse om øyene. [508810] |Både nordmenn og russere gjorde dette. [508820] |Seljakt fra skip sommerstid var også lønnsomt. [508830] |Men den største interessen fra resten av verden kom med ekspedisjonene som dro ut mot nordpolen. [508840] |Den tragiske ballongekspedisjonen til svensken Andree startet fra Ny-Ålesund men slo feil og deltagerne døde da de prøvde å overvintre på et ukjent sted. [508850] |Mange år senere ble levningene funnet på Kvitøya, helt øst på Svalbard. [508860] |Senere startet amerikanske Byrd med motoriserte fly fra samme sted, og fløy angivelig over nordpolen. [508870] |Det er i dag omdiskutert om han virkelig gjorde det. [508880] |Den første overflygningen man kan være sikker på virkelig fant sted var da Roald Amundsen sammen med italienske Nobile fløy fra Ny-Ålesund til Alaska i luftskipet "Norge" i 1925. [508890] |

[508910] |

[508920] |Etter 1. verdenskrig, i 1920, ble en internasjonal avtale signert som gjorde Svalbard til et internasjonalt område under norsk herredømme. [508930] |Området skulle ha egne lover og bli styrt av en guvernør som ble pekt ut av den norske kongen. [508940] |Det skulle være åpent for bosetning for alle landene som signerte avtalen, blant annet Russland, USA og England. [508950] |Dette er fortsatt situasjonen i dag, men bare Russland har benyttet muligheten. [508960] |Det er i dag kun i Barentsburg at det bor russere på Svalbard. [508970] |

[508980] |Longyearbyen - i dag det største samfunnet på Svalbard ble bygget opp da kullet ble oppdaget. [508990] |Bosetningen har fått navn etter amerikanske Longyear som var sjefen for det første gruveselskapet på stedet. [509010] |

[509020] |Det har ikke vært store forandringer på Svalbard i moderne tid. [509030] |Den største var kanskje når flyplassen i Longyearbyen åpnet og daglige flygninger fra Tromsø gjorde det mulig å få ferskmat og andre produkter. [509040] |Og turisme. [509050] |Turisme har potensial for å bli Svalbards største næring. [509060] |

[509070] |Lover og regler [509080] |

[509090] |Selv om Svalbard har sine egne regler er det stort sett norske regler som gjelder. [509110] |Motorisert ferdsel er kun tillatt i området rundt Longyearbyen og til sjøs. [509120] |De som vil dra inn i villmarken på egen hånd må ta kontakt med sysselmannskontoret på forhånd. [509130] |For lengre turer kan sysselmannen kreve at det stilles et større beløp til disposisjon i tilfelle redningsaksjon. [509140] |

[509150] |For jakt på Svalbard gjelder det spesielle regler. [509160] |Det er ikke tillatt å ta med kjøtt eller skinn ut fra Svalbard. [509170] |Øygruppen er en tax-free sone, hvilket betyr at de fleste produkter er vesentlig billigere her enn på fastlandet. [509180] |På grunn av høye transportkostnader koster maten vanligvis det samme som i Norge. [509190] |Ferskmat, som melk, er dyrere. [509210] |Ruter på Svalbard ;;; omraader/svalbard/rute.no.html.utf8 [509220] |Svalbard - Ruter [509230] |

[509240] |Transport [509250] |

[509260] |Den eneste måten å komme seg til Svalbard på er å fly. [509270] |Både Braathens og SAS har daglige flygninger fra Oslo med stopp i Tromsø. [509280] |

[509290] |Svalbard er et internasjonalt område, og er derfor skattefritt. [509310] |Ikke ta med skinn, kjøtt eller levende dyr tilbake, det er rabies på Svalbard, og det vil vi jo ikke ha i Norge. [509320] |

[509330] |Ruter [509340] |

[509350] |Svalbard ligger langt nord og er en villmark. [509360] |Det burde derfor være selvsagt at å forlate sivilisasjonen for lengre tid kun er for erfarne. [509370] |Hvis du ikke har den nødvendige erfaringen, bli med på en guidet tur. [509380] |

[509390] |Båttur [509410] |De fleste turistene som kommer om sommeren drar på båttur. [509420] |Båt er absolutt den beste måten å se Svalbard om sommeren. [509430] |Slike turer er oftest kombinert med fotturer i øde områder, og kanskje breturer. [509440] |På slike turer får du også en fin sjanse tl å se ville dyr og historiske minnesmerker. [509450] |

[509460] |De beste båtturene er som oftest de som er arrangert av lokale turarrangører. [509470] |Disse kan kontaktes i Longyearbyen, noen av dem har også kontor i Oslo. [509480] |Noen internasjonale cruise-operatører har med en tur til Svalbard på programmet sitt. [509490] |Dette kan du høre mer om på reisebyrået. [509510] |Vulkanen Beerenberg på den isolerte øyen Jan Mayen. [509520] |

[509530] |Fottur [509540] |

[509550] |Fotturer i øde områder på Svalbard er nok nesten bare mulig som dagsturer fra båt. [509560] |Men fra Longyearbyen er det mulig å ta lengre fotturer. [509570] |Du må bero deg på å bo i telt og må ha med våpen i tilfelle bjørnen skulle dukke opp. [509580] |Det er mange muligheter. [509590] |Av de mest interessante kan turen inn Adventdalen og over til Von Post-breen nevnes. [509610] |Dette skulle ta 2 - 3 dager hver vei og blir også en kulturell opplevelse. [509620] |Forskjellen på det norske samfunnet i Longyearbyen og det russiske i Barentsburg er enorm. [509630] |En spennende omtur er å utforske Grumant, en russisk gruveby som ble forlatt av russerne på 60-tallet. [509640] |En ekte spøkelsesby i Arktis! [509650] |

[509660] |Skitur [509670] |

[509680] |En skitur innebærer omtrent de samme mulighetene som en fottur. [509690] |De beste forholdene for skiturer er fra Mars til Mai når lyset er tilbake og snøforholdene er bra. [509710] |

[509720] |Longyearbyen foran Hiorthfjellet. [509730] |(Bilde: Steinar Midtskogen) [509740] |

[509750] |Snøscootertur [509760] |

[509770] |Et alternativ om vinteren er å leie en snøscooter. [509780] |Selv om det er relativt dyrt, vil det bringe deg ut så du får se mer av Svalbards natur enn du kan få på en skitur. [509790] |Husk at dette også krever en viss erfaring. [509810] |Muligheter er dagsturer til Barentsburg, Sveagruva og lengre turer til sentrale eller sørlige deler av Spitsbergen. [509820] |Guidet snøscootersafari blir arrangert av turoperatører i sesongen som er Mars til Mai. [509830] |

[509840] |Linker om Svalbard [509850] |

[509860] |Turer på Svalbard [509870] |

[509880] |Hytter på Svalbard ;;; omraader/sylene/index.no.html.utf8 [509890] |Sylene [509910] |Introduksjon [509920] |

[509930] |"Sylene" er et bra beskrivende navn på dette fjellområdet. [509940] |Midt på grensen mellom Norge og Sverige reiser det seg en rekke med skarpe tinder fra det flate terrenget rundt. [509950] |Sylene. [509960] |Hvor ellers er navn så talende? [509970] |

[509980] |Terreng [509990] |

[510010] |Store skoger dekker området, men i Trøndelag reiser terrenget seg og blir en vidde uten trær. [510020] |Rett øst for Trondheim har denne vidden blitt et stort og vidt platå med store sjøer på hver side av grensen. [510030] |Og her reiser det seg altså en rekke av giganter fra platået. [510040] |Sylene er få i tall men store i høyde, og derfor er de synlig fra hele området rundt dem. [510050] |Fra vest og øst strekker daler seg opp mot platået som ligger på grensen mellom de to landene. [510060] |

[510070] |Dyreliv [510080] |

[510090] |Sylene er nært de store skogene i Sverige, noe som betyr at du kan finne dyr som brunbjørn her. [510110] |Som i andre norske fjellområder kan du også finne dyr som hare, rev, gaupe, jerv, rein, elg samt diverse gnagere og fugler. [510120] |

[510130] |Vern [510140] |

[510150] |Den store sjøen Nesjøen ble regulert på 60-tallet, men det er fortsatt en del myrområder rundt sjøen som er vernet på grunn av det rike fuglelivet. [510160] |Dessverre var fuglelivet atskillig rikere før reguleringen. [510170] |

[510180] |Ruter i Sylene ;;; omraader/sylene/rute.no.html.utf8 [510190] |Sylene - Ruter [510210] |Atkomst [510220] |

[510230] |Med offentlig transport kommer du til Sylene med tog til Meråker eller buss til Selbu, begge deler fra Trondheim. [510240] |Har du bil kan du kjøre til Vektarstua i Tydal eller til Rotvoll som ligger nord for Sylene. [510250] |

[510260] |Ruter [510270] |

[510280] |Fottur og skitur [510290] |

[510310] |Flesteparten av turene går i flatt og lett terreng. [510320] |Unntaket er turer til de sentrale fjellene. [510330] |Disse er bratte og kan kreve nerve eller tau noen steder. [510340] |Om vinteren bør kun erfarne klatrere gå denne ruten. [510350] |

[510360] |Grensen er åpen - du er fri til krysse når og hvor du vil. [510370] |Det er en del av Sylene-opplevelsen å se forskjellene på norsk og svensk side, både når det gjelder hyttene og løypene. [510380] |På norsk side er de fleste hyttene eid av Trondhjems Turistforening, mens de svenske hyttene er eid av Svenska Turistforeningen. [510390] |Medlemskap i en norsk turistforening gir privilegier på svenske hytter og omvendt. [510410] |Linker om Sylene [510420] |

[510430] |Turer i Sylene [510440] |

[510450] |Hytter i Sylene ;;; omraader/trollheimen/index.no.html.utf8 [510460] |Trollheimen [510470] |

[510480] |Introduksjon [510490] |

[510510] |Hvis det var slik må de opprinnelige trollene ha vært enorme for i Trollheimen er det mange høye fjell, med dype daler mellom. [510520] |Turistnavnet "Trollheimen" er oppfunnet av besøkende turister, men det bygger på mange fjell i området som har troll-navn. [510530] |Trollheimen er den nordligste delen av de sentrale fjellene i Sør-Norge. [510540] |Det er enden - eller begynnelsen om du vil - av Langfjella, et kongerike av fjell som strekker seg fra Setesdalsheiene i sør til Trollheimen. [510550] |Her er det at trollene går og legger seg. [510560] |

[510570] |Gjevilvatnet mellom fjellene i Trollheimen (Foto: Erlend Bjørge) [510580] |

[510590] |Terreng [510610] |Trollheimen er et alpint fjellområde med dype daler og topper som rekker opp mot 1500-1800 meter. [510620] |Den villeste delen er den sørvestlige, hvor Innerdalen skjærer seg inn mellom ville tinder som Trolla (1850), Trollheimens høyeste. [510630] |Andre kjente fjell i dette området er Skarfjell og Innerdalstårnet. [510640] |Lenger øst er fjellene roligere. [510650] |Dette sentrale området i Trollheimen, områdene nord for Gjevilvatnet, er kjent for sin spesielle flora. [510660] |Blåhø (1671) er det høyeste fjellet i dette området, og der er det en severdighet som ikke alle kjenner til. [510670] |I breen, like oppunder toppen fins det en isgrotte som er åpen enkelte år. [510680] |Sist dette skjedde var i 1996, da mange fikk se Speilsalen, som grotten blir kalt. [510690] |

[510710] |Fordi terrenget er såpass variert, kan hvem som helst finne en tur av sin vanskelighetsgrad, fra tøffe toppturer, til turer i skogkledde daler. [510720] |

[510730] |Ruter i Trollheimen ;;; omraader/trollheimen/rute.no.html.utf8 [510740] |Trollheimen - Ruter [510750] |

[510760] |Atkomst [510770] |

[510780] |Med offentlig transport kommer du til Trollheimen ved å dra til Oppdal med tog og deretter ta buss ned Sunndalen. [510790] |Du kan gå av ved Lønset eller Fale. [510810] |

[510820] |Med bil kan du kjøre forholdsvis nær Gjevilvasshytta, Innerdalshytta, Kårvatn og Jøldalshytta. [510830] |Noen av disse stedene må du betale for parkeringen. [510840] |De fleste veiene er åpne om vinteren, men du må sannsynligvis gå et lengre stykke enn om sommeren. [510850] |

[510860] |Ruter i Trollheimen [510870] |

[510880] |Ruter [510890] |

[510910] |

[510920] |De fleste områdene i Trollheimen kan nås både på fottur og skitur. [510930] |De fleste hyttene ligger i dalene, så tur fra hytte til hytte involverer stort sett kryssing av et fjellområde. [510940] |Ved å gå over topper kan man få turene til å bli lengre. [510950] |Husk at noen topper, særlig de i området rundt Innerdalen, kan kreve klatreerfaring. [510960] |Dette gjelder særlig om vinteren. [510970] |

[510980] |Trollheimen ligger nært kysten og får derfor bra med snø om vinteren. [510990] |Forholdene for skikjøring kan derfor være ekstremt bra til tider, men du må huske å tenke på skredfaren. [511010] |Forholdene for fotturer er best fra juli til september, når fjellene er relativt snøfrie. [511020] |

[511030] |Klatring [511040] |

[511050] |Innerdalshytta i Innerdalen er stedet hvor Den Norske Turistforening har de fleste av klatrekursene sine. [511060] |Klatremulighetene er stort sett på fjellene Innerdalstårnet og Skarfjell. [511070] |På begge disse er det mange ruter. [511080] |Klatrefører er tilgjengelig. [511090] |

[511110] |

[511120] |Linker om Trollheimen [511130] |

[511140] |Turer i Trollheimen [511150] |

[511160] |Hytter i Trollheimen ;;; omraader/troms/index.no.html.utf8 [511170] |Troms [511180] |

[511190] |Introduksjon [511210] |Troms er det nest nordligste fylket i Norge og veldig forskjellig fra det nordligste, Finnmark. [511220] |Der Finnmark er karakterisert ved brede daler og store vidder er det i Troms skarpe tinder, lange trange fjorder og daler. [511230] |Forskjellen er lett synlig i det du krysser fylkesgrensen fra Finnmark og ser Kvænangstindene i horisonten. [511240] |Troms har mye å tilby fjellvandrere, men er også verdt besøket for vanlige turister. [511250] |Forskjellen fra det kjedelige skogene i Sverige er enorm, alle som drar mot Nordkapp vil helt sikkert få mest ut av å ta denne veien. [511260] |

[511270] |Mot Istind. [511280] |(Bilde: Steinar Midtskogen) [511290] |

[511310] |

[511320] |Som nevnt er Troms fjellrikt. [511330] |Hele veien fra svenskegrensen til kysten finner du høye fjell. [511340] |De indre delene av fylket har bredere daler og fjellene er ikke så spisse men høye. [511350] |Lenger ute blir terrenget brattere. [511360] |Særlig Lyngshalvøyen har mange spisse tinder. [511370] |Også på øyene Senja, Ringvassøy og Kvaløy vil du finne mange høye spisse fjell. [511380] |Midt inni alt dette ligger Tromsø. [511390] |

[511410] |De mange alpine toppene gir gode muligheter for fjellklatrere og telemarkkjørere. [511420] |Om sommeren skinner midnattssolen hele natten og gjør lange klatreturer og fotturer mulige. [511430] |Om vinteren flyr nordlyset over den mørke himmelen og gjør et besøk i denne perioden verdt å huske for alltid. [511440] |Troms er virkelig et drømmeland for fjellfolk. [511450] |God tur! [511460] |

[511470] |Nasjonalpark [511480] |

[511490] |Den eneste nasjonalparken i Troms av særlig størrelse er Øvre Dividalen, en bred dal nært grensen mot Sverige. [511510] |Det er ventet at dette forslaget vil gå gjennom uten særlige problemer på grunn av områdets alpine natur. [511520] |I tillegg finnes det en liten nasjonalpark, Ånderdalen, på Senja. [511530] |Ånderdalen er en liten skogkledt dal midt på øyen, i stor kontrast til fjellene ute ved kysten. [511540] |

[511550] |Når det er snakk om naturvern i Troms bør man ikke glemme Forsvarets tilstedeværelse i fylket. [511560] |På grunn av at Russland er Norges største potensielle fiende har Troms med alle sine fjell blitt pekt ut som området hvor en eventuell invasjon skal stoppes. [511570] |Som resultat av dette er mange av dalene i midt-Troms dominert av Forsvaret og dets aktiviteter, blant annet luftøvelser og skyteøvelser. [511580] |Selv om det muligens er nødvendig å ha et stående forsvar, ser mange på Forsvaret som den største trusselen mot naturen og miljøet i Troms. [511590] |

;;; omraader/troms/rute.no.html.utf8 [511610] |Troms - Ruter [511620] |

[511630] |Atkomst [511640] |

[511650] |Tromsø er den viktigste flyplassen i Nord-Norge og har bra forbindelser til resten av landet. [511660] |Det er også en del mindre flyplasser med forbindelse til Tromsø eller Bodø. [511670] |Vanligvis vil det være like greit å ta bussen fra Tromsø eller Narvik hvis du skal til innlandet eller båt/hurtigrute dersom du skal til kysten. [511680] |Fjellområdene nært svenskegrensen er vanskelige å nå med offentlig transport. [511690] |

[511710] |Mange turister kjører E6 hele veien på vei til Nordkapp. [511720] |Prøv en avstikker i Troms, for eksempel langs Lyngen-halvøyen. [511730] |Det vil du ikke angre på. [511740] |

[511750] |Kart over Troms [511760] |

[511770] |Ruter [511780] |

[511790] |De ytre områdene i Troms er stort sett bebodd ved fjordene og i de største dalene. [511810] |Derimot er det gode muligheter for dette i indre Troms. [511820] |En lang linje av hytter er satt opp for at det skal være mulig å krysse hele indre Troms langs en linje ikke langt fra grensen. [511830] |

[511840] |Fottur og skitur [511850] |

[511860] |Lengre fot- og skiturer gjøres best i indre Troms. [511870] |Mange velger å starte ved Kilpisjärvi på den finske siden av grensen og passere Treriksrøysa som ligger på krysningspunktet mellom Norge, Sverige og Finland, på vei sørover. [511880] |Du kan krysse grensene så mye du vil, så lenge du ikke har med deg levende dyr eller annet som tollerne ikke vil sette pris på. [511890] |Fotturer er mulig hele sommeren, men skitur er det nok best å vente med til lyset er tilbake i februar. [511910] |Når det gjelder dagsturer så er det utallige muligheter i ytre Troms. [511920] |Alle burde finne noe passende her. [511930] |Fra bratte fjell som nesten trenger klatring til stier gjennom stille skoger. [511940] |De som vil på ski bør være klar over at det kan være svært stor skredfare mange steder om vinteren. [511950] |De kystnære fjellene i Troms kan få svært store snømengder, noe som gjør en del daler veldig utsatt. [511960] |Bruk vett, og sjekk med lokalbefolkningen før du drar. [511970] |Når dette er sagt; Fantastiske skiopplevelser kan finnes i Lyngsalpene og de andre fjellområdene i ytre Troms. [511980] |Kanskje er det lurt å vente til mai. [511990] |Da er snøen tyngre og har satt seg, så skredfaren er mindre. [512010] |Er eksempel er den berømte turen over Jiekkevarre, Troms høyeste fjell. [512020] |Dette er en lang tur, den varer hele dagen fra tidlig morgen til sen kveld - så her bør du være erfaren. [512030] |Men det er helt sikkert en av de flotteste skiturene i Norge! [512040] |

[512050] |Klatring [512060] |

[512070] |Også for klatrere er det mange muligheter i Troms. [512080] |Mange topper kan kun nås ved klatring, de fleste av disse ligger i Lyngsalpene. [512090] |På grunn av løst fjell foretrekker mange å klatre her om vinteren, men det er viktig å huske på at vinteren er tøff her nord. [512110] |De som ikke er så toppfiksert vil sikkert sette mer pris på mulighetene Kvaløya gir. [512120] |Her finnes det masse høye vegger som innbyr til mange taulengders klatring i flott terreng og midnattssol. [512130] |De fleste av toppene kan også nås til fots, noe som sikrer en rolig retur. [512140] |Og det er absolutt ingen fare for å måtte klatre i kø! [512150] |

[512160] |Linker om Troms [512170] |

[512180] |Turer i Troms [512190] |